Gå til innhold
Hundesonen.no

Miljøtrening av valp/unghund


tm100001

Recommended Posts

Dette har jeg lurt på en stund nå.

De fleste mener vel at det er bra for valper å møte mennesker i alle former, farger og størrelser, og mange forskjellige lyder og ting. Jeg har da lurt på om man skal venne valpen til elementene i en MH, som spøkelser, skudd, ting som plutselig dukker opp og skrammel?

Vil det gjøre at man ikke ser det de har fra før av, det genetiske, eller vil man uansett ikke kunne se det genetiske når hunden er 1-2 år gammel?

Hvis det er lurt kan man jo få folk man kjenner til å kle seg ut og komme mot valpen, og hvis valpen tør, la dem hilse og at den får masse belønning? Og lære den å forbinde skrammel med f.eks. mat.

Går det an å miljøtrene for mye eller feil?

:icon_cry:

Edit: Er avknapp og kamp/lek noe man også kan utvikle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å miljøtrene for mye eller feil?

:icon_cry:

Edit: Er avknapp og kamp/lek noe man også kan utvikle?

Jepp, det går definitivt an å miljøtrene både for mye og feil. Jeg tror en del problemer enkelte hunder har kommer nettopp fordi man har overdrevet miljøtreningen og heller forsterket redsler framfor å ufarliggjøre det som er skummelt.

Jeg ville nok vært svært forsiktig med å trene på slike momenter som kommer i en mentaltest dersom jeg ikke visste hva jeg gjorde 100 %. En annen ting er jo at dersom man har trent på dette vil du kunne få litt annerledes resultat enn om hunden ikke har trent på momentene. Det eneste som kan være lurt er å ha trent på skudd slik at smellet ikke kommer som et sjokk. Skuddtrening er forøvrig heller ikke noe man skal begi seg ut på uten å ha kyndige folk rundt seg, for det er fort gjort å gjøre feil her også å dermed få en skuddberørt hund selv om den i utgangspunktet ikke var redd.

Det viktigste er at valpen får være valp, oppleve ting i sitt eget tempo og rett og slett få lære seg at livet er en lek :lol:.

Dette med av og på-knapp må enkelte hunder lære seg ja, så det kan være lurt å trene ro når man er hjemme. En hund som har lek i seg trenger man egentlig ikke å trene opp leken på, men mangler den det, så kan det være lurt å lære den å leke. Man skal dog huske på at noen hunder rett og slett ikke har dette i seg, og da kan leken bli mer mas enn moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et veldig interessant tema.

Man må sikkert ta valpens personlighet i betraktning når man planlegger miljøtrening, men vil dere si at et tilbakeholden og naturlig skeptisk valp trenger mer eller mindre miljøtrening enn en som er mer frempå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste mener vel at det er bra for valper å møte mennesker i alle former, farger og størrelser, og mange forskjellige lyder og ting. Jeg har da lurt på om man skal venne valpen til elementene i en MH, som spøkelser, skudd, ting som plutselig dukker opp og skrammel?

Edit: Er avknapp og kamp/lek noe man også kan utvikle?

Det er i alle fall ikke noe poeng i å ta MH dersom du skal øve på momentene. Ser heller ingen hensikt med det.

Definer avknapp. Man kan lære en hund å slappe av inne, men å avreagere er genetisk.

Kamp/lek kan utvikles noe, men det ligger hovedsaklig genetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et veldig interessant tema.

Man må sikkert ta valpens personlighet i betraktning når man planlegger miljøtrening, men vil dere si at et tilbakeholden og naturlig skeptisk valp trenger mer eller mindre miljøtrening enn en som er mer frempå?

Jeg vil si at dem trenger like mye, men en hund som er usikker i miljø vil aldri bli en miljøsterk hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange hunder må lære å leke, og lek kan for hunden øke i verdi etterhvert som den blir eldre. Dersom hunden ikke virker så interessert i lek kan det hjelpe å finne ut hvilkeen del av leken som hunden synes er gøyest, om det er jakten, kampen eller å vinne byttet. Da kan man velge "lekeform" og leke ut fra det. Hunder som er mest interessert i jakten vil ikke hoppe i fillen med en gang. Kanskje må man ha et tau i leken og simulere et bytte som beveger seg på bakken. Gjemme den litt for så å ta den frem igjen, eller løpe bort fra hunden mens man drar med seg leken langs bakken. Hunder som er interessert i kamp og å vinne bytte vil kanskje fremstå som mer lekne fordi de går rett på gjenstanden/bytte uten at vi trenger å appelere til jaktinstinktet.

Nå skal jeg ikke si at lek kan utvikles hos alle hunder, for det er slett ikke sikkert. Det vet jeg for lite om. Men jaktinstinktet ligger i ulik grad hos alle hunder, og det kan man ofte spille på dersom hunden ikke virker leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg vil også si at det har ikke nødvendigvis så mye å si HVA du miljøtrener valpen på. Det viktigste er at valpen lærer å slappe av i/takle nye og uvante steder og opplevelser. Om jeg skal si det selv, så synes jeg vi var riktig flinke med miljøtreningen (helt til han fikk en stygg opplevelse med en annen hund som ettåring :lol: ), og den dag i dag er det svært lite som skremmer Odin. Jeg pleier å si at det eneste han er redd for er andre hunder. :lol:

Han vokste opp på Bislett, med trafikk, trikk, byggearbeider, studenter, utlendinger, innlendinger, ilder, kebab, sprintere og alt hva man ellers finner midt i byen. Selv om han treffer på ting eller kommer steder han aldri har sett eller vært før, så er det lite han virkelig reagerer negativt på. Ganske nysgjerrig dog, og vil gjerne sjekke ut ting, spesielt som bråker mye. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...