Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


Gjest

Recommended Posts

  På 6/8/2010 at 5:24 PM, Lompelus skrev:

Var ikke ment som en "jeg er dum og teit- hva er en hund til" spørsmål heller. Men som diskutert både her og andre steder blir det ofte sagt at det er en rase som virkelig må burkes, og ikke kan sitte inne hele dagen som noen selskapshunder dersverre gjør. Jeg burde vel helle spurt: Skal du bruke hun til noe spessielt? som lydighet/spor/agility.

Nei for all del virker som det ble tolket litt støtende og det var ikke meningen :lol: men ja hun skal brukes til det meste en slik rase er egnet for å brukes til :lol:

Og ingen kjenner meg, så jeg får vel si at alle de hundene jeg har hadt har blitt brukt i noen form for aktiviteter spor lydighet osv. appropo agility så er ikke dette rette hunderasen for det. men det finnes jo seff unntakelser. så det må jo prøves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/8/2010 at 4:45 PM, Ulven skrev:

post-6451-1276015703,943_thumb.jpg

*Snip*

Nydelig! :lol: Det er en av drømmerasene mine det der, men jeg innser at jeg må vente en del år, og flytte, før jeg i det hele tatt kan vurdere en slik en. De er for spesielt interesserte har jeg forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker.. Om min og din hund hadde møttes løse på tur i skogen hadde vel din knærta min på sekundet, siden den har ulv i seg? Har den såppas jaktinstinkt?

Veldig pen da :lol: Selvom jeg sikkert hadde blitt litt smånervøs av å treffe på en ulveblanding med den lille papillonen min med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/8/2010 at 5:41 PM, labbis skrev:

Nydelig hund! Er de reserverte ovenfor fremmede mennesker? Hvordan oppfører de seg dersom noe er "urettferdig", er det slik at rasen har mindre toleranse ovenfor straff o.l. enn andre raser?

Ja for å si det rett ut så er dette en enmanns hund som knytter seg svært nær sin alfa leder men derimot ellers er lite intrerisert i andre personer. har også gått forbi små hunder og katter og det synes svært lite interessant.

De går fint sammen med andre hunder men er veldig forsiktig i gemyttet ovenfor fremmede og unngår problemstillinger som kan utsette de for noe fare (feks så beskytter de ikke eier) dem unngår heller situasjonen (slik som ulv). så noe vakthund er det ikke.

Dette er også bevist/ubevist gjort for å unngå all (det meste) av aggresivitet hos rasen.

toleransen for straff vil jeg si er bedre enn en bruksrase de tar ikke igjen med markering av rang eks. men derimot så må man ha en veldig erfaren og god avstraffelse metode som er i balanse med ulydighets nivået på den enkelte hund, og det kreves det erfaring til å gjøre. For å si det på en enklere måte så er Saarloosen en rase som er enkel å "ødlegge" med feil og for hard straffemetode eller for myk straffemetode dette er noe som må tillpasses.

Vurderer noen å ha valper på en tispe så kan også dette bli ett problem fordi i Ulveverden så er dette et krav som bare den høyeste rang i flokken har.

Dermed så kan det bli et problem ovenfor andre tisper som ikke har fått kull, siden feks min hund har fått ett kull og er høyere opp på stigen. Dette er det ikke alle hundraser som forstår og det kan lett bli uenigheter i flokkens rang.

Her er det mye å tenke igjennom :lol:

Jeg må også si at etter alle de andre hundene jeg har hadt så er det denne hunden som lettest forstår hvor den er i stigen.Og for folk som driver mye med hundens språk tolking (ex meg) så er det en rase som er lettere å lese på gemyttet en andre raser igjen.

Appropo agillity så driver jeg med aktivitet som er på plan med hundens interesser, og en Saarloos er lite hengiven til hopp og sprette leker, fordi den rett og slett ser ikke vitsen i det. Rasen er også kjendt for å være svært intelligent og bjeffer svært skjeldent (hva er vitsen? meningsløs kommunikasjon tenker den).

Jeg har aldri hørt min bjeffe uansett hvor mye andre hunder bjeffer imot (frem til nå) de istedet uler for å varsle "tap/forsvinning" av flokken.

Unødvendig bråk i skogen skaper bare problemer derfor holder ulver kjæften mest mulig igjen og sier ifra kun ved behov (parring flokkleting/varsling osv.)

Mens jeg har hadt schæfere som kan bjeffe i timesvis når noe beveger seg.

