Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang


AnitaW

Recommended Posts

Jeg har en tervuerentispe som anser pass som den mest saliggjørende gangart. Hun har passet siden hun var liten valp.

Vi skal i utstillingsringen igjen snart og jeg grunner veldig på hvordan jeg skal få henne ut av passet, for det er jo ikke direkte lekker gangart og ikke helt riktig i utstillingsringen heller.

Tidligere gikk det an å "nappe" henne inn i trav, men den funker ikke lenger. Jeg har prøvd å variere tempo for å finne en fart hvor hun slår over i trav, eventuelt ikke begynner å passe, men hun er skikkelig god på å passe i alle tempoer, hun kan passe i sakte marsj og hun kan passe kjempefort, faktisk. Jeg har vel funnet ut at starten er viktig, hvordan bena er plassert og hvor hun har lagt kroppstyngden, men det er sånt en rookie som meg verken har nerver eller is i magen til å bruke tid på i en utstillingsring. Så vidt jeg vet har hun ingen plager som skulle tilsi at hun passer, men hennes bestemor er visstogså en passhund.

Hvilke tanker har du rundt "teknikker" for å fikse?

Jeg må begynne å trene snart, for det er JEG som trenger å lære meg å se når og hvordan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en passer, og min forrige dobber var også en passer. Jeg slet veldig med å få det bort, og klarte vel aldri å få helt kontroll på det, når det først var satt seg. Dette må tas helt ved starten, for kommer de inn i en passrytme over lang tid, så foretrekker hunden den gangarten. Jeg ser at dobberen min nå, kunne trave da vi fikk henne, men etter 3 måneder med skigåing i passgang, er det veldig vanskelig å få henne i trav igjen. Det blir liksom hips om haps at hunden veksler mellom trav og ikke. Men jeg tror det er hakket værret å trene de som har det inngrodd siden valpetiden.

De tipsene jeg har fått er å finne det tempoet som du ser at hunden traver i. Jeg begynner brått å løpe og har veldig høy fart, og da klarer jeg å lure frem travet (men veldig vanskelig i en utstillingsring da). Ellers har jeg fått tips om å hoppe litt avsted i begynnelsen og nappe i halsbåndet for å nesten gjøre at hunden mister litt balansen i begynnelsen. Vippe hunden over i trav. Selvfølgelig rose ved trav og evnt kommandoord, og nei ved pass og stoppe helt.

Det er kun disse to rådene som har gått igjen hos folk, og jeg klarte det dårlig med min første hund, som har fått passet mye siden begynnelsen (var ikke klar over gangarten før vi begynte å trene til utstilling, etter 3 år)

Jeg trooor jeg skal få lure hunden min i trav igjen, ved endel trening, men hun har hatt travet i seg, så må bare finne det igjen.

Greyhounden har travet siden starten, ingen passing overhodet.

Lykke til, det var kanskje ikke så mye til hjelp, siden du har nevnt at du har prøvd dette allerede. Men jeg vet ikke om så mange måte å trene dette på. Kanskje noen andre har noen nye tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg kan jo legge til at det eneste jeg ser som kan ha noe for seg på min hund hvertfall, er om jeg får henne til å rygge ett steg eller 3 akkurat rett før vi begynner å løpe.

Jeg har også en malle som gjerne luntet rundt i pass på fritiden da han var yngre, men i utstillingsringen travet han veldig så vakkert, og jeg syns ikke jeg ser ham passe så ofte nå som han er blitt eldre. Han har jeg aldri trent på å trave med. Så kanskje terven "gror" seg til etterhvert hun også? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tror man må finne den type bevegelsen til hunden som gjør at man klarer å vippe den av pinnen :innocent: om det er litt rygging i begynnelsen, hopp, bråstart, saktestart, lange skritt, korte skritt osv. Må vel bare prøve seg frem. :lol: Kan jo se litt teit ut der man holder på, men pytt sann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tror man må finne den type bevegelsen til hunden som gjør at man klarer å vippe den av pinnen :innocent: om det er litt rygging i begynnelsen, hopp, bråstart, saktestart, lange skritt, korte skritt osv. Må vel bare prøve seg frem. :o Kan jo se litt teit ut der man holder på, men pytt sann :lol:

