Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er valp/unghunden i huset når du er borte, sover osv?


Renate A

Recommended Posts

Han ligger i bur utenfor soveromsdøra vår på natten.

Når han er alene hjemme, er han også i bur.

Men kun vært hjemme alene 1 gang (i 2 timer) til nå, og det blir vel sjelden/aldri mer enn et par timer i uka frem til han er voksen, iallfall.

Når han blir eldre, og mindre destruktiv, kommer han nok til å få være løs.

Både på natterstid og når han er alene hjemme. Da på avgrenset område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om natten så er valpen/unghunden på soverommet. Ellers så har det variert litt. Yngste her hadde jeg muligheten til å ha med meg på jobb, og ellers var hun med om vi skulle noe. De gangene hun var alene hjemme var hun og den andre tolleren sammen på gangen/kjøkkenet (den eldste er svær og herjer for mye med valper, så ville ha dem under oppsyn når de var sammen). Når hun så ble større flyttet hele gjengen inn i stua, og da har de hatt halve den. Vi kan skille av med en trekkspillvegg. Eldste åpner alt av dører, samt får til å låse opp ytterdøra, så tilgang på hele huset er et ikke-tema. Vi har fikset et hunderom til dem også, som de er på de periodene det er for kaldt til å skille av trekkspillveggen (har ikke nøkkel til stuedøra). Varmepumpa er på ene siden, og det blir for lite sirkulasjon om vi stenger av. Når eldstemann blir borte så blir det ikke like mye om og men for hvor de skal være, tollerkrekene åpner nemlig aldri dører og trenger dermed ikke like mye sikkerhet rundt hvor de blir plasserte. :icon_redface: Har aldri brukt bur inne til hunder, og kommer heller ikke til å gjøre det. Føler meg ikke komfortabel med det, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Orry bodde vi i et hus med tre etasjer. Til å begynne med hadde han én etasje når han var alene; stue, kjøkken og gang. Når han ble eldre, og hadde lært seg å gå i trapper uten å ramle ned (ja, han var litt kløne når han var ung...), hadde han hele huset til rådighet.

Når Norma kom i hus bodde vi i en stor leilighet på ett plan. De hadde tilgang til hele leiligheten med unntak av ett rom når de var alene, og det fungerte utmerket.

Om natten har de fått sove hvor de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, lenge siden jeg har hatt valp, men...

Buffy sov på gulvet på soverommet til Lars dro på jobb, da sov hun i senga med meg. Til hun var stor nok til å hoppe opp i senga selv, da var det senga hele natta :P

Hjemme alene var hun ikke før hun var 5 mnd tror jeg, da satte vi henne i yttergangen (12kvm) de få gangene hun var alene. (dreide seg om 4-5 g bare tror jeg) Ellers var hun med i bilen.

Quoattro, de 4 nettene han var hos oss, skulle han så fint ligge på gulvet, men da jeg våknet noen timer senere sov han søtt på magen til Lars. Så ble visst senga på han også de få dagene han var. (Valp reddet fra avliving, omplassert videre) Aldri alene hjemme.

Luna lå i valpeseng ved siden av senga vår. Med hånda mi nede hos seg. De tre ukene hun var hos oss. Aldri alene hjemme.

Gry kunne vel kanskje kalles unghund når hun kom hit. Sov i bur på soverommet hos oss, fordi hun var vandt med det. De siste 2 mnd har hun ligget i senga når Lars har vært på jobb, og i bur når han har vært hjemme. Bortsett fra de siste 2 nettene, da har Bridie sovet på stua, og Gry i senga hele tida :getlost:

Hjemme alene har hun vært i, tja... 30 min kanskje? Da var hun løs i hele første etasje sammen med Bridie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har hatt valp, men da Ike var valpen sov han i senga mi(det gjorde han resten av livet) om natta og hadde ellers tilgang til hele huset når han var alene. Samme med Felix som kom i hus som 1-åring,sover i senga om natta og har tilgang på de fleste rom ellers. Litt ødeleggelser har jo hendt men det bør man ta med i beregninga med hund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke brukt bur om natta eller når vi har vært borte til noen av hundene våre.

Har hatt 4 hunder i løpet av 22 år.

Mulig vi har hatt flaks, men vi har ikke fått ødelagt noe inventar av den grunn.

Hampus har alltid sovet på rommet vårt om natta, Linus gjorde det i starten, men fikk tidlig velge selv hvor han ville ligge.

Hundene har stort sett tilgang til samme områder enten vi er hjemme eller ikke.

