Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


Gjest

Recommended Posts

Var ikke ment som en "jeg er dum og teit- hva er en hund til" spørsmål heller. Men som diskutert både her og andre steder blir det ofte sagt at det er en rase som virkelig må burkes, og ikke kan sitte inne hele dagen som noen selskapshunder dersverre gjør. Jeg burde vel helle spurt: Skal du bruke hun til noe spessielt? som lydighet/spor/agility.

Nei for all del virker som det ble tolket litt støtende og det var ikke meningen :lol: men ja hun skal brukes til det meste en slik rase er egnet for å brukes til :lol:

Og ingen kjenner meg, så jeg får vel si at alle de hundene jeg har hadt har blitt brukt i noen form for aktiviteter spor lydighet osv. appropo agility så er ikke dette rette hunderasen for det. men det finnes jo seff unntakelser. så det må jo prøves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-6451-1276015703,943_thumb.jpg

*Snip*

Nydelig! :lol: Det er en av drømmerasene mine det der, men jeg innser at jeg må vente en del år, og flytte, før jeg i det hele tatt kan vurdere en slik en. De er for spesielt interesserte har jeg forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare tenker.. Om min og din hund hadde møttes løse på tur i skogen hadde vel din knærta min på sekundet, siden den har ulv i seg? Har den såppas jaktinstinkt?

Veldig pen da :lol: Selvom jeg sikkert hadde blitt litt smånervøs av å treffe på en ulveblanding med den lille papillonen min med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund! Er de reserverte ovenfor fremmede mennesker? Hvordan oppfører de seg dersom noe er "urettferdig", er det slik at rasen har mindre toleranse ovenfor straff o.l. enn andre raser?

Ja for å si det rett ut så er dette en enmanns hund som knytter seg svært nær sin alfa leder men derimot ellers er lite intrerisert i andre personer. har også gått forbi små hunder og katter og det synes svært lite interessant.

De går fint sammen med andre hunder men er veldig forsiktig i gemyttet ovenfor fremmede og unngår problemstillinger som kan utsette de for noe fare (feks så beskytter de ikke eier) dem unngår heller situasjonen (slik som ulv). så noe vakthund er det ikke.

Dette er også bevist/ubevist gjort for å unngå all (det meste) av aggresivitet hos rasen.

toleransen for straff vil jeg si er bedre enn en bruksrase de tar ikke igjen med markering av rang eks. men derimot så må man ha en veldig erfaren og god avstraffelse metode som er i balanse med ulydighets nivået på den enkelte hund, og det kreves det erfaring til å gjøre. For å si det på en enklere måte så er Saarloosen en rase som er enkel å "ødlegge" med feil og for hard straffemetode eller for myk straffemetode dette er noe som må tillpasses.

Vurderer noen å ha valper på en tispe så kan også dette bli ett problem fordi i Ulveverden så er dette et krav som bare den høyeste rang i flokken har.

Dermed så kan det bli et problem ovenfor andre tisper som ikke har fått kull, siden feks min hund har fått ett kull og er høyere opp på stigen. Dette er det ikke alle hundraser som forstår og det kan lett bli uenigheter i flokkens rang.

Her er det mye å tenke igjennom :lol:

Jeg må også si at etter alle de andre hundene jeg har hadt så er det denne hunden som lettest forstår hvor den er i stigen.Og for folk som driver mye med hundens språk tolking (ex meg) så er det en rase som er lettere å lese på gemyttet en andre raser igjen.

Appropo agillity så driver jeg med aktivitet som er på plan med hundens interesser, og en Saarloos er lite hengiven til hopp og sprette leker, fordi den rett og slett ser ikke vitsen i det. Rasen er også kjendt for å være svært intelligent og bjeffer svært skjeldent (hva er vitsen? meningsløs kommunikasjon tenker den).

Jeg har aldri hørt min bjeffe uansett hvor mye andre hunder bjeffer imot (frem til nå) de istedet uler for å varsle "tap/forsvinning" av flokken.

Unødvendig bråk i skogen skaper bare problemer derfor holder ulver kjæften mest mulig igjen og sier ifra kun ved behov (parring flokkleting/varsling osv.)

Mens jeg har hadt schæfere som kan bjeffe i timesvis når noe beveger seg.

Ellers så vil jeg påstå at dem er svært oppservant de finner lett frem til kilden av lyder i skogen som feks fugler og katter, mens noen av de andre jeg har hadt kan lette lenge, så har hun her funnet dyret med en gang.

