Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette "gjeterinnstiktet" ?


Saphire

Recommended Posts

Frost er jo en gjeterhund, så innstiktet har hun jo. Hun er blitt sosialisert godt med all slags hunder og er veldig tydelig i sitt språk og leker godt med de fleste. Men broren til samboern min har en italiensk mynde, og den "klarer ikke" helt å leke slik de andre gjør, men den springer istede rundt og rundt i en VOLDSOM fart i sirkler. Bare Frost ser denne mynden løs, eller har ved tilfeller fått være løs sammen så er det "rullgardina" ned.

Da blokker hun alt og alle ut, når hu er løs så beinflyr hu rundt etter denne Mynden og om hu kommer i nærheten så biter hu tak i han. Hun er ikke agresiv eller noe, bare helt "gal". Om hu er i bånd og mynden er i nærheten/løs så står hu og hyler et merkelig hyl og stritter i mot båndet mens hu peser som en gal, helt håpløs å få kontakt med henne. Er dette litt gjeter innstiktet som kommer frem, når han løper rundt i ring så vekker det innstiktet hennes??

Hu er jo absolutt ikke slik mot andre hunder som leker normalt, dvs løper rolig, leker med hverandre, "leker sisten" osv...

Er dette noe som kan trenes bort og isåfall hvordan? Å få kontakt når han er løs er virkelig ikke mulig, selv med pølsebit i hånda ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjetter "ja".... Sånn oppfører Buffy seg fremdeles på skateboards og til dels rulleski... Dette er ting vi ikke har vært istand til å trene på fordi vi ikke ser det ofte nok. Hun reagerer også litt sånn på en kelpie som er utrolig kjapp i agilitybanen! Ellers sånn generelt så vil hun gjerne "styre" litt om andre hunder løper for fort (min gjetning, kan være andre ting som skjer i hennes hode) og løper da gjerne etter og gjeter litt.

Har egentlig ingen sånne klare treningsråd i farta da akkurat hunder ikke er noe jeg husker har vært noe problem. Men vet jo at Buffy ble frustrert om hun ikke greide å holde følge med andre hunder da hun var valp, kan jo være litt det som slår ut også...? Ellers kan du kanskje prøve litt varianter av "bilgalskapstrening"...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det an nok også til dels være frustrasjonen over at han løper så fort. Han løper jo som sagt i en voldsom fart i sirkler etter sirkler, så Frost skjønner seg ikke helt på denne lekingen. Er de eks på et ingjerdet omtråde sopm ikke tilater han å springe slik så leker de litt mer normalt.

I går eks testet vi å la de løpe løs, da tilter det helt for Frost og hu hyler og skriker mens hu peser som gal. Det ser absolutt ikke bra ut eller som en "koswlig" hundeting å gjøre, så dette må trenes bort ellers kan de ikke være løs sammen. Jeg tok hu deretter i bånd og gikk bort fra Mynden, da hylte hu enda høyere og dro som gal i båndet med null kontakt. Etter litt jobbing og at Mynden dro hjem så var alt greit igjen. Vi møtte så tre andre hunder som var løse, og etter litt prating med eierene så fikk Frost løpe løs også. Da lekte hu normalt, og hun hadde det gøy, ingen pesing, løping eller hyling!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette er en valp, har jeg ville unngått å hatt hunden i slike situasjoner om det ikke er noe du ønsker at den skal gjøre eller utvikle.

Kontakttrening og roligtrening med alle typer forstyrrelser, så har du vell det meste i boks.

Lek med roligere hunder, og i passe økter. Avslutt før hunden blir stresset og/eller gjeter. Jeg ville også hatt fokus på og være rolig med andre hunder i nærheten. Roligtrening som egne økter og som avsluttning på leken.

