Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe gjør fra seg inne


tm00018

Recommended Posts

Vi har ei lita tispe på 2,5 kilo, blanding av Tibetansk Spaniel og Bichon Frisé. Hun blir tre år til sommeren, og er en frisk og glad hund som får mye oppmerksomhet :ahappy:

Vi har nesten hele tiden plagdes med at hun urinerer og gjør fra seg inne. Jeg synes å komme på at vi ikke hadde problemer med dette når hun var valp, hun var stueren. Det har med tiden bare blitt værre. Hun vet godt at hun ikke skal gjøre det, og det skjer som oftest på natten og når vi ikke er hjemme. Men hun kan også urinere godt synlig for oss. Noen ganger er hun på vei til å varsle oss at hun må ut, men rekker det ikke. Hun "tisser seg ut", rett og slett. Hun kan urinere opptil flere ganger. Hun vet nok egentlig at dette skal foregå ute, ikke har hun noen problemer med å gjøre fra seg ute heller. Vi belønner henne når hun gjør fra seg på tur f. eks.

Vi ser tydelig på henne at hun blir "flau" når vi tar henne i det, og da gjemmer hun seg så vi ikke ser henne. Jeg har lest at man ikke skal tørke/vaske opp ugjerningen mens hunden ser på, og heller ikke kjefte. Så dette har vi unngått.

Noen som vet noe om dette, eller har egne erfaringer og som kan hjelpe? Det begynner å bli slitsomt..

Mvh Tanja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

...og vaske med edikk, og lufte godt før du "forventer" at hun kan finne på å gjøre noe sånt.

Ellers vil jeg si at jeg er i samme situasjon selv, og ja - det er forferdelig teit. :) Har ikke noe bedre ord enn det faktisk. Samtidig kan min hund holde seg så lenge det skal være, i over et døgn, men så - helt plutselig "må" hun visstnok bare.. :D Hun er to år da, og jeg må innrømme at jeg strengt tatt har gitt litt opp, og bare "godtatt" at hun er sånn, og at det er grenser for hvor mye jeg gidder å legge i trening av det, når det skjer såpass sjeldent som det gjør, og det i grunnen er såpass lite problematisk som det er. Jeg vet jeg kunne vært flinkere å lufte på kvelden enn det jeg er, men jeg orker ganske enkelt ikke å gå den tiden det tar før hun bestemmer seg for å finne ut at hun skal gjøre det hun skal. Hun er forsåvidt også typen som kan lete etter sted, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg og gå videre, lete, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg, osv osv i flere HUNDRE meter. :D Og da kjenner jeg at jeg blir litt sånn inni meg: :D og det merker hun, og da virker det som om hun i alle fall IKKE gidder å gjøre noe.. :wub: Jeg kan jo også nevne at det sies at små hunder er vanskeligere å få husrene enn store (min er 6,5kg), men jeg "trodde" liksom ikke på det før jeg stod oppi det selv. Hun høres forresten fryktelig liten ut, selv om hun er en mix mellom to små raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, så kommer jeg med den andre siden da. Har hatt to hunder jeg virkelig har slitt med å få husrene. Både Rikke og Abby gjemte seg for å gå på do inne. På Rikke fikk jeg bukt med dette da jeg flytta, da var hun nesten 3 år gammel. Da fikk hun en liten hybel å forholde seg til, altså ingen plass å gjemme seg, samt hage og muligheten til å kunne gå på do uten å måtte ha bånd på seg.

På Abby så løste det seg vel aldri helt før hun ble avlivet, men ble betraktelig bedre da jeg byttet fra sele til halsbånd.

Hvorfor mine var slik? Joda, jeg var inne på samme tankegang som dere andre - jeg var en dårlig hundeeier, jeg hadde ikke lært dem det, jeg var ikke ute ofte nok. Men faktum var at begge mine var fysisk syke. :wub: Begge mine hadde ryggproblemer og syringomyelia, som gjorde at halsbånd/sele var vondt og ubehagelig. Så klart de ikke sa i fra at de måtte ut da - det førte jo til at de måtte ha på seg det forhatte båndet... Samme ute, var båndet/halsbåndet/sela feil eller ryggen ekstra vond, så holdt de seg heller så lenge de bare kunne.

Og selv med den erfaringen fra to hunder, så så jeg ikke greia på Kahlo da jeg ikke fikk henne stuerein før hun var 8 mnd og jeg ved en tilfeldighet ba vet. sjekke henne for uvi. Da hadde hun kraftig uvi, noe som gjorde at hun ikke klarte å holde seg, og gikk på antibiotika i nesten to mnd. før den var borte. Vips var hun husrein, gitt. Så mitt tips er vel å sjekke hunden fysisk noen ganger ekstra, så rutiner, og sååå kan man heller slå seg selv i huet med en avis mens man mumler forbannelser over bikkja som ikke skjønner greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Jeg ville fjernet tilgangen til mat, og gitt henne et eller to faste måltider til dagen, og så en tur så hun får gjort fra seg i passende tid etter det. Da får magen hennes litt mer "struktur" på når den faktisk skal tømme seg og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk, alle, for deling av erfaringer. Nå er det slik at hunden har fôrallergi, og går på et Specific-fôr. Så jeg tør ikke skifte fôr uten videre, til for eksempel Hills. Men ringte dyreklinikken i dag, og fikk time i morgen, siden det nå har pågått i to uker. Vet ikke hvor lenge mage-/tarm-infeksjoner kan vare? Kjenner jeg er veldig spent, håper på en relativt "grei" diagnose. Men takk igjen for innspill! 
    • Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.
    • jeg har lyst på en førstegangangs hund(og agility eller lydighet hund)vi er 4 i familien (vi har katt) men alle vil ha forskjellige hunderaser  det er:kooiker, sheltie , og mini aussie men hvem av de rasene er best førstegangangs hund?    
    • Hahah frykter absolutt puberteten med første hannhund! Wææ!😬
    • 5 mnd og en stund er det fint. Og så kommer puberteten. Da er det ikke fred å få på et par år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...