Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trass-alder" eller noe.. Mammsen er i alle fall helt uinteressant!


Monique

Recommended Posts

Theo er nå blitt 4,5 måneder gammel og er en veldig nysgjerrig, glad og imøtekommende valp. Skal helst hilse på alt og alle og snuser på hver lille krik og krok når vi er på tur. For ca halvannen måned siden begynte vi å trene aktivt på innkalling, jeg plystrer og roper på en bestemt måte og hvis han kommer får han godbit. Dette lærte han kjemperaskt og jeg var helt imponert over hvor flink han var. Han kom hver gang jeg plystret på han! :blink: Det var da..

Dette er nå: Jeg plystrer og roper på akkurat samme måten som tidligere, men han enser meg ikke engang! :ahappy: Noen ganger snur han seg riktignok og ser på meg, men hvis ikke jeg vifter med godteposen da så har han absolutt ingen planer om å komme... Flere jeg har møtt på har sagt at jeg må gjøre meg mer interessant, jeg må få han til å VILLE komme til meg fordi det er gøy, men problemet nå er at han løper så langt bort (evt inni masse busker og kratt) slik at han ikke ser meg lenger! Og da er det ikke så lett å hoppe rundt og leke klovn for at han skal komme! Jeg har også forsøkt å plystre på andre måter, rope på andre måter o.l, men det er helt nytteløst! What to do??? :ahappy:

Jeg kjøpte noen bøker om valper og atferd før vi fikk Theo og i den ene boken der så stod det at valpene av og til kommer i "trass-alderen". Da virker det som om de har glemt alt de har lært og de er kort sagt rimelig håpløse når det gjelder lydighet. Det stod også at man ikke skal lære dem noe nytt i denne perioden, og det har vi heller ikke gjort. Men det er viktig å presisere at dette gjelder bare innkalling. De andre kommandoene han har lært som sitt, ligg, gi labb, bli og legg seg fungerer ypperlig! :blink:

Er en smule oppgitt nå så håper noen kan komme med noen gode kommentarer til dette! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På med langlina!

Det jeg gjorde med minstefrøet her var at jeg ikke alltid ropte på henne, men plystret, gikk en annen vei, noen ganger ropte jeg navnet, noen ganger kom - og noen ganger kom hun inn bare for derfor. Hver eneste gang hun kom inn til meg fikk hun ros og godis, enten jeg hadde kalt på henne eller ei. Nå er hun 2 1/ og hun kommer hver eneste gang jeg kaller henne inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som LinKr her sier. Belønning for å holde kontakt med deg på tur, innkalling når du er sikker på at han kommer (med masse belønning), langline når du ikke er sikker på at han kommer. Trekk pusten dypt, ha is i magen, og husk at han er unghund og at det går over. :ahappy: Tålmodighet. Gud, som jeg hater det ordet iblant... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jah! Enig med alle! og ikke minst: gjør det superinteressant når han kommer - ikke når du vil at han skal komme. Jeg gjør ikke noe fuzz ut av at jeg roper på Nansen, men når (hvis) han kommer er det julekveld og bursdag og 17 mai og tivoli. Han får den besteste godbiten, eller leke med den aller morsomste, hellige tauleka (eller, åh herre, de dyrebare sprettballene!) og jeg sier tydelig ifra med hele meg at jeg er fra meg av lykke. Det fungerer veldig bra - jeg kan fortsatt ikke forvente at han kommer hvis han allerede har løpt halve distansen til en utrolig interessant kråke, men hvis jeg roper rett før han løper mot den, eller når han er sånn passelig halvinteressert i et eller anna, så kommer han alltid. Er det mye forstyrrelser løper jeg unna etter at jeg har ropt, for sikkerhetsskyld. Når det er sagt: han har nok mindre radius enn en setter, vil jeg anta, så der får jeg kanskje ett og anna gratis med på sammiskjøpet...

