Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som er døv på ett øre


Recommended Posts

Jeg ble jo endelig bevisstgjort på at hunden min kanskje er døv på ett øre. Hun har alltid hatt dårlig koordinering, f.eks kan jeg stå 4 meter unna henne i mørket og rope, og så lenge hun ikke ser meg kan hun løpe etter meg i stikk motsatt retning. Jeg har tatt det opp med flere og vi fant ut at hun kanskje er døv på ett øre. Jeg har prøvd å teste det ut uten å finne ut hvilket øre det er snakk om, før i går. Hun hater små, høye lyder som jeg i går spilte av i begge ørene hennes opptil flere ganger. I høyre øre brydde hun seg ikke overhodet, mens hun i det andre øret trakk til seg hodet med en gang og syns det var ekkelt (uten at jeg kom borti ørehår etc).

Så nå sitter jeg med litt spørsmål. Planen er jo å få en offisiell test på henne slik at det kan dokumenteres at hun er døv. Men er det nødvendig? Hun er jo en merlehund, og disse er jo mer utsatt for å bli født med slike problemer. Allikevel føler jeg ikke at jeg har noe brukt for et papir hvor det står at hunden min er døv på ett øre. Eller har jeg det? Vil jeg kunne sende dette ene tilfellet inn til raseklubben og få de til å bry seg? For man må helt til Sverige for å teste dette og jeg vet ikke om noen andre aussieeiere som har gjort det. Vil det da være noe vits? Jeg vil jo at folk skal bli oppmerksom på det, men jeg vet ikke hvor mye folk vil bry seg om et enkelttilfelle. Er hunden døv på begge ører hadde det nok blitt oppstyr, men det kan godt hende at det går flere aussier rundt der ute som også er døv på ett øre. Det tok tross alt 3 år før jeg oppdaget det :blink:

Oppdretter har selvsagt fått beskjed, og jeg er svært åpen om det (såklart).

Er slike hunder, som er født døv på ett øre, mer utsatt for å bli totalt døv? Er det stor sjanse for at også det andre øret får dårligere hørsel? Hun har jo ingen problemer med å høre meg, bare koordinere hvor lyden kommer fra. Men også det er bare et lite problem, siden hun alltid holder et øye med meg uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det jeg ville gjort var faktisk å ringe NVH og høre om de har noen muligheter for å teste. Ikke minst da det brått kan vise seg at det evt finnes ett forskningsprosjekt e.l. som hunden evt kan være med på.

Og fått en attest på dette som registreres hos raseklubben (evt også rase klubben i sverige om linjene kommer via Sverige eller finnes der).

Veldig trist å høre, men sikkert også godt å vite når du har lurt på dette. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen dum idè, da ringer jeg de i morgen :) Hun har linjer fra Sverige, men tror ikke aussiene testes der. Skader uansett ikke å sende en mail til både norske og svenske raseklubben.

Det er ganske greit å endelig vite det, ja ;) Har spøkt med at hun bare er litt blond stakkar, men kanskje ikke så rart at hun alltid skakker på hodet av hver minste lille lyd :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå har jeg møtt Tia, og når jeg visste hva jeg så etter så var det tydelig at hun hadde hørselsdefekt. Herlig jente da :getlost: Litt "over the top" mosekosete for Stella, men ellers veldig herlig!

Det jeg tenkte på var at når man vet litt hvordan hunden kan oppføre seg ved hørselsdefekt kan man lettere evaluere hundene. Sikkert ikke mange som har merler som tenker over akkurat dette, men kanskje hvis raseklubbene tar tak i det kan de bli mer opplyst og selv kunne se etter tegn på sine hunder? Det er jo kanskje ikke så viktig, men siden det varierer på ulike hunder hvor sterk defekten er, kanskje man kan avle bevisst og minke styrken/hyppigheten av defekten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi :getlost:

Ja, nå som jeg er obs på det så ser jeg det hele tiden, og det forklarer egentlig ganske mye av oppførselen hennes. Som når Tia letet etter meg i mørket og jeg sier "HEI!" og hun er sikker på at jeg står sammen med resten av menneskene i motsatt retning av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette er en hund som er merle er det ikke noe "rart", da undersøkelser viser at nært 40% av merle aussier har nedsatt hørsel til totalt døvhet på ett eller begge ørene. De færreste med nedsatt hørsel oppdages, da hunden likevel hører. De må vel testes skal de oppdages. Først ved døvhet oppdages det, og da av observante eiere.

Det er altså en defekt linket til fargen hennes, ikke nødvendigvis noe annet arvelig.

Noen link eller adresse til hvor det forsøket er offentliggjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Genet for merle er det samme på dachs som på alle andre merlehunder. Nå har jeg bare skummet gjennom, og fant det ikke igjen, men da jeg undersøkte dette med merle for en tid siden fikk jeg inntrykk av at det ikke var noen forskjell i frekvens av defekter på de ulike rasene. Skal se om jeg finner det igjen.

Motsatt burde nesten være tilfellet, da dachs kun er merle, de er ikke merle + hvitt. Både genet for merle OG genet for hvite tegninger kan gi hørselsedefekter, så aussier burde være dårligere stilt i så tilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...