Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor ta MH test?


MegaMarie

Recommended Posts

Jeg lurer litt på dette selv. Det er altså en FA som er det beste, har også hørt at det kan være greit å ta MHen i Sverige om man skal ta den. Bailey er jo snart tre år, men det hadde vært fint å testet er på tide at flere tollere blir sjekket.

Hvis du vil vite mer om hva som bor i din hund så kan nok en FA være best å ta ja. Hvorfor skal det være greiere å ta MH i Sverige egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Neeeei vet ikke helt egentlig har bare hørt det kanskje fordi det er færre "testledere" her til lands? :lol:

Så fordi det er færre testledere i Norge så er det bedre å ta en MH i Sverige? :lol:

Altså, en MH i Norge er 100% lik en MH i Sverige. Og de som er testledere for MH er også testledere for K-test og FA, så jeg skjønner faktisk ikke den tesen der altså... Dessuten så har vi 2 beskrivere ved MH i Norge og i Sverige er det bare 1. Det vil da si at om den svenske beskriveren ikke ser alt 100% så er det ingen som kan "betvile" hans mening. Mens det i Norge er 2 beskrivere, slik at om den ene ikke får med seg momentet så er muligheten mye større for at den andre gjør det. Så sånn sett ville jeg si at det er mye bedre å ta en MH i Norge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi det er færre testledere i Norge så er det bedre å ta en MH i Sverige? :lol:

Altså, en MH i Norge er 100% lik en MH i Sverige. Og de som er testledere for MH er også testledere for K-test og FA, så jeg skjønner faktisk ikke den tesen der altså... Dessuten så har vi 2 beskrivere ved MH i Norge og i Sverige er det bare 1. Det vil da si at om den svenske beskriveren ikke ser alt 100% så er det ingen som kan "betvile" hans mening. Mens det i Norge er 2 beskrivere, slik at om den ene ikke får med seg momentet så er muligheten mye større for at den andre gjør det. Så sånn sett ville jeg si at det er mye bedre å ta en MH i Norge...

En annen ting er at det kun dømmes/beskrives 8 hunder per dag i Norge med to dommere, mens det i Sverige dømmes 10hunder per dag med en dommer. Jeg vet i alle fall at dommerene her kan bli slitne på slutten av dagen, hvor sliten vil ikke en svensk dommer bli på slutten av dagen da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at det kun dømmes/beskrives 8 hunder per dag i Norge med to dommere, mens det i Sverige dømmes 10hunder per dag med en dommer. Jeg vet i alle fall at dommerene her kan bli slitne på slutten av dagen, hvor sliten vil ikke en svensk dommer bli på slutten av dagen da...

Det er åpent for å ta inn 10 hunder på en dag i Norge også. Reglene er samkjørt med de svenske fra 2010, så bortsett fra dette med en beskriver i Sverige og to i Norge så skal alt være likt nå :lol:

At noen foretrekker å reise til Sverige, er at det for at svenskene har lengre tradisjoner for sånt enn vi har. De har også et system hvor man kan samle opp hunder (og førere), og arrangere MH for disse utenom de MH'ene som er terminfestet. De har altså både faste og bevegelige MH'er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg hører også noen foretrekker å gå MH i Sverige, fordi de vil ha resultatet registrert og tilgjengelig - på Hunddata, mens i Norge blir det bare et papir i en haug av andre papirer.

Det er sant, men NKK har planer om å få lagt de ut. Dessverre så er dette usikkert om når vil skje (i likhet med K-test og FA) :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett litt på terminlisten, og jeg tror ikke jeg kommer til å få Dina MH beskrevet fordi jeg synes det er litt dumt å ta plassen til noen som trenger beskrivelsen for å konkurrere i bruks. Dina skal liksom hverken brukes til avl eller bruks så da er det bare for at jeg synes det er interessant å teste henne. Midas skal derimot testes innen han er to år, både fordi oppdretter ønsker det, og fordi han kanskje trenger det ifm konkurranser. Jeg synes det er litt dumt å oppta plassen til noen som trenger den, når det er så lite tester i Norge... Det er viktigere at man tester kull og avlshunder. Oppdretteren til Dina tror jeg ikke bryr seg stort om det, så da har det liksom ingen hensikt... Det hadde vært gøy da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg testet Valpis for gøy... og for å lære mer om det selv. Kommer til å fortsette å teste jeg, uavhengig av avlsplaner eller ei.

Akkurat samme grunn hadde jeg for å teste mine,og sånn blir det med kommende hunder også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...