Boden, vaskerommet og soverommene er ikke tilgjengelige, badet varierer om jeg husker å lukke døra eller ikke, men resten disponerer de fritt.

Og siden vi har hatt så god erfaring med å gjøre det sånt, så blir det nok sånn med neste hund også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er valp/unghunden i bur eller ute eller med meg når jeg skal bort. Om natten så ligger dem i buret, fordi dem har en tendens til åå finne ut at senga mi er best men med liten seng og to hunder oppi så svåkner jeg ikke men sover dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie hadde jeg i senga om natten også hadde hun huset til fri disposisjon når vi var borte.

Ved første løpetid ble hun plassert i 1 etasje (stue, kjøkken, bad og gang) om natten og det gikk utmerket.

Ble vel noe ødelagt men må regne med litt svinn når man har valp :ahappy:

Demi lå i åpent bur + kompostbinge de to første ukene om natten. Hun skulle være hos oppdretter når vi var i Egypt i 2 uker så jeg ville hun skulle være litt vant til buret.

Etter det havnet hun i sengen.

På dagen går hun fritt i 1. etasje når vi er borte.

Hun har aldri ødelagt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Ulrik var valp så var han i bur om natten, rett og slett fordi det var det jeg fikk anbefalt. Han var sjeldent alene før han nådde voksen alder.

Med Shensi er det noe annet. Hun bruker vi ikke bur til. Hun er på rommet om natten, velger selv om hun vil ligge i kurv eller senga vår. Her er det Bamse (7 år) som må settes innenfor kompostgrinder :innocent: men det er fordi han ikke får fred for Shensi hvis de begge er løse sammen. Det funker helt fint. Shensi har ikke vært alene enda i noen nevneverdig tid. Bare sånn vi er på kjøkkenet med døra lukket feks, da er hun på stua. Når hun skal begynne å være alene så får hun vel tilgang på stua sammen med Bamse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Da Maja var valp, lå hun på soverommet om natta til ca 4 mnd alder. Etter det er hun på stua. Nå har jeg to hunder, begge er på stua sammen om natta. Men er jeg borte på dagtid, blir de delt, da er de på hver sin stue, ettersom de kan finne på å herje litt rundt når de kjeder seg og er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden min er løs i hele leiligheten når han er alene, det har han vært helt siden vi begynte alene hjemme-treningen. Om natten er han på soverommet med oss, løs, på gulvet. De første nettene lå han i sengen med oss. Av og til har vi soveromsdøren åpen, da hender det han går og legger seg et annet sted (ser for meg at i sommer kommer han til å foretrekke å ligge i entréen siden det er kjøligere der og han har mye pels..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å stenge valpen på kjøkkenet mens jeg var borte, for der var det minst den kunne ødelegge. Jeg har ikke dør til kjøkkenet, så jeg satte en kompostgrind med noe tungt foran, sånn at ho ikke skulle komme seg ut. Mhm :icon_confused: Jeg har en basenjivalp, jeg, og basenjivalpen syns ikke det er noe gøy å bli stengt vekk sånn, og basenjivalpen er en liten Houdini, så ho kom seg løs. Heldigvis hadde de ikke ødelagt noe mens jeg var borte, ho ville bare være sammen med de voksne. Jeg prøvde en del forskjellige måter å stenge ho vekke på, uten å FAKTISK stenge ho helt bort, sånn at ho ikke kunne se de voksne, og jeg hadde ikke noen bur utenom tøybur, og de ville jo ikke holdt en gæærn valp uansett, så til slutt så droppa jeg det bare.

Nå er ho løs hjemme, sammen med de andre hundene, hvis jeg skal noen steder. Jeg gjemmer vekk det jeg er redd for at ho skal tygge på, eller sprayer det med en spray som smaker dritt, selvom ho aldri faktisk har ødelagt noe, det er bare for min egen psykiske helses skyld. :P Det virker som om det går veldig fint, så lenge ho får være sammen med de store, aller helst Nemi. Tror ikke ho sutrer noe særlig heller, faktisk. Håper det holder seg sånn!

Om natta sover ho i senga mi. :D

Det var som å lese om cosmo! Han er jo også basenjigutt :P

Første gang han var alene hjemme var han stengt inn på kjøkkenet siden vi ikke har dør. Han kom seg ut å var i hele leiligheta. Ingenting ødelagt annet enn et lite stearinlys :icon_redface:

Nå er han alene i hele huset, ødelegger aldri noe.

å folk sier at basenji'er ikke kan være alene? Spesielt ikke om de ikke er i bur. TØV! :P

Han sover i senga og ligger i sofaen om jeg sitter der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...