Gå til innhold
Hundesonen.no

Pakke til hunden jeg hadde før


charlotte

Recommended Posts

I dag sender jeg en pakke til hunden jeg hadde før, dobermanntispa Chanti som ble omplassert for et halvt år siden. I pakken ligger det en refleksvest og et sett med kobbel og halsbånd i jaktgrønt lær med sånn innvevde fletter og greier. *savne jenta mi og tenke på alt jeg kunne gjort annerledes*

chanti1a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du savner den fine jenta! Hun blir sikkert glad for pakken! :D Det er lett å være etterpåklo og undre og tenke, men det som er tilfeller er jo at faktisk der og da var det et problem for deg og du kunne ikke gjort noe annerledes, siden du prøvde. Du har jo en flott hund nå (snart to) som du er veldig flink med, og Chanti har det jo kjempefint der hun er nå! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du savner den fine jenta! Hun blir sikkert glad for pakken! :D Det er lett å være etterpåklo og undre og tenke' date=' men det som er tilfeller er jo at faktisk der og da var det et problem for deg og du kunne ikke gjort noe annerledes, siden du prøvde. Du har jo en flott hund nå (snart to) som du er veldig flink med, og Chanti har det jo kjempefint der hun er nå! :P[/quote']

*snufs* Takk... Litt seint å være etterpåklok ja. Det viktigste er at hun har det best mulig, og det har hun nå. Håper hun får bo der så lenge hun lever!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viste ikke at du hadde hatt dobber, hvorfor måtte du omplassere henne?

Blir sikkert uansett kjempeglad for pakken fra deg :D

Hun er en hund med MYE motor, og i tillegg er hun hyperaktiv. (For mye tyroxin i blodet, stress/aktivitetshoromon.) Jeg klarte rett og slett ikke å stimulere henne på riktig måte, og valgte å gi henne fra meg til noen som bruker henne veldig aktivt. Hun som eier henne nå er aktiv fjellvandrer, og trener lydighet og agility med henne, samt tar henne med på alt av fisketurer og lar henne trekke og bære kløv. En perfekt hund for henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :-o

Jeg synes det er utrolig voksent å omplassere en hund hvis hun ikke var rette hunden for deg.

Og så fint at du har så god kontakt med de nye eierene!

Jeg har kontakt med en av de tidligere eierene til Loke,han var fryktelig glad i hunden (og snill)men kunne desverre ikke beholde han da han ble litt mye.Jeg synes det er flott at han tok konsekvensene av det slik at Loke og jeg fant hverandre! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin! :-o

Jeg synes det er utrolig voksent å omplassere en hund hvis hun ikke var rette hunden for deg.

Og så fint at du har så god kontakt med de nye eierene!

Jeg har kontakt med en av de tidligere eierene til Loke,han var fryktelig glad i hunden (og snill)men kunne desverre ikke beholde han da han ble litt mye.Jeg synes det er flott at han tok konsekvensene av det slik at Loke og jeg fant hverandre! :P

Hundens beste må være vår første prioritet i sånne situasjoner, det er vårt ansvar å påse at de har det best mulig. Jeg får bilder av henne inne i mellom, og har jevnlig kontakt med dem og det setter jeg som tidligere eier stor pris på. Kommer aldri til å glemme henne .. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en hund med MYE motor, og i tillegg er hun hyperaktiv. (For mye tyroxin i blodet, stress/aktivitetshoromon.) Jeg klarte rett og slett ikke å stimulere henne på riktig måte, og valgte å gi henne fra meg til noen som bruker henne veldig aktivt. Hun som eier henne nå er aktiv fjellvandrer, og trener lydighet og agility med henne, samt tar henne med på alt av fisketurer og lar henne trekke og bære kløv. En perfekt hund for henne!

Høres ut som hun er i sitt ess hos dem ja :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du en labrador til a? Embla?

Embla lever sine siste dager på landet hos sin oppdretter og juridiske eier, dvs min svigerfar. Jeg hadde henne en stund mens eier/oppdretter var mye borte og hadde liten tid til henne. Hun mistrivdes her i Oslo, og var miserabel da Lisa kom i hus. Hun hadde diare hele tiden og var helt grå i pelsen. Det er ikke slik det skal være å være gammel hund! Så hun har flyttet tilbake til svigerfar og har kviknet litt til på sitt opprinnelige hjemsted, uten Oslo-bråk og valpemas. Hun er ganske sliten, og har nok ikke lange tiden igjen. Derfor synes jeg hun skal være på et sted hun trives hvor det er stille og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla lever sine siste dager på landet hos sin oppdretter og juridiske eier, dvs min svigerfar. Jeg hadde henne en stund mens eier/oppdretter var mye borte og hadde liten tid til henne. Hun mistrivdes her i Oslo, og var miserabel da Lisa kom i hus. Hun hadde diare hele tiden og var helt grå i pelsen. Det er ikke slik det skal være å være gammel hund! Så hun har flyttet tilbake til svigerfar og har kviknet litt til på sitt opprinnelige hjemsted, uten Oslo-bråk og valpemas. Hun er ganske sliten, og har nok ikke lange tiden igjen. Derfor synes jeg hun skal være på et sted hun trives hvor det er stille og rolig.

Ok. Kunne huske at du hadde hatt en labrador til, men kunne ikke huske å ha fått med meg hvor det ble av henne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søtt og trist!

Men, det beviser jo bare at omplassering ikke nødvendigvis sier at man er en dårlig hundeeier. Se på deg nå, DEN flotte fremgangen med Lisa som virker som om kommer til å bli en kanon dame! Så da var vel bare den andre feil for deg, rett og slett. Veldig voksent, men sikkert vanskelig valg du tok! :D

Ah, fint å høre om Embla. Jeg tenkte faktisk på det her en natt, at jeg ikke hadde hørt noe mer om hva som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søtt og trist!

Men, det beviser jo bare at omplassering ikke nødvendigvis sier at man er en dårlig hundeeier. Se på deg nå, DEN flotte fremgangen med Lisa som virker som om kommer til å bli en kanon dame! Så da var vel bare den andre feil for deg, rett og slett. Veldig voksent, men sikkert vanskelig valg du tok! :D

Ah, fint å høre om Embla. Jeg tenkte faktisk på det her en natt, at jeg ikke hadde hørt noe mer om hva som har skjedd.

Kan ikke la gamlemor gå rundt her og mistrives når jeg vet hun lengter bort fra valpemas og Oslo-bråk.. Enda et vanskelig valg det der, men jeg kan ikke ha henne her bare for mine egne egositiske følelser. Jeg tenker mye på henne, plutselig en dag kommer han til å ringe og si at hun er borte. Jeg besøker henne veldig ofte, men er like redd hver gang jeg setter meg i bilen og kjører dit. Tenk om jeg kommer for seint! Tenk om han sitter ved kjøkkenbordet med hendene over hodet og stammer "hun er ikke her" neste gang jeg kommer. Jeg gruer meg til den dagen. Takk gud for at jeg har Lisa å holde meg opptatt med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra, og veldig voksent gjort!! Det er ikke nødvendigvis sånn at det er grusomt mot hunden å omplassere, i de aller fleste tilfeller får hunden det mye bedre der den kommer. Og vi vil jo ha hundene våre lykkelige, ikke sant?

Klem fra meg, som omplasserte Gordon setteren min tidlig i høst.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...