Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt jeg lurer på


Pim

Recommended Posts

Jeg går på valpekurs på Canis med Nansen, og er egentlig veldig fornøyd. Det er lærerikt og morsomt, og jeg får lyst til å fortsette å trene med ham senere, kanskje ta noen mer spesialiserte kurs etterhvert. :blink: Likevel, som sånn halvveis nybegynner - vant med hundehold, halvt nybegynner med å ha egen valp, fullstendig ny for klikkertrening - er det mange spørsmål det aldri blir tid til å stille, for kurskveldene er så korte, det er så mye som skal trenes på og læres, og kursleder er akk, så opptatt...og jeg blir mer og mer frustrert over å ha en "stuelydig" hund :)

Men, hurra! Sonen fins! :D Så jeg satser på at det er noen kloke hoder her inne som kan hjelpe. Unnskyld hvis jeg er veldig dum, men jeg påberoper meg retten til å være megadust her, for det er så mye bedre enn å være megadust med hunden min :D

  • Hvordan gjør jeg Nansen trygg i buss, slik at han kan SLAPPE AV på vei til/fra valpekurset? Sånn som det er nå er han utslitt av å kave seg opp på bussen - det går sånn halvveis med masse leverpostei e.l. for å beholde evt ro, men da er han ikke bare sliten, men også mett og ikke det minste interessert i godbiter når vi er vel framme...
  • Bisken er rimelig lettlært - men akk, så uinteressert og selvstendig! Hvordan får jeg bedre kontakt/hvilke kontaktøvelser kan jeg bruke?
  • Valpekurset varer i 1,5 time. Det er tydeligvis VELDIG lenge for hønsehjernen. Hvor lenge om gangen burde jeg vanligvis trene for å få best effekt, og hvor ofte?
  • Er det lov å skyte alle menneskene som styrter bort for å hilse på søte valpen når vi helt tydelig trener?
  • Er det også lov til å skyte hundene deres som de ikke har kontroll på, som forstyrrer oss og vil leke med Nansen, slik at jeg fullstendig mister den fine kontakten jeg sleit meg ut for å oppnå med ham?
  • Godbiter synker i verdi! Nå er plutselig ikke de beste godbitene så veldig verdt å jobbe for lenger ("Tørka lammehjerte? BAH! Det er såååå 3 dager siden!" :blink: ). Men å trene med superkjedelige tørrforbiter inne, derimot, det er piece of cake. Hva skal jeg gjøre?
  • Hvordan får jeg til kindereggøvelsen når han ser den spennende hunden før meg? Hvordan kan jeg gjøre fremmede hunder urkjedelige i forhold til morsomme, spennende meg? :blink:
  • Leking er VELDIG forsterkende, men bisken blir helt tulling og klarer ikke å konsentrere seg om læring etterpå. Kontakt er så definitivt på plass når jeg leker (drakamp er kulest), jeg blir nøye overvåket for å se om ikke leken kommer fram igjen, men hvorfor i alle dager skal han gidde å sitte? Jobber best når han er rolig, og får godbiter, men mister temmelig fort interessen. Også er det verdt å nevne at jeg bare kan GLEMME leking når han har en hund i kikkerten :blink:
  • Hva gjør jeg når han legger seg ned for å se på kråkene, og jeg kan rope, vente tålmodig på øyenkontakt i 20 minutter (*klikk* ved tilfeldig, frivillig kontakt, hvorpå han ser dumt på meg, vender tilbake til å overvåke kråkene...), hoppe opp og ned, velte meg rundt i veikanten, kaste de deiligste godbiter på ham, veive med yndlingsleken foran ansiktet hans, hva som helst, uten at han reagerer det minste?
  • Er det "lov" å holde ham igjen med båndet når han vil bort til hunder/bananskall/sjokoladepapir/mennesker/kråker når han liksom skulle hatt kontakt med meg?
  • Er det dumt å trene hver gang vi går tur - hele tiden? Trener nemlig alltid på gå pent i bånd + frivillig kontakt - med mindre han bruker trekksele.

Det kommer sikkert 100.000 flere spørsmål etterhvert, og selvsagt må alle andre dere valpeeiere som lurer på ting kuppe tråden :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hurra! Sonen fins! :D Så jeg satser på at det er noen kloke hoder her inne som kan hjelpe. Unnskyld hvis jeg er veldig dum, men jeg påberoper meg retten til å være megadust her, for det er så mye bedre enn å være megadust med hunden min :blink:

Du er ikke dum, du er lur du! Jeg er en megadust i praksis, men i teorien er jeg en jævel, så skal vi nå se:

[*]Hvordan gjør jeg Nansen trygg i buss, slik at han kan SLAPPE AV på vei til/fra valpekurset? Sånn som det er nå er han utslitt av å kave seg opp på bussen - det går sånn halvveis med masse leverpostei e.l. for å beholde evt ro, men da er han ikke bare sliten, men også mett og ikke det minste interessert i godbiter når vi er vel framme...

Har du prøvd å rett og slett overse han? Hva med å kjøre buss så ofte som mulig med han?

[*]Bisken er rimelig lettlært - men akk, så uinteressert og selvstendig! Hvordan får jeg bedre kontakt/hvilke kontaktøvelser kan jeg bruke?

Når han har sluttet å kave seg opp på bussen og ikke er mett vil det bli lettere. Men du har en veldig selvstendig rase og det krever mye mer arbeid fra deg enn fra damen med bc-valpen dessverre

[*]Valpekurset varer i 1,5 time. Det er tydeligvis VELDIG lenge for hønsehjernen. Hvor lenge om gangen burde jeg vanligvis trene for å få best effekt, og hvor ofte?