=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Gjeting er kun en sekvens av jaktfunskjonen i hunder, så det du ser i hunden din er like stort utslag av jakt som gjeting. Jeg antar uten å vite noe som helst om din hund, at den har begrenset med gjeteregenskaper, selv om rasen en gang i fjern fortid var en gjeterhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også at dette er mer utslag i jakt - og frustrasjon. Groenen, og belgere generelt, ligger ganske høyt i jakt, og kan stresse seg rimelig bra opp i frustrasjon når de jakter bytte som ikke er så lett å innhente. Jeg ville ikke latt henne få lov å utfolde seg i fri "lek" med andre enn rolige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så det er utslag av jakt rett og slett?! Men lar dette seg trenes bort, når den "gærne" mynde dyret oppfører seg slik som han gjør...dvs løpe i store sirkler i vill fart. Eks trene kontakt langt unna, rose hver gang, gå et steg nærmere etterhvert og rose igjen, om hu viser tegn på stress så går vi et steg tilbake...kan det funke? Er jo litt synd at de aldri skal kunne leke sammen heller, ettersom de er såpass gode venner/familie av oss. Men sånn som det er nå så er det jo heller ingen lek, hverken for "jegeren eller byttet" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke uvanlig at små hunder blir jaktet på under det som skal være frilek, men som egentlig ikke er lek i det hele tatt. Og det er en av grunnene til at jeg er svært skeptisk til å slippe min lille hund sammen med store hunder jeg ikke kjenner. Personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor disse hundene skal leke sammen i det hele tatt. Dette er to veldig ulike hunder med etterhvert stor størrelsesforskjell, italienske mynder er skjøre og kan lett brekke ben og skade seg - spesielt i lek med store hunder.

Sølve er på størrelsen med en italiener og han leker ikke med store hunder etter en ryggskade han fikk etter "lek" med store hunder. Han gir klart utrykk for at han ikke vil leke med de store, småttiser leker han med. Sølve "henger" derimot med store hunder - tusler og snuser og går tur og har like mye utbyttet av det som vill lek med en jevnstor kompis. For det er klue tenker jeg, å finne en lekekompis som er på samme nivå og slik at begge hundene får et godt utbytte av leken.

Kanskje kunne et mål være at Frost og italieneren bare skulle henge sammen, men ikke leke?

Forøvrig kan jeg tenke meg at Sølve og italieneren hadde lekt fint sammen, vill løping i ring er supergøy - hilsen Sølve. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så det er utslag av jakt rett og slett?! Men lar dette seg trenes bort, når den "gærne" mynde dyret oppfører seg slik som han gjør...dvs løpe i store sirkler i vill fart. Eks trene kontakt langt unna, rose hver gang, gå et steg nærmere etterhvert og rose igjen, om hu viser tegn på stress så går vi et steg tilbake...kan det funke? Er jo litt synd at de aldri skal kunne leke sammen heller, ettersom de er såpass gode venner/familie av oss. Men sånn som det er nå så er det jo heller ingen lek, hverken for "jegeren eller byttet" :icon_redface:

Selvfølgelig - bare sett igang og tren! :whistle: Men om du ender opp med at de kan leke sammen, er ikke sikkert. Men at du oppnår lettere kontakt og fokus fra hunden din rundt slike hunder, det er vel bare flott?

Dessverre er det sånn at ikke alle hunder kan leke sammen, og noen ganger er disse "andre hundene" eid av nære venner eller familie. Vi har flere sånne i omgangskretsen, og såklart er det synd, men hundene passer ganske enkelt ikke sammen. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår Bimbo bedlington syntes også sisten var det morsomste i verden. Han vant alltid :icon_redface: Andre hunder løp gjerne pistrende etter og prøvde seg med snarveier og andre krumspring, uten at det nyttet stort. Hadde han ingen å løpe med, løp han noen runder med seg selv. Det er vel den hunden jeg har hatt som virkelig måtte få løpe løs en stund hver dag, for å få brukt energi. Det var nok myndebiten av ham som bare måtte springe. Svært frustrerende for de fleste andre hunder, utrolig morsomt for ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo så rett, hundene MÅ ikke leke sammen i frislipp, er bare utrolig upraktisk at de ikke kan det når vi har planer om flere turer sammen osv, spesuelt på vinteren. Men men..sånn er det jo. Vi får bare være glad de går sammen greit inne/mindre områder, så lenge Mynden ikke løper som en gal så syns Frost det er greit. Så klart, de henger mye på hverandre og biter/herjer, men ingen av de viser tegn på redsel/stress så lenge de er inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har jo så rett, hundene MÅ ikke leke sammen i frislipp, er bare utrolig upraktisk at de ikke kan det når vi har planer om flere turer sammen osv, spesuelt på vinteren. Men men..sånn er det jo. Vi får bare være glad de går sammen greit inne/mindre områder, så lenge Mynden ikke løper som en gal så syns Frost det er greit. Så klart, de henger mye på hverandre og biter/herjer, men ingen av de viser tegn på redsel/stress så lenge de er inne.