Ellers så vil jeg påstå at dem er svært oppservant de finner lett frem til kilden av lyder i skogen som feks fugler og katter, mens noen av de andre jeg har hadt kan lette lenge, så har hun her funnet dyret med en gang.

Men det finnes jo seff untak av alle hundraser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/8/2010 at 7:51 PM, Ulven skrev:

Ja for å si det rett ut så er dette en enmanns hund som knytter seg svært nær sin alfa leder men derimot ellers er lite intrerisert i andre personer. har også gått forbi små hunder og katter og det synes svært lite interessant.

De går fint sammen med andre hunder men er veldig forsiktig i gemyttet ovenfor fremmede og unngår problemstillinger som kan utsette de for noe fare (feks så beskytter de ikke eier) dem unngår heller situasjonen (slik som ulv). så noe vakthund er det ikke.

Dette er også bevist/ubevist gjort for å unngå all (det meste) av aggresivitet hos rasen.

toleransen for straff vil jeg si er bedre enn en bruksrase de tar ikke igjen med markering av rang eks. men derimot så må man ha en veldig erfaren og god avstraffelse metode som er i balanse med ulydighets nivået på den enkelte hund, og det kreves det erfaring til å gjøre. For å si det på en enklere måte så er Saarloosen en rase som er enkel å "ødlegge" med feil og for hard straffemetode eller for myk straffemetode dette er noe som må tillpasses.

Vurderer noen å ha valper på en tispe så kan også dette bli ett problem fordi i Ulveverden så er dette et krav som bare den høyeste rang i flokken har.

Dermed så kan det bli et problem ovenfor andre tisper som ikke har fått kull, siden feks min hund har fått ett kull og er høyere opp på stigen. Dette er det ikke alle hundraser som forstår og det kan lett bli uenigheter i flokkens rang.

Her er det mye å tenke igjennom :lol:

Jeg må også si at etter alle de andre hundene jeg har hadt så er det denne hunden som lettest forstår hvor den er i stigen.Og for folk som driver mye med hundens språk tolking (ex meg) så er det en rase som er lettere å lese på gemyttet en andre raser igjen.

Appropo agillity så driver jeg med aktivitet som er på plan med hundens interesser, og en Saarloos er lite hengiven til hopp og sprette leker, fordi den rett og slett ser ikke vitsen i det. Rasen er også kjendt for å være svært intelligent og bjeffer svært skjeldent (hva er vitsen? meningsløs kommunikasjon tenker den).

Jeg har aldri hørt min bjeffe uansett hvor mye andre hunder bjeffer imot (frem til nå) de istedet uler for å varsle "tap/forsvinning" av flokken.

Mens jeg har hadt schæfere som kan bjeffe i timesvis når noe beveger seg.

Ellers så vil jeg påstå at dem er svært oppservant de finner lett frem til kilden av lyder i skogen som feks fugler og katter, mens noen av de andre jeg har hadt kan lette lenge, så har hun her funnet dyret med en gang.

Men det finnes jo seff untak av alle hundraser :lol:

Interessant, det virker som en interessant rase. En ulv vil jo, ved f.eks for mye straff eller uheldige situasjoner med et menneske, ha vanskeligere for å "tilgi". Med en "vanlig" hund kan man gjøre utrolig mye feil, med en ulv skal man ikke gjøre mye feil før de ikke takler trynet ditt.

Men apropo valping, så har det kommet utrolig mange bevis på at det ikke bare er foreldreparet som får valper ("alfa"-begrepene har man for lengst gått bort fra, det er mer familiestruktur i en ulveflokk. Alfabegrepet brukes heller ikke blant fagfolk på ulv). Det er ikke sjeldent at andre tisper i en flokk får valper med andre hannulver i flokken. Det ville jeg ikke ha uroet meg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at hvist en leser litt om Shaun Ellis som har levd og studert tømmerulver(som saarloosen stammer fra) i over 20 år så sier han at Alfa,Beta og Omega rangen i hirakiet er svært avgjørende for flokkens utvikling og vellferd. Jeg vil jo si at han er fagfolk. ett sitat:

- The Pack has clearly defined goals, expansion strategies, a hierarchy with specific roles and functions and crisis management solutions.

Han brukte 18 mnd på å klatre opp i rangen blandt 3 ulver.

Det er alltid forskjellige formeninger om både Ulver, hunder og andre dyrs adferdmønster og slik vil det alltid være. En burde derimot være forsiktig med å avfeie en teori mot en annen. Uten å ha erfart det selv.

De som har hadt Saarloos som jeg kjenner har sakt at det kan bli ett problem med rang etter parring men det er jo ikke dermed sakt at det vil komme til å skje.