Med valpen jeg har nå, jobbes det kun i 5 min. av gangen, 5-6 ganger i løpet av dagen. Han har dager der han har helt fri. Småttiser blir veldig fort slitne i hodet og når man sliter litt men fokus, så blir matmor sliten å, og da er det lurt med litt pause.

[*]Er det lov å skyte alle menneskene som styrter bort for å hilse på søte valpen når vi helt tydelig trener?

Nei :blink:

[*]Er det også lov til å skyte hundene deres som de ikke har kontroll på, som forstyrrer oss og vil leke med Nansen, slik at jeg fullstendig mister den fine kontakten jeg sleit meg ut for å oppnå med ham?

Nei :blink:

[*]Godbiter synker i verdi! Nå er plutselig ikke de beste godbitene så veldig verdt å jobbe for lenger ("Tørka lammehjerte? BAH! Det er såååå 3 dager siden!" :blink: ). Men å trene med superkjedelige tørrforbiter inne, derimot, det er piece of cake. Hva skal jeg gjøre?

Du kan blande godbiter i en pose så han aldri helt vet hva som kommer.

[*]Hvordan får jeg til kindereggøvelsen når han ser den spennende hunden før meg? Hvordan kan jeg gjøre fremmede hunder urkjedelige i forhold til morsomme, spennende meg? :blink:

Du må utvikle andrehunderradar fort som fy, da rekker han ikke å oppdage de før deg og du kan være føre var hihi

[*]Leking er VELDIG forsterkende, men bisken blir helt tulling og klarer ikke å konsentrere seg om læring etterpå. Kontakt er så definitivt på plass når jeg leker (drakamp er kulest), jeg blir nøye overvåket for å se om ikke leken kommer fram igjen, men hvorfor i alle dager skal han gidde å sitte? Jobber best når han er rolig, og får godbiter, men mister temmelig fort interessen. Også er det verdt å nevne at jeg bare kan GLEMME leking når han har en hund i kikkerten :)

Gidder ikke han, gidder ikke du, rett og slett. Ta han litt vekk fra situasjonen og prøv på nytt.

[*]Hva gjør jeg når han legger seg ned for å se på kråkene, og jeg kan rope, vente tålmodig på øyenkontakt i 20 minutter (*klikk* ved tilfeldig, frivillig kontakt, hvorpå han ser dumt på meg, vender tilbake til å overvåke kråkene...), hoppe opp og ned, velte meg rundt i veikanten, kaste de deiligste godbiter på ham, veive med yndlingsleken foran ansiktet hans, hva som helst, uten at han reagerer det minste?

Velte deg i veikanten er dumt, der har har ikke noen plukket opp dritten etter seg :D

[*]Er det "lov" å holde ham igjen med båndet når han vil bort til hunder/bananskall/sjokoladepapir/mennesker/kråker når han liksom skulle hatt kontakt med meg?

Ja, jeg synes jo det, samtidig som du smatter/lokker på han.

[*]Er det dumt å trene hver gang vi går tur - hele tiden? Trener nemlig alltid på gå pent i bånd + frivillig kontakt - med mindre han bruker trekksele.

Ja... Jeg synes jo det, av og til må den lille bare få være liten også. Det er så mye her i verden som skal sjekkes ut og undersøkes at de trenger litt tid til å bare se det. Det at du trener så mye, kan også være en årsak til at han er drittlei hele greia.

Det er nok ikke alle svar som er like smarte her, men jeg tror at cluet ligger i at du må ikke stresse så ille. La Nansen bare få være en teit samojedvalp av og til. Du er kjempeflink og prøver å gjøre det beste, men pust litt med maven også :D Valpen min har en være-teit-schæfervalp i dag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[*]Er det lov å skyte alle menneskene som styrter bort for å hilse på søte valpen når vi helt tydelig trener?

Nei :blink:

[*]Er det også lov til å skyte hundene deres som de ikke har kontroll på, som forstyrrer oss og vil leke med Nansen, slik at jeg fullstendig mister den fine kontakten jeg sleit meg ut for å oppnå med ham?

Nei :blink:

Æsj :blink:

Men hintet er tatt, selv om frustrasjonen var STOR i går da vi ikke klarte å få gjort en eneste ting (ok, 8 innkallinger ble det, 2 med store (valpe)forstyrrelser). Men jeg lover å slappe mer av framover, jeg har jo for lenge siden innsett at jeg må legge lista et litt anna sted en damen med BC som skal satse hardt på agility (og heller godte meg noe helt umenneskelig over at jeg har fått Nansen til å slutte å jage biler - mens BCen fortsatt går rett i gjeting av den minste brummelyd, HAHAA :blink: ). Og la valpekurset fortsette å være "hundeeier med valp"-kurs. Usjameg, nå siver det frem sur samojedfis fra under pulten min ett sted... :blink:

Men det hadde fortsatt vært fint med forslag til kontaktøvelser - jeg har nemlig tenkt å gjøre alt som er menneskelig mulig for å få innkalling på plass selv hvor mye samojed jeg har! :) (iiihihihi, bare å vente på å gå på snørra der, altså :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder den bussturen. Hvor langt tar du buss? Hadde det hjulpet å ta en ekstra lang busstur en dag, slik at han får bedre tid til å roe seg ned, før dere skal av?

