Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ta MH test?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg lurer litt på dette selv. Det er altså en FA som er det beste, har også hørt at det kan være greit å ta MHen i Sverige om man skal ta den. Bailey er jo snart tre år, men det hadde vært fint å testet er på tide at flere tollere blir sjekket.

Hvis du vil vite mer om hva som bor i din hund så kan nok en FA være best å ta ja. Hvorfor skal det være greiere å ta MH i Sverige egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Neeeei vet ikke helt egentlig har bare hørt det kanskje fordi det er færre "testledere" her til lands? :lol:

Så fordi det er færre testledere i Norge så er det bedre å ta en MH i Sverige? :lol:

Altså, en MH i Norge er 100% lik en MH i Sverige. Og de som er testledere for MH er også testledere for K-test og FA, så jeg skjønner faktisk ikke den tesen der altså... Dessuten så har vi 2 beskrivere ved MH i Norge og i Sverige er det bare 1. Det vil da si at om den svenske beskriveren ikke ser alt 100% så er det ingen som kan "betvile" hans mening. Mens det i Norge er 2 beskrivere, slik at om den ene ikke får med seg momentet så er muligheten mye større for at den andre gjør det. Så sånn sett ville jeg si at det er mye bedre å ta en MH i Norge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi det er færre testledere i Norge så er det bedre å ta en MH i Sverige? :lol:

Altså, en MH i Norge er 100% lik en MH i Sverige. Og de som er testledere for MH er også testledere for K-test og FA, så jeg skjønner faktisk ikke den tesen der altså... Dessuten så har vi 2 beskrivere ved MH i Norge og i Sverige er det bare 1. Det vil da si at om den svenske beskriveren ikke ser alt 100% så er det ingen som kan "betvile" hans mening. Mens det i Norge er 2 beskrivere, slik at om den ene ikke får med seg momentet så er muligheten mye større for at den andre gjør det. Så sånn sett ville jeg si at det er mye bedre å ta en MH i Norge...

En annen ting er at det kun dømmes/beskrives 8 hunder per dag i Norge med to dommere, mens det i Sverige dømmes 10hunder per dag med en dommer. Jeg vet i alle fall at dommerene her kan bli slitne på slutten av dagen, hvor sliten vil ikke en svensk dommer bli på slutten av dagen da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at det kun dømmes/beskrives 8 hunder per dag i Norge med to dommere, mens det i Sverige dømmes 10hunder per dag med en dommer. Jeg vet i alle fall at dommerene her kan bli slitne på slutten av dagen, hvor sliten vil ikke en svensk dommer bli på slutten av dagen da...

Det er åpent for å ta inn 10 hunder på en dag i Norge også. Reglene er samkjørt med de svenske fra 2010, så bortsett fra dette med en beskriver i Sverige og to i Norge så skal alt være likt nå :lol:

At noen foretrekker å reise til Sverige, er at det for at svenskene har lengre tradisjoner for sånt enn vi har. De har også et system hvor man kan samle opp hunder (og førere), og arrangere MH for disse utenom de MH'ene som er terminfestet. De har altså både faste og bevegelige MH'er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg hører også noen foretrekker å gå MH i Sverige, fordi de vil ha resultatet registrert og tilgjengelig - på Hunddata, mens i Norge blir det bare et papir i en haug av andre papirer.

Det er sant, men NKK har planer om å få lagt de ut. Dessverre så er dette usikkert om når vil skje (i likhet med K-test og FA) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett litt på terminlisten, og jeg tror ikke jeg kommer til å få Dina MH beskrevet fordi jeg synes det er litt dumt å ta plassen til noen som trenger beskrivelsen for å konkurrere i bruks. Dina skal liksom hverken brukes til avl eller bruks så da er det bare for at jeg synes det er interessant å teste henne. Midas skal derimot testes innen han er to år, både fordi oppdretter ønsker det, og fordi han kanskje trenger det ifm konkurranser. Jeg synes det er litt dumt å oppta plassen til noen som trenger den, når det er så lite tester i Norge... Det er viktigere at man tester kull og avlshunder. Oppdretteren til Dina tror jeg ikke bryr seg stort om det, så da har det liksom ingen hensikt... Det hadde vært gøy da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg testet Valpis for gøy... og for å lære mer om det selv. Kommer til å fortsette å teste jeg, uavhengig av avlsplaner eller ei.

Akkurat samme grunn hadde jeg for å teste mine,og sånn blir det med kommende hunder også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...