Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av Cavalier King Charles spaniel


Midas

Recommended Posts

Ei venninne av meg er på utkikk etter en cavalier valp til sommeren. Det foreligger jo endel sykdommer på denne rasen, og hun vil derfor være nøye med hvilken oppdretter hun velger å kjøpe fra. Vi har sett på Gjerdeheim oppdrettet, og synes det virker greit. De sier lite på hjemmesiden sin om hva de vektlegger i oppdrettet, men følger klubbens retningslinjer. Jeg lurer på om noen her har erfaring med denne oppdretteren og eventuelt andre oppdrettere som kan anbefales?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Her var det lite offentlig info.... Har en kamerat som virkelig overrasket meg med å si han ønsket seg hund, og hadde funnet ut at Cavalier passet han best. Ikke bare gjorde han en fullstendig rett raseanalyse ifht hans behov, men han hadde også fått med seg hjerteproblemene, syringiomyelia og alt annet av helseissues på cavalieren. Flink mann, med andre ord, som fortjener ei god bikkje :hmm:

Så - noen som har gode seriøse oppdrettere på Cavalierer å anbefale? Jeg ser at Huset Elliots har Cavalierer, og av erfaring veit jeg hu er ganske seriøs. Hjerte-sjekk på mange av disse, bakover i stamtavlene. Gråsidingens er disse hundene fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler en titt på raseforumet for Cavalier.

Det du ikke får greie på via dette er ikke verdt å vite :hmm:

I tillegg så er de generelle rådene å ta utgangspunkt i oppdretterlisten på Cavalierklubben når du skal lete etter riktig oppdretter. Alle som står på den lista har gjennomgått klubbens eget oppdretterkurs og har vært med i mentorordningen innad.:hmm:

Generellt vil jeg anbefale personlig å være nøye med at alle helseattester følger med valpen. Mange som har gått på en smell der.

De 4 store helseutfordringene er SM(syringomyelia),bilyd på hjertet,øyelysning og patella luksasjon.

SM er den sykdommen som har fått mest blest i det siste og som kanskje er den sykdommen som svekker rasens omdømme mest om dagen. Det er ikke påbudt i avlsretningslinjene å scanne for sykdommen, men flere og flere oppdrettere gjør det nå.

Cavalieren er en allsidig hund. Den kan faktisk gjøre det meste de store rasene gjør. Agility,lydighet, lange turer i skog og mark og fjell, små korte turer og masse masse annet :hmm:

Lykke til med valget av valp :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Christa, dog jeg anbefaler å sjekke ut at hundene er scannet med A (hør gjerne etter mm antall i syrinx også.)

Ta en titt på syringomyelia.no der kan du finne det meste som er om SM.

Foruten det så er det greit å vite hvilken farge han ønsker om det har noe å si :hmm:

Jeg svarer ikke på hva jeg synes om hva jeg synes om og hva jeg vet om hvilke oppdrettere osv offentlig på forum.

Men om du er interressert i hva jeg mener så kan jeg sende en PM :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send mer enn gjerne en PM, spesielt om du har noe å innvende på oppdrettere i nord. Jeg synes det er vanskelig å avgjøre om det er en fin ting at det er mange oppdrettere (og at man dermed kanskje har en BRA oppdretter i nærområdet) - eller om man av prinsipp må reise langt bare "fordi"....

Kanskje den bra oppdretteren faktisk er rett rundt hjørnet denne gang?

Farge tror jeg er ett fett, men han har hatt en forkjærlighet for de svart/brune.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...