Det tar ca 15 minutter. Piping og jamring og bjeffing og kaving omtrent hele veien. Jeg har tenkt at det kanskje kan hjelpe med en langtur, og flere turer, men...det koster umenneskelig mye penger (90 kr for t/r) for en fattig studine, og jeg må innrømme at det plager meg litt at de andre passasjerene tror at jeg prøver å drepe den stakkars, lille ulldotten, og at de holder på å dø av sprengte trommehinner selv :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med bussen tror jeg nok du bare må ta buss.. men enig med deg, det er svindyrt :blink: Shensi hyla og vræla første gangene hun også, nå har det heldigvis løsnet litt da og hun er rolig. Men det er liksom vanskelig å ta buss ofte når det koster 30 + 15 spenn en vei :blink:

Men er han redd eller er det rett og slett kjedelig? Det var nok mest kjedelig for Shensi sin del, så er vel derfor det har gått seg til. Hun vet at vi skal av til slutt liksom.

Med kontaktøvelse så er det bare å rope ut hvis du noen gang skulle trenge "forstyrrende elementer" så kan vi vandre forbi vi :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror han er redd, det pleier nemlig å bli litt bedre når han får sitte på fanget (ikke bare-bare å sjonglere drøyt 15 kg hysterisk valp på et bussete). Dessuten blir han lettere panisk når døra åpner seg, for HERREGUD-TENK-OM-JEG-IKKE-KOMMER-AV-DENNE-GANGEN-HELLER! :blink:

Planen nå er å la lommeboka og trommehinnene blø: gå til anskaffelse av periodebusskort til meg OG vofsen, og kjøre masse buss, hver dag. Lurer på om jeg skal hente med meg en boks med ørepropper fra instituttet mitt, og dele ut til de andre passasjerene - men det überproffe hørselvernet mitt beholder jeg selv :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen nå er å la lommeboka og trommehinnene blø: gå til anskaffelse av periodebusskort til meg OG vofsen, og kjøre masse buss, hver dag. Lurer på om jeg skal hente med meg en boks med ørepropper fra instituttet mitt, og dele ut til de andre passasjerene - men det überproffe hørselvernet mitt beholder jeg selv :blink:

Vet ikke om det var ment mest som spøk, men syns faktisk det var en skikkelig god idè, jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg tenker litt motsatt med tanke på busstreningen jeg :)

Jeg tror jeg heller ville tatt korte turer i starten, kanskje bare ett stopp i starten, og så arbeide seg opp til den turen. Belønne masse på turen, og så finne på noe gøy når man går av slik at han kanskje tenker at det å kjøre buss er og fører til morsomme ting. I tillegg til at det kanskje fører til mindre stress for dere begge to, og for eventuelle hårsåre medpassasjerer. Jeg tror det er sånn det må ha funket med Garm, selv om vi ikke trengte å egentlig gå aktivt inn for å trene på det (han var ganske sedat allerede som valpis :)), men han har greid å assosiere det å kjøre buss og bil og slikt med at det skjer kule ting, og nå er det ensten blitt et problem at han på død og liv skal inn i hvert eneste kjøretøy han ser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkje for og være negativ eller noko slikt her.. Men tror nokk det blir endel sinte og hysteriske sjofører/passasjerer på den bussen din om du lar Nansen "skrike" litt :) hehe for lyden i ein samojed er langt ifra noko behagelig for trommehinnene. Husker bare når eg trente på og kjøre bil med Maar.

Av egen erfaring hjelper det lite med godbiter under kjøreturen da det tydligvis også innebærer en viss risiko for at pøbelbisken blir bilsjuk. Og en bilsjuk valp er ikkje noko kjekt.. Sto i 30cm nysnø og -18 grader og ryddet bur på eine fjellet her nede i vinter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar - nå kommer det flere dumme spørsmål :icon_confused:

Nå i påska ferierer vi sammen med bl.a. broren min og dattera hans på 3,5 år. Hun er ikke redd hunder, men de har ikke hund selv, og hun er temmelig tilbakeholden, og blir usikker når N er superhappy. N på sin side elsker barn, barn er meningen med livet i følge ham, men han er ikke særlig vant til å være med mange av sorten, derfor blir han...vel...nettopp superhappy. Dvs: han lager koselyder, som høres ut som en blanding mellom uling og knurring, logrer intensivt med hele kroppen, og skal så veldig gjerne opp i ansiktet at han hopper. Ugreit...særlig når han veier nesten like mye som henne og kan skikkelig "hoppe henne ned". Det gjør niesa mi veldig usikker, så hun tør ikke å ha ham oppi ansiktet, og så blir N frustrert og stressa fordi han ikke får hilst ordentlig, og begynner å bjeffe, herje, blir helt valpemongotulling, og da blir niesa mi såklart redd (han biter jo når han blir stressmongo, og selv om han ikke får anledning til å bite henne, så ... ææææsj), og så blir N bare umulig å ha med å gjøre, og så har vi en ond sirkel på gang. Samtidig som jeg prøver å forsvare mitt (klikkerske) hundehold overfor broren min som lurer på hvorfor jeg ikke bruker nakketak eller klyping i øret eller noenting på den drittbikkja mi, den trenger jo å bli satt på plass?!? ;)

Phew. Det skal sies at når N er helt rolig, aksepterer han at niesa mi ikke vil hilse, og går kanskje bort og såvidt snuser på beina hennes, før han finner ut at omtrent alt anna i verden er 100 ganger morsommere. Men hvor ofte er en valp rolig, liksom? Og med en gang niesa mi kommer med høye lyder, ler, hopper litt eller beveger seg bittelitt fortere enn i skilpaddefart, blir N superhappy igjen, og det er på´n igjen. Å få en 3-åring til å bare subbe rundt i en uke, det skjer ikke, og hun er uansett usedvanlig rolig inne, det er bare småting N trigger på; altså tenker jeg at det er noe jeg må gjøre for å lære N hvordan han skal omgås henne.

Nå er det sånn at hver gang de er nær hverandre, står det minst 2 voksne parat; den ene klar til å skjerme niesa mi, den andre (stort sett meg) klar til å stoppe ham hvis (når :angry:) han prøver å hoppe. Men det ser ut som om hele situasjonen gjør ham enda mer gira og frustrert, og han må sendes ut i hagen titt og ofte for å roe bæret.

