Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Monika!

Recommended Posts

Lucas har plutselig begynt å bjeffe når han står ute. har aldri gjort det før, litt piping når han ville inn(tok han ikke inn med en gang han pep)men nå så bjeffer han.

Vil ikke ha en hund som bjeffer når han står ute! hva kan det ha seg? hvordan takle det på best mulig måte,altså hvordan få han til å slutte, så han ikke fortsetter med det når han blir gamlere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm..kan det være at han er mørkredd? visst dette oppsto etter at dagene og kveldene blir mørke? ask synns alt er litt skummelt når det er mørkt, og bjeffer mer da, enn visst det er lyst. har en sammenheng med at hunder ikke har det beste synet i mørke, de ser ikke hva som er hva, og susende lyd i trærne, eller folk som går forbi eller ett eller annet, kan fort bli mye skummlere siden han ikke sr hva det er.

med mindre du har naboer som dette går utover, ville jeg oversett han. problemet med hunder som står ute og bjeffer på forbipaserende osv. er at de forsvinner når hunden bjeffer(de går jo videre..). altså trur hunden at de forsvant fra hundens teritorie fordi den bjeffet. da vil den neste gang det kommer folk huske dette, og bjeffe.

det jeg gjorde med ask, var at jeg samlet en gjeng med venner, og gikk fram og tilbake på veien. han kjente ingen av disse og bjeffa like ille vær gang. men istedetfor at folket gikk videre, kom de opp på platten, ringte på, ingen åpnet, og de gikk igjenn. så ba jeg dem stille seg opp rett foran huset og snakke. hunden bjeffet, men de gik ikke. etter en uke med slik trening vær dag, sluttet han og bjeffe på forbipasserende. nå er det kun om det er hester eler hunder at han bjeffer. :) verdt å prøve..jeg skifta ut venneflokken vær dag, så han ikke dro kjensel på dem.. :D fikk faktisk naboene til og hjelpe også, utrolig hva folk gjør når de er lei av at hunden bjeffer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det kan være mørket ja..det går nesten aldri forbi folk her, og når jeg ser ut så ser han mot døra og bjeffer. tenker det er at han er redd mørket da ja. hadde gjerne kunne oversett det, men dessverre har vi naboer, ikke det at hundene deres er så stille men :roll:

og jeg tror nok ikke han stopper med det første bjeffet heller, men jeg har hittil ikke gått ut til han når han har bjeffet. ventet til det har vært 1 min. stillhet ca.

trudde faktisk at hunder så bedre i mørket enn oss jeg. da lærte jeg noe nytt.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...