Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe...


Midas

Recommended Posts

I dag har jeg vært å snakket med en veterinær som er veldig flink på dette området. Som jeg har skrevet her tidligere så har Dina slitt veldig med løpetiden sin. Vi har prøvd homeopatimedisin, uten særlig effekt. Hun blir nærmest syk i fire fem mnd i forbindelse med løpetid. Veterinæren vi snakket med i dag mener at det beste for Dina, og også det tryggeste er å kastrere henne. Hun har muligens cyster på eggstokkene, som fører til økt hormonproduksjon, i tillegg til at faren for jurkreft er større når hormonproduksjonen er så stor. Jeg tror at dette er det riktige for henne å gjøre. Hun er til vanlig en livsglad hund som elsker å gå lange turer og trene, men i denne perioden er hun skikkelig slapp og vil ingenting annet enn å pipe og spise. Jeg har fått rimelig hard kritikk fra hun som eier en kullsøster av Dina, og jeg vet at også mange her er imot dette.. Det hadde vært hyggelig om noen kunne gi meg noen gode tilbakemeldinger på dette, og kanskje noen her har hunder som har fått det bedre etter kastrering? Jeg tror dette er riktig for Dina, men samtidig håper jeg av hele mitt hjerte at hun ikke får noen problemer i etterkant. Jeg vil at hun skal være som den hun er mellom løpetidene. Jeg er skikkelig nervøs for dette inngrepet, og håper at jeg ikke gjør noe galt mot lille gullet mitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du gjør det rette :blink: Du har jo vært i kontakt med veterinær og fått hans anbefaling. Du kjenner jo hunden din best og ser når hunden din har det bra eller ikke. Ikke tenk på hva andre mener, du selv vet det beste for din hund. De sies jo at kastreing er en bra løsning på de symptomer du beskriver iforhold til løpetid og problemer der. Det er ikke alle tisper som har det så godt i denne perioden, og jeg syns de burde få slippe det!

Lykke til! Det går nok kjempebra :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er riktig og ikke for din hund er det jo egentlig bare du som kan avgjøre, jeg må jo innrømme at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i fht hvordan Josie var før hun ble kastrert. Hyppige løpetider, hormonell størsteparten av året, vanskelig å jobbe med i forhold til lydigheten +++.

Nå kan man jo aldri garantere noe når det gjelder resultatet etter en kastrering, hunder reagerer veldig forskjellig på operasjoner og noen blir superslappe dovenpeiser som er sultne hele tiden og legger på seg for et godt ord. Jeg fikk en helt annen hund etter kastreringen, hun er mye mer stabil og jeg har aldri sett henne så leken, glad og fornøyd som etter kastreringen - selv ikke som valp. Pelsen er blitt bedre, helsen hennes generelt er blitt bedre og hun er faktisk gått fra å være superbedagelig til å være tidvis masete om hun synes det går for lenge mellom hver treningsøkt. Foreløpig har hun normal (retriever)apetitt og legger ikke på seg noe fortere enn før kastreringen.

Jeg kjenner jo ikke deres historie, men jeg (og Josie også, etter alt å dømme) er strålende fornøyd etter kastreringen i hvertfall :blink: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det.. Jeg gjør for all del ikke dette for min egen skyld, men for at hun skal få slippe denne lange perioden med ubehag og "depresjon". Det virker bare som at så veldig mange er så sterkt imot å kastrere uansett årsak at det er nesten så jeg jeg føler at jeg "mishandler" hunden min når jeg gjør det. Dessuten er det godt å høre om tilfeller hvor hundene har fått det bedre etter kastrering. Dina har det helt fint mellom løpetidene, og da er hun er treningsglad og aktiv hund, men når hun har disse periodene er hun i helt elendig form, og vil ingenting... Jeg håper for alt i verden at jeg tar riktig avgjørelse. Det føles veldig brutalt å la henne gå igjennom et inngrep bare fordi jeg har bestemt det... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte logge meg inn her igjen da...

Ikke at jeg har noen gode råd til deg. Men jeg sliter med akkurat det samme.

Chira blir helt "uttafor" i flere mnd før løpetid, mer bitchy også. Ingen av veterinærene jeg har snakket med har noe erfaring med tisper som blir sånn før løpetid. Bestilte time til sterilisering her og da jeg kom opp på klinikken snakket jeg med vet. Chira var allerede i det stadiet som hun ikke er seg selv så det var for sent, måtte vente til utpå sommeren når løpetiden var over. Og jeg må ærlig innrømme at jeg var lettet da vi gikk ut. Nå er hun enda verre, er vel bare uker til løpetiden bryter ut. Fælt å se henne sånn. Så jeg er ganske bestemt nå at vi må gjøre et forsøk på at hun blir bedre når hun blir sterilisert.

Jeg er også redd for at noe skal gå galt. At hun skal endre seg til det verre eller no. Men skal man holde liv i en hund som har det bra kun halve året?

Sitter med de samme tankene og usikkerheten du sitter med, selv om det ikke er til hjelp.

Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i bunn og grunn imot kastrering, synes mange bruker det som en litt for lettvint løsning, og kanskje heller burde valgt hannhund om de ikke klarer å leve med løpetider. MEN, utifra det du skriver synes jeg faktisk også det høres ut som det er det helt riktige valget for dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte Kahlo rett over jul på samme grunnlag. Hun hadde hyppige løpetider, etterfulgt av inbildt og jeg hadde en hund som var stresset og hormonell. Noe som førte til masse greier både humør og atferdsmessig.

Jeg merket ganske fort forskjell på henne - rett etter kastreringen ble hun som en hanhund som værer løpetid ute. :wub: Det var skikkelig uvant, plutselig så fikk hun mye større aksjonsradius, hun ble mye tryggere og turte å gå lenger vekk fra meg på turer og kunne tilogmed finne på å ignorere inkallingen min! :blink: Så der måtte jeg starte litt på nytt. Men, samtidig så man at hele hunden var mer avslappet. Ting var brått ikke skummelt lenger, hun tåler mye mer før hun blir redd, hun tåler mye mer før hun blir sliten og sur, hun er ikke humørsyk lenger, og hunden virker rett og slett blidere og gladere. Og tryggere på seg selv.

Eneste minuset jeg har sett i ettertid er at hun en liten periode sleit med å holde seg om hun var tissetrengt. Hun hadde plutselig uhell inne, noe vi ikke har hatt på nesten et år. Men det ser ut som det går seg til.

En annen ting er at tråden som skal løse seg opp, ikke gjør det. Så kjenner fremdeles de innvendige stingene hennes. Vet. sa at det ikke er noe å bry seg om - så da gjør jeg ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer og tilbakemeldinger. Jeg gruer meg litt, og er veldig redd for at hun skal forandre seg mye, men samtidig sier magefølelsen min at det er riktig for henne å få dette gjort. Håper hun får det bedre etterpå. Jeg får litt vond samvittighet, men jeg gjør det jo for at hun skal få det bedre, og da får vi krysse alt for at det blir bedre, og ikke værre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...