Gå til innhold
Hundesonen.no

Bildetråd for kattene på Hundesonen


Nokia

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Brutus, en katt så nær opp til Pusur som man kan komme, er en 10 år gammel tidligere gategutt, han har bodd hos oss i 4 år. Han mener nok selv han er leder av hundeflokken, og lar seg villig rundvaske av samojedene (men ikke de andre hundene). Lasagne og pasta er mat for mons, og favofittplassen er i sofaen forran tv'n . Ute er man når man nå, helst aldri.

For en fantastisk nydelig katt du har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er søte snille pusejenten vår. Hun blir 2 år i juni. Hun er en god eventyrblanding, moren er en pitteliten kølsvart korthåret katt.

Faren er ukjent, men pusen har fått størrelsen til sin mor.

Hun er kastrert så det blir aldri noen kattunger her i gården :rolleyes2: (det holder med én katt) Hun ble anskaffet som musejeger. Og vi har vært veldig fornøyd med henne til det :rolleyes2: Hun kommer og går stort sett som det passer henne, og er inne når hun føler for det.

Missy Elli-pus (eller stort sett Kitty... :rolleyes2: )

missypus.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må nesten legge inn av mine også da :D Begge kattene bor hos mamma og pappa, men er jo litt mine fremdeles da :D

Beauty blir 8 år 23 mai og Snipen blir 7 år 13 juli. Snipen er dattera til Beauty

Først noen av Beauty, fineste katta på jord:

i73736_Bilder037247.JPG

WOW! For en utrolig nydelig pus, skikkelig stilige farger! Skal hun noen gang ha pusekattbebiser? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er min elskverdige pus Shateran. Jeg fikk han i 1993 som min første kattunge og ble svært glad i han. Han bodde sine første 6 år i byen, før vi flyttet på landet. Der storkoste han seg skikkelig og var en flink musejeger. Han var kastrert og stum, så han kunne ikke mjaue.

Han var rød og hvit, og 50 % ren norsk skogkatt.

I fjor sommer ble han angrepet av en raillmons og ble skadet. Han hadde blitt angrepet tidligere av samme katt, og han ble halt, men fikk behandling hos dyrlegen slik at han ble bra igjen. Han ble bitt i ansiktet og ryggen ved siste angrep. Han ble veldig halt igjen og veldig redd for å gå ut etterpå. Fikk kraftig betennelse i ansiktet pga såret.

Så dyrlegen mente vi burde avlive han.. Han var såpass gammel, og påkjenningene for store.

Så, 16 år etter at pusen min kom til meg, måtte jeg si farvel.. Det var vondt. Dette skjedde 1 mnd etter at jeg mistet min første hund. Ble litt mye på en gang, så jeg klarte ikke å være inne med katten da sprøyta ble satt. Jeg syns det holdt med 1 gang på kort tid.. Han ble begravd i hagen til foreldrene mine.

RIP Shateran 1993 - 2009

shateran1.jpg

shateran3.jpg

05bildetshatte.jpg

sommer18.gif

Dette ble en minnepost fra min del.. Jeg blir ikke å få noen ny katt pga samboeren min har sterk allergi.. Savner å ha katt veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så lett å få en katt til låns over lengere tid. Ihvertfall ikke de rasene. Samboer blir tett bare av å se på en katt han, så han er ikke spesiellt gira på å ha katt. Så jeg får smugkose på de kattene jeg kommer over :rolleyes2: (og ikke si noe til samboer, for da blir det desinfisering når jeg kommer hjem hehe)

Sibirkatt og bengaler er nydelige da! :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, samboeren min reagerer som bare pokkern på mammas sibirkatt(tett nese, rennende øyner og problemer med pusten!)! mens med "vanlige" katter, så snufser han bare litt! anbefaler på det sterkeste å prøve ut allergivennlige raser før man kjøper en slik en ja!

mamma derimot som er så allergisk mot katter at hun nyser om en katt/jhund/kråke/kanin sitter i hagen mens hun er inne, jo HUN kan grave ansiktet sitt i pelsen til Mr Todd uten så mye som å klø i nesen! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg får legge ut noen biler av vår stolthet, Odin. Oppdretternavn: (N)Snødekattens Thai Blue Dragon, rase Maine Coon, farge a22

