Gå til innhold
Hundesonen.no

den halte hunden, den trivelige dyrlegen


bjartulf

Recommended Posts

Normalt hjemme hos oss, i det bjartulfske hjem er det sånn at en logrende elghund vekker en trøtt eier sånn litt ut på morgenen. Jeg ante uråd da jeg våknet av meg selv klokken halv elleve i dag og den logrende elghunden lå i sengen sin og logret ikke. Jeg fylte matskålen med tørrfor og ble forskrekket da hunden klynket når hun reiste seg opp. En bekymret hønefar sjekket at hunden spiste mens hunden sendte meg et blikk av typen "du, seriøst. Akkurat denne spisingen klarer jeg fint". Hun virket slapp og daff og litt uintressert i å gå ut. Ned trappen så jeg at hun gikk veldig dårlig å bekymringen min vokste enda mer. for første gang siden jeg fikk henne tisset hun rett ved trappen og stilte seg ved døren igjen.

Da var besluttningen enkel, jeg pakket oss litt bedre inn og reiste til Petvett i eidsvåg og satte meg som en nervebunt på venterommet. Vi kom raskt til og hunden ble klemt på i alle lemmer og kanter. Hun virket litt øm men det virket ikke som om hun var i store smerter. Dyrlegen sjekket temp, slimhinner og var klar til å gjøre klar for røntging når hun kom på at hun skulle sjekke litt med kollegaen sin, den andre dyrlegen kom inn, ba meg og hunden om å gå en liten runde og kommenterte "Hun går litt stivt, men det gjør eieren også...Hvor langt gikk dere i går?. Nå begynte ting å demre litt for en dustete hundeeier. Jeg svarte som sant var at vi hadde gått fra hjortlandsdalen til sentrum over fjellet. i løsnøen. vi konstaterte da at hunden (og jeg) har gangsperr og ellers er i god form. Vi fikk samtidig sjekket at chippen var på rett plass og hjelp med en klo jeg slet litt med å klippe før vi dro kortet og tok bussen hjem.

hilsen en flau støl bjartulf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ha ha ha, du for tenke på det at du sikkert har sørget for en artig historie veterinærene kan dele på pauseommet :icon_redface:

Vært der selv (riktignok uten å gå til dyrlegen, men det er fordi jeg bare ringer i stedet:P). Bikkja går rart, vil ikke helt spise og er ikke så aktivitetslysten og øyeblikkelig våken som han pleier. Er han syk? Men så kommer man gjerne på den lange fjellturen, at det var første jaktdag i går... ja slike fysiske anstrengelser vi rent glemmer at disse vidunderhundene våre kanskje også syntes var en påkjenning:p

Velkommen i klubben;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Herlig! :icon_redface:

Men altså, hvor vanlig er det at hunder får SÅ voldsomt gangsperr - det er jo ikke rart man glemmer å tenke på at det kan være en mulighet? Jeg har jo tidvis trent hundene ganske hardt, men aldri merket noe sånt.. Ikke i nærheten engang! Det nærmeste jeg har vært er vel litt ømme muskler bare jeg har sett (og mulig det er innbilt også) som ikke har gitt utslag i så mye mer enn en "følelse" jeg fikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det sies at turen dagen før varte i nærmere 8 timer bortimot uten pauser, bommet totalt på forventningene til snøsmelt og så videre. det verste stykket brukte vi i følge gpsen 57 minutter på 800 meter... jeg merker også at om hunden hadde begynt å halte nå i kveld, når min gangsperr er så ille at jeg i en periode vurderte å benytte meg av kaffekanna for å slippe å reise meg å gå på do...(vurderte, gjorde ikke. så det så) så hadde jeg nok sett tegningen. Har vært med på at hund har vært så støl en gang før og det var min gamle faders mastiff etter en tanketom sønn tok den med på syvfjellsturen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Jeg leste hønefører her.

Artig med slike "fine" opplevelser :icon_redface:

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

har forøvrig en video ett sted av en tidligere kollega som måtte gå en bortimot en hel dag som kattefører etter at han var litt stor i kjeft angående egne pedagogiske evner.

Det tror jeg på, du kjenner vel også til lufthunden Fido tenker jeg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå flirer jeg litt også trøster jeg meg med at jeg kunne aldri gjort noe sånt, for jeg er så gnien at jeg hadde ikke løpt til vet'en før etter ett par dager minst.. *fniser*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...