Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kan vi legge i kløven?


Matmora

Recommended Posts

I starten bare kløven alene for tilvenning, så et kilo, to kilo, tre kilo...

Max last ved god kondis og velltrent med kløv er halve kroppsvekten heter det...

"problemet" er å klare å få 10kg (se for deg 10 pakker sukker) i kløven...

Det viktigste i alle tilfeller er hvordan ting ligger i kløven å ingen skarpe kanter ol ligger inn mot hunden å gnager mens den går...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoppet bare over tilvenningen jeg altså, så ikke noe poeng i det når hunden ikke bryr seg i det hele tatt. Men man kan jo se an hunden da :icon_cry:

Jeg driver selv med opptrappingen nå (startet ligth i går med rødvin i den ene sekken og sjokolade i den andre, og noen håndklær og sånn for å fylle), og jeg tror ikke jeg kommer til å kjøre mer enn 1/3 av kroppsvekten (altså ca 11-12 kilo). Må vel uansett fylle med gråstein for å få den tyngre enn det, approach packen er ikke så stor :lol:

(edit: han er forresten røntget fri (A) foran og bak.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start med kløven uten vekt, bruk gjerne avispapir eller liknende for å få opp størrelsen på kløven.

Legg så forsiktig i litt vekt om gangen..

Rundt en tredjedel av kroppsvekten sier mange at er ok, andre sier halvparten av kroppsvekten.

Men det tar lang tid å komme dit.

Jeg ville også sørget for å vite hvordan status på hofter og albuer er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så ville jeg vært nøye på å ha lik vekt i begge sekker til å begynne med iallefall, men det sier seg jo kanskje selv. Enig med Pan i å sjekke hofte- og albuestatus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i gården trener vi med alt mulig rart hele året og er hunden godt trent i utgangspunktet trenger heller ikke opptrappingen med kløv å være like forsiktig (forutsatt av bikkja er frisk som det virker som om din er;))

Min er vant med kløven som arbeidsredskap og for hans del er det økende vekt som må trenes inn. Pan sitt forslag med avispapir ol er nyttig for hunder som ikke er vant med kløv og som først skal vende seg til at den kan være noe bredere enn hva hunden er... (det har bikkja mi fortsatt gullfiskhukomelse på til tider :) )

Før du begynner med særlig vekt i kløven (3-4 kg og oppover for en 20 kg hund), bør man investere i en god og stabil kløv. En god kløv, kan i likhet med en god ryggsekk, utgjøre forskjellen på en god og dårlig tur. Og ikke minst mulighet for å bære vekt. På gamle kløven var 4-5 kg egentlig grensen, men med vår nye har han båret opp til 8 kg uten noe mer anstrengelser enn at det var litt tungt.

Rolig opptrapping, god generell fysikk og trening og riktig kløv er mine tips;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel må hunden være før den kan bære kløv?

Må man ta røntgen av hunden først?

Hunden må absolutt være voksen, avhengig av rase vil det si et sted mellom 1 og 3 år gammel.

Jeg mener man bør ha røntget både hofter og albuer.

Dersom det er noe som ikke er i orden bør man vurdere meget nøye før man begynner med kløving..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikja er frisk og fin den, så det skal dere ikke behøve å tenke på.

Jeg forstår ikke hvorfor man spør om noe dersom man uansett ikke vil ha tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...