Men sånn med tanke på lange turer så er det jo faktisk en fordel at de ikke leker, men heller tusler sammen :innocent: Gjerne løse! Snuser på busker, løper litt i forveien osv. Bikkjer som leiker med hverandre mens man går på tur er sliiiitsomt... Ihvertfall hunder som absolutt skal leke mellom beina til mutter´n... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke fra meg da.... når dette skjer, at hun girer seg opp og mynden løper i store sirkler, hva gjør dere? Står dere stille og ser på eller er dere på vei et sted? Min erfaring er at de fleste mellomhundproblemer skjer "i ro", altså med mennesker i ro. Om man tusler avgårde bortover en stille skogsvei eller sti eller hva som helst så oppfører hundene seg annerledes og blir mer opptatt av ting rundt omkring, ikke bare hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke fra meg da.... når dette skjer, at hun girer seg opp og mynden løper i store sirkler, hva gjør dere? Står dere stille og ser på eller er dere på vei et sted? Min erfaring er at de fleste mellomhundproblemer skjer "i ro", altså med mennesker i ro. Om man tusler avgårde bortover en stille skogsvei eller sti eller hva som helst så oppfører hundene seg annerledes og blir mer opptatt av ting rundt omkring, ikke bare hverandre.

Hm, min erfaring på min hund er at atferden kommer så fort noen andre hunder er i stor fart. Spesielt dersom hun selv er litt på avstand. Vi kan gjerne være i bevegelse vi også, da kan hun løpe foran og jakte på hundene som går med oss (legge seg ned og bykse etter de). Men det kan jo godt hende at det kommer litt av kjedsomhet hos noen hunder? Jeg opplever det hvertfall uavhengig av om vi står i ro eller ikke. Liker ikke frislipp, jeg :icon_redface: Akkurat det TS beskriver skjer på min hund også dersom hun får muligheten. Og jeg tør ikke å tenke tanken på hva hun vil gjøre dersom hun tennes nok og hunden er liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, min erfaring på min hund er at atferden kommer så fort noen andre hunder er i stor fart. Spesielt dersom hun selv er litt på avstand. Vi kan gjerne være i bevegelse vi også, da kan hun løpe foran og jakte på hundene som går med oss (legge seg ned og bykse etter de). Men det kan jo godt hende at det kommer litt av kjedsomhet hos noen hunder? Jeg opplever det hvertfall uavhengig av om vi står i ro eller ikke. Liker ikke frislipp, jeg :icon_redface: Akkurat det TS beskriver skjer på min hund også dersom hun får muligheten. Og jeg tør ikke å tenke tanken på hva hun vil gjøre dersom hun tennes nok og hunden er liten.

Ja, sikkert forskjell... Buffy har ikke denne atferden sånn på andre hunder (selv om hun kan bli veldig gira om andre hunder løper for fort på agilitybanen feks og hun ikke får være med) så får liksom ikke sammenlignet direkte. Det hun reagerer tilsvarende på er kun skateboard som jeg vet om nå og der ville hun hevet seg i hjula på dem om hun hadde hatt mulighet, liksom ikke helt det samme... :innocent: Men når det gjelder bråk ellers og spenning mellom hunder så er min erfaring fremdeles at sånt øker når det ikke er bevegelse i flokken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frislepp er best når man går tur sammen, eller bader, slik at hundene ikke nødvendigvis er så opphengt i hverandre. Da kan de også være løse litt på skift, hvis det ikke funker å slippe dem sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, et mindre område hvor mynden ikke løper i sirkler går bedre. Men jeg syns nå Myndedyret som oftes løper i vill fart hele tiden jeg, sjelden jeg ser han "tusle" rundt og kose seg, men det er jo løping de er skapt for. Hun får dette jaktinstiktet ved frislipp i ro, og dels på tur. Men da har vi kun hatt frislipp på tur når det var mye snø (dvs kun et spor å gå i og Mynden løp frem og tilbake i sporet). Muligens bedre nå i skogen da de kan løpe litt overalt (har på langline evt).