Hm, så hva blir spørsmålet mitt nå da :angry: Vel, noe sånt som: hvordan takler jeg dette? Jeg kan bare ikke godta at han er sånn mot barn, selv om han er 3,5 mnd gammel og ekstremt valpete. Men jeg føler fortsatt ikke for å ta ham i nakkeskinnet som bror vil at jeg skal...jeg vil jo ikke at han skal bli redd for barn! Må jeg bare holde ham unna barn til han blir eldre og roligere, eller er det noe jeg kan gjøre for å lære ham hvordan han skal omgås barn allerede nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hadde det vært min hund da han var valp ville å kjefte og ta han i nakkeskinnet bare gira han enda mer opp, og det er det motsatte av hva du ønsker å oppnå. Om du har en mykere valp kan du risikere at han blir usikker på barn, og det ønsker du heller ikke, så stå på ditt du.

Det jeg ville gjort er å, hver gang han er i ferd med å gire seg opp, holde han fast og si "nei rooolig" eller noe sånt. Sett deg ned på gulvet og hold han fast. Ikke noe kjefting eller vondt, men hold han så fast at han ikke får vridd seg unna. Når du kjenner han slapper av i kroppen og slutter å spenne seg for å komme løs belønner du med å slakke på grepet, og når han er helt rolig belønner du med å slippe han uten å si eller gjøre noe mer. Han er en helt normal valp, men må lære seg at det ikke er lov å herje rundt niesa. Jeg har ikke prøvd det i forhold til å være gira ovenfor barn, men det funker ypperlig på overgira belgervalp som trenger hjelp til å lære å roe ned. Var ikke mange gangene jeg trengte å gjøre det. Nå blir jo selvfølgelig situasjonen din litt annerledes, men jeg ville prød det.

I tillegg kan du selvfølgelig gjerne belønne han rolig når han oppfører seg fint rundt henne, men pass på at belønning også kan trigge forventning og gire opp.

Mange foreslår å putte overgira valper i en slags timeout, enten på et annet rom eller i en liten innhegning (kompostgrinder er fint). Jeg har ikke prøvd det fordi jeg bodde på 15 kvadrats hybel da hunden min var valp, men det blir noe av det samme. Valpen får ikke komme ut før den har roa seg. Jeg personlig syns det er "slemmere" å sperre valpen vekk fra flokken si hele tida, men det spørs selvfølgelig hvor ofte og hvor mye det brukes. Å sperre valpen ute fra flokken er faktisk en ganske sterk straff.

Et annet alternativ er selvfølgelig å avlede, men jeg ville heller prøvd å lære hunden at det kun er lov å være rolig rundt barn. I starten ville jeg passa på at han er litt sliten, men ikke overtrøtt, før han skal være sammen med niesa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville fortsatt å gjøre som dere gjør ved å fjerne ham fra niesen din når han kaver seg opp, da lærer han forhåpentligvis at hvis han blir vill får han ikke være med henne. Jeg ville også forebygget raptusene litt ved å belønne når han er helt rolig. De gangene han går bort til henne rolig og snuser på henne kan han få godbit. Kanskje niesen din kan få gi ham godbiter slik at hun blir mindre usikker på ham? I tillegg ville jeg prøvd å belønne akkurat når niesen din gjør noe som ville giret ham opp - før han girer seg opp. Feks klikket akkurat når hun begynner å løpe rundt og nansen fortsatt er rolig, eller klikket med en gang niesen din lager en høy lyd. Da forebygger du nytt raptusanfall.

Du kan jo også prøve kindereggøvelsen i forhold til niesen din. At dere begynner når hun er rolig å lære ham at han kan ignorere henne. Eetterhvert kan dere øve når hun er mer aktiv og lager høye lyder, dere kan bevege dere nærmere og nærmere henne. Om han ikke klarer å holde fokus på deg må dere flytte dere lenger fra henne for å gjøre det enklere for ham.

Ang godbiter, har du prøvd mye forskjellig? Har du prøvd pølse/kalkunpølse, kjøttboller, karbonader, fiskepudding, skinkeost/baconost på tube osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanksje det hadde vært litt "enklere" å styre han inne rundt niesen hvis du har på han ei inneline/slips? Da trenger du ikke "være oppå han" for å stoppe han, og han merker kanskje at du slapper litt mer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[*]Hvordan gjør jeg Nansen trygg i buss, slik at han kan SLAPPE AV på vei til/fra valpekurset? Sånn som det er nå er han utslitt av å kave seg opp på bussen - det går sånn halvveis med masse leverpostei e.l. for å beholde evt ro, men da er han ikke bare sliten, men også mett og ikke det minste interessert i godbiter når vi er vel framme...

Jeg sliter litt med det samme under kollektivturer med Aiko, men mest fordi hun gleder seg til å dra til broren sin eller på hundesletta. Andre strekninger kommer det nemlig ikke et knyst. Det jeg gjør, er å massere, kose, stryke og rose mens hun er stille, og overse henne så fort hun begynner å ule. (Og det er ikke alltid så greit når det kommer skikkelige shibaklemt...) Det forutsetter at du har trent på roligtrening i forkant, sånn at han skjønner at berøring = kos og rolig. Og jeg er helt enig i at korte, små turer er mye bedre enn å kline til med langturer i første omgang. Vi vil jo at han skal assosiere transport med noe positivt, ikke noe han må slites ut for å utstå, sant?

[*]Bisken er rimelig lettlært - men akk, så uinteressert og selvstendig! Hvordan får jeg bedre kontakt/hvilke kontaktøvelser kan jeg bruke?

