Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er angst, hva er usikkerhet, og hva er instinkt?


Illiya

Recommended Posts

Skrevet

Min Otto er 15 mnd nå, og vi har hatt litt problemer med han. Jeg har trodd han var usikker, og reagerte i forhold til det, men nå lurer jeg på om det egentlig er det sterke vaktinstinktet hans og umodent hode som er saken.

Så hvordan oppfører egentlig en usikker hund seg? Den er vel usikker i mer enn en bestemt situasjon?

Otto reagerer, og av og til utagerer, i passeringssituasjoner med folk og hunder. I andre situasjoner oppfører han seg ikke usikker, etter det jeg kan se. Jeg har jo Maja i hus også (samme rase, samme alder), og har sammenlignet med henne, men det blir urettferdig, i og med at hun er tøffere og mer selvsikker enn de fleste andre hunder.

Otto oppfører seg ikke usikker i hjemmet eller ute, eller på noen måte som jeg kan se, annet enn å utagere i møtesituasjoner. Nå er rasen kjent for sitt vaktinstinkt, og jeg tror det er det som virker inn her. Hanner er også mer vaktsomme enn tisper.

Så spørsmålet er; hvordan oppfører typisk usikre hunder seg som helhet? Hva er deres erfaringer med usikre hunder?

Skrevet

Otto reagerer, og av og til utagerer, i passeringssituasjoner med folk og hunder. I andre situasjoner oppfører han seg ikke usikker, etter det jeg kan se. Jeg har jo Maja i hus også (samme rase, samme alder), og har sammenlignet med henne, men det blir urettferdig, i og med at hun er tøffere og mer selvsikker enn de fleste andre hunder.

Du sier det litt selv her. Maja er mer selvsikker og tøff, så hun trenger ikke å være bøs og voktete. Otto ser ut (man kan aldri være sikker i og med at det er gjenfortelling og vi ikke har sett hunden) til å være mindre trygg. I og med at det enkelte han reagerer på, ikke alle. Har du prøvd å notere deg hva som skjer, hva slags type mennesker/hunder han sier bø til? Se litt på hundene som kommer i mot, provoserer de usikkerheten hans på noen måte? Ser du om han er verre uten "søster" til å henge seg på? For jeg tror bestemt at dette bunner i usikkerhet, om jeg leser deg riktig. Han er også i sin deiligste alder. Han er en skikkelig tenåring og vi vet alle hvordan gutter i den alderen blir :icon_confused: Du kan se for deg en tenåring med kviser på byen, han har drukket seg til mot, kommet seg inn på ett utested med falsk legg, og sjekker damer. Så kommer en tilsvarende type og tar dama... det blir bråk av slikt. Det var den litt fleipete delen av det hele, men det er en sannhet i det.

Angst tror jeg ikke det er, i og med at det arter seg litt på en annen måte, da ville han reagert på de aller fleste episoder og hunder, inkludert tisper og valper.

Instinktet hans ville slått ut om han mente det var nødvendig slik han gjør hjemme i trygge omgivelser. Så nei, tror ikke det er det heller jeg.

Mistenker du har en myk tenåring som synes deler av verden er litt skummel jeg :icon_redface:

Skrevet

Dette høres riktig ut ja:) Jeg har nok en myk tenåring som synes verden er litt skummel til tider. Men det går heldigvis framover, så jeg håper han er over det verste nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...