Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsfrustrasjoner


gretea

Recommended Posts

Nå har lillegull begynt å nærme seg ett år, og jeg lar meg stadig forundre over diverse hunderelatert både fra andre hundeeiere, oss selv og ikke minst vesle Chuck. Da han var liten valp fikk vi jo selvsagt mange "velmente" råd og hint fra mer erfarne hundeeiere ute på tur. Det kunne dreie seg om faktisk gode tips vi har tatt med oss videre, til typen "du må ikke finne på å belønne med godis for da lærer ikke hunden seg respekt. Jeg ville aldri belønnet sønnen min med en sjokoladeplate hver gang han hørte på meg, så hvorfor skulle jeg belønne hunden min med hundegodis" etc (akkurat denne situasjonen var litt interessant, for like etter denne kommentaren skulle vi kalle inn hundene etter frislipp sammen, og Chuck kom med en gang, mens hans hund nektet å komme, og tydelig unngikk å komme på innkalling.) Samme person mente at sele på valp var forkastelig for da kunne man jo aldri rykke til og straffe dersom hunden ikke hørte etter o.O

Nå er som sagt lillegull nesten ett år, og ser mer voksen ut i utseende, men har fortsatt veldig valpeoppførsel. Nå må vi virkelig begynne å plukke av han unykker som han har fått lære av hyggelige fremmede, som at det er greit å hoppe på mennesker ute på tur og lignende. "Jamenn, det er jo bare koselig at han er så glad å vil si hei, så det gjør ikke noe om han hopper". Det er jaggu ikke like koselig for fremmede å få en sølete gjørmegutt på 15 kilo hoppende på seg, som et lite pelstroll på 4 kilo :wub:

De siste ukers frustrasjoner går på fremmede som kommer med (i mine øyne) ubegrunnet kjeft og urettmessige kommentarer. Som for eksempel midt i forrige uke da vi var ute på tur. Samboeren min gikk inn på Prix for å handle, og imens var jeg og Chuck imellom noen boligblokker like ved Prix og lekte, slik at vi kunne følge med på når sambo kom ut. Vi lekte med snøballer, og Chuck var i band og hadde full fokus på meg og snøballene, og la ikke merke til hverken barn eller voksne som gikk forbi. Så bæsjet Chuck, og jeg plukket selvfølgelig opp bæsjen som jeg alltid gjør, og begynte å gå mot Prix igjen, med bæsjeposen dinglende i handa. Utenfor ene boligblokka sto det så tre eldre damer og pratet, og da vi kom nærmere hevet den ene dama stemmen akkurat høyt nok til at vi skulle høre det. "At folk aldri kan respektere at det ikke er lov med hund i dette borettslaget, og at det heller ikke er lov å lufte hund på borettslagets eiendom. Det står nemlig i husreglene", i tillegg slengte hun kommentarer om hvor fælt det var med hundebøsj overalt. Vi bor ikke i disse blokkene, og det er ingen skilt noen steder om at det ikke er tillatt med hund. I tillegg ser vi jevnlig hund både på området, og som kommer ut og inn av blokkene, så vi har aldri tenkt på at det ikke skulle være lov. Vi er også veldig pliktoppfyllende hundeeiere som alltid plukker opp hver en minste bæsj, så jeg kjente jeg ble ganske så provosert over disse kommentarene, og kanskje især over måten de ble sagt, sånn i forbifarten til venninnene liksom, i stedet for å komme til meg direkte og si hva hun mente.

