Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsfrustrasjoner


gretea

Recommended Posts

Nå har lillegull begynt å nærme seg ett år, og jeg lar meg stadig forundre over diverse hunderelatert både fra andre hundeeiere, oss selv og ikke minst vesle Chuck. Da han var liten valp fikk vi jo selvsagt mange "velmente" råd og hint fra mer erfarne hundeeiere ute på tur. Det kunne dreie seg om faktisk gode tips vi har tatt med oss videre, til typen "du må ikke finne på å belønne med godis for da lærer ikke hunden seg respekt. Jeg ville aldri belønnet sønnen min med en sjokoladeplate hver gang han hørte på meg, så hvorfor skulle jeg belønne hunden min med hundegodis" etc (akkurat denne situasjonen var litt interessant, for like etter denne kommentaren skulle vi kalle inn hundene etter frislipp sammen, og Chuck kom med en gang, mens hans hund nektet å komme, og tydelig unngikk å komme på innkalling.) Samme person mente at sele på valp var forkastelig for da kunne man jo aldri rykke til og straffe dersom hunden ikke hørte etter o.O

Nå er som sagt lillegull nesten ett år, og ser mer voksen ut i utseende, men har fortsatt veldig valpeoppførsel. Nå må vi virkelig begynne å plukke av han unykker som han har fått lære av hyggelige fremmede, som at det er greit å hoppe på mennesker ute på tur og lignende. "Jamenn, det er jo bare koselig at han er så glad å vil si hei, så det gjør ikke noe om han hopper". Det er jaggu ikke like koselig for fremmede å få en sølete gjørmegutt på 15 kilo hoppende på seg, som et lite pelstroll på 4 kilo :wub:

De siste ukers frustrasjoner går på fremmede som kommer med (i mine øyne) ubegrunnet kjeft og urettmessige kommentarer. Som for eksempel midt i forrige uke da vi var ute på tur. Samboeren min gikk inn på Prix for å handle, og imens var jeg og Chuck imellom noen boligblokker like ved Prix og lekte, slik at vi kunne følge med på når sambo kom ut. Vi lekte med snøballer, og Chuck var i band og hadde full fokus på meg og snøballene, og la ikke merke til hverken barn eller voksne som gikk forbi. Så bæsjet Chuck, og jeg plukket selvfølgelig opp bæsjen som jeg alltid gjør, og begynte å gå mot Prix igjen, med bæsjeposen dinglende i handa. Utenfor ene boligblokka sto det så tre eldre damer og pratet, og da vi kom nærmere hevet den ene dama stemmen akkurat høyt nok til at vi skulle høre det. "At folk aldri kan respektere at det ikke er lov med hund i dette borettslaget, og at det heller ikke er lov å lufte hund på borettslagets eiendom. Det står nemlig i husreglene", i tillegg slengte hun kommentarer om hvor fælt det var med hundebøsj overalt. Vi bor ikke i disse blokkene, og det er ingen skilt noen steder om at det ikke er tillatt med hund. I tillegg ser vi jevnlig hund både på området, og som kommer ut og inn av blokkene, så vi har aldri tenkt på at det ikke skulle være lov. Vi er også veldig pliktoppfyllende hundeeiere som alltid plukker opp hver en minste bæsj, så jeg kjente jeg ble ganske så provosert over disse kommentarene, og kanskje især over måten de ble sagt, sånn i forbifarten til venninnene liksom, i stedet for å komme til meg direkte og si hva hun mente.