Men det finnes jo seff untak av alle hundraser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja for å si det rett ut så er dette en enmanns hund som knytter seg svært nær sin alfa leder men derimot ellers er lite intrerisert i andre personer. har også gått forbi små hunder og katter og det synes svært lite interessant.

De går fint sammen med andre hunder men er veldig forsiktig i gemyttet ovenfor fremmede og unngår problemstillinger som kan utsette de for noe fare (feks så beskytter de ikke eier) dem unngår heller situasjonen (slik som ulv). så noe vakthund er det ikke.

Dette er også bevist/ubevist gjort for å unngå all (det meste) av aggresivitet hos rasen.

toleransen for straff vil jeg si er bedre enn en bruksrase de tar ikke igjen med markering av rang eks. men derimot så må man ha en veldig erfaren og god avstraffelse metode som er i balanse med ulydighets nivået på den enkelte hund, og det kreves det erfaring til å gjøre. For å si det på en enklere måte så er Saarloosen en rase som er enkel å "ødlegge" med feil og for hard straffemetode eller for myk straffemetode dette er noe som må tillpasses.

Vurderer noen å ha valper på en tispe så kan også dette bli ett problem fordi i Ulveverden så er dette et krav som bare den høyeste rang i flokken har.

Dermed så kan det bli et problem ovenfor andre tisper som ikke har fått kull, siden feks min hund har fått ett kull og er høyere opp på stigen. Dette er det ikke alle hundraser som forstår og det kan lett bli uenigheter i flokkens rang.

Her er det mye å tenke igjennom :lol:

Jeg må også si at etter alle de andre hundene jeg har hadt så er det denne hunden som lettest forstår hvor den er i stigen.Og for folk som driver mye med hundens språk tolking (ex meg) så er det en rase som er lettere å lese på gemyttet en andre raser igjen.

Appropo agillity så driver jeg med aktivitet som er på plan med hundens interesser, og en Saarloos er lite hengiven til hopp og sprette leker, fordi den rett og slett ser ikke vitsen i det. Rasen er også kjendt for å være svært intelligent og bjeffer svært skjeldent (hva er vitsen? meningsløs kommunikasjon tenker den).

Jeg har aldri hørt min bjeffe uansett hvor mye andre hunder bjeffer imot (frem til nå) de istedet uler for å varsle "tap/forsvinning" av flokken.

Mens jeg har hadt schæfere som kan bjeffe i timesvis når noe beveger seg.

Ellers så vil jeg påstå at dem er svært oppservant de finner lett frem til kilden av lyder i skogen som feks fugler og katter, mens noen av de andre jeg har hadt kan lette lenge, så har hun her funnet dyret med en gang.

Men det finnes jo seff untak av alle hundraser :lol:

Interessant, det virker som en interessant rase. En ulv vil jo, ved f.eks for mye straff eller uheldige situasjoner med et menneske, ha vanskeligere for å "tilgi". Med en "vanlig" hund kan man gjøre utrolig mye feil, med en ulv skal man ikke gjøre mye feil før de ikke takler trynet ditt.

Men apropo valping, så har det kommet utrolig mange bevis på at det ikke bare er foreldreparet som får valper ("alfa"-begrepene har man for lengst gått bort fra, det er mer familiestruktur i en ulveflokk. Alfabegrepet brukes heller ikke blant fagfolk på ulv). Det er ikke sjeldent at andre tisper i en flokk får valper med andre hannulver i flokken. Det ville jeg ikke ha uroet meg for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at hvist en leser litt om Shaun Ellis som har levd og studert tømmerulver(som saarloosen stammer fra) i over 20 år så sier han at Alfa,Beta og Omega rangen i hirakiet er svært avgjørende for flokkens utvikling og vellferd. Jeg vil jo si at han er fagfolk. ett sitat:

- The Pack has clearly defined goals, expansion strategies, a hierarchy with specific roles and functions and crisis management solutions.

Han brukte 18 mnd på å klatre opp i rangen blandt 3 ulver.

Det er alltid forskjellige formeninger om både Ulver, hunder og andre dyrs adferdmønster og slik vil det alltid være. En burde derimot være forsiktig med å avfeie en teori mot en annen. Uten å ha erfart det selv.

De som har hadt Saarloos som jeg kjenner har sakt at det kan bli ett problem med rang etter parring men det er jo ikke dermed sakt at det vil komme til å skje.