Neste situasjon var for ett par dager siden. Da gikk vi i nærområdet der vi bor. Vi skulle opp en smal, trang og bratt bakke, der det knapt er plass for både ett menneske og en bil ved siden hverandre. Halvveis oppe i bakken midt i en sving så jeg en bil rygge ut av en garasje, så for å være hyggelig og gjøre ting enklere og tryggere både for meg, Chuck og bilen tar jeg Chuck med meg inn til nærmeste port, og venter på at bilen skal kjøre ut. Til normalt ville jeg bedt Chuck sitte for at han skulle forholde seg rolig og ha fokus på meg, men i dette tilfellet stoppet bilen utenfor garasjen, og en dame kom ut, så vi begynte å gå videre. Da kommer dama i full fart mot meg og glefser at "Hun ville venligst ha seg frabedt at jeg lot hunden min gjøre fra seg på porten hennes". Jeg ble rimelig sjokkert siden det ikke hadde vært vår intensjon i det hele tatt, og viser henne en full bæsjepose jeg hadde i handa, og fortalte at han har alt gjort alt slikt så det trengte hun ikke å bekymre seg for, samt at vi alltid plukker opp bæsjen hans. Hun ble litt spak, men et kvart sekund etterpå så fortsatte hun med at han da heller ikke får lov å tisse på snøen ved huset eller porten hennes siden det da blir så stygge gule flekker, og det går jo ikke bort. På dette tidspunktet var jeg bare helt stum av hvor utrolig uhøflig folk kan være, og hva folk kan få seg til å si, så jeg bare holdt kjeft, og gikk videre uten å gi henne så mye som et blikk.

Hva i alle dager gjør man med slike folk? Disse to eksemplene er ikke unike på noe slags vis, vi merker jo at enkelte helt klart ikke synes noe om hunder, og det er jo helt greit det, men det handler litt om på hvilken måte man formidler det. Disse to var spesielle på den måten at jeg følte jeg ble angrepet urettmessig, når jeg tydelig ikke hadde gjort noe galt, jeg ble bare angrepet ut ifra andre folks fordommer.

En annen situasjon som er litt vanskelig er at det bor en hund ett par hus ned i gata som Chuck er enormt begeistret for. Denne hunden er titt og ofte ute i hagen alene, noe som i og for seg er greit. Problemet er bare at hun er minst like begeistret for Chuck som han er for henne, så hver gang vi skal gå forbi der og hun er ute så er det klynking og piping fra de begge, og hun hopper både opp på gjerdet og prøver å krype under for å komme til han, og han drar enormt i båndet for å komme til henne. Det er bare et spørsmål om tid før jeg har en ekstra hund etter meg ut på tur. Chuck har fått lov tidligere å komme inn i hagen hennes for å leke, men jeg synes ikke jeg bare kan slippe han inn der når ikke hennes eiere er tilstede. Noen ganger har vi prøvd å vente litt på avstand for å se om de kommer ut når de hører henne, men stort sett ikke. I disse situasjonene lukker Chuck ørene sine fullstendig, og nekter å komme med oss, han er bare fokusert på henne, og hverken ord eller godbiter eller kjeft hjelper, så vi ender til slutt med å omtrent bare dra han etter oss som en våt melsekk. Noen tips til motivasjon for å få han med videre og unngå så stort fokus på henne?

Dette ble en ganske så lang avhandling, men følte bare jeg måtte få ut litt frustrasjon. Takk til de av dere som har giddet lese hele veggen min av tekst her :blink:

(og oppdaget i min frustrasjon at jeg har postet innen feil kategori, men finner ikke ut av hvordan jeg flytter innlegget over i en annen kategori :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sure mennesker finnes overalt og de har gjerne noe å klage på i alle sammenhenger! Ikke så mye å gjøre med disse, men de blir ofte gode historier da iallefall! :wub: Tror vi alle har blitt kjeftet på for ting vi ikke har gjort (eller ting vi har gjort også, men da blir det liksom noe annet... :blink: ) og der og da reagerer man jo gjerne med å bli lei seg/sjokkert/stum/stressa etc, etterpå er det ikke så mye annet å gjøre enn å blåse ut frustrasjon (her inne er et flott sted! :) ) og gå videre i livet. Vi vet jo heller ikke bakgrunnen for disse menneskenes reaksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæ... folk altså! Sånne folk er ikke koselige uansett tror jeg, enten man har hund eller ikke, finnes en rase kjerringer som bare er ute etter å lage kvalm ut av hver minste filleting.

