Gå til innhold
Hundesonen.no

den halte hunden, den trivelige dyrlegen


bjartulf

Recommended Posts

Normalt hjemme hos oss, i det bjartulfske hjem er det sånn at en logrende elghund vekker en trøtt eier sånn litt ut på morgenen. Jeg ante uråd da jeg våknet av meg selv klokken halv elleve i dag og den logrende elghunden lå i sengen sin og logret ikke. Jeg fylte matskålen med tørrfor og ble forskrekket da hunden klynket når hun reiste seg opp. En bekymret hønefar sjekket at hunden spiste mens hunden sendte meg et blikk av typen "du, seriøst. Akkurat denne spisingen klarer jeg fint". Hun virket slapp og daff og litt uintressert i å gå ut. Ned trappen så jeg at hun gikk veldig dårlig å bekymringen min vokste enda mer. for første gang siden jeg fikk henne tisset hun rett ved trappen og stilte seg ved døren igjen.

Da var besluttningen enkel, jeg pakket oss litt bedre inn og reiste til Petvett i eidsvåg og satte meg som en nervebunt på venterommet. Vi kom raskt til og hunden ble klemt på i alle lemmer og kanter. Hun virket litt øm men det virket ikke som om hun var i store smerter. Dyrlegen sjekket temp, slimhinner og var klar til å gjøre klar for røntging når hun kom på at hun skulle sjekke litt med kollegaen sin, den andre dyrlegen kom inn, ba meg og hunden om å gå en liten runde og kommenterte "Hun går litt stivt, men det gjør eieren også...Hvor langt gikk dere i går?. Nå begynte ting å demre litt for en dustete hundeeier. Jeg svarte som sant var at vi hadde gått fra hjortlandsdalen til sentrum over fjellet. i løsnøen. vi konstaterte da at hunden (og jeg) har gangsperr og ellers er i god form. Vi fikk samtidig sjekket at chippen var på rett plass og hjelp med en klo jeg slet litt med å klippe før vi dro kortet og tok bussen hjem.

hilsen en flau støl bjartulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha, du for tenke på det at du sikkert har sørget for en artig historie veterinærene kan dele på pauseommet :icon_redface:

Vært der selv (riktignok uten å gå til dyrlegen, men det er fordi jeg bare ringer i stedet:P). Bikkja går rart, vil ikke helt spise og er ikke så aktivitetslysten og øyeblikkelig våken som han pleier. Er han syk? Men så kommer man gjerne på den lange fjellturen, at det var første jaktdag i går... ja slike fysiske anstrengelser vi rent glemmer at disse vidunderhundene våre kanskje også syntes var en påkjenning:p

Velkommen i klubben;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Herlig! :icon_redface:

Men altså, hvor vanlig er det at hunder får SÅ voldsomt gangsperr - det er jo ikke rart man glemmer å tenke på at det kan være en mulighet? Jeg har jo tidvis trent hundene ganske hardt, men aldri merket noe sånt.. Ikke i nærheten engang! Det nærmeste jeg har vært er vel litt ømme muskler bare jeg har sett (og mulig det er innbilt også) som ikke har gitt utslag i så mye mer enn en "følelse" jeg fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at turen dagen før varte i nærmere 8 timer bortimot uten pauser, bommet totalt på forventningene til snøsmelt og så videre. det verste stykket brukte vi i følge gpsen 57 minutter på 800 meter... jeg merker også at om hunden hadde begynt å halte nå i kveld, når min gangsperr er så ille at jeg i en periode vurderte å benytte meg av kaffekanna for å slippe å reise meg å gå på do...(vurderte, gjorde ikke. så det så) så hadde jeg nok sett tegningen. Har vært med på at hund har vært så støl en gang før og det var min gamle faders mastiff etter en tanketom sønn tok den med på syvfjellsturen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Jeg leste hønefører her.

Artig med slike "fine" opplevelser :icon_redface:

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Det tror jeg på, du kjenner vel også til lufthunden Fido tenker jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flirer jeg litt også trøster jeg meg med at jeg kunne aldri gjort noe sånt, for jeg er så gnien at jeg hadde ikke løpt til vet'en før etter ett par dager minst.. *fniser*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...