Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsfrustrasjoner


gretea

Recommended Posts

Nå har lillegull begynt å nærme seg ett år, og jeg lar meg stadig forundre over diverse hunderelatert både fra andre hundeeiere, oss selv og ikke minst vesle Chuck. Da han var liten valp fikk vi jo selvsagt mange "velmente" råd og hint fra mer erfarne hundeeiere ute på tur. Det kunne dreie seg om faktisk gode tips vi har tatt med oss videre, til typen "du må ikke finne på å belønne med godis for da lærer ikke hunden seg respekt. Jeg ville aldri belønnet sønnen min med en sjokoladeplate hver gang han hørte på meg, så hvorfor skulle jeg belønne hunden min med hundegodis" etc (akkurat denne situasjonen var litt interessant, for like etter denne kommentaren skulle vi kalle inn hundene etter frislipp sammen, og Chuck kom med en gang, mens hans hund nektet å komme, og tydelig unngikk å komme på innkalling.) Samme person mente at sele på valp var forkastelig for da kunne man jo aldri rykke til og straffe dersom hunden ikke hørte etter o.O

Nå er som sagt lillegull nesten ett år, og ser mer voksen ut i utseende, men har fortsatt veldig valpeoppførsel. Nå må vi virkelig begynne å plukke av han unykker som han har fått lære av hyggelige fremmede, som at det er greit å hoppe på mennesker ute på tur og lignende. "Jamenn, det er jo bare koselig at han er så glad å vil si hei, så det gjør ikke noe om han hopper". Det er jaggu ikke like koselig for fremmede å få en sølete gjørmegutt på 15 kilo hoppende på seg, som et lite pelstroll på 4 kilo :wub:

De siste ukers frustrasjoner går på fremmede som kommer med (i mine øyne) ubegrunnet kjeft og urettmessige kommentarer. Som for eksempel midt i forrige uke da vi var ute på tur. Samboeren min gikk inn på Prix for å handle, og imens var jeg og Chuck imellom noen boligblokker like ved Prix og lekte, slik at vi kunne følge med på når sambo kom ut. Vi lekte med snøballer, og Chuck var i band og hadde full fokus på meg og snøballene, og la ikke merke til hverken barn eller voksne som gikk forbi. Så bæsjet Chuck, og jeg plukket selvfølgelig opp bæsjen som jeg alltid gjør, og begynte å gå mot Prix igjen, med bæsjeposen dinglende i handa. Utenfor ene boligblokka sto det så tre eldre damer og pratet, og da vi kom nærmere hevet den ene dama stemmen akkurat høyt nok til at vi skulle høre det. "At folk aldri kan respektere at det ikke er lov med hund i dette borettslaget, og at det heller ikke er lov å lufte hund på borettslagets eiendom. Det står nemlig i husreglene", i tillegg slengte hun kommentarer om hvor fælt det var med hundebøsj overalt. Vi bor ikke i disse blokkene, og det er ingen skilt noen steder om at det ikke er tillatt med hund. I tillegg ser vi jevnlig hund både på området, og som kommer ut og inn av blokkene, så vi har aldri tenkt på at det ikke skulle være lov. Vi er også veldig pliktoppfyllende hundeeiere som alltid plukker opp hver en minste bæsj, så jeg kjente jeg ble ganske så provosert over disse kommentarene, og kanskje især over måten de ble sagt, sånn i forbifarten til venninnene liksom, i stedet for å komme til meg direkte og si hva hun mente.

