Gå til innhold
Hundesonen.no

den halte hunden, den trivelige dyrlegen


bjartulf

Recommended Posts

Normalt hjemme hos oss, i det bjartulfske hjem er det sånn at en logrende elghund vekker en trøtt eier sånn litt ut på morgenen. Jeg ante uråd da jeg våknet av meg selv klokken halv elleve i dag og den logrende elghunden lå i sengen sin og logret ikke. Jeg fylte matskålen med tørrfor og ble forskrekket da hunden klynket når hun reiste seg opp. En bekymret hønefar sjekket at hunden spiste mens hunden sendte meg et blikk av typen "du, seriøst. Akkurat denne spisingen klarer jeg fint". Hun virket slapp og daff og litt uintressert i å gå ut. Ned trappen så jeg at hun gikk veldig dårlig å bekymringen min vokste enda mer. for første gang siden jeg fikk henne tisset hun rett ved trappen og stilte seg ved døren igjen.

Da var besluttningen enkel, jeg pakket oss litt bedre inn og reiste til Petvett i eidsvåg og satte meg som en nervebunt på venterommet. Vi kom raskt til og hunden ble klemt på i alle lemmer og kanter. Hun virket litt øm men det virket ikke som om hun var i store smerter. Dyrlegen sjekket temp, slimhinner og var klar til å gjøre klar for røntging når hun kom på at hun skulle sjekke litt med kollegaen sin, den andre dyrlegen kom inn, ba meg og hunden om å gå en liten runde og kommenterte "Hun går litt stivt, men det gjør eieren også...Hvor langt gikk dere i går?. Nå begynte ting å demre litt for en dustete hundeeier. Jeg svarte som sant var at vi hadde gått fra hjortlandsdalen til sentrum over fjellet. i løsnøen. vi konstaterte da at hunden (og jeg) har gangsperr og ellers er i god form. Vi fikk samtidig sjekket at chippen var på rett plass og hjelp med en klo jeg slet litt med å klippe før vi dro kortet og tok bussen hjem.

hilsen en flau støl bjartulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha, du for tenke på det at du sikkert har sørget for en artig historie veterinærene kan dele på pauseommet :icon_redface:

Vært der selv (riktignok uten å gå til dyrlegen, men det er fordi jeg bare ringer i stedet:P). Bikkja går rart, vil ikke helt spise og er ikke så aktivitetslysten og øyeblikkelig våken som han pleier. Er han syk? Men så kommer man gjerne på den lange fjellturen, at det var første jaktdag i går... ja slike fysiske anstrengelser vi rent glemmer at disse vidunderhundene våre kanskje også syntes var en påkjenning:p

Velkommen i klubben;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Herlig! :icon_redface:

Men altså, hvor vanlig er det at hunder får SÅ voldsomt gangsperr - det er jo ikke rart man glemmer å tenke på at det kan være en mulighet? Jeg har jo tidvis trent hundene ganske hardt, men aldri merket noe sånt.. Ikke i nærheten engang! Det nærmeste jeg har vært er vel litt ømme muskler bare jeg har sett (og mulig det er innbilt også) som ikke har gitt utslag i så mye mer enn en "følelse" jeg fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at turen dagen før varte i nærmere 8 timer bortimot uten pauser, bommet totalt på forventningene til snøsmelt og så videre. det verste stykket brukte vi i følge gpsen 57 minutter på 800 meter... jeg merker også at om hunden hadde begynt å halte nå i kveld, når min gangsperr er så ille at jeg i en periode vurderte å benytte meg av kaffekanna for å slippe å reise meg å gå på do...(vurderte, gjorde ikke. så det så) så hadde jeg nok sett tegningen. Har vært med på at hund har vært så støl en gang før og det var min gamle faders mastiff etter en tanketom sønn tok den med på syvfjellsturen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Jeg leste hønefører her.

Artig med slike "fine" opplevelser :icon_redface:

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Det tror jeg på, du kjenner vel også til lufthunden Fido tenker jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flirer jeg litt også trøster jeg meg med at jeg kunne aldri gjort noe sånt, for jeg er så gnien at jeg hadde ikke løpt til vet'en før etter ett par dager minst.. *fniser*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...