Odin som kattunge:

pusen3.jpg

Stretching catshow- style

http://s225.photobucket.com/albums/dd308/skessa/?action=view&current=DSC00537.jpg

Koser deg i hagen

DSC00774.jpg

Leke med skyggevennene sine i baljen

DSC00716.jpg

Fjortizzz bezzzt friendzzz

DSC00959.jpg

...Vil ha stellebordet for seg selv

DSC00863.jpg

Ja, jeg gir meg nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han Odin altså! Så nydelig pus! :) hvor stor/tung er han? * ønske seg MC*

På det tyngste var han 9,4kg, men nå er han ute om natta og får trimmet seg litt. Han er litt over 8kg nå. Størrelsen... vel. Uten hale, strukket ut (sånn cirka) og fra forlabb til baklabb, måler han litt over 1 meter. Litt uklar måling siden han sprellet litt ;)

Han er utrolig, utrolig snill, men er masse glimt i øyet og en merkelig sjarm. Han er litt typisk katt, men liksom ikke helt typisk katt heller.

Han er stor og størrelsen hans imonerer de fleste. Mat er 99% av livet hans, selv om han får i oppmålte mengder, to ganger daglig.

Det medfølger en god del pelsstell, så en kam og børste- gjennomgang daglig må man regne med. Får du katt fra oppdrettslinjer, vil katten mest antagelig være vandt med å bli stelt.

Når en Maine Coon blir løftet, blir han HELT slapp i kroppen, så det er som om å løfte en tung teddybjørn. Han maser en god del, bruker stemmen mye og stemmen er høy, men ikke skingrende eller skarp som siameserens.

Han vet ikke helt hva som er best for ham av og til, så han trenger litt støtte og hjelp fra oss. De blir liksom aldri helt selvstendige ;)

De er like elegante som en grizzlybjørn... :)

Her har han krøllet seg sammen, så størrelsen hans vises ikke så godt :)

DSC00961.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor med to steriliserte hunnkatter :wub:

Først er det Flekka, som har bodd hos meg siden hun ble født. Mora hadde samme farger, bare grå der Flekka har svarte flekker. Litt nervøs og sær katt, men veldig kosete når hun føler for det. Nå er hun rundt 8-9 år gammel(husker ikke datoen hun ble født dessverre).

Kan vi gå inn nå?

Så har vi Kallisto. Som er en abyssiner og norsk skogkatt blanding. Sannsynlighvis en av de rareste og mest sosiale kattene jeg har hatt(elsker å gå tur blandt annet). Hun har uheldighvis en tendens til å legge på seg, så der må jeg følge med. Med utsikt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

psycho er klar favorittkatt, men...

240.JPG

DAMN! :lol:

selv har vi fortsatt spaniafrøkna våres, som kom til oss for snart... dæven, seks år siden tenker jeg. hun er superlat, pratsom til alle tider, dytter/stryker seg mot ALT (driter vel i om det faller på gulvet og knuser) og har null venner. hun er mer rottweiler enn kattepus mens hun er ute. søta mi, det! :(

tatt i 05/06

Juni2005Spania090-2.jpg

ellers har jeg foreløpig bare bilder fra photoshoot sommer 09

P1019670.jpg

P1019679.jpg

P1019697.jpg

"hva?"

P1019703.jpg

"... HÆ?"

P1019707.jpg

"ahaa"

P1019709.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name=Just me :)' date='17 august 2010 - 03:28 ' timestamp='1282008504' post='945052]

psycho er klar favorittkatt, men...

DAMN! :)

selv har vi fortsatt spaniafrøkna våres, som kom til oss for snart... dæven, seks år siden tenker jeg. hun er superlat, pratsom til alle tider, dytter/stryker seg mot ALT (driter vel i om det faller på gulvet og knuser) og har null venner. hun er mer rottweiler enn kattepus mens hun er ute. søta mi, det! :innocent:

tatt i 05/06

Juni2005Spania090-2.jpg

ellers har jeg foreløpig bare bilder fra photoshoot sommer 09

P1019670.jpg

P1019679.jpg

P1019697.jpg

"hva?"

P1019703.jpg

"... HÆ?"

P1019707.jpg

"ahaa"

P1019709.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...