Gå til innhold
Hundesonen.no

den halte hunden, den trivelige dyrlegen


bjartulf

Recommended Posts

Normalt hjemme hos oss, i det bjartulfske hjem er det sånn at en logrende elghund vekker en trøtt eier sånn litt ut på morgenen. Jeg ante uråd da jeg våknet av meg selv klokken halv elleve i dag og den logrende elghunden lå i sengen sin og logret ikke. Jeg fylte matskålen med tørrfor og ble forskrekket da hunden klynket når hun reiste seg opp. En bekymret hønefar sjekket at hunden spiste mens hunden sendte meg et blikk av typen "du, seriøst. Akkurat denne spisingen klarer jeg fint". Hun virket slapp og daff og litt uintressert i å gå ut. Ned trappen så jeg at hun gikk veldig dårlig å bekymringen min vokste enda mer. for første gang siden jeg fikk henne tisset hun rett ved trappen og stilte seg ved døren igjen.

Da var besluttningen enkel, jeg pakket oss litt bedre inn og reiste til Petvett i eidsvåg og satte meg som en nervebunt på venterommet. Vi kom raskt til og hunden ble klemt på i alle lemmer og kanter. Hun virket litt øm men det virket ikke som om hun var i store smerter. Dyrlegen sjekket temp, slimhinner og var klar til å gjøre klar for røntging når hun kom på at hun skulle sjekke litt med kollegaen sin, den andre dyrlegen kom inn, ba meg og hunden om å gå en liten runde og kommenterte "Hun går litt stivt, men det gjør eieren også...Hvor langt gikk dere i går?. Nå begynte ting å demre litt for en dustete hundeeier. Jeg svarte som sant var at vi hadde gått fra hjortlandsdalen til sentrum over fjellet. i løsnøen. vi konstaterte da at hunden (og jeg) har gangsperr og ellers er i god form. Vi fikk samtidig sjekket at chippen var på rett plass og hjelp med en klo jeg slet litt med å klippe før vi dro kortet og tok bussen hjem.

hilsen en flau støl bjartulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha, du for tenke på det at du sikkert har sørget for en artig historie veterinærene kan dele på pauseommet :icon_redface:

Vært der selv (riktignok uten å gå til dyrlegen, men det er fordi jeg bare ringer i stedet:P). Bikkja går rart, vil ikke helt spise og er ikke så aktivitetslysten og øyeblikkelig våken som han pleier. Er han syk? Men så kommer man gjerne på den lange fjellturen, at det var første jaktdag i går... ja slike fysiske anstrengelser vi rent glemmer at disse vidunderhundene våre kanskje også syntes var en påkjenning:p

Velkommen i klubben;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Herlig! :icon_redface:

Men altså, hvor vanlig er det at hunder får SÅ voldsomt gangsperr - det er jo ikke rart man glemmer å tenke på at det kan være en mulighet? Jeg har jo tidvis trent hundene ganske hardt, men aldri merket noe sånt.. Ikke i nærheten engang! Det nærmeste jeg har vært er vel litt ømme muskler bare jeg har sett (og mulig det er innbilt også) som ikke har gitt utslag i så mye mer enn en "følelse" jeg fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at turen dagen før varte i nærmere 8 timer bortimot uten pauser, bommet totalt på forventningene til snøsmelt og så videre. det verste stykket brukte vi i følge gpsen 57 minutter på 800 meter... jeg merker også at om hunden hadde begynt å halte nå i kveld, når min gangsperr er så ille at jeg i en periode vurderte å benytte meg av kaffekanna for å slippe å reise meg å gå på do...(vurderte, gjorde ikke. så det så) så hadde jeg nok sett tegningen. Har vært med på at hund har vært så støl en gang før og det var min gamle faders mastiff etter en tanketom sønn tok den med på syvfjellsturen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Jeg leste hønefører her.

Artig med slike "fine" opplevelser :icon_redface:

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Det tror jeg på, du kjenner vel også til lufthunden Fido tenker jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flirer jeg litt også trøster jeg meg med at jeg kunne aldri gjort noe sånt, for jeg er så gnien at jeg hadde ikke løpt til vet'en før etter ett par dager minst.. *fniser*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...