Neste situasjon var for ett par dager siden. Da gikk vi i nærområdet der vi bor. Vi skulle opp en smal, trang og bratt bakke, der det knapt er plass for både ett menneske og en bil ved siden hverandre. Halvveis oppe i bakken midt i en sving så jeg en bil rygge ut av en garasje, så for å være hyggelig og gjøre ting enklere og tryggere både for meg, Chuck og bilen tar jeg Chuck med meg inn til nærmeste port, og venter på at bilen skal kjøre ut. Til normalt ville jeg bedt Chuck sitte for at han skulle forholde seg rolig og ha fokus på meg, men i dette tilfellet stoppet bilen utenfor garasjen, og en dame kom ut, så vi begynte å gå videre. Da kommer dama i full fart mot meg og glefser at "Hun ville venligst ha seg frabedt at jeg lot hunden min gjøre fra seg på porten hennes". Jeg ble rimelig sjokkert siden det ikke hadde vært vår intensjon i det hele tatt, og viser henne en full bæsjepose jeg hadde i handa, og fortalte at han har alt gjort alt slikt så det trengte hun ikke å bekymre seg for, samt at vi alltid plukker opp bæsjen hans. Hun ble litt spak, men et kvart sekund etterpå så fortsatte hun med at han da heller ikke får lov å tisse på snøen ved huset eller porten hennes siden det da blir så stygge gule flekker, og det går jo ikke bort. På dette tidspunktet var jeg bare helt stum av hvor utrolig uhøflig folk kan være, og hva folk kan få seg til å si, så jeg bare holdt kjeft, og gikk videre uten å gi henne så mye som et blikk.

Hva i alle dager gjør man med slike folk? Disse to eksemplene er ikke unike på noe slags vis, vi merker jo at enkelte helt klart ikke synes noe om hunder, og det er jo helt greit det, men det handler litt om på hvilken måte man formidler det. Disse to var spesielle på den måten at jeg følte jeg ble angrepet urettmessig, når jeg tydelig ikke hadde gjort noe galt, jeg ble bare angrepet ut ifra andre folks fordommer.

En annen situasjon som er litt vanskelig er at det bor en hund ett par hus ned i gata som Chuck er enormt begeistret for. Denne hunden er titt og ofte ute i hagen alene, noe som i og for seg er greit. Problemet er bare at hun er minst like begeistret for Chuck som han er for henne, så hver gang vi skal gå forbi der og hun er ute så er det klynking og piping fra de begge, og hun hopper både opp på gjerdet og prøver å krype under for å komme til han, og han drar enormt i båndet for å komme til henne. Det er bare et spørsmål om tid før jeg har en ekstra hund etter meg ut på tur. Chuck har fått lov tidligere å komme inn i hagen hennes for å leke, men jeg synes ikke jeg bare kan slippe han inn der når ikke hennes eiere er tilstede. Noen ganger har vi prøvd å vente litt på avstand for å se om de kommer ut når de hører henne, men stort sett ikke. I disse situasjonene lukker Chuck ørene sine fullstendig, og nekter å komme med oss, han er bare fokusert på henne, og hverken ord eller godbiter eller kjeft hjelper, så vi ender til slutt med å omtrent bare dra han etter oss som en våt melsekk. Noen tips til motivasjon for å få han med videre og unngå så stort fokus på henne?

Dette ble en ganske så lang avhandling, men følte bare jeg måtte få ut litt frustrasjon. Takk til de av dere som har giddet lese hele veggen min av tekst her :blink:

(og oppdaget i min frustrasjon at jeg har postet innen feil kategori, men finner ikke ut av hvordan jeg flytter innlegget over i en annen kategori :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sure mennesker finnes overalt og de har gjerne noe å klage på i alle sammenhenger! Ikke så mye å gjøre med disse, men de blir ofte gode historier da iallefall! :wub: Tror vi alle har blitt kjeftet på for ting vi ikke har gjort (eller ting vi har gjort også, men da blir det liksom noe annet... :blink: ) og der og da reagerer man jo gjerne med å bli lei seg/sjokkert/stum/stressa etc, etterpå er det ikke så mye annet å gjøre enn å blåse ut frustrasjon (her inne er et flott sted! :) ) og gå videre i livet. Vi vet jo heller ikke bakgrunnen for disse menneskenes reaksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæ... folk altså! Sånne folk er ikke koselige uansett tror jeg, enten man har hund eller ikke, finnes en rase kjerringer som bare er ute etter å lage kvalm ut av hver minste filleting.

