Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig psyke


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående hunder med dårlig psyke.

Er det normalt at det bare er en av feks 5 valper i et kull som får dårlig psyke, eller pleier det å være et problem som rammer flere av individene i ett og samme kull?

Skrevet

Aggresjon og redsler? Det er jo i alle fall ting som er ganske arvelige, så sjansen for at flere i et kull får samme atferd, er jo stor. Samtidig har jeg hørt/møtt noen hunder som har vært omtalt som "utskudd" i et kull, dvs at de er de eneste med avvikende atferd i forhold til sine kullsøsken.

Skrevet

Ok. Jeg kom i kontakt med en person som fikk seg en valp. Som valp var denne valpen den som skillte seg ut som mest uredd og mest nysgjerrig i følge oppdretter. Nå er bikkja rundt et år gammel, livredd for mennesker, andre hunder og barn. Hun har god kontakt med de som har de resterende 4 valpene i kullet, men ingen av de sliter med samme problemer, eller tendenser til slike ting.

Jeg har på følelsen av at det er mangel på sosialisering som gjør hunden så nærvøs blandt andre mennesker.

Vil er hund med "dårlig psyke", også reagere på andre ting? Feks: Hun kan fly med hunden, i lasterom eller i kabin uten reaksjoner fra hunden. Hunden reagerer ikke når hun går agility med den, og den reagerer ikke på noen former for lyder.

Jeg klarer ikke helt å se at hunden har "dårlig psyke", jeg velger å tro at det går i rettning meget dårlig sosialisering eller overbeskyttelse fra eier i møte med hund og mennesker.

De andre hundene i dette kullet er vistnok familiehunder som tar det meste på strak arm...

Er jeg helt på blåbærtur her?

Skrevet

Ok. Jeg kom i kontakt med en person som fikk seg en valp. Som valp var denne valpen den som skillte seg ut som mest uredd og mest nysgjerrig i følge oppdretter. Nå er bikkja rundt et år gammel, livredd for mennesker, andre hunder og barn. Hun har god kontakt med de som har de resterende 4 valpene i kullet, men ingen av de sliter med samme problemer, eller tendenser til slike ting.

Jeg har på følelsen av at det er mangel på sosialisering som gjør hunden så nærvøs blandt andre mennesker.

Vil er hund med "dårlig psyke", også reagere på andre ting? Feks: Hun kan fly med hunden, i lasterom eller i kabin uten reaksjoner fra hunden. Hunden reagerer ikke når hun går agility med den, og den reagerer ikke på noen former for lyder.

Jeg klarer ikke helt å se at hunden har "dårlig psyke", jeg velger å tro at det går i rettning meget dårlig sosialisering eller overbeskyttelse fra eier i møte med hund og mennesker.

De andre hundene i dette kullet er vistnok familiehunder som tar det meste på strak arm...

Er jeg helt på blåbærtur her?

Om du er på bærtur eller ikke er umulig for oss å si! :lol: Men selvsagt kan det være at den er sosialisert for dårlig. Det er det vel nesten bare eieren som kan svare deg på.. :lol: Oppdrettere flest prøver jo å legge et så godt grunnlag som mulig, både genetisk og når det kommer til hva valpene opplever hos oppdretter, men en valpekjøper kan såklart ødelegge dette grunnlaget, og gjøre en potensielt veldig god hund til en temmelig dårlig en. :lol:

Skrevet

Det er vel mer "potensialet" for å få en dårlig psyke som er arvelig, og så er det miljøet som påvirker i hvilken grad det slår ut. Søsteren min har en hund som også var "sjefen" i kullet, men som nå er en skikkelig pyse, med masse "greier" i forhold til det. Sannsynligvis på grunn av forrige hjem, der han ble "oppdratt" av to svært "dominante" hannhunder (eller egentlig bare direkte voldelige) og en like dominant eier.