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Når det gjelder radius så føler jeg at den bare blir større og større for hver dag som går, og det med at jeg skal rope og deretter gå/løpe motsatt vei; det har jeg prøvd! Da snudde han seg og så dumt på meg og så fortsatte han å snuse seg i motsatt retning. Så det funket IKKE! :ahappy: Tror jeg rett og slett må gjøre de godbitene hakket mer avansert gitt.... :ahappy:

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :ahappy: Lykke til, da :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ja, mulig det må til med litt mer hurra-meg-rundt-belønning; det var nettopp økt belønningskvalitet (og spesielt lek som belønning) som fikk innkallingstreninga til å løsne for meg og N. Før det fikk jeg mange sånne "du er dust, ok?"-blikk når jeg prøvde meg på en aldri så liten innkalling... Og så ville jeg brukt langline for å hindre ham i å løpe sånn altfor langt. Selv om det på en måte liksom er best om man får til innkallinga uten å trenge å halse halve skauen rundt for å få tak i enden av lina, fant jeg ut at det var enda bedre enn å halse hele skauen rundt for å få tak på biskevalpen :D Lykke til, da :P

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tur! :whistle: Har vært oppe i skauen her og lekt en times tid. Trasket avgårde med sekken full av leker, NYE godbiter, og ikke minst optimisme og masser av pågangsmot! I dag skal vi være flinke, tenkte jeg! :D Først møtte vi på et ektepar med to schnauzer'e, men da var Theo i bånd så det gikk helt fint. Jeg slapp han løs slik at de fikk leke for de kom så godt overens. Det var visst helt toppers! De storkoste seg! Da de skulle gå videre måtte jeg ta Theo i bånd igjen for da var det UMULIG å få han med seg, ikke engang de nye godbitene var interessante da! ;) Men etter noen meter fikk jeg han til å fokusere på meg igjen slik at jeg kunne slippe han løs. Vi stoppet på en stor, åpen plass inne i skogen der vi pleier å leke. Der får han løpe rundt og gjøre som han vil og så kaller jeg han inn når jeg synes han snuser seg litt langt bort. MEN, jeg prøvde å kalle han inn ved bruk av leker i dag (hadde til og med favoritt pipe-leken hans med!), men det gikk rimelig dårlig! Han snudde ikke på hodet engang! :) Så jeg måtte ty til de nye godbitene, det funket litt bedre! :D Noen ganger tok det litt tid før han kom, men han KOM i alle fall! Så jeg føler vi er kommet et skritt i riktig retning! Ooohh happy days! :P Måtte bare dele dagens høydepunkt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem - men det er faktisk båndtvang. Du har en jakthund med instinkter, greit han er bare 4,5 måned, men han kan fint skremme vilt selv om han er liten. Du sier jo selv at han er veldig nysgjerrig, og finner han et reir på bakken så kan du nok rope til du blir blå uten at han kommer. Langline er et veldig kjekt redskap som gir deg kontroll samtidig som han får følelsen av å være litt løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er godt å høre at det er flere som har det slik! Frost er også 4.5 mnd nå, og nå er verden MEGET spennende, og hun er liksom ikke like avhenge av meg lengre...Blitt "voksen" kan du skjønne :whistle:

Men vi bruker alltid langline på hu nå pga båndtvangen, og hun er egentlig meget flink til å komme inn til meg hver gang jeg kaller på hu i skogen om vi er aleine. Men er det andre folk eller dyr, da kan hun bare glemme meg, og da hjelper det svært lite hva jeg har med meg av godbiter. På valpekurset er innkallingen toppers, men det er litt anderledes.

Men jeg tenker, de er bare 4.5 mnd gammel, så man kan liksom ikke forvente alt heller. Men med langlina med/på så gjør den innkallingen mye lettere når man går tur med slike "fluehoder" som de er i denne alderen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ørgh, ja, jeg merker at N blir eldre også. Virker som om han plutselig har oppdaget at "Hey! Jeg har egen vilje, jo! Kult!" :whistle: Så han har blitt litt striere/staere og mer "oppfinnsom". Nå har han alltid vært ganske trygg og selvstendig, da, så det har virkelig ikke vært lett å hamre inn i skranglekassa at det lønner seg å høre på mor; men nå må jeg virkelig være frk. Superkul for at han skal gidde å høre etter. Jeg tenker litt sånn, da, at når jeg belønner ham feks for at han kom på innkalling, så er det ikke fordi han kom denne gangen, men for at han skal komme neste gang. Det fungerer sånn passelig akkurat nå om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...