Gå til innhold
Hundesonen.no

Stille ut kastrert tispe


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lyst til å stille Dina på terrierspesialen 22. og 23. Mai. Og påmeldingsfristen er på lørdag.. Må jeg søke om dispensasjon for å stille ut kastrert tispe? Jeg har lest NKK sitt reglement på dette, men det står liksom at kastrerte tisper gis generelt dispensasjon. Hva mener de med det da? Kan jeg bare stille eller må jeg gi beskjed om at hun er kastrert? Er det dumt å stille henne så tidlig etter kastreringen ift at arret vises og sånn? Vet jo ikke hvordan det ser ut om en mnd liksom...

Skrevet

Generell dispensasjon betyr enkelt og greit at du ikke trenger å søke. Hvor fort slike sår gror vet jeg ikke, men vil da tro hun bør være stillbar om en måned. Arret vil jo alltid være der i større eller mindre grad uansett.

Skrevet

Takk for svar :blink: Da melder vi oss på den. Det arret vil nok vises for alltid uansett, og det må jo ha grodd innen en mnd. Blir gøy å stille henne igjen :jump:

Skrevet

Jeg stilte tispa mi som var sterilisert, det er jo et arr på magen, men jeg har aldri vært borti en dommer som sjekker under magen på de.

Vanligvis så "forsviner" arret og blir veldig lite synlig.

Kjenner forøvrig flere tisper som stilles.

Bare meld på du, ha det gøy og lykke til.

Vi skal på Terrierspesialen selv, gleder meg masse.

Skrevet

De eneste gangene jeg har hørt dommer kommentere tisper uten saker er når en kan se det på pelsen. Mange kastrerte tisper får økt pelsvekst, men om en er flink med saksa synes jo ikke det like godt. Men de som ikke blir stelt kan i hvert fall i min rase se annerledes ut.

Men det står ingenting i rasestandarder om at tisper skal ha velutviklet livmor, altså er det ingen utstillingsfeil og derfor gitt generell dispensasjon - det er bare på hannhunder det står spesifikt at de skal ha ballene.

Skrevet

Med Dina så vil det nok ikke bli store forskjellen, hun har uansett klipp og stell av pels før utstilling. Håper ikke arret vises så godt da, men det spiller jo egentlig ingen rolle. Dessuten gjør jeg jo det bare for gøy, hun er jo sterilisert liksom, så det begrenser seg hva vi kan gjøre med resultatene :lol: I NKK sitt regelverk om utstilling står det at du kan stille kastrere hanner så lenge du har papir på at han hadde to velutviklede testikler før den ble kastrert (innen en viss alder). Men det er godt å høre at jeg slipper å søke for å stille henne da. Nå har vi meldt oss på :lol: Gleder meg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...