Det kan vel være litt vanskelig å si akkurat hvorfor en hund har en "dårlig psyke" enten det er aggresjon, eller nærvøsitet eller alt på en gang. (som regel påvirker jo de to hverandre). Det kan også være resultat av dårlig oppdretter/dårlig hundemor, men det hører vel til sjeldenhetene. Men man kan vel si at hvis det er noe som har skjedd som har gjort hunden "psykisk", så er det vel også, med tålmodighet og riktig trening, mulig å trene bort/jobbe med. Er det genetisk, er det vanskeligere, fordi det liksom er noe som ligger i hunden som du ikke kan ta bort. Selvsagt er det visse perioder av hundens liv da man skulle vært flinkere til å sosialisere/ikke utsatt den for dårlige opplevelser osv, men man har alltid mulighet til å trene på det. Er det genetisk, kan du bare trene bort ting til en viss grad. Mye surr, men. Poenget er vel at uansett grunn, så er det jo noe man kan trene på. Det er jo ikke for sent, men det går litt saktere når hunden er eldre, og kanskje kommer man aldri helt i mål...

Skrevet

Jeg lurer på en ting angående hunder med dårlig psyke.

Er det normalt at det bare er en av feks 5 valper i et kull som får dårlig psyke, eller pleier det å være et problem som rammer flere av individene i ett og samme kull?

Jeg vet ikke hva som er normalt, men min eldste hund er en av fem, og han er den eneste av de som ikke er helt som han skal. Etter hva oppdretter sier så er både søsken, og foreldre friske og har ingen av de "dillene" som min har. Han har hatt en normal oppvekst, og ikke opplevd noe som skulle tilsi at han er så hysterisk som han er. I tillegg så er han altfor stor i forhold til rasestandard, og har endel mer eller mindre diffuse helseproblemer. Det har ingen av søsknene og heller ikke mor/far. Resten av søsknene er normale i størrelsen også.

Skrevet

En valp som er veldig tøff i valpekassa behøver ikke nødvendigvis å være den tøffeste når den står alene. Noen blir tøffere av å ha søskenflokken i ryggen som backer en opp, men kommer de alene "faller de sammen".

Eksempelet/kasuset ditt er rett og slett umulig å svare på, det blir bare hypoteser og spekulasjoner.

Hva som er god psyke vil jo også variere ikke bare fra rase til rase, men også fra eier til eier. En schäferhund kan ha for dårlig psyke til å fungere i Forsvaret, men ha en flott psyke til å være i en aktiv familie med små barn. Er det en dårlig hund? Er det en god schäferhund? (Fiktiv rase, kunne satt inn mange andre)

Hvor ofte har en ikke sett individ av egen rase oppføre seg på en måte som eier synes er helt grei, men som en selv synes er uakseptabel og/eller raseutypisk? Hvem skal definere hva som er god og dårlig psyke?

Det er ingen tvil om at gemytt har en arvelighetsfaktor, når en kan følge "drittbikkjelinjene" bakover i en stamtavle. Men miljø har også veldig mye å si - en god valpekjøper kan komme langt med et vanskelig utgangspunkt, en dårlig valpekjøper kan ødelegge et godt utgangspunkt. Noen får jo hund på hund på hund med de samme atferdsproblemene, selv om de ikke er i slekt.

Skrevet

Jeg tror jeg liker uttrykket "svak psyke" bedre enn "dårlig psyke", men det er bare pedanteri. :lol:

Som flere her er inne på så er disposisjonen for å utvikle angst/aggresjon/dårlig adferd nok arvelig. Som med alt annet er det ikke alltid det slår inn heller, og ikke alltid på alle valpene i et kull. Ut over det så er det avhengig av en masse faktorer hvorvidt det slår ut eller ikke. Miljøtrening, sosialisering, hendelser, fysiske plager, feil sted til feil tid, dårlig eier (hva nå det innebærer), feil fôring og sikkert en masse annet kan påvirke hva som utvikles eller ikke. Litt som med oss mennesker igrunn. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...