Gå til innhold
Hundesonen.no

den halte hunden, den trivelige dyrlegen


bjartulf

Recommended Posts

Normalt hjemme hos oss, i det bjartulfske hjem er det sånn at en logrende elghund vekker en trøtt eier sånn litt ut på morgenen. Jeg ante uråd da jeg våknet av meg selv klokken halv elleve i dag og den logrende elghunden lå i sengen sin og logret ikke. Jeg fylte matskålen med tørrfor og ble forskrekket da hunden klynket når hun reiste seg opp. En bekymret hønefar sjekket at hunden spiste mens hunden sendte meg et blikk av typen "du, seriøst. Akkurat denne spisingen klarer jeg fint". Hun virket slapp og daff og litt uintressert i å gå ut. Ned trappen så jeg at hun gikk veldig dårlig å bekymringen min vokste enda mer. for første gang siden jeg fikk henne tisset hun rett ved trappen og stilte seg ved døren igjen.

Da var besluttningen enkel, jeg pakket oss litt bedre inn og reiste til Petvett i eidsvåg og satte meg som en nervebunt på venterommet. Vi kom raskt til og hunden ble klemt på i alle lemmer og kanter. Hun virket litt øm men det virket ikke som om hun var i store smerter. Dyrlegen sjekket temp, slimhinner og var klar til å gjøre klar for røntging når hun kom på at hun skulle sjekke litt med kollegaen sin, den andre dyrlegen kom inn, ba meg og hunden om å gå en liten runde og kommenterte "Hun går litt stivt, men det gjør eieren også...Hvor langt gikk dere i går?. Nå begynte ting å demre litt for en dustete hundeeier. Jeg svarte som sant var at vi hadde gått fra hjortlandsdalen til sentrum over fjellet. i løsnøen. vi konstaterte da at hunden (og jeg) har gangsperr og ellers er i god form. Vi fikk samtidig sjekket at chippen var på rett plass og hjelp med en klo jeg slet litt med å klippe før vi dro kortet og tok bussen hjem.

hilsen en flau støl bjartulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha, du for tenke på det at du sikkert har sørget for en artig historie veterinærene kan dele på pauseommet :icon_redface:

Vært der selv (riktignok uten å gå til dyrlegen, men det er fordi jeg bare ringer i stedet:P). Bikkja går rart, vil ikke helt spise og er ikke så aktivitetslysten og øyeblikkelig våken som han pleier. Er han syk? Men så kommer man gjerne på den lange fjellturen, at det var første jaktdag i går... ja slike fysiske anstrengelser vi rent glemmer at disse vidunderhundene våre kanskje også syntes var en påkjenning:p

Velkommen i klubben;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Herlig! :icon_redface:

Men altså, hvor vanlig er det at hunder får SÅ voldsomt gangsperr - det er jo ikke rart man glemmer å tenke på at det kan være en mulighet? Jeg har jo tidvis trent hundene ganske hardt, men aldri merket noe sånt.. Ikke i nærheten engang! Det nærmeste jeg har vært er vel litt ømme muskler bare jeg har sett (og mulig det er innbilt også) som ikke har gitt utslag i så mye mer enn en "følelse" jeg fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at turen dagen før varte i nærmere 8 timer bortimot uten pauser, bommet totalt på forventningene til snøsmelt og så videre. det verste stykket brukte vi i følge gpsen 57 minutter på 800 meter... jeg merker også at om hunden hadde begynt å halte nå i kveld, når min gangsperr er så ille at jeg i en periode vurderte å benytte meg av kaffekanna for å slippe å reise meg å gå på do...(vurderte, gjorde ikke. så det så) så hadde jeg nok sett tegningen. Har vært med på at hund har vært så støl en gang før og det var min gamle faders mastiff etter en tanketom sønn tok den med på syvfjellsturen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Jeg leste hønefører her.

Artig med slike "fine" opplevelser :icon_redface:

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Det tror jeg på, du kjenner vel også til lufthunden Fido tenker jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flirer jeg litt også trøster jeg meg med at jeg kunne aldri gjort noe sånt, for jeg er så gnien at jeg hadde ikke løpt til vet'en før etter ett par dager minst.. *fniser*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...