Det som er irriterende, for min del iallefall, at jeg mister munn og mæle når ukjente er frekke mot meg, og bare beklager meg og går, og etterpå kommer jeg på alt jeg skulle sagt. Jeg har bestemt meg for å begynne å ta igjen, og sette folk på plass om de er urettmessig ufine mot meg, ikke **** om jeg gidder å legge meg langflat lenger for ting jeg ikke gjør galt, det å ha hund er da ikke en forbrytelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flesteparten av folk vi møter er heldigvis hyggelige og greie, men noen surpomper må det da være innimellom. Jeg har ingen problemer med å ta hensyn til de som har hundefrykt og sier dette, eller om noen av andre grunner ønsker at vi skal holde oss litt på avstand når vi er ute på tur, så lenge dette formidles på en høflig måte. Det er de som mener at vi som hundeeiere må gå særdeles varsomt overalt, og allerhelst ikke bevege oss utenfor egen eiendom, og knapt nok det, som irriterer meg. Til normalt pleier jeg enten å overse eller svare på en overhøflig måte til de som er ufine. Erfaring viser at det har bedre effekt enn å kjefte tilbake. Chuck er vel forsåvidt bedre på å takle alle slags mennesker bedre enn meg uansett. Han har en holdning til alle vi møter, både mennesker og dyr, som er udelt positiv. Hver dag er ett nytt eventyr for han, og hver ny hund er hans nyste bestevenn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Jeg bor nemlig der, og det stemmer ikke at det er forbudt med hund der.

I reglene står det riktignok at lufting er forbudt,

men hvis uhell skjer skal det plukkes opp.

Og med lufting mener de å la hunden gjøre fra seg

(de som har skrevet reglene tror tydeligvis at

det er eneste grunnen til at man tar med hunder ut).

Og hvordan det er meningen at folk utenfor borettslaget skal

vite om reglene aner jeg ikke. Det er jo ganske mange som bruker butikken her,

og det finnes ikke noe skilting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Ja, vi bor på Løvenstad og er titt og ofte innom Prix og handler, og da er som oftest Chuck med for å få luftet seg litt samtidig. Har heldigivs bare møtt på en sånn sur dame der, men dersom jeg møter flere av den arten kan jeg nå slå i bordet med at jeg faktisk vet husreglene der :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg Gretea!

En ting som har begynt å irritere meg er enkelte katteeiere.

Fikk kjeft av en nabo en dag, da Nala hadde vert slem og stukket av, og jaget katten deres. Bøyer meg selvsagt i støvet, da dette faktisk var min feil.

Men når deres katt er i MIN hage, hvor MIN hund går løs, er dette faktisk IKKE MIN feil!

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

*Litt frustrasjon her også* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemmer ikke da det kom en kar INN på tunet her, og klaget over at bikkja mi da løp etter han og bjeffet, for det var jo båndtvang...

bikkjene løp ikke ut av gården de, men det må jo være lov å bjeffe når det kommer "inntrengere"

fyren skulle på sopptur og kom gående på veien bak låven, noe bikkjene bruker fint å akseptere, dvs de bjeffer, men de gjør ikke noe mer enn det. Han kom inn på tunet i fullt kamoantrekk, nytt og dyrt, (trenger jeg si at bilen hans er bærumregistert? ^^) og skjelte meg ut fordi rådyrLAMMENE kom jo til å ta skade av at bikkjene mine var løse.

Nå har det aldri vært noen rådyr oppe på tunet hos oss da, men det spilte visst ingen rolle...

edit: må jo dessuten legge til at det den gangen var det bare to dager igjen av båndtvangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

Trappa vår lukter konstant kattepiss, og man må være varsom med hvor man trår for å unngå kattebæsj. Upraktisk og ubehagelig i aller høyeste grad. Iallefall siden da Chuck synes kattebæsj er fryktelig spennende, og gjerne vil spise den ;)

Kanskje det finnes noe som dette for katter? Pooptrap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...