Dette høres merkelig kjent ut... :whistle: Når det gjelder disse selvstendige, lite førerorienterte spisshundene, så må man bare være veldig bevisst på hva man har. Samtidig er det litt feigt å unnskylde seg med at bikkja jo ikke er en BC (noe jeg ikke sier du gjør, men er noe jeg ofte hører), så derfor har jeg vært helt manisk på kontaktøvelser fra Aiko var bare noen uker gammel. Jeg begynte med standarden: Å ha henne mellom beina mine foran meg (shibavalper er bittesmå, derfor satt jeg på gulvet), og putte en godbit mellom leppene som hun bare oppdaga dersom hun så meg i ansiktet heller enn mot hånda hvor godbiten vanligvis kom fra. Ikke bare lærer de å se på fjeset, men også ta godbiter forsiktig. Deretter økte jeg til å sitte på kne foran henne, men hendene fulle av godbiter og armene strukket ut til sidene. Klikker i venstre hånd, og hver gang Aiko så på meg, klikka jeg og slapp ned en godbit. Da hun kom inn i front igjen og møtte blikket mitt, var det nytt klikk og godbit fra andre hånda.

[*]Valpekurset varer i 1,5 time. Det er tydeligvis VELDIG lenge for hønsehjernen. Hvor lenge om gangen burde jeg vanligvis trene for å få best effekt, og hvor ofte?

Halvannen time ER lenge å trene for hunder som ikke bare er valper, men som heller ikke mener at livets lykke er å gjøre mennesket sitt glad. Da vi gikk på valpekurs gjorde vi øvelsene fram til det var riktig 4 ganger, og så tok vi pause. Aiko tok ting ekstremt raskt, så det blei mange pauser, men det gjorde også at hun synes det var stas å få jobbe med meg igjen. Ta den tida og den rytmen dere trenger, man MÅ ikke gjøre alt i tempoet eller rekkefølgen til instruktøren, så lenge man ikke forstyrrer de andre på kurset.

[*]Er det lov å skyte alle menneskene som styrter bort for å hilse på søte valpen når vi helt tydelig trener?

Ja! :D Når man "lider" av å ha en ekstremt søt valp som mange kanskje ikke har sett så ofte, må man få lov til å sette grenser for både seg og hunden. Skrekkeksemplet mitt er fra da Aiko var ca 13 uker gammel og vi skulle gå over veien. Biler stoppa på hver side, trikken sto klar og vi venta på grønt lys. Da bestemte et nek på motsatt side av gata seg for at det var livet om å gjøre å få kontakt med Aiko, noe som resulterte i at den nysgjerrige og forvirra valpen selvsagt hoppa mot veien og ville undersøke hvor alle de morsomme lydene kom fra. Sånne situasjoner har vi opplevd mange ganger, og når man bor midt i Oslo er det ganske kjekt å få øve på å krysse veier uten innvirkning fra andre. Nå er hun gudskjelov ikke så søt eller så lett å distrahere lenger, men jeg la meg til et par ganske friske gloser etterhvert for å skjerme hunden min fra alle andres velmenende oppmerksomhet. Så lenge man sier ifra på en ordentlig måte (som jeg bestreba meg på å alltid gjøre, men dessverre svikta litt med innimellom...), er det etter min mening helt legitimt å stoppe forsøk på kontakt fra andre.

[*]Er det også lov til å skyte hundene deres som de ikke har kontroll på, som forstyrrer oss og vil leke med Nansen, slik at jeg fullstendig mister den fine kontakten jeg sleit meg ut for å oppnå med ham?

Nei, men det er helt greit å ta Nansen vekk og si til eierne at du vil at Nansen skal synes det er treninga med deg som er det morsomme, og at han derfor ikke får leke med andre før etter økta. De fleste skjønner dette.

[*]Hva gjør jeg når han legger seg ned for å se på kråkene, og jeg kan rope, vente tålmodig på øyenkontakt i 20 minutter (*klikk* ved tilfeldig, frivillig kontakt, hvorpå han ser dumt på meg, vender tilbake til å overvåke kråkene...), hoppe opp og ned, velte meg rundt i veikanten, kaste de deiligste godbiter på ham, veive med yndlingsleken foran ansiktet hans, hva som helst, uten at han reagerer det minste?

Jeg hadde samme problem med Aiko, som var helt manisk på å legge seg ned og tygge på pinner. Nå er hun fiksert på andre hunder pga løpetid, og hvis jeg ikke får noen respons, så flytter jeg på henne fysisk. Vi går turer med sele, og jeg tar tak i den og flytter henne med meg. Årsaken til dette er at dersom jeg skal stå og vente på frivillig kontakt fra henne, så kan det som du sier ta fryktelig lang tid, og alt det som skjer før belønninga er jo en del av atderden vi belønner, sant? Så derfor vil jeg heller bare fjerne henne fra tilstanden eller stedet uten å belønne fiksering eller igorering fra hennes side, noe jeg ville gjort dersom jeg tillot at hun skulle glo i et kvarter før hun fikk klikk og godis for å snu seg og anerkjenne min eksistens.

[*]Er det "lov" å holde ham igjen med båndet når han vil bort til hunder/bananskall/sjokoladepapir/mennesker/kråker når han liksom skulle hatt kontakt med meg?

Ja, definitivt! :wub:

[*]Er det dumt å trene hver gang vi går tur - hele tiden? Trener nemlig alltid på gå pent i bånd + frivillig kontakt - med mindre han bruker trekksele.

