Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er angst, hva er usikkerhet, og hva er instinkt?


Illiya

Recommended Posts

Min Otto er 15 mnd nå, og vi har hatt litt problemer med han. Jeg har trodd han var usikker, og reagerte i forhold til det, men nå lurer jeg på om det egentlig er det sterke vaktinstinktet hans og umodent hode som er saken.

Så hvordan oppfører egentlig en usikker hund seg? Den er vel usikker i mer enn en bestemt situasjon?

Otto reagerer, og av og til utagerer, i passeringssituasjoner med folk og hunder. I andre situasjoner oppfører han seg ikke usikker, etter det jeg kan se. Jeg har jo Maja i hus også (samme rase, samme alder), og har sammenlignet med henne, men det blir urettferdig, i og med at hun er tøffere og mer selvsikker enn de fleste andre hunder.

Otto oppfører seg ikke usikker i hjemmet eller ute, eller på noen måte som jeg kan se, annet enn å utagere i møtesituasjoner. Nå er rasen kjent for sitt vaktinstinkt, og jeg tror det er det som virker inn her. Hanner er også mer vaktsomme enn tisper.

Så spørsmålet er; hvordan oppfører typisk usikre hunder seg som helhet? Hva er deres erfaringer med usikre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Otto reagerer, og av og til utagerer, i passeringssituasjoner med folk og hunder. I andre situasjoner oppfører han seg ikke usikker, etter det jeg kan se. Jeg har jo Maja i hus også (samme rase, samme alder), og har sammenlignet med henne, men det blir urettferdig, i og med at hun er tøffere og mer selvsikker enn de fleste andre hunder.

Du sier det litt selv her. Maja er mer selvsikker og tøff, så hun trenger ikke å være bøs og voktete. Otto ser ut (man kan aldri være sikker i og med at det er gjenfortelling og vi ikke har sett hunden) til å være mindre trygg. I og med at det enkelte han reagerer på, ikke alle. Har du prøvd å notere deg hva som skjer, hva slags type mennesker/hunder han sier bø til? Se litt på hundene som kommer i mot, provoserer de usikkerheten hans på noen måte? Ser du om han er verre uten "søster" til å henge seg på? For jeg tror bestemt at dette bunner i usikkerhet, om jeg leser deg riktig. Han er også i sin deiligste alder. Han er en skikkelig tenåring og vi vet alle hvordan gutter i den alderen blir :icon_confused: Du kan se for deg en tenåring med kviser på byen, han har drukket seg til mot, kommet seg inn på ett utested med falsk legg, og sjekker damer. Så kommer en tilsvarende type og tar dama... det blir bråk av slikt. Det var den litt fleipete delen av det hele, men det er en sannhet i det.

Angst tror jeg ikke det er, i og med at det arter seg litt på en annen måte, da ville han reagert på de aller fleste episoder og hunder, inkludert tisper og valper.

Instinktet hans ville slått ut om han mente det var nødvendig slik han gjør hjemme i trygge omgivelser. Så nei, tror ikke det er det heller jeg.

Mistenker du har en myk tenåring som synes deler av verden er litt skummel jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...