The pack is led by the two individuals that sit atop the social hierarchy: the alpha male and the alpha female. The alpha pair (of whom only one may be the "top" alpha) has the greatest amount of social freedom compared to the rest of the pack, but they are not "leaders" in the human sense of the term. The alphas do not give the other wolves orders; rather, they simply have the most freedom in choosing where to go, what to do, and when to do it. Possessing strong instincts for fellowship, the rest of the pack usually follows

While most alpha pairs are monogamous with each other, there are exceptions. An alpha animal may preferentially mate with a lower-ranking animal, especially if the other alpha is closely related (a brother or sister, for example). The death of one alpha does not affect the status of the other alpha, who will quickly take another mate.

Under Parring:

During the mating season, breeding wolves become extremely affectionate with one another in anticipation for the female's ovulation cycle. Overall, pack tension rises, as each mature wolf begins to feel the urge to mate.

In fact, during this time, the alpha male and alpha female may be forced to aggressively prevent other wolves from mating with each other. Under normal circumstances, a pack can only support one litter per year, so this type of dominance behavior is beneficial in the long run.

Les mer på http://wolfpack-management.com/content/view/26/41/ og http://wolfpack-management.com/content/view/22/41/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund :lol:

Bare en liten videosnutt jeg kom på når jeg så diskusjonen litt på siden av temaet her

"Dr. David L. Mech, a leading wolf biologist, once studied captive wolves and coined the term "alpha wolf" as well as used "dominance theory" to explain their behavior. In this video he explains why he's realized that his initial research into wolf behavior was flawed and incorrect and why the term "alpha" is no longer scientifically accurate."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, selv om jeg tror han bruker alfabegrepene for at det skal bli enklere å forstå for ikke-fagfolk. Alfabegrepet er svært misforstått fra gammelt av, og begrepene som da ble brukt har endret seg for å unngå misforståelser. Det er jo ikke det "rangsystemet" i tradisjonell form som er i en ulveflokk, men mer et foreldresystem hvor alle har viktige roller. De som formerer seg og omtales som "alfapar" er ofte bare de som har best sosiale egenskaper, og som er foreldrene til resten av flokken (og har energi til å lede en flokk). Men som Shaun også sier, så er det ikke sjeldent at andre enn foreldredyrene parrer seg. F.eks kan en søster av "alfatispen" parre seg med en annen hannulv i flokken, uten at det blir problemer av den grunn. Valpene tas også godt vare på av alle, uansett hvem valpene kommer fra. MEN drektige tisper (som ikke er foreldredyret) KAN støtes ut av en flokk, og den drektige tispen vil da kanskje ha såpass mye overlevelsesinstikt at hun går inn og tar over hele flokken. Det er eneste måten hun kan sikre sine egne valper og seg selv på. Men det er langt mer vanlig at det går helt fint for seg med flere drektige tisper i en flokk. I den flokken jeg nevnte ble det født 3 valpekull ca samtidig.

Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
  På 6/8/2010 at 8:39 PM, Ulven skrev:
Jeg må jo si at hvist en leser litt om Shaun Ellis som har levd og studert tømmerulver(som saarloosen stammer fra) i over 20 år så sier han at Alfa,Beta og Omega rangen i hirakiet er svært avgjørende for flokkens utvikling og vellferd. Jeg vil jo si at han er fagfolk.

Shaun Ellis og hans konklusjoner er vel noe omdiskutert i fagkretser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/8/2010 at 8:50 PM, labbis skrev:

Interessant, selv om jeg tror han bruker alfabegrepene for at det skal bli enklere å forstå for ikke-fagfolk. Alfabegrepet er svært misforstått fra gammelt av, og begrepene som da ble brukt har endret seg for å unngå misforståelser. Det er jo ikke det "rangsystemet" i tradisjonell form som er i en ulveflokk, men mer et foreldresystem hvor alle har viktige roller. De som formerer seg og omtales som "alfapar" er ofte bare de som har best sosiale egenskaper, og som er foreldrene til resten av flokken (og har energi til å lede en flokk). Men som Shaun også sier, så er det ikke sjeldent at andre enn foreldredyrene parrer seg. F.eks kan en søster av "alfatispen" parre seg med en annen hannulv i flokken, uten at det blir problemer av den grunn. Valpene tas også godt vare på av alle, uansett hvem valpene kommer fra. MEN drektige tisper (som ikke er foreldredyret) KAN støtes ut av en flokk, og den drektige tispen vil da kanskje ha såpass mye overlevelsesinstikt at hun går inn og tar over hele flokken. Det er eneste måten hun kan sikre sine egne valper og seg selv på. Men det er langt mer vanlig at det går helt fint for seg med flere drektige tisper i en flokk. I den flokken jeg nevnte ble det født 3 valpekull ca samtidig.

Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Ja det er mange intressante temaer om både hunde oppdragelse og hiraki hos både tam hunder og ulver. noe teorier trenger værken å være mer feil eller mer rett en noe anndre. På grunn av at det er forskjellige individer,raser og flokker man snakker om.

Det eneste jeg kan si er at man får ta til seg det man selv synes høres mest fornuftigt ut og ta lærdom av det :lol:

Les også erfaringer fra norges eneste kennel av rasen?? http://home.c2i.net/leifn/ som er meget intressant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
  På 6/8/2010 at 8:50 PM, labbis skrev:
Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Jeg forstår ikke kommentaren din. En Saarloos Wolfhound er da en hund og ikke en ulv? Hvorfor skulle ikke SW og andre hunder kunne gå sammen i fellesskap?

  På 6/8/2010 at 8:57 PM, Ulven skrev:
Les også erfaringer fra norges eneste kennel av rasen http://home.c2i.net/leifn/ som er meget intressant

Men kennel Yoi-Inu er vel forlengst opphørt?

*Dobbeltpost, bruk "rediger"knappen* Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 6/8/2010 at 9:05 PM, vivere skrev:

Jeg forstår ikke kommentaren din. En Saarloos Wolfhound er da en hund og ikke en ulv? Hvorfor skulle ikke SW og andre hunder kunne gå sammen i fellesskap?

Ja. "Ulven" skrev at det kunne føre til problemer i flokken dersom en SW av "lavere rang" fikk valper, fordi det i en ulveflokk kun er akseptert at "alfatispen" får valper. Jeg svarte da at det i en ulveflokk ofte hender at andre tisper enn foreldredyrene får valper, uten at det byr på problemer. At det blir problemer hos en SW kan jo da være fordi den er såpass nært beslektet med ulv, men blir tvunget til å bo med en flokk den ikke har valgt selv. Denne "ufrivillige" flokken som vi mennesker lager vil ikke være naturlig for en hund med mye ulv i seg. En hund som SW, med mye ulv i seg, kan nok fint fungere i en slik flokk til vanlig, men jeg kan jo se for meg at det kan bli problemer når en av disse skal ha valper. Da er det ikke bare for tispen å stikke og finne seg en ny flokk liksom. Mens våre "vanlige" hunder er såpass domestisert at de har lært å gå overens i "ufrivillige" flokker, selv når en tispe eller flere får valper. Det ble rotete forklart, men jeg luftet altså bare en hypotese om hvorfor det blir problemer når er SW får valper, og

det ikke er et problem i en ulveflokk eller hos "vanlige" tamhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
  På 6/8/2010 at 9:17 PM, labbis skrev:
Ja. "Ulven" skrev at det kunne føre til problemer i flokken dersom en SW av "lavere rang" fikk valper, fordi det i en ulveflokk kun er akseptert at "alfatispen" får valper. Jeg svarte da at det i en ulveflokk ofte hender at andre tisper enn foreldredyrene får valper, uten at det byr på problemer. At det blir problemer hos en SW kan jo da være fordi den er såpass nært beslektet med ulv, men blir tvunget til å bo med en flokk den ikke har valgt selv. Denne "ufrivillige" flokken som vi mennesker lager vil ikke være naturlig for en hund med mye ulv i seg. En hund som SW, med mye ulv i seg, kan nok fint fungere i en slik flokk som vi mennesker har satt sammen, men jeg kan jo se for meg at det kan bli problemer når en av disse skal ha valper. Da er det ikke bare for tispen å stikke og finne seg en ny flokk liksom. Mens våre "vanlige" hunder er såpass domestisert at de har lært å gå overens i "ufrivillige" flokker, selv når en tispe eller flere får valper. Det ble rotete forklart, men jeg luftet altså bare en hypotese om hvorfor det blir problemer når er SW får valper, og det ikke er et problem i en ulveflokk eller hos "vanlige" tamhunder.

OK. Når Ulven skriver det, er det nok slik det er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig det er litt rart, og klarer ikke helt å finne en naturlig forklaring på hvorfor det skal være et problem hos SW. Altså, selv om det forekommer at drektige tisper støtes ut fra en ulveflokk, så er det jo ikke vanlig. Hvorfor skal det da være så vanlig hos SW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...