Jeg trur du får en mer arbeidsvillig og entusiastisk hund dersom du lar han sose litt rundt innimellom. Da blir det litt mer "ohoi, her skjer det noe! Kanskje det lønner seg å følge litt med da, eller?" når du først tar fram klikker. :) Ikke dermed sagt at alle manerere og gode vaner skal legges igjen hjemmes fordi dere ikke skal trene på akkurat denne turen.

Når det gjelder denne entusiasmen rundt barn, så er jeg enig med -Therese- om at roligtreninga fra bussen også kan brukes her. Aiko er ekstremt glad i barn, og hopper gjerne opp i fjeset deres. Gudskjelov veier hun bare 10.5 kg og ser ut som et stoppa kosedyr, så jeg har klart å forhindre potensielle katastrofer ved å si "Åh, hunden liker deg, hun sussa på deg!" til alles store fornøyelse. Men jeg har jo som deg ikke noe ønske om å ha en overbegeistra hund, så jeg har også begynt med ustrakt instruks av barna vi møter, forutsatt at de ønsker å hilse på henne, selvsagt. I tilfelle ditt blir sikkert Nansen mer og mer frustrert over at han ikke får hilse på dette dritsprennende lille mennesket, og jazzer seg opp tilsvarende. Hvis du sitter med Nansen mellom beina dine og stryker og godsnakker, og så henter inn ungen som får sitte ved siden av deg og la han lukte på hendene hennes mens de ligger på låret ditt, før dere går skritt for skritt videre i jentas tempo, trur du ikke at det da etterhvert vil bli roligere rundt det hele?

Lykke til i alle fall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, så deilig å kunne skrive ting her og få svar som fungerer - ikke bare "ta ham i nakken og sett ham på plass"-utsagn.

Nå har vi møtt ida og hennes greske gatemiks Skilos (skrives det sånn?!) etpar ganger, og han har vært en fantastisk valpeoppdrager, mens ida har vært super valpeeieroppdrager, hehe :D Så all hjelpa har til sammen ført til at valp + niese går utrolig bra! I forigårs var det til og med 2 halvgale treåringer som løp tulling rundt i stua, og N lå og sov! Mens de løp på kryss og tvers rundt ham! Og hvordan vi fikk til det? Valpeslips! :aww: N er så utrolig sosial at å holde ham utenfor gjør ham bare oppkava og fortvila, men å knytte ham fast i sporlina, sånn at han kan komme bort til oss i sofaen, og gå litt rundt på yndlingsdelen av stua, men at ungene faktisk kunne gå unna når han ble for voldsom, det fungerte over all forventning. Tror broren min også fikk seg litt av en aha-opplevelse, HAH :aww:

Et annet alternativ er selvfølgelig å avlede, men jeg ville heller prøvd å lære hunden at det kun er lov å være rolig rundt barn. I starten ville jeg passa på at han er litt sliten, men ikke overtrøtt, før han skal være sammen med niesa.

...det hjalp nok at første gangen vi prøve valpeslipset, hadde han allerede fått herja godt med Skilos... :D

Ang godbiter, har du prøvd mye forskjellig? Har du prøvd pølse/kalkunpølse, kjøttboller, karbonader, fiskepudding, skinkeost/baconost på tube osv?

Mhm, har prøvd mye, men ikke engang lammesteik (!) kan hamle opp med småbarn, for de er så deilige, såh! :D men altså, igjen, nå er jeg litt helfrelst, men det valpeslipset gjorde at han ga opp litt, og da kunne jeg få kontakt med sånne überfantastiske godbiter.

Kanksje det hadde vært litt "enklere" å styre han inne rundt niesen hvis du har på han ei inneline/slips? Da trenger du ikke "være oppå han" for å stoppe han, og han merker kanskje at du slapper litt mer av.

Jaaa! Hehe, det var dette som definitivt fungerte best - og etter en halvtime kunne jeg slippe ham løs, og han var fortsatt rolig. Nå tar jeg det på hver gang han begynner å hoppe, eller prøve å leke med henne, og det fungerer veldig, veldig bra. Han har vel vært i det valpeslipset 3-4 ganger, og stort sett bare 10-15 minutter om gangen :)

Og SandyEyeCandy, tusen tusen takk for grundig tilbakemelding, det er helt uvurderlig å få tips fra en som har erfaringer med en lignende rase. Jeg har begynt å prøve ut en del av tipsene dine, og det har fungert veldig bra, og så kommer nok de andre på plass etterhvert vil jeg tro :D Nå gleder jeg meg faktisk til valpekurset begynner på igjen over påske... :D Jeg har fått noen sinte tilbakemeldinger fra andre hundeeiere i det siste, når jeg sier ifra at de skal trekke til seg bikkja si fordi N ikke skal hilse - dette er typisk urutinerte flexibåndmennesker eller hundemenn av den gode gamle typen som har jaktbikkje uten bånd som de har sånn ca 23 % innkalling på (de sier gjerne ting a´la "men du må jo la valpen sosialiseres med andre hunder!" og "men hunden min EEER snill, altså, han er jo valp også, bare drøyt 1 år (!?)!", og det er mye "hør nu her, lille pige"-mentalitet hos de tradisjonelle hundemennene), men hvis de ikke gidder å høre på hva jeg har å si, så gidder ikke jeg å høre på hva de har å si heller, så da går vi. Så får de heller baksnakke meg etterpå :D Jeg har i det minste ingen dårlig samvittighet i forhold til N; han henger med trygge, voksne hunder minst en dag i uka, og som regel oftere, hvor han har god tid til å leke og herje og bli satt forsiktig på plass og lære å kommunisere, og det er da mye bedre enn å få snuse på en anna hund i 2 minutter før den blir dratt videre av eieren sin. Såh. Hah. Ferdig med frustrasjonen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at Nansen har begynt å roe seg blandt barn, for jeg kan underskrive på at han eeeelsker dem! Valpis skjønner ikke den fasinasjonen, hun.. Si ifra når du er hjemme igjen fra påskeferie, så tar vi oss en økt på marinen igjen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for sist :D Scilos skrives med C for det har Ingvild bestemt :aww: Det var så koselig å treffe dere alle sammen og det var spesiellt fint å se hvor fin du var med faren din :) Ja, og med Nansen, da :D Ingvild tok 494 bilder, så det kommer vel kanskje noen bilder her etterhvert. Hun og Fibi er inni en joggebølge, så de fyker rundt vannet her med hevet hale og bilderedigering ligger langt nede på lista foreløpig. Scilos savner ikke onkelrollen nevneverdig, sier han. Han er visst blitt voksen :D Men jeg savner dere allerede og håper at vi sees snart igjen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når oliver var valp, peip han mye de første gangene vi kjørte bil. HELE veien helt til vi stoppet, men etter noen bilturer så ga han seg, nå elsker han å kjøre bil :rolleyes2: Han er nok bare usikker de første gangene :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært min hund da han var valp ville å kjefte og ta han i nakkeskinnet bare gira han enda mer opp, og det er det motsatte av hva du ønsker å oppnå. Om du har en mykere valp kan du risikere at han blir usikker på barn, og det ønsker du heller ikke, så stå på ditt du.

