Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

I dag har jeg vært å snakket med en veterinær som er veldig flink på dette området. Som jeg har skrevet her tidligere så har Dina slitt veldig med løpetiden sin. Vi har prøvd homeopatimedisin, uten særlig effekt. Hun blir nærmest syk i fire fem mnd i forbindelse med løpetid. Veterinæren vi snakket med i dag mener at det beste for Dina, og også det tryggeste er å kastrere henne. Hun har muligens cyster på eggstokkene, som fører til økt hormonproduksjon, i tillegg til at faren for jurkreft er større når hormonproduksjonen er så stor. Jeg tror at dette er det riktige for henne å gjøre. Hun er til vanlig en livsglad hund som elsker å gå lange turer og trene, men i denne perioden er hun skikkelig slapp og vil ingenting annet enn å pipe og spise. Jeg har fått rimelig hard kritikk fra hun som eier en kullsøster av Dina, og jeg vet at også mange her er imot dette.. Det hadde vært hyggelig om noen kunne gi meg noen gode tilbakemeldinger på dette, og kanskje noen her har hunder som har fått det bedre etter kastrering? Jeg tror dette er riktig for Dina, men samtidig håper jeg av hele mitt hjerte at hun ikke får noen problemer i etterkant. Jeg vil at hun skal være som den hun er mellom løpetidene. Jeg er skikkelig nervøs for dette inngrepet, og håper at jeg ikke gjør noe galt mot lille gullet mitt...

Skrevet

Tror nok du gjør det rette :blink: Du har jo vært i kontakt med veterinær og fått hans anbefaling. Du kjenner jo hunden din best og ser når hunden din har det bra eller ikke. Ikke tenk på hva andre mener, du selv vet det beste for din hund. De sies jo at kastreing er en bra løsning på de symptomer du beskriver iforhold til løpetid og problemer der. Det er ikke alle tisper som har det så godt i denne perioden, og jeg syns de burde få slippe det!

Lykke til! Det går nok kjempebra :wub:

Skrevet

Hva som er riktig og ikke for din hund er det jo egentlig bare du som kan avgjøre, jeg må jo innrømme at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i fht hvordan Josie var før hun ble kastrert. Hyppige løpetider, hormonell størsteparten av året, vanskelig å jobbe med i forhold til lydigheten +++.

Nå kan man jo aldri garantere noe når det gjelder resultatet etter en kastrering, hunder reagerer veldig forskjellig på operasjoner og noen blir superslappe dovenpeiser som er sultne hele tiden og legger på seg for et godt ord. Jeg fikk en helt annen hund etter kastreringen, hun er mye mer stabil og jeg har aldri sett henne så leken, glad og fornøyd som etter kastreringen - selv ikke som valp. Pelsen er blitt bedre, helsen hennes generelt er blitt bedre og hun er faktisk gått fra å være superbedagelig til å være tidvis masete om hun synes det går for lenge mellom hver treningsøkt. Foreløpig har hun normal (retriever)apetitt og legger ikke på seg noe fortere enn før kastreringen.

Jeg kjenner jo ikke deres historie, men jeg (og Josie også, etter alt å dømme) er strålende fornøyd etter kastreringen i hvertfall :blink: Lykke til!

Skrevet

Takk for det.. Jeg gjør for all del ikke dette for min egen skyld, men for at hun skal få slippe denne lange perioden med ubehag og "depresjon". Det virker bare som at så veldig mange er så sterkt imot å kastrere uansett årsak at det er nesten så jeg jeg føler at jeg "mishandler" hunden min når jeg gjør det. Dessuten er det godt å høre om tilfeller hvor hundene har fått det bedre etter kastrering. Dina har det helt fint mellom løpetidene, og da er hun er treningsglad og aktiv hund, men når hun har disse periodene er hun i helt elendig form, og vil ingenting... Jeg håper for alt i verden at jeg tar riktig avgjørelse. Det føles veldig brutalt å la henne gå igjennom et inngrep bare fordi jeg har bestemt det... :blink:

Skrevet

Måtte logge meg inn her igjen da...

Ikke at jeg har noen gode råd til deg. Men jeg sliter med akkurat det samme.

Chira blir helt "uttafor" i flere mnd før løpetid, mer bitchy også. Ingen av veterinærene jeg har snakket med har noe erfaring med tisper som blir sånn før løpetid. Bestilte time til sterilisering her og da jeg kom opp på klinikken snakket jeg med vet. Chira var allerede i det stadiet som hun ikke er seg selv så det var for sent, måtte vente til utpå sommeren når løpetiden var over. Og jeg må ærlig innrømme at jeg var lettet da vi gikk ut. Nå er hun enda verre, er vel bare uker til løpetiden bryter ut. Fælt å se henne sånn. Så jeg er ganske bestemt nå at vi må gjøre et forsøk på at hun blir bedre når hun blir sterilisert.

Jeg er også redd for at noe skal gå galt. At hun skal endre seg til det verre eller no. Men skal man holde liv i en hund som har det bra kun halve året?

Sitter med de samme tankene og usikkerheten du sitter med, selv om det ikke er til hjelp.

Lykke til :blink:

Skrevet

Jeg er i bunn og grunn imot kastrering, synes mange bruker det som en litt for lettvint løsning, og kanskje heller burde valgt hannhund om de ikke klarer å leve med løpetider. MEN, utifra det du skriver synes jeg faktisk også det høres ut som det er det helt riktige valget for dere. Lykke til!

Skrevet

Jeg kastrerte Kahlo rett over jul på samme grunnlag. Hun hadde hyppige løpetider, etterfulgt av inbildt og jeg hadde en hund som var stresset og hormonell. Noe som førte til masse greier både humør og atferdsmessig.

Jeg merket ganske fort forskjell på henne - rett etter kastreringen ble hun som en hanhund som værer løpetid ute. :wub: Det var skikkelig uvant, plutselig så fikk hun mye større aksjonsradius, hun ble mye tryggere og turte å gå lenger vekk fra meg på turer og kunne tilogmed finne på å ignorere inkallingen min! :blink: Så der måtte jeg starte litt på nytt. Men, samtidig så man at hele hunden var mer avslappet. Ting var brått ikke skummelt lenger, hun tåler mye mer før hun blir redd, hun tåler mye mer før hun blir sliten og sur, hun er ikke humørsyk lenger, og hunden virker rett og slett blidere og gladere. Og tryggere på seg selv.

Eneste minuset jeg har sett i ettertid er at hun en liten periode sleit med å holde seg om hun var tissetrengt. Hun hadde plutselig uhell inne, noe vi ikke har hatt på nesten et år. Men det ser ut som det går seg til.

En annen ting er at tråden som skal løse seg opp, ikke gjør det. Så kjenner fremdeles de innvendige stingene hennes. Vet. sa at det ikke er noe å bry seg om - så da gjør jeg ikke det.

Skrevet

Takk for erfaringer og tilbakemeldinger. Jeg gruer meg litt, og er veldig redd for at hun skal forandre seg mye, men samtidig sier magefølelsen min at det er riktig for henne å få dette gjort. Håper hun får det bedre etterpå. Jeg får litt vond samvittighet, men jeg gjør det jo for at hun skal få det bedre, og da får vi krysse alt for at det blir bedre, og ikke værre...

Skrevet

Jeg er, som lola pagola, egentlig i mot kastrering/sterilisering, men ikke når det er av helsemessige årsaker, og det er vel dette. Jeg tror du gjør det rette jeg, og håper at det ordner seg :whistle: Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...