Ja, du har rett i at man bare må gjøre det man må for å få det til. Jeg må bare finne ut den sikreste måten, så jeg ikke i stress, nerver og frustrasjon prøver ALT samtidig :) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du starter eksplosivt, så går det heller ikke? Jeg sykler mye med hunden i springeren, og da er det lett å følge med på om hun passer eller ikke. Da kan jeg sitte og studere bevegelsene hennes ovenfra. Holder jeg god fart traver hun lettere enn om vi går sakte. Jeg må også alltid starte eksplosivt, evt nappe henne over i trav som du nevner.

Men jeg har hvertfall fått trent mye på det når vi sykler, og nekter å la henne fortsette hvis hun går over i passgang :innocent: Vorstehhunden var på fjellet i noen uker og nektet å trave når han kom tilbake (hadde gått langt og mye på ski), men etter litt sykling og konsekvent trening igjen gikk han tilbake i trav.

Jeg vet ikke om dette hjalp noe særlig, men det er slik det fungerer hos oss hvertfall, selv om traven kanskje ligger lettere i mine. Når det var som værst med vorstehhunden måtte jeg på utstilling både bråstarte med høy fart og dra han i gang (samtidig) slik at han mistet litt balansen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min passer en del. Det er lettere å få ham i trav om jeg starter å løpe med ham i sving/volte/når vi bytter retning. Han har problemer med hoftene, så jeg mistenker at det har noe med saken å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk..

Vi får prøve oss fram litt til, og få noen til å se på også. Håper snøen forsvinner snart så det går an å få trent litt på sykkel, så vi får til riktige traven og stoppe passet. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Turbo må jeg enten løfte han opp i båndet og dytte han fremover på en måte, men er ikke alltid det funker, det som dog fungerer hver gang er å rett og slett dytte han i siden så han mister litt balangsen og faller tilbake i trav :innocent: På utstillinger med store hunder pleier jeg å løfte de litt opp i det vi skal starte å løpe så de starter med ett hopp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har en tendens til å gå i passgang. Jeg har pleid å stoppe, og begynne på nytt, både når vi går, jogger eller sykler tur. Jeg synes det funker greit, men man må passe på så man har tid til ørtenhundreogfjaksen stopp da :innocent: For i begynnelsen stoppa vi ofte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk takk..

Vi får prøve oss fram litt til, og få noen til å se på også. Håper snøen forsvinner snart så det går an å få trent litt på sykkel, så vi får til riktige traven og stoppe passet. :innocent:

Å håhåhåhåhåhå - dette var morsom lesning ha ha ha ha - nei, jeg ler ikke ondt, men altså - hun er pittelitt arvelig belastet kan du si.

Bestefar Timo var en reser i pass - og jeg forsøkte sykkel, endte opp med kurs hos utstillingsdame i kombinasjon med mild vold på sykkelturer.

Han kunne passe i 30 km i timen han - nemas problemas - belger i flyvende pass var ett syn.

Han var vanskelig hele livet, men vi fikk inn teknikken. Løsningen på Timo var å heise han godt opp idet vi startet å bevege oss og så bråslippe når vi fikk litt fart - da mistet han litt balanse og gikk automatisk i trav. Krever litt øving, men var eneste som nyttet på han.

Noah kan også passe, men han er enklere å velte over i trav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å håhåhåhåhåhå - dette var morsom lesning ha ha ha ha - nei, jeg ler ikke ondt, men altså - hun er pittelitt arvelig belastet kan du si.

Bestefar Timo var en reser i pass - og jeg forsøkte sykkel, endte opp med kurs hos utstillingsdame i kombinasjon med mild vold på sykkelturer.

Han kunne passe i 30 km i timen han - nemas problemas - belger i flyvende pass var ett syn.

Han var vanskelig hele livet, men vi fikk inn teknikken. Løsningen på Timo var å heise han godt opp idet vi startet å bevege oss og så bråslippe når vi fikk litt fart - da mistet han litt balanse og gikk automatisk i trav. Krever litt øving, men var eneste som nyttet på han.