Det jeg ville gjort er å, hver gang han er i ferd med å gire seg opp, holde han fast og si "nei rooolig" eller noe sånt. Sett deg ned på gulvet og hold han fast. Ikke noe kjefting eller vondt, men hold han så fast at han ikke får vridd seg unna. Når du kjenner han slapper av i kroppen og slutter å spenne seg for å komme løs belønner du med å slakke på grepet, og når han er helt rolig belønner du med å slippe han uten å si eller gjøre noe mer. Han er en helt normal valp, men må lære seg at det ikke er lov å herje rundt niesa. Jeg har ikke prøvd det i forhold til å være gira ovenfor barn, men det funker ypperlig på overgira belgervalp som trenger hjelp til å lære å roe ned. Var ikke mange gangene jeg trengte å gjøre det. Nå blir jo selvfølgelig situasjonen din litt annerledes, men jeg ville prød det.

Jeg er helt enig. Ett annet alternativ til dette ville jeg ha funnet fram ett bånd, og bunnet han fast i meg. Da vil han etterhvert lære seg å slappe av rundt barn også. Jeg gjør dette mye på trening, han må lære seg å slappe av der, ergo lar jeg han styre det han vil i båndet, men han kommer ikke løs og bort til det som er artig. På den måten slipper jeg å ta i han og eventuelt overføre litt stress fra meg, og han er hos meg og finner trygghet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig. Ett annet alternativ til dette ville jeg ha funnet fram ett bånd, og bunnet han fast i meg. Da vil han etterhvert lære seg å slappe av rundt barn også. Jeg gjør dette mye på trening, han må lære seg å slappe av der, ergo lar jeg han styre det han vil i båndet, men han kommer ikke løs og bort til det som er artig. På den måten slipper jeg å ta i han og eventuelt overføre litt stress fra meg, og han er hos meg og finner trygghet der.

Hm, ikke dumt, det fungerte definitivt ikke med niesa mi nå, fordi han ble liksom litt stressa av at jeg var i nærheten også, dobbel moro, hohohooo! men jeg har prøvd å gjøre litt mer av det der ute, og det har vært fiiint :)

Men på tide med flere spørsmål! :)

Jeg trenger virkelig å få børsta N, men alle verdens børster er onde skapninger og må DØØØØHh :P

Har prøvd godbiter (det fungerer en pitteliten stund, helt til børsta skal til sånne ugne plasser som hasene eller litt for nært hodet, usjameg), men det fungerte altså heller dårlig; det samme gjorde det å ha en superkul leke eller bitedings han kunne holde på med imens.

Det som fungerer best (men ikke bra) er å ha to børster, en i hver hånd, og la ham drepe den ene mens jeg børster med den andre - helt til han oppdager at det er en børste å drepe der, og da skifte til den halvdrepte børsta mens den udrepte børsta blir drept, osv osv. Men som sagt, metoden er ikke bra, og jeg kommer aldri nær øra med den taktikken. Og nå har han fått skikkelig floke bak hvert øre :ahappy: Har også en myk minibørste som jeg nesten kan gjemme helt i hånda, men jeg tror han har utvikla børsteradar, for jeg kan gjøre nesten hva som helst for å gjemme børsta, men han lukter lunta lenge før jeg så mye som får nærma meg den dyrebare fjomepelsen hans.

Sukkh.. Må jeg bare gjøre meg hard og gi ham en real (børste)overhaling, eller har noen lure, snille børstevalpetips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko likte heller ikke børsten i begynnelsen (bombe :ahappy: ), og hun trenger jo strengt tatt ikke gres heller. Likevel har jeg alltid tenkt at det er ekstremt viktig at hundene lærer seg å bli håndtert på alle mulige måter, så her var det ingen vei utenom!

Jeg trur jeg ville unngått å la han drepe og halvdrepe og slakte i vei mens du holder på, da ankrer du følelsen av opphisselse og hurra-meg-rundt til situasjonen som egentlig skal handle om ro og kos. Hvis du ser bildene flere av "veteranene" her på sonen legger ut av groomingsituasjonene sine, ligger hundene og nærmest sover mens de blir gredd, føna og klipt negler på. Det er jo det vi bestreber, sant?

