Gå til innhold
Hundesonen.no

Pakke til hunden jeg hadde før


charlotte

Recommended Posts

I dag sender jeg en pakke til hunden jeg hadde før, dobermanntispa Chanti som ble omplassert for et halvt år siden. I pakken ligger det en refleksvest og et sett med kobbel og halsbånd i jaktgrønt lær med sånn innvevde fletter og greier. *savne jenta mi og tenke på alt jeg kunne gjort annerledes*

chanti1a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du savner den fine jenta! Hun blir sikkert glad for pakken! :D Det er lett å være etterpåklo og undre og tenke, men det som er tilfeller er jo at faktisk der og da var det et problem for deg og du kunne ikke gjort noe annerledes, siden du prøvde. Du har jo en flott hund nå (snart to) som du er veldig flink med, og Chanti har det jo kjempefint der hun er nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du savner den fine jenta! Hun blir sikkert glad for pakken! :D Det er lett å være etterpåklo og undre og tenke' date=' men det som er tilfeller er jo at faktisk der og da var det et problem for deg og du kunne ikke gjort noe annerledes, siden du prøvde. Du har jo en flott hund nå (snart to) som du er veldig flink med, og Chanti har det jo kjempefint der hun er nå! :P[/quote']

*snufs* Takk... Litt seint å være etterpåklok ja. Det viktigste er at hun har det best mulig, og det har hun nå. Håper hun får bo der så lenge hun lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viste ikke at du hadde hatt dobber, hvorfor måtte du omplassere henne?

Blir sikkert uansett kjempeglad for pakken fra deg :D

Hun er en hund med MYE motor, og i tillegg er hun hyperaktiv. (For mye tyroxin i blodet, stress/aktivitetshoromon.) Jeg klarte rett og slett ikke å stimulere henne på riktig måte, og valgte å gi henne fra meg til noen som bruker henne veldig aktivt. Hun som eier henne nå er aktiv fjellvandrer, og trener lydighet og agility med henne, samt tar henne med på alt av fisketurer og lar henne trekke og bære kløv. En perfekt hund for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :-o

Jeg synes det er utrolig voksent å omplassere en hund hvis hun ikke var rette hunden for deg.

Og så fint at du har så god kontakt med de nye eierene!

Jeg har kontakt med en av de tidligere eierene til Loke,han var fryktelig glad i hunden (og snill)men kunne desverre ikke beholde han da han ble litt mye.Jeg synes det er flott at han tok konsekvensene av det slik at Loke og jeg fant hverandre! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :-o

Jeg synes det er utrolig voksent å omplassere en hund hvis hun ikke var rette hunden for deg.

Og så fint at du har så god kontakt med de nye eierene!

Jeg har kontakt med en av de tidligere eierene til Loke,han var fryktelig glad i hunden (og snill)men kunne desverre ikke beholde han da han ble litt mye.Jeg synes det er flott at han tok konsekvensene av det slik at Loke og jeg fant hverandre! :P

Hundens beste må være vår første prioritet i sånne situasjoner, det er vårt ansvar å påse at de har det best mulig. Jeg får bilder av henne inne i mellom, og har jevnlig kontakt med dem og det setter jeg som tidligere eier stor pris på. Kommer aldri til å glemme henne .. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en hund med MYE motor, og i tillegg er hun hyperaktiv. (For mye tyroxin i blodet, stress/aktivitetshoromon.) Jeg klarte rett og slett ikke å stimulere henne på riktig måte, og valgte å gi henne fra meg til noen som bruker henne veldig aktivt. Hun som eier henne nå er aktiv fjellvandrer, og trener lydighet og agility med henne, samt tar henne med på alt av fisketurer og lar henne trekke og bære kløv. En perfekt hund for henne!

Høres ut som hun er i sitt ess hos dem ja :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du en labrador til a? Embla?

Embla lever sine siste dager på landet hos sin oppdretter og juridiske eier, dvs min svigerfar. Jeg hadde henne en stund mens eier/oppdretter var mye borte og hadde liten tid til henne. Hun mistrivdes her i Oslo, og var miserabel da Lisa kom i hus. Hun hadde diare hele tiden og var helt grå i pelsen. Det er ikke slik det skal være å være gammel hund! Så hun har flyttet tilbake til svigerfar og har kviknet litt til på sitt opprinnelige hjemsted, uten Oslo-bråk og valpemas. Hun er ganske sliten, og har nok ikke lange tiden igjen. Derfor synes jeg hun skal være på et sted hun trives hvor det er stille og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla lever sine siste dager på landet hos sin oppdretter og juridiske eier, dvs min svigerfar. Jeg hadde henne en stund mens eier/oppdretter var mye borte og hadde liten tid til henne. Hun mistrivdes her i Oslo, og var miserabel da Lisa kom i hus. Hun hadde diare hele tiden og var helt grå i pelsen. Det er ikke slik det skal være å være gammel hund! Så hun har flyttet tilbake til svigerfar og har kviknet litt til på sitt opprinnelige hjemsted, uten Oslo-bråk og valpemas. Hun er ganske sliten, og har nok ikke lange tiden igjen. Derfor synes jeg hun skal være på et sted hun trives hvor det er stille og rolig.

Ok. Kunne huske at du hadde hatt en labrador til, men kunne ikke huske å ha fått med meg hvor det ble av henne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søtt og trist!

Men, det beviser jo bare at omplassering ikke nødvendigvis sier at man er en dårlig hundeeier. Se på deg nå, DEN flotte fremgangen med Lisa som virker som om kommer til å bli en kanon dame! Så da var vel bare den andre feil for deg, rett og slett. Veldig voksent, men sikkert vanskelig valg du tok! :D

Ah, fint å høre om Embla. Jeg tenkte faktisk på det her en natt, at jeg ikke hadde hørt noe mer om hva som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søtt og trist!

Men, det beviser jo bare at omplassering ikke nødvendigvis sier at man er en dårlig hundeeier. Se på deg nå, DEN flotte fremgangen med Lisa som virker som om kommer til å bli en kanon dame! Så da var vel bare den andre feil for deg, rett og slett. Veldig voksent, men sikkert vanskelig valg du tok! :D

Ah, fint å høre om Embla. Jeg tenkte faktisk på det her en natt, at jeg ikke hadde hørt noe mer om hva som har skjedd.

Kan ikke la gamlemor gå rundt her og mistrives når jeg vet hun lengter bort fra valpemas og Oslo-bråk.. Enda et vanskelig valg det der, men jeg kan ikke ha henne her bare for mine egne egositiske følelser. Jeg tenker mye på henne, plutselig en dag kommer han til å ringe og si at hun er borte. Jeg besøker henne veldig ofte, men er like redd hver gang jeg setter meg i bilen og kjører dit. Tenk om jeg kommer for seint! Tenk om han sitter ved kjøkkenbordet med hendene over hodet og stammer "hun er ikke her" neste gang jeg kommer. Jeg gruer meg til den dagen. Takk gud for at jeg har Lisa å holde meg opptatt med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra, og veldig voksent gjort!! Det er ikke nødvendigvis sånn at det er grusomt mot hunden å omplassere, i de aller fleste tilfeller får hunden det mye bedre der den kommer. Og vi vil jo ha hundene våre lykkelige, ikke sant?

Klem fra meg, som omplasserte Gordon setteren min tidlig i høst.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...