Jeg bekymrer meg ikke for at hu kommer til å "drepe" han, men at hu kan bite for hard/tråkke på han i vill fart det er mulig, og Frost skal jo bli enda 10 kg tyngre og da begynner det å bli skummelt. Men det er godt å høre at vi ikke er aleine med en slik oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om dette er en afderd du ikke ønsker (slik jeg oppfatter det, er det en du ikke vil ha) så ville jeg unngått å hatt disse 2 hundene sammen i frislipp, evt gå turer i bånd, og være rolige sammen. Når de er voksne nok til å være løse sammen uten at den ene blir villmann, så klarer nok din hund også å "holde seg på matta".

min bc og bc/flat venninda hans ble kjent i ung alder. I puberteten og unghundstia ble de veldig gira på hverandre, og det tok litt av med både vinnmannsløping og 0 kontakt (stress etter 15min). Vi droppet og ha hundene løse i de perioden for å ikke trigge instinkt/stress osv i en negativ sammenheng. tispa ble raskere rolig og voksen enn min hannhund. Vi går nå turer sammen med rolige hunder som har tid til å snuse, ta kontakt og bare være sammen uten noe mer styr. Vi kommer nok til å fortsette med det, fram til at hannen er litt mer voksen, og sippe dem igjen da.

Vi har også valgt at våre hunder ikke hilser og leker i hverken bånd eller langline. (vi går ikke på hver vår side av veien lengere, og hundene kan godt dylte borti hveandre av og til, men guda så godt det er så gå tur me 2 hunder som er rolige)

feilen som vi gjorde, ble vell at hundene nesten forventet å få leke å være tullete sammen når de var yngere, å dårlig vane er vond å snu. men dette har fungert veldig bra for oss. og vi gleder oss til frislipp når hundene er klar for det =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om dette er en afderd du ikke ønsker (slik jeg oppfatter det, er det en du ikke vil ha) så ville jeg unngått å hatt disse 2 hundene sammen i frislipp, evt gå turer i bånd, og være rolige sammen. Når de er voksne nok til å være løse sammen uten at den ene blir villmann, så klarer nok din hund også å "holde seg på matta".

min bc og bc/flat venninda hans ble kjent i ung alder. I puberteten og unghundstia ble de veldig gira på hverandre, og det tok litt av med både vinnmannsløping og 0 kontakt (stress etter 15min). Vi droppet og ha hundene løse i de perioden for å ikke trigge instinkt/stress osv i en negativ sammenheng. tispa ble raskere rolig og voksen enn min hannhund. Vi går nå turer sammen med rolige hunder som har tid til å snuse, ta kontakt og bare være sammen uten noe mer styr. Vi kommer nok til å fortsette med det, fram til at hannen er litt mer voksen, og sippe dem igjen da.

Vi har også valgt at våre hunder ikke hilser og leker i hverken bånd eller langline. (vi går ikke på hver vår side av veien lengere, og hundene kan godt dylte borti hveandre av og til, men guda så godt det er så gå tur me 2 hunder som er rolige)

feilen som vi gjorde, ble vell at hundene nesten forventet å få leke å være tullete sammen når de var yngere, å dårlig vane er vond å snu. men dette har fungert veldig bra for oss. og vi gleder oss til frislipp når hundene er klar for det =)

Signerer denne! Det er mye bedre å bare møtes uten å la hundene hilse, og begynne å gå direkte. Jeg og en venninne har begynt med dette, og i begynnelsen var det litt styr, siden hundene trodde de skulle få hilse. Det ble mye bråk (lyd), og masse hunder og bånd viklet inn i hverandre, og krøll på både det ene og det andre.. Hos oss fungerer det nå supert at vi bare begynner å gå, uten noe hilsing først. Mye roligere hunder. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe...at de skal være sammen uten å få hilse funker faktisk ikke. Det er liksom svogern min (bror til samboern min), og vi er jo hyppig på besøk og spiser middag osv, så inne må de bare omgås. Men som dere sier at vi kan gå tur sammen uten at de skal leke og herje er absolutt mulig! Og NEI, dette er INGEN ønskelig adferd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...