Gå til innhold
Hundesonen.no

"daffedager"


Kaja

Recommended Posts

Vi har noen daffedager vi også innimellom, men her i huset er det jeg som oftest sliter mest med de. Jeg har fryktelig dårlig "av-knapp" og har ikke lært å slappe av skikkelig. Bikkja derimot er med på det som skjer, og evt ikke skjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi hundedaffedager stort sett de dagene eieren overhode ikke er daff, sånn som i eksamenstiden og ved jobbhelger ol.

Min er egentlig ganske grei på sånt. Han blir først bare daffere selv, men så etter to dager kanskje blir han deprimert før han etter kanskje en uke begynner å synes jeg er skikkelig teit og bare ligger i stolen sin uten å ville snakke med meg:P

Når daffingen er over blir han propell på tur (mer enn vanlig altså) og han kan ikke slippes før etter ett par dager med skikkelig tur, hvis ikke stikker han av i ren frihetsglede (og hevn på meg? :hmm:).

Jeg synes alle hunder bør venne seg til daffedager både fordi de har gått av å opparbeide en "av"knapp og fordi det er kjekt i forbindelse med sykdommer eller andre spesielle anledninger.

Her i huset får jeg som regel meget dårlig samvittighet etter to dager, men siden jeg er så avhengig av tur selv er det sjeldent at vi har heeelt daffedager. Som regel får han 30-40 min med tur selv på daffedagene. I allefall de som er daffe pga jobb og eksamen. MEd sykdom blir det jo noe annet (som da jeg hadde trukket visdomstanna. Da fikk bikkja 5 dager med snørr- og tåretrøking i stedenfor trim og trening:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg har en overaktiv valp jeg da? Som orker å være ute i flere timer omdagen. Løs i skogen altså, ikke gå på tur på asfalt pent i bånd). Som blir suuupergira om han ikke har vært ute skikkelig, da spesielt når jeg skal sove :hmm:

Men han velger jo selv når han vil legge seg og sove, selvom vi er ute så merker jo at han overhode ikke er sliten og farter rundt som han vil selv. Men, han er jo en basenji ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg har en overaktiv valp jeg da? Som orker å være ute i flere timer omdagen. Løs i skogen altså, ikke gå på tur på asfalt pent i bånd). Som blir suuupergira om han ikke har vært ute skikkelig, da spesielt når jeg skal sove :)

Men han velger jo selv når han vil legge seg og sove, selvom vi er ute så merker jo at han overhode ikke er sliten og farter rundt som han vil selv. Men, han er jo en basenji ;P

Valper blir sjelden/aldri slitne. Dvs, de kjenner ikke sine egne begrensninger. Så for din egen del ville jeg trent på daffedager og det å være rolig også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å legge inn litt daffedager til Kasko - men det er ikke så enkelt. Han mener selv han ikke har noe problem med å henge med i Kahlo sitt tempo, heldigvis lykkelig uviten om at det begrenses endel pga. han. Jeg merker på han at han blir lettere sur om han er kjempesliten, så da tar vi det roligere nestedag og så er han sitt sedvanlige blide selv igjen.

Kahlo har blitt ekstremt dårlig på daffedager, hun syns at en dag uten en skikkelig tur, er en bortkasta dag. Det har nok mye med at vi gikk fra jobbing hver dag (hvor hun var med) til heltidstilværelse som student, og hun rett og slett kunne tenkt seg mer aktivitet all over. Men, er jeg syk, så er det brått ikke noe problem med daffedager. Da skrur hun seg av og går i dvale. Flinke lille. :) Så hun vet tydeligvis forskjell på når jeg ikke gidder og når jeg ikke kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også daffedager, og jeg kan ha dårlig samvittighet hvis jeg merker at Dina blir rastløs hvis vi ikke har gjort noe spesielt. Det er viktig for meg at hunden kan fungere med rolige dager hvor vi bare luffer tre tisserunder i løpet av dagen. Hvis jeg blir syk eller er veldig sliten så orker jeg ikke å trene og da må hun bare finne seg i det. Jeg kommer til å lære valpen dette og, å ha en avknapp inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...