Noah kan også passe, men han er enklere å velte over i trav.

Ja, arvelig belastet både med passbestefar og passbestemor, ja? Hm, jeg har en utfordring foran meg, hehehe..

Takk for alle svar og tips, jeg får prøve meg frem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko passer når hun er i sin egen verden eller bare flytter seg bortover gata, men idet hun ser noe hun synes ser spennende ut, løfter hun nakken, spisser ørene og går over i et økt trav så lekkert som ei lita frøken på 40 cm kan makte. :blink:

Så det jeg tenker, er at da blir det viktige å få henne i den modusen også å ringen. Så vi leker med bøffel og får opp begeistringa i forkant, sånn at idet vi entrer ringen trur hun at vi leker oss rundt. Dette funker selvsagt ikke alltid, men stort sett. Og hjemme trener vi ved å klikke hver gang hun stiller seg opp riktig eller spisser ørene osv.

Har tervetispa di noe hun kicker veldig på? I så fall kan det kanskje hjelpe å få fram denne sinnsstemninga før dere går i ringen, sånn at hun freser avgårde sammen med deg. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko passer når hun er i sin egen verden eller bare flytter seg bortover gata, men idet hun ser noe hun synes ser spennende ut, løfter hun nakken, spisser ørene og går over i et økt trav så lekkert som ei lita frøken på 40 cm kan makte. :blink:

Så det jeg tenker, er at da blir det viktige å få henne i den modusen også å ringen. Så vi leker med bøffel og får opp begeistringa i forkant, sånn at idet vi entrer ringen trur hun at vi leker oss rundt. Dette funker selvsagt ikke alltid, men stort sett. Og hjemme trener vi ved å klikke hver gang hun stiller seg opp riktig eller spisser ørene osv.

Har tervetispa di noe hun kicker veldig på? I så fall kan det kanskje hjelpe å få fram denne sinnsstemninga før dere går i ringen, sånn at hun freser avgårde sammen med deg. :blink:

Tanken er god, å få hunden i riktig sinnstemning. Det finnes få gjenstander hun IKKE kicker på :blink: Å få en normal belger på alerten er sjelden noe problem, problemet er ofte at de kan blir litt for høye. Man vil jo helst ikke ha en belger i skulderhøyde i utstillingsringen heller, hehe..

Men mange fine tanker og tips, de skal sjekkes ut så snart jeg finner en bar sørpefri plass.

Jeg har forøvrig lagt merke til at hun til og med kan leke med annen hund i pass, om det ikke går i full galopp, så at det er hennes mest "naturlige" måte å bevege seg på er det ikke noe tvil om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har et tips som jeg har prøvd ut og det funker veldig bra. Har sett det på video på div utstillinger at handlerne har gjort. Det er at du tar å løfter hundens frampart litt opp akkurat idet du begynner å løpe. Jeg kunne også løfte opp i halsbåndet når hunden passet, og da gikk den rett over i trav. Så du kan enten ta tak under haka og løfte hunden litt opp, så frambeina løftes litt, med en gang du begynner å løpe, eller løft litt opp med halsbådet.

Funket bra på Chanti. Skal trene mer på akkurat det selv. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et tips som jeg har prøvd ut og det funker veldig bra. Har sett det på video på div utstillinger at handlerne har gjort. Det er at du tar å løfter hundens frampart litt opp akkurat idet du begynner å løpe. Jeg kunne også løfte opp i halsbåndet når hunden passet, og da gikk den rett over i trav. Så du kan enten ta tak under haka og løfte hunden litt opp, så frambeina løftes litt, med en gang du begynner å løpe, eller løft litt opp med halsbådet.