Det som er irriterende, for min del iallefall, at jeg mister munn og mæle når ukjente er frekke mot meg, og bare beklager meg og går, og etterpå kommer jeg på alt jeg skulle sagt. Jeg har bestemt meg for å begynne å ta igjen, og sette folk på plass om de er urettmessig ufine mot meg, ikke **** om jeg gidder å legge meg langflat lenger for ting jeg ikke gjør galt, det å ha hund er da ikke en forbrytelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flesteparten av folk vi møter er heldigvis hyggelige og greie, men noen surpomper må det da være innimellom. Jeg har ingen problemer med å ta hensyn til de som har hundefrykt og sier dette, eller om noen av andre grunner ønsker at vi skal holde oss litt på avstand når vi er ute på tur, så lenge dette formidles på en høflig måte. Det er de som mener at vi som hundeeiere må gå særdeles varsomt overalt, og allerhelst ikke bevege oss utenfor egen eiendom, og knapt nok det, som irriterer meg. Til normalt pleier jeg enten å overse eller svare på en overhøflig måte til de som er ufine. Erfaring viser at det har bedre effekt enn å kjefte tilbake. Chuck er vel forsåvidt bedre på å takle alle slags mennesker bedre enn meg uansett. Han har en holdning til alle vi møter, både mennesker og dyr, som er udelt positiv. Hver dag er ett nytt eventyr for han, og hver ny hund er hans nyste bestevenn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Jeg bor nemlig der, og det stemmer ikke at det er forbudt med hund der.

I reglene står det riktignok at lufting er forbudt,

men hvis uhell skjer skal det plukkes opp.

Og med lufting mener de å la hunden gjøre fra seg

(de som har skrevet reglene tror tydeligvis at

det er eneste grunnen til at man tar med hunder ut).

Og hvordan det er meningen at folk utenfor borettslaget skal

vite om reglene aner jeg ikke. Det er jo ganske mange som bruker butikken her,

og det finnes ikke noe skilting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Ja, vi bor på Løvenstad og er titt og ofte innom Prix og handler, og da er som oftest Chuck med for å få luftet seg litt samtidig. Har heldigivs bare møtt på en sånn sur dame der, men dersom jeg møter flere av den arten kan jeg nå slå i bordet med at jeg faktisk vet husreglene der :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg Gretea!

En ting som har begynt å irritere meg er enkelte katteeiere.

Fikk kjeft av en nabo en dag, da Nala hadde vert slem og stukket av, og jaget katten deres. Bøyer meg selvsagt i støvet, da dette faktisk var min feil.

Men når deres katt er i MIN hage, hvor MIN hund går løs, er dette faktisk IKKE MIN feil!

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

*Litt frustrasjon her også* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemmer ikke da det kom en kar INN på tunet her, og klaget over at bikkja mi da løp etter han og bjeffet, for det var jo båndtvang...

bikkjene løp ikke ut av gården de, men det må jo være lov å bjeffe når det kommer "inntrengere"

fyren skulle på sopptur og kom gående på veien bak låven, noe bikkjene bruker fint å akseptere, dvs de bjeffer, men de gjør ikke noe mer enn det. Han kom inn på tunet i fullt kamoantrekk, nytt og dyrt, (trenger jeg si at bilen hans er bærumregistert? ^^) og skjelte meg ut fordi rådyrLAMMENE kom jo til å ta skade av at bikkjene mine var løse.

Nå har det aldri vært noen rådyr oppe på tunet hos oss da, men det spilte visst ingen rolle...

edit: må jo dessuten legge til at det den gangen var det bare to dager igjen av båndtvangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

Trappa vår lukter konstant kattepiss, og man må være varsom med hvor man trår for å unngå kattebæsj. Upraktisk og ubehagelig i aller høyeste grad. Iallefall siden da Chuck synes kattebæsj er fryktelig spennende, og gjerne vil spise den ;)

Kanskje det finnes noe som dette for katter? Pooptrap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...