Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe gjør fra seg inne


tm00018

Recommended Posts

Vi har ei lita tispe på 2,5 kilo, blanding av Tibetansk Spaniel og Bichon Frisé. Hun blir tre år til sommeren, og er en frisk og glad hund som får mye oppmerksomhet :ahappy:

Vi har nesten hele tiden plagdes med at hun urinerer og gjør fra seg inne. Jeg synes å komme på at vi ikke hadde problemer med dette når hun var valp, hun var stueren. Det har med tiden bare blitt værre. Hun vet godt at hun ikke skal gjøre det, og det skjer som oftest på natten og når vi ikke er hjemme. Men hun kan også urinere godt synlig for oss. Noen ganger er hun på vei til å varsle oss at hun må ut, men rekker det ikke. Hun "tisser seg ut", rett og slett. Hun kan urinere opptil flere ganger. Hun vet nok egentlig at dette skal foregå ute, ikke har hun noen problemer med å gjøre fra seg ute heller. Vi belønner henne når hun gjør fra seg på tur f. eks.

Vi ser tydelig på henne at hun blir "flau" når vi tar henne i det, og da gjemmer hun seg så vi ikke ser henne. Jeg har lest at man ikke skal tørke/vaske opp ugjerningen mens hunden ser på, og heller ikke kjefte. Så dette har vi unngått.

Noen som vet noe om dette, eller har egne erfaringer og som kan hjelpe? Det begynner å bli slitsomt..

Mvh Tanja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

...og vaske med edikk, og lufte godt før du "forventer" at hun kan finne på å gjøre noe sånt.

Ellers vil jeg si at jeg er i samme situasjon selv, og ja - det er forferdelig teit. :) Har ikke noe bedre ord enn det faktisk. Samtidig kan min hund holde seg så lenge det skal være, i over et døgn, men så - helt plutselig "må" hun visstnok bare.. :D Hun er to år da, og jeg må innrømme at jeg strengt tatt har gitt litt opp, og bare "godtatt" at hun er sånn, og at det er grenser for hvor mye jeg gidder å legge i trening av det, når det skjer såpass sjeldent som det gjør, og det i grunnen er såpass lite problematisk som det er. Jeg vet jeg kunne vært flinkere å lufte på kvelden enn det jeg er, men jeg orker ganske enkelt ikke å gå den tiden det tar før hun bestemmer seg for å finne ut at hun skal gjøre det hun skal. Hun er forsåvidt også typen som kan lete etter sted, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg og gå videre, lete, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg, osv osv i flere HUNDRE meter. :D Og da kjenner jeg at jeg blir litt sånn inni meg: :D og det merker hun, og da virker det som om hun i alle fall IKKE gidder å gjøre noe.. :wub: Jeg kan jo også nevne at det sies at små hunder er vanskeligere å få husrene enn store (min er 6,5kg), men jeg "trodde" liksom ikke på det før jeg stod oppi det selv. Hun høres forresten fryktelig liten ut, selv om hun er en mix mellom to små raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, så kommer jeg med den andre siden da. Har hatt to hunder jeg virkelig har slitt med å få husrene. Både Rikke og Abby gjemte seg for å gå på do inne. På Rikke fikk jeg bukt med dette da jeg flytta, da var hun nesten 3 år gammel. Da fikk hun en liten hybel å forholde seg til, altså ingen plass å gjemme seg, samt hage og muligheten til å kunne gå på do uten å måtte ha bånd på seg.

På Abby så løste det seg vel aldri helt før hun ble avlivet, men ble betraktelig bedre da jeg byttet fra sele til halsbånd.

Hvorfor mine var slik? Joda, jeg var inne på samme tankegang som dere andre - jeg var en dårlig hundeeier, jeg hadde ikke lært dem det, jeg var ikke ute ofte nok. Men faktum var at begge mine var fysisk syke. :wub: Begge mine hadde ryggproblemer og syringomyelia, som gjorde at halsbånd/sele var vondt og ubehagelig. Så klart de ikke sa i fra at de måtte ut da - det førte jo til at de måtte ha på seg det forhatte båndet... Samme ute, var båndet/halsbåndet/sela feil eller ryggen ekstra vond, så holdt de seg heller så lenge de bare kunne.

Og selv med den erfaringen fra to hunder, så så jeg ikke greia på Kahlo da jeg ikke fikk henne stuerein før hun var 8 mnd og jeg ved en tilfeldighet ba vet. sjekke henne for uvi. Da hadde hun kraftig uvi, noe som gjorde at hun ikke klarte å holde seg, og gikk på antibiotika i nesten to mnd. før den var borte. Vips var hun husrein, gitt. Så mitt tips er vel å sjekke hunden fysisk noen ganger ekstra, så rutiner, og sååå kan man heller slå seg selv i huet med en avis mens man mumler forbannelser over bikkja som ikke skjønner greia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Jeg ville fjernet tilgangen til mat, og gitt henne et eller to faste måltider til dagen, og så en tur så hun får gjort fra seg i passende tid etter det. Da får magen hennes litt mer "struktur" på når den faktisk skal tømme seg og ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...