Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av tispe...


Midas

Recommended Posts

I dag har jeg vært å snakket med en veterinær som er veldig flink på dette området. Som jeg har skrevet her tidligere så har Dina slitt veldig med løpetiden sin. Vi har prøvd homeopatimedisin, uten særlig effekt. Hun blir nærmest syk i fire fem mnd i forbindelse med løpetid. Veterinæren vi snakket med i dag mener at det beste for Dina, og også det tryggeste er å kastrere henne. Hun har muligens cyster på eggstokkene, som fører til økt hormonproduksjon, i tillegg til at faren for jurkreft er større når hormonproduksjonen er så stor. Jeg tror at dette er det riktige for henne å gjøre. Hun er til vanlig en livsglad hund som elsker å gå lange turer og trene, men i denne perioden er hun skikkelig slapp og vil ingenting annet enn å pipe og spise. Jeg har fått rimelig hard kritikk fra hun som eier en kullsøster av Dina, og jeg vet at også mange her er imot dette.. Det hadde vært hyggelig om noen kunne gi meg noen gode tilbakemeldinger på dette, og kanskje noen her har hunder som har fått det bedre etter kastrering? Jeg tror dette er riktig for Dina, men samtidig håper jeg av hele mitt hjerte at hun ikke får noen problemer i etterkant. Jeg vil at hun skal være som den hun er mellom løpetidene. Jeg er skikkelig nervøs for dette inngrepet, og håper at jeg ikke gjør noe galt mot lille gullet mitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok du gjør det rette :blink: Du har jo vært i kontakt med veterinær og fått hans anbefaling. Du kjenner jo hunden din best og ser når hunden din har det bra eller ikke. Ikke tenk på hva andre mener, du selv vet det beste for din hund. De sies jo at kastreing er en bra løsning på de symptomer du beskriver iforhold til løpetid og problemer der. Det er ikke alle tisper som har det så godt i denne perioden, og jeg syns de burde få slippe det!

Lykke til! Det går nok kjempebra :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er riktig og ikke for din hund er det jo egentlig bare du som kan avgjøre, jeg må jo innrømme at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver i fht hvordan Josie var før hun ble kastrert. Hyppige løpetider, hormonell størsteparten av året, vanskelig å jobbe med i forhold til lydigheten +++.

Nå kan man jo aldri garantere noe når det gjelder resultatet etter en kastrering, hunder reagerer veldig forskjellig på operasjoner og noen blir superslappe dovenpeiser som er sultne hele tiden og legger på seg for et godt ord. Jeg fikk en helt annen hund etter kastreringen, hun er mye mer stabil og jeg har aldri sett henne så leken, glad og fornøyd som etter kastreringen - selv ikke som valp. Pelsen er blitt bedre, helsen hennes generelt er blitt bedre og hun er faktisk gått fra å være superbedagelig til å være tidvis masete om hun synes det går for lenge mellom hver treningsøkt. Foreløpig har hun normal (retriever)apetitt og legger ikke på seg noe fortere enn før kastreringen.

Jeg kjenner jo ikke deres historie, men jeg (og Josie også, etter alt å dømme) er strålende fornøyd etter kastreringen i hvertfall :blink: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det.. Jeg gjør for all del ikke dette for min egen skyld, men for at hun skal få slippe denne lange perioden med ubehag og "depresjon". Det virker bare som at så veldig mange er så sterkt imot å kastrere uansett årsak at det er nesten så jeg jeg føler at jeg "mishandler" hunden min når jeg gjør det. Dessuten er det godt å høre om tilfeller hvor hundene har fått det bedre etter kastrering. Dina har det helt fint mellom løpetidene, og da er hun er treningsglad og aktiv hund, men når hun har disse periodene er hun i helt elendig form, og vil ingenting... Jeg håper for alt i verden at jeg tar riktig avgjørelse. Det føles veldig brutalt å la henne gå igjennom et inngrep bare fordi jeg har bestemt det... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte logge meg inn her igjen da...

Ikke at jeg har noen gode råd til deg. Men jeg sliter med akkurat det samme.

Chira blir helt "uttafor" i flere mnd før løpetid, mer bitchy også. Ingen av veterinærene jeg har snakket med har noe erfaring med tisper som blir sånn før løpetid. Bestilte time til sterilisering her og da jeg kom opp på klinikken snakket jeg med vet. Chira var allerede i det stadiet som hun ikke er seg selv så det var for sent, måtte vente til utpå sommeren når løpetiden var over. Og jeg må ærlig innrømme at jeg var lettet da vi gikk ut. Nå er hun enda verre, er vel bare uker til løpetiden bryter ut. Fælt å se henne sånn. Så jeg er ganske bestemt nå at vi må gjøre et forsøk på at hun blir bedre når hun blir sterilisert.

Jeg er også redd for at noe skal gå galt. At hun skal endre seg til det verre eller no. Men skal man holde liv i en hund som har det bra kun halve året?

Sitter med de samme tankene og usikkerheten du sitter med, selv om det ikke er til hjelp.

Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i bunn og grunn imot kastrering, synes mange bruker det som en litt for lettvint løsning, og kanskje heller burde valgt hannhund om de ikke klarer å leve med løpetider. MEN, utifra det du skriver synes jeg faktisk også det høres ut som det er det helt riktige valget for dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kastrerte Kahlo rett over jul på samme grunnlag. Hun hadde hyppige løpetider, etterfulgt av inbildt og jeg hadde en hund som var stresset og hormonell. Noe som førte til masse greier både humør og atferdsmessig.

Jeg merket ganske fort forskjell på henne - rett etter kastreringen ble hun som en hanhund som værer løpetid ute. :wub: Det var skikkelig uvant, plutselig så fikk hun mye større aksjonsradius, hun ble mye tryggere og turte å gå lenger vekk fra meg på turer og kunne tilogmed finne på å ignorere inkallingen min! :blink: Så der måtte jeg starte litt på nytt. Men, samtidig så man at hele hunden var mer avslappet. Ting var brått ikke skummelt lenger, hun tåler mye mer før hun blir redd, hun tåler mye mer før hun blir sliten og sur, hun er ikke humørsyk lenger, og hunden virker rett og slett blidere og gladere. Og tryggere på seg selv.

Eneste minuset jeg har sett i ettertid er at hun en liten periode sleit med å holde seg om hun var tissetrengt. Hun hadde plutselig uhell inne, noe vi ikke har hatt på nesten et år. Men det ser ut som det går seg til.

En annen ting er at tråden som skal løse seg opp, ikke gjør det. Så kjenner fremdeles de innvendige stingene hennes. Vet. sa at det ikke er noe å bry seg om - så da gjør jeg ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer og tilbakemeldinger. Jeg gruer meg litt, og er veldig redd for at hun skal forandre seg mye, men samtidig sier magefølelsen min at det er riktig for henne å få dette gjort. Håper hun får det bedre etterpå. Jeg får litt vond samvittighet, men jeg gjør det jo for at hun skal få det bedre, og da får vi krysse alt for at det blir bedre, og ikke værre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...