Neste situasjon var for ett par dager siden. Da gikk vi i nærområdet der vi bor. Vi skulle opp en smal, trang og bratt bakke, der det knapt er plass for både ett menneske og en bil ved siden hverandre. Halvveis oppe i bakken midt i en sving så jeg en bil rygge ut av en garasje, så for å være hyggelig og gjøre ting enklere og tryggere både for meg, Chuck og bilen tar jeg Chuck med meg inn til nærmeste port, og venter på at bilen skal kjøre ut. Til normalt ville jeg bedt Chuck sitte for at han skulle forholde seg rolig og ha fokus på meg, men i dette tilfellet stoppet bilen utenfor garasjen, og en dame kom ut, så vi begynte å gå videre. Da kommer dama i full fart mot meg og glefser at "Hun ville venligst ha seg frabedt at jeg lot hunden min gjøre fra seg på porten hennes". Jeg ble rimelig sjokkert siden det ikke hadde vært vår intensjon i det hele tatt, og viser henne en full bæsjepose jeg hadde i handa, og fortalte at han har alt gjort alt slikt så det trengte hun ikke å bekymre seg for, samt at vi alltid plukker opp bæsjen hans. Hun ble litt spak, men et kvart sekund etterpå så fortsatte hun med at han da heller ikke får lov å tisse på snøen ved huset eller porten hennes siden det da blir så stygge gule flekker, og det går jo ikke bort. På dette tidspunktet var jeg bare helt stum av hvor utrolig uhøflig folk kan være, og hva folk kan få seg til å si, så jeg bare holdt kjeft, og gikk videre uten å gi henne så mye som et blikk.

Hva i alle dager gjør man med slike folk? Disse to eksemplene er ikke unike på noe slags vis, vi merker jo at enkelte helt klart ikke synes noe om hunder, og det er jo helt greit det, men det handler litt om på hvilken måte man formidler det. Disse to var spesielle på den måten at jeg følte jeg ble angrepet urettmessig, når jeg tydelig ikke hadde gjort noe galt, jeg ble bare angrepet ut ifra andre folks fordommer.

En annen situasjon som er litt vanskelig er at det bor en hund ett par hus ned i gata som Chuck er enormt begeistret for. Denne hunden er titt og ofte ute i hagen alene, noe som i og for seg er greit. Problemet er bare at hun er minst like begeistret for Chuck som han er for henne, så hver gang vi skal gå forbi der og hun er ute så er det klynking og piping fra de begge, og hun hopper både opp på gjerdet og prøver å krype under for å komme til han, og han drar enormt i båndet for å komme til henne. Det er bare et spørsmål om tid før jeg har en ekstra hund etter meg ut på tur. Chuck har fått lov tidligere å komme inn i hagen hennes for å leke, men jeg synes ikke jeg bare kan slippe han inn der når ikke hennes eiere er tilstede. Noen ganger har vi prøvd å vente litt på avstand for å se om de kommer ut når de hører henne, men stort sett ikke. I disse situasjonene lukker Chuck ørene sine fullstendig, og nekter å komme med oss, han er bare fokusert på henne, og hverken ord eller godbiter eller kjeft hjelper, så vi ender til slutt med å omtrent bare dra han etter oss som en våt melsekk. Noen tips til motivasjon for å få han med videre og unngå så stort fokus på henne?

Dette ble en ganske så lang avhandling, men følte bare jeg måtte få ut litt frustrasjon. Takk til de av dere som har giddet lese hele veggen min av tekst her :blink:

(og oppdaget i min frustrasjon at jeg har postet innen feil kategori, men finner ikke ut av hvordan jeg flytter innlegget over i en annen kategori :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sure mennesker finnes overalt og de har gjerne noe å klage på i alle sammenhenger! Ikke så mye å gjøre med disse, men de blir ofte gode historier da iallefall! :wub: Tror vi alle har blitt kjeftet på for ting vi ikke har gjort (eller ting vi har gjort også, men da blir det liksom noe annet... :blink: ) og der og da reagerer man jo gjerne med å bli lei seg/sjokkert/stum/stressa etc, etterpå er det ikke så mye annet å gjøre enn å blåse ut frustrasjon (her inne er et flott sted! :) ) og gå videre i livet. Vi vet jo heller ikke bakgrunnen for disse menneskenes reaksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæ... folk altså! Sånne folk er ikke koselige uansett tror jeg, enten man har hund eller ikke, finnes en rase kjerringer som bare er ute etter å lage kvalm ut av hver minste filleting.

