Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe gjør fra seg inne


tm00018

Recommended Posts

Vi har ei lita tispe på 2,5 kilo, blanding av Tibetansk Spaniel og Bichon Frisé. Hun blir tre år til sommeren, og er en frisk og glad hund som får mye oppmerksomhet :ahappy:

Vi har nesten hele tiden plagdes med at hun urinerer og gjør fra seg inne. Jeg synes å komme på at vi ikke hadde problemer med dette når hun var valp, hun var stueren. Det har med tiden bare blitt værre. Hun vet godt at hun ikke skal gjøre det, og det skjer som oftest på natten og når vi ikke er hjemme. Men hun kan også urinere godt synlig for oss. Noen ganger er hun på vei til å varsle oss at hun må ut, men rekker det ikke. Hun "tisser seg ut", rett og slett. Hun kan urinere opptil flere ganger. Hun vet nok egentlig at dette skal foregå ute, ikke har hun noen problemer med å gjøre fra seg ute heller. Vi belønner henne når hun gjør fra seg på tur f. eks.

Vi ser tydelig på henne at hun blir "flau" når vi tar henne i det, og da gjemmer hun seg så vi ikke ser henne. Jeg har lest at man ikke skal tørke/vaske opp ugjerningen mens hunden ser på, og heller ikke kjefte. Så dette har vi unngått.

Noen som vet noe om dette, eller har egne erfaringer og som kan hjelpe? Det begynner å bli slitsomt..

Mvh Tanja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

...og vaske med edikk, og lufte godt før du "forventer" at hun kan finne på å gjøre noe sånt.

Ellers vil jeg si at jeg er i samme situasjon selv, og ja - det er forferdelig teit. :) Har ikke noe bedre ord enn det faktisk. Samtidig kan min hund holde seg så lenge det skal være, i over et døgn, men så - helt plutselig "må" hun visstnok bare.. :D Hun er to år da, og jeg må innrømme at jeg strengt tatt har gitt litt opp, og bare "godtatt" at hun er sånn, og at det er grenser for hvor mye jeg gidder å legge i trening av det, når det skjer såpass sjeldent som det gjør, og det i grunnen er såpass lite problematisk som det er. Jeg vet jeg kunne vært flinkere å lufte på kvelden enn det jeg er, men jeg orker ganske enkelt ikke å gå den tiden det tar før hun bestemmer seg for å finne ut at hun skal gjøre det hun skal. Hun er forsåvidt også typen som kan lete etter sted, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg og gå videre, lete, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg, osv osv i flere HUNDRE meter. :D Og da kjenner jeg at jeg blir litt sånn inni meg: :D og det merker hun, og da virker det som om hun i alle fall IKKE gidder å gjøre noe.. :wub: Jeg kan jo også nevne at det sies at små hunder er vanskeligere å få husrene enn store (min er 6,5kg), men jeg "trodde" liksom ikke på det før jeg stod oppi det selv. Hun høres forresten fryktelig liten ut, selv om hun er en mix mellom to små raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, så kommer jeg med den andre siden da. Har hatt to hunder jeg virkelig har slitt med å få husrene. Både Rikke og Abby gjemte seg for å gå på do inne. På Rikke fikk jeg bukt med dette da jeg flytta, da var hun nesten 3 år gammel. Da fikk hun en liten hybel å forholde seg til, altså ingen plass å gjemme seg, samt hage og muligheten til å kunne gå på do uten å måtte ha bånd på seg.

På Abby så løste det seg vel aldri helt før hun ble avlivet, men ble betraktelig bedre da jeg byttet fra sele til halsbånd.

Hvorfor mine var slik? Joda, jeg var inne på samme tankegang som dere andre - jeg var en dårlig hundeeier, jeg hadde ikke lært dem det, jeg var ikke ute ofte nok. Men faktum var at begge mine var fysisk syke. :wub: Begge mine hadde ryggproblemer og syringomyelia, som gjorde at halsbånd/sele var vondt og ubehagelig. Så klart de ikke sa i fra at de måtte ut da - det førte jo til at de måtte ha på seg det forhatte båndet... Samme ute, var båndet/halsbåndet/sela feil eller ryggen ekstra vond, så holdt de seg heller så lenge de bare kunne.

Og selv med den erfaringen fra to hunder, så så jeg ikke greia på Kahlo da jeg ikke fikk henne stuerein før hun var 8 mnd og jeg ved en tilfeldighet ba vet. sjekke henne for uvi. Da hadde hun kraftig uvi, noe som gjorde at hun ikke klarte å holde seg, og gikk på antibiotika i nesten to mnd. før den var borte. Vips var hun husrein, gitt. Så mitt tips er vel å sjekke hunden fysisk noen ganger ekstra, så rutiner, og sååå kan man heller slå seg selv i huet med en avis mens man mumler forbannelser over bikkja som ikke skjønner greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Jeg ville fjernet tilgangen til mat, og gitt henne et eller to faste måltider til dagen, og så en tur så hun får gjort fra seg i passende tid etter det. Da får magen hennes litt mer "struktur" på når den faktisk skal tømme seg og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...