The pack is led by the two individuals that sit atop the social hierarchy: the alpha male and the alpha female. The alpha pair (of whom only one may be the "top" alpha) has the greatest amount of social freedom compared to the rest of the pack, but they are not "leaders" in the human sense of the term. The alphas do not give the other wolves orders; rather, they simply have the most freedom in choosing where to go, what to do, and when to do it. Possessing strong instincts for fellowship, the rest of the pack usually follows

While most alpha pairs are monogamous with each other, there are exceptions. An alpha animal may preferentially mate with a lower-ranking animal, especially if the other alpha is closely related (a brother or sister, for example). The death of one alpha does not affect the status of the other alpha, who will quickly take another mate.

Under Parring:

During the mating season, breeding wolves become extremely affectionate with one another in anticipation for the female's ovulation cycle. Overall, pack tension rises, as each mature wolf begins to feel the urge to mate.

In fact, during this time, the alpha male and alpha female may be forced to aggressively prevent other wolves from mating with each other. Under normal circumstances, a pack can only support one litter per year, so this type of dominance behavior is beneficial in the long run.

Les mer på http://wolfpack-management.com/content/view/26/41/ og http://wolfpack-management.com/content/view/22/41/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund :lol:

Bare en liten videosnutt jeg kom på når jeg så diskusjonen litt på siden av temaet her

"Dr. David L. Mech, a leading wolf biologist, once studied captive wolves and coined the term "alpha wolf" as well as used "dominance theory" to explain their behavior. In this video he explains why he's realized that his initial research into wolf behavior was flawed and incorrect and why the term "alpha" is no longer scientifically accurate."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, selv om jeg tror han bruker alfabegrepene for at det skal bli enklere å forstå for ikke-fagfolk. Alfabegrepet er svært misforstått fra gammelt av, og begrepene som da ble brukt har endret seg for å unngå misforståelser. Det er jo ikke det "rangsystemet" i tradisjonell form som er i en ulveflokk, men mer et foreldresystem hvor alle har viktige roller. De som formerer seg og omtales som "alfapar" er ofte bare de som har best sosiale egenskaper, og som er foreldrene til resten av flokken (og har energi til å lede en flokk). Men som Shaun også sier, så er det ikke sjeldent at andre enn foreldredyrene parrer seg. F.eks kan en søster av "alfatispen" parre seg med en annen hannulv i flokken, uten at det blir problemer av den grunn. Valpene tas også godt vare på av alle, uansett hvem valpene kommer fra. MEN drektige tisper (som ikke er foreldredyret) KAN støtes ut av en flokk, og den drektige tispen vil da kanskje ha såpass mye overlevelsesinstikt at hun går inn og tar over hele flokken. Det er eneste måten hun kan sikre sine egne valper og seg selv på. Men det er langt mer vanlig at det går helt fint for seg med flere drektige tisper i en flokk. I den flokken jeg nevnte ble det født 3 valpekull ca samtidig.

Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg må jo si at hvist en leser litt om Shaun Ellis som har levd og studert tømmerulver(som saarloosen stammer fra) i over 20 år så sier han at Alfa,Beta og Omega rangen i hirakiet er svært avgjørende for flokkens utvikling og vellferd. Jeg vil jo si at han er fagfolk.

Shaun Ellis og hans konklusjoner er vel noe omdiskutert i fagkretser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant, selv om jeg tror han bruker alfabegrepene for at det skal bli enklere å forstå for ikke-fagfolk. Alfabegrepet er svært misforstått fra gammelt av, og begrepene som da ble brukt har endret seg for å unngå misforståelser. Det er jo ikke det "rangsystemet" i tradisjonell form som er i en ulveflokk, men mer et foreldresystem hvor alle har viktige roller. De som formerer seg og omtales som "alfapar" er ofte bare de som har best sosiale egenskaper, og som er foreldrene til resten av flokken (og har energi til å lede en flokk). Men som Shaun også sier, så er det ikke sjeldent at andre enn foreldredyrene parrer seg. F.eks kan en søster av "alfatispen" parre seg med en annen hannulv i flokken, uten at det blir problemer av den grunn. Valpene tas også godt vare på av alle, uansett hvem valpene kommer fra. MEN drektige tisper (som ikke er foreldredyret) KAN støtes ut av en flokk, og den drektige tispen vil da kanskje ha såpass mye overlevelsesinstikt at hun går inn og tar over hele flokken. Det er eneste måten hun kan sikre sine egne valper og seg selv på. Men det er langt mer vanlig at det går helt fint for seg med flere drektige tisper i en flokk. I den flokken jeg nevnte ble det født 3 valpekull ca samtidig.

Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Ja det er mange intressante temaer om både hunde oppdragelse og hiraki hos både tam hunder og ulver. noe teorier trenger værken å være mer feil eller mer rett en noe anndre. På grunn av at det er forskjellige individer,raser og flokker man snakker om.

Det eneste jeg kan si er at man får ta til seg det man selv synes høres mest fornuftigt ut og ta lærdom av det :lol:

Les også erfaringer fra norges eneste kennel av rasen?? http://home.c2i.net/leifn/ som er meget intressant

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Jeg kjenner ikke til wolfhounden, men jeg kan se for meg at det lettere kan bli konflikter pga flokkoppbyggingen til tamhunder? I en ulveflokk vil jo ulver kunne velge sin egen flokk hvor de føler seg rettferdig behandlet. I en konflikt kan de enten løse det, eller en ulv kan stikke. Det kan ikke hunder i en flokk som vi har satt sammen og stengt inne i et hus og en hage, og det kan lettere bli konflikter. Det samme gjelder ulver i fangenskap, som desverre veldig mye ulveforsking har basert seg på.

Jeg forstår ikke kommentaren din. En Saarloos Wolfhound er da en hund og ikke en ulv? Hvorfor skulle ikke SW og andre hunder kunne gå sammen i fellesskap?

Les også erfaringer fra norges eneste kennel av rasen http://home.c2i.net/leifn/ som er meget intressant

Men kennel Yoi-Inu er vel forlengst opphørt?

*Dobbeltpost, bruk "rediger"knappen* Mod labbis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke kommentaren din. En Saarloos Wolfhound er da en hund og ikke en ulv? Hvorfor skulle ikke SW og andre hunder kunne gå sammen i fellesskap?

Ja. "Ulven" skrev at det kunne føre til problemer i flokken dersom en SW av "lavere rang" fikk valper, fordi det i en ulveflokk kun er akseptert at "alfatispen" får valper. Jeg svarte da at det i en ulveflokk ofte hender at andre tisper enn foreldredyrene får valper, uten at det byr på problemer. At det blir problemer hos en SW kan jo da være fordi den er såpass nært beslektet med ulv, men blir tvunget til å bo med en flokk den ikke har valgt selv. Denne "ufrivillige" flokken som vi mennesker lager vil ikke være naturlig for en hund med mye ulv i seg. En hund som SW, med mye ulv i seg, kan nok fint fungere i en slik flokk til vanlig, men jeg kan jo se for meg at det kan bli problemer når en av disse skal ha valper. Da er det ikke bare for tispen å stikke og finne seg en ny flokk liksom. Mens våre "vanlige" hunder er såpass domestisert at de har lært å gå overens i "ufrivillige" flokker, selv når en tispe eller flere får valper. Det ble rotete forklart, men jeg luftet altså bare en hypotese om hvorfor det blir problemer når er SW får valper, og

det ikke er et problem i en ulveflokk eller hos "vanlige" tamhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Ja. "Ulven" skrev at det kunne føre til problemer i flokken dersom en SW av "lavere rang" fikk valper, fordi det i en ulveflokk kun er akseptert at "alfatispen" får valper. Jeg svarte da at det i en ulveflokk ofte hender at andre tisper enn foreldredyrene får valper, uten at det byr på problemer. At det blir problemer hos en SW kan jo da være fordi den er såpass nært beslektet med ulv, men blir tvunget til å bo med en flokk den ikke har valgt selv. Denne "ufrivillige" flokken som vi mennesker lager vil ikke være naturlig for en hund med mye ulv i seg. En hund som SW, med mye ulv i seg, kan nok fint fungere i en slik flokk som vi mennesker har satt sammen, men jeg kan jo se for meg at det kan bli problemer når en av disse skal ha valper. Da er det ikke bare for tispen å stikke og finne seg en ny flokk liksom. Mens våre "vanlige" hunder er såpass domestisert at de har lært å gå overens i "ufrivillige" flokker, selv når en tispe eller flere får valper. Det ble rotete forklart, men jeg luftet altså bare en hypotese om hvorfor det blir problemer når er SW får valper, og det ikke er et problem i en ulveflokk eller hos "vanlige" tamhunder.

OK. Når Ulven skriver det, er det nok slik det er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns egentlig det er litt rart, og klarer ikke helt å finne en naturlig forklaring på hvorfor det skal være et problem hos SW. Altså, selv om det forekommer at drektige tisper støtes ut fra en ulveflokk, så er det jo ikke vanlig. Hvorfor skal det da være så vanlig hos SW?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...