Det som er irriterende, for min del iallefall, at jeg mister munn og mæle når ukjente er frekke mot meg, og bare beklager meg og går, og etterpå kommer jeg på alt jeg skulle sagt. Jeg har bestemt meg for å begynne å ta igjen, og sette folk på plass om de er urettmessig ufine mot meg, ikke **** om jeg gidder å legge meg langflat lenger for ting jeg ikke gjør galt, det å ha hund er da ikke en forbrytelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flesteparten av folk vi møter er heldigvis hyggelige og greie, men noen surpomper må det da være innimellom. Jeg har ingen problemer med å ta hensyn til de som har hundefrykt og sier dette, eller om noen av andre grunner ønsker at vi skal holde oss litt på avstand når vi er ute på tur, så lenge dette formidles på en høflig måte. Det er de som mener at vi som hundeeiere må gå særdeles varsomt overalt, og allerhelst ikke bevege oss utenfor egen eiendom, og knapt nok det, som irriterer meg. Til normalt pleier jeg enten å overse eller svare på en overhøflig måte til de som er ufine. Erfaring viser at det har bedre effekt enn å kjefte tilbake. Chuck er vel forsåvidt bedre på å takle alle slags mennesker bedre enn meg uansett. Han har en holdning til alle vi møter, både mennesker og dyr, som er udelt positiv. Hver dag er ett nytt eventyr for han, og hver ny hund er hans nyste bestevenn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Jeg bor nemlig der, og det stemmer ikke at det er forbudt med hund der.

I reglene står det riktignok at lufting er forbudt,

men hvis uhell skjer skal det plukkes opp.

Og med lufting mener de å la hunden gjøre fra seg

(de som har skrevet reglene tror tydeligvis at

det er eneste grunnen til at man tar med hunder ut).

Og hvordan det er meningen at folk utenfor borettslaget skal

vite om reglene aner jeg ikke. Det er jo ganske mange som bruker butikken her,

og det finnes ikke noe skilting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Ja, vi bor på Løvenstad og er titt og ofte innom Prix og handler, og da er som oftest Chuck med for å få luftet seg litt samtidig. Har heldigivs bare møtt på en sånn sur dame der, men dersom jeg møter flere av den arten kan jeg nå slå i bordet med at jeg faktisk vet husreglene der :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg Gretea!

En ting som har begynt å irritere meg er enkelte katteeiere.

Fikk kjeft av en nabo en dag, da Nala hadde vert slem og stukket av, og jaget katten deres. Bøyer meg selvsagt i støvet, da dette faktisk var min feil.

Men når deres katt er i MIN hage, hvor MIN hund går løs, er dette faktisk IKKE MIN feil!

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

*Litt frustrasjon her også* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemmer ikke da det kom en kar INN på tunet her, og klaget over at bikkja mi da løp etter han og bjeffet, for det var jo båndtvang...

bikkjene løp ikke ut av gården de, men det må jo være lov å bjeffe når det kommer "inntrengere"

fyren skulle på sopptur og kom gående på veien bak låven, noe bikkjene bruker fint å akseptere, dvs de bjeffer, men de gjør ikke noe mer enn det. Han kom inn på tunet i fullt kamoantrekk, nytt og dyrt, (trenger jeg si at bilen hans er bærumregistert? ^^) og skjelte meg ut fordi rådyrLAMMENE kom jo til å ta skade av at bikkjene mine var løse.

Nå har det aldri vært noen rådyr oppe på tunet hos oss da, men det spilte visst ingen rolle...

edit: må jo dessuten legge til at det den gangen var det bare to dager igjen av båndtvangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

Trappa vår lukter konstant kattepiss, og man må være varsom med hvor man trår for å unngå kattebæsj. Upraktisk og ubehagelig i aller høyeste grad. Iallefall siden da Chuck synes kattebæsj er fryktelig spennende, og gjerne vil spise den ;)

Kanskje det finnes noe som dette for katter? Pooptrap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...