Det jeg gjorde med Aiko var at jeg nøyde meg med ett eller to drag i begynnelsen, helst mens hun lå rolig på siden, halvsov og slappa av. Jeg roste ikke hvis hun lå stille, men bare fortsatte å snakke med rolig kosestemme, og tok et drag ekstra hvis hun begynte å protestere, med hånda liggende beroligende flat på kroppen hennes. Så la jeg bort børsten, og sånn fortsatte vi. Jeg skjønner at du med en hvit- og langhåra hund må gå litt fortere fram, men... I går var første gang jeg gredde gjennom hele pelsen hennes, og det gikk sjokkerende bra. Hun likte det, hun, raringen! Hun får tover under forbeina pga selen, så der måtte jeg ta i skikkelig.

Regner med at utstillingsfantomene med langhåra hunder også har noen innspill. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm, det er prøvd - 10 lette drag er utført nå! :( Altså, jeg syns det er bedre å måtte klippe ham helt ned en gang for å bli kvitt valpetuggene, enn å aldri lære ham å slappe av når jeg børster, og så måtte streve meg gjennom 15 år med nibørsting på mongobikkje :)

Men jeg har flere spørsmål, jeg da! :D Nå er bisken 4 mnd om en bitteliten uke, og jeg vil påstå at han har vært mer eller mindre stueren helt siden jeg fikk ham (hurra!); selv om blæra noen ganger har kommet til å være mer innholdsrik enn topplokket, slik at det har skvulpet litt over når han har vasa for mye inne (uffda!). Det skjer fortsatt en gang i blant, men de fleste dagene er nå (bank i bordet) uten uhell. :D Og samtidig er jeg overbevist om at han får nok av sjanser til å være ute, for jeg er jo stort sett hjemme og har altfor god tid. Det blir likevel hjemme-alene trening daglig, og han er oppe i rundt 3 timer nå. Han legger seg ned for å sove med en gang jeg går, og våkner når jeg kommer hjem. Går da en runde før jeg drar, og få minutter etter at jeg har kommet hjem (vil ikke bare ta ham rett ut med en gang jeg kommer, sånn at han begynner å forvente at vi skal på tur hver bidige gang jeg kommer hjem...). Men, når jeg er hjemme, så skal han liksom ut hele tida! Greit nok før, da han ikke klarte å holde seg så lenge, men nå går han og piper på døra og skal ut en gang i halvtimen, og da skal han bare gå, vil hilse på alle og legge seg ned for å tygge på alt. Ingen bimmelim eller bommelom. Og det er ofte sånn at han ikke gidder å høre på hva enn jeg sier eller gjør når han er ute på en sånn tur, fordi stabeistet vil aller helst ligge ute og tygge på kvister, ikke inne og tygge på kvister, så han legger seg rett ned og virkelig nekter å bli flytta på. Han gjør det samme om morgenen, piper med en gang han hører at noen er våkne, om det så er 4 timer siden sist han var ute, for da vil han ut med en gang! Tidligere bare kasta jeg på meg en frakk og løp ut - men nå har jeg sett at han fint klarer å holde seg opptil 10 timer om natta, hvis jeg sover på en madrass på gulvet sammen med ham som i påskeferien (da bare kommer han og legger seg oppå hodet mitt når han våkner littegranne, nemlig, og så sovner han der)...

Er det på tide at jeg innskrenker turene, kanskje? Bestemme litt når vi skal gå ut, og helst ikke når han piper på døra? Og hvor ofte bør jeg gå...? Og hva gjør jeg når han legger seg ned? Bare drar ham etter meg?!? :D (han er enormt sta) Ser for meg at han må tisse oftere når jeg er hjemme, bare fordi at det at jeg er hjemme gjør at han ikke sover like mye. Men jeg syns det fort blir litt sånn at han skal ha full action når jeg er hjemme og han er våken, han vil ha oppmerksomhet hele tiden og hvis han ikke får det så må han plutselig veldig ut. Regner med at jeg får en del svar a´la "slapp av, ta det rolig, ikke stress med ham, la ham følge ditt tempo og kjede seg litt" osv, hihi, det er også egentlig det jeg tenker selv, men det er så vanskelig å skulle bestemme når jeg føler at jeg ikke helt vet hva jeg driver med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Ang børsting så er det jo bare å børste litt.. 2-3 ganger om dagen.. Men har DU bestemt at du skal ta 10 børstetak så er det det du gjør. Jeg har jo stellebord og bruker det. Iallefall tror jeg at det er veldig lurt å ha en fast plass å klippe klør eller børste pels på.

Typisk er jo å tenke: Nå ligger han pent på gulvet, sofan, senga, hundeseng e.l. da løper jeg å henter børsten/tanga. Det blir igrunnen bare mas.. både for deg og hunden.

Når du har besøk kan det jo være fint å utnytte det.. Det hjelper jo betraktelig å ha noen til å holde hunden under buken mens du børster. Vennlig og bestemt NEI når han vil tulle med børsten.. og skyve hodet bestemt vekk. Godbit og ros er jo selvf. viktig etterpå. Nå som mye av valpepelsen skal ut.. og det trolig lugger litt.. bruker jeg en sånn myk hårbørste (ikke karde og kam).

Jeg vet ikke hvor lange turer du går.. men jeg tenker 20 min turer ved 16 ukers alder.. øk med 5 min hver mnd fram til de er 8 mnd (Dette fikk jeg som tommelfingelregel fra Førehundskolen.. fint både med tanke på hundens fysiske/mentale behov og med tanke på hofter). HA med deg forskjellige godbiter. Spar de beste til slutt. Når han vil legge seg ned.

Du kommer jo egentlig med løsningen selv.. ta det med ro.. Miljøtrening er jo igrunnen å vente og vente til han mestrer omgivelsene.

Tur med langline (eller løs) er jo fint for fysisk utfoldelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...