Funket bra på Chanti. Skal trene mer på akkurat det selv. :ahappy:

Flott, skal prøve litt mer seriøst i morgen. Prøvde ut akkurat det på tur her en dag, og det funket litt sånn 50/50, men vi får prøve å finne mer ut av det der. Takk.. *S*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noen klikkerekspert, jeg bare kløner, men jeg fikken bok til jul av faren min som heter klikkertrening for utstillingshunden, hvor de gikk i detalj på å klikke frem detaljer som løftet hale tec, jeg vil tro at om man gjør det riktig vil man kunne klikke inn en travkommando?

hvis man er veeeeeldig tålmodig da, noe jeg ikke er..., hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noen klikkerekspert, jeg bare kløner, men jeg fikken bok til jul av faren min som heter klikkertrening for utstillingshunden, hvor de gikk i detalj på å klikke frem detaljer som løftet hale tec, jeg vil tro at om man gjør det riktig vil man kunne klikke inn en travkommando?

hvis man er veeeeeldig tålmodig da, noe jeg ikke er..., hehe

Jo, å fange riktig adferd er ingen dum idè, men jeg tror kanskje ikke jeg er SÅ utstillingsinteressert at det å fange riktig trav er det jeg kommer til å bruke altfor mye tid på - det var den tålmodigheten.. :icon_redface: Men jeg burde kanskje, for her har jeg ikke kommet lenger enn sist. Jeg river meg i håret for den h@lvetes passgangen. Vi har tatt sykkeltur for første gang i dag, noe som forøvrig gikk overraskende bra til å være aller første gang. Men passe i ganske høy fart, i lav fart og i middels fart er ikke noe problem for det dyret der. Ikke noe problem fra galopp og rett inn i pass heller. Det virker på meg som om det rett og slett er flaks om hun ikke passer.. *frustrert*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men passe i ganske høy fart, i lav fart og i middels fart er ikke noe problem for det dyret der. Ikke noe problem fra galopp og rett inn i pass heller. Det virker på meg som om det rett og slett er flaks om hun ikke passer.. *frustrert*

*Flirer*. Babs er også en racer på passgang, og jeg har gjort som en del over har skrevet: trent på travet når vi har syklet. En stoooor tålmodighetsprøve, men hun har altså ikke fått gått framover uten at det har skjedd i trav. En periode hadde jeg på henne bånd OG sele slik at jeg kunne "korrigere" henne litt med båndet for å komme ut av passgangen. Trikset med stor fart og galopp, for så å bremse å falle ned i trav fungerte ikke på henne - hun kan til og med galoppere i passgang *ser fryktelig rart ut*. Jeg har også lagt på kommando på det - så når hun vralter avgårde i sin litt kuriøse stil, sier jeg TRAAAAVE, så ser hun på meg, logrer litt og slår over *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Flirer*. Babs er også en racer på passgang, og jeg har gjort som en del over har skrevet: trent på travet når vi har syklet. En stoooor tålmodighetsprøve, men hun har altså ikke fått gått framover uten at det har skjedd i trav. En periode hadde jeg på henne bånd OG sele slik at jeg kunne "korrigere" henne litt med båndet for å komme ut av passgangen. Trikset med stor fart og galopp, for så å bremse å falle ned i trav fungerte ikke på henne - hun kan til og med galoppere i passgang *ser fryktelig rart ut*. Jeg har også lagt på kommando på det - så når hun vralter avgårde i sin litt kuriøse stil, sier jeg TRAAAAVE, så ser hun på meg, logrer litt og slår over *ler*.

Skriver under på det, hehe.. Jeg har i grunn prøvd å gi henne "go`følelse" når hun har travet. Vi får jo en mye bedre flyt når hun traver riktig, og da har jeg sagt TRAVE og rost masse og mer TRAVE og belønnet med godbit og/eller en avstandsbelønning. Problemet er at jeg sliter bittelitt med astmaen for tiden, så det er ikke så lett å puste egentlig med all denne løpingen, så jeg blir fort sliten og en anelse kortluntet. Men vi tar noen runder hver dag, og sykler litt, så får vi se hva vi får til før Stange.

Bestiller herved ett stk. handler til sånne aktiviteter..! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

åh,mi går også sånn!Har gjort det lenge nå tror det kom av at hun vente seg til gå på det vises etter rev av en sene i kneet for noen år siden.Ja,det ser ratrt ut og ser ut som hun går stivt på foten hun rev an senen.Er undersøkt masse,fått massasje men,går nå fortsatt sånn så forblir vel sånn da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...