Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er valp/unghunden i huset når du er borte, sover osv?


Renate A

Recommended Posts

Han ligger i bur utenfor soveromsdøra vår på natten.

Når han er alene hjemme, er han også i bur.

Men kun vært hjemme alene 1 gang (i 2 timer) til nå, og det blir vel sjelden/aldri mer enn et par timer i uka frem til han er voksen, iallfall.

Når han blir eldre, og mindre destruktiv, kommer han nok til å få være løs.

Både på natterstid og når han er alene hjemme. Da på avgrenset område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om natten så er valpen/unghunden på soverommet. Ellers så har det variert litt. Yngste her hadde jeg muligheten til å ha med meg på jobb, og ellers var hun med om vi skulle noe. De gangene hun var alene hjemme var hun og den andre tolleren sammen på gangen/kjøkkenet (den eldste er svær og herjer for mye med valper, så ville ha dem under oppsyn når de var sammen). Når hun så ble større flyttet hele gjengen inn i stua, og da har de hatt halve den. Vi kan skille av med en trekkspillvegg. Eldste åpner alt av dører, samt får til å låse opp ytterdøra, så tilgang på hele huset er et ikke-tema. Vi har fikset et hunderom til dem også, som de er på de periodene det er for kaldt til å skille av trekkspillveggen (har ikke nøkkel til stuedøra). Varmepumpa er på ene siden, og det blir for lite sirkulasjon om vi stenger av. Når eldstemann blir borte så blir det ikke like mye om og men for hvor de skal være, tollerkrekene åpner nemlig aldri dører og trenger dermed ikke like mye sikkerhet rundt hvor de blir plasserte. :icon_redface: Har aldri brukt bur inne til hunder, og kommer heller ikke til å gjøre det. Føler meg ikke komfortabel med det, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Orry bodde vi i et hus med tre etasjer. Til å begynne med hadde han én etasje når han var alene; stue, kjøkken og gang. Når han ble eldre, og hadde lært seg å gå i trapper uten å ramle ned (ja, han var litt kløne når han var ung...), hadde han hele huset til rådighet.

Når Norma kom i hus bodde vi i en stor leilighet på ett plan. De hadde tilgang til hele leiligheten med unntak av ett rom når de var alene, og det fungerte utmerket.

Om natten har de fått sove hvor de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, lenge siden jeg har hatt valp, men...

Buffy sov på gulvet på soverommet til Lars dro på jobb, da sov hun i senga med meg. Til hun var stor nok til å hoppe opp i senga selv, da var det senga hele natta :P

Hjemme alene var hun ikke før hun var 5 mnd tror jeg, da satte vi henne i yttergangen (12kvm) de få gangene hun var alene. (dreide seg om 4-5 g bare tror jeg) Ellers var hun med i bilen.

Quoattro, de 4 nettene han var hos oss, skulle han så fint ligge på gulvet, men da jeg våknet noen timer senere sov han søtt på magen til Lars. Så ble visst senga på han også de få dagene han var. (Valp reddet fra avliving, omplassert videre) Aldri alene hjemme.

Luna lå i valpeseng ved siden av senga vår. Med hånda mi nede hos seg. De tre ukene hun var hos oss. Aldri alene hjemme.

Gry kunne vel kanskje kalles unghund når hun kom hit. Sov i bur på soverommet hos oss, fordi hun var vandt med det. De siste 2 mnd har hun ligget i senga når Lars har vært på jobb, og i bur når han har vært hjemme. Bortsett fra de siste 2 nettene, da har Bridie sovet på stua, og Gry i senga hele tida :getlost:

Hjemme alene har hun vært i, tja... 30 min kanskje? Da var hun løs i hele første etasje sammen med Bridie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har hatt valp, men da Ike var valpen sov han i senga mi(det gjorde han resten av livet) om natta og hadde ellers tilgang til hele huset når han var alene. Samme med Felix som kom i hus som 1-åring,sover i senga om natta og har tilgang på de fleste rom ellers. Litt ødeleggelser har jo hendt men det bør man ta med i beregninga med hund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke brukt bur om natta eller når vi har vært borte til noen av hundene våre.

Har hatt 4 hunder i løpet av 22 år.

Mulig vi har hatt flaks, men vi har ikke fått ødelagt noe inventar av den grunn.

Hampus har alltid sovet på rommet vårt om natta, Linus gjorde det i starten, men fikk tidlig velge selv hvor han ville ligge.

Hundene har stort sett tilgang til samme områder enten vi er hjemme eller ikke.

Boden, vaskerommet og soverommene er ikke tilgjengelige, badet varierer om jeg husker å lukke døra eller ikke, men resten disponerer de fritt.

Og siden vi har hatt så god erfaring med å gjøre det sånt, så blir det nok sånn med neste hund også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er valp/unghunden i bur eller ute eller med meg når jeg skal bort. Om natten så ligger dem i buret, fordi dem har en tendens til åå finne ut at senga mi er best men med liten seng og to hunder oppi så svåkner jeg ikke men sover dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie hadde jeg i senga om natten også hadde hun huset til fri disposisjon når vi var borte.

Ved første løpetid ble hun plassert i 1 etasje (stue, kjøkken, bad og gang) om natten og det gikk utmerket.

Ble vel noe ødelagt men må regne med litt svinn når man har valp :ahappy:

Demi lå i åpent bur + kompostbinge de to første ukene om natten. Hun skulle være hos oppdretter når vi var i Egypt i 2 uker så jeg ville hun skulle være litt vant til buret.

Etter det havnet hun i sengen.

På dagen går hun fritt i 1. etasje når vi er borte.

Hun har aldri ødelagt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Ulrik var valp så var han i bur om natten, rett og slett fordi det var det jeg fikk anbefalt. Han var sjeldent alene før han nådde voksen alder.

Med Shensi er det noe annet. Hun bruker vi ikke bur til. Hun er på rommet om natten, velger selv om hun vil ligge i kurv eller senga vår. Her er det Bamse (7 år) som må settes innenfor kompostgrinder :innocent: men det er fordi han ikke får fred for Shensi hvis de begge er løse sammen. Det funker helt fint. Shensi har ikke vært alene enda i noen nevneverdig tid. Bare sånn vi er på kjøkkenet med døra lukket feks, da er hun på stua. Når hun skal begynne å være alene så får hun vel tilgang på stua sammen med Bamse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Da Maja var valp, lå hun på soverommet om natta til ca 4 mnd alder. Etter det er hun på stua. Nå har jeg to hunder, begge er på stua sammen om natta. Men er jeg borte på dagtid, blir de delt, da er de på hver sin stue, ettersom de kan finne på å herje litt rundt når de kjeder seg og er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden min er løs i hele leiligheten når han er alene, det har han vært helt siden vi begynte alene hjemme-treningen. Om natten er han på soverommet med oss, løs, på gulvet. De første nettene lå han i sengen med oss. Av og til har vi soveromsdøren åpen, da hender det han går og legger seg et annet sted (ser for meg at i sommer kommer han til å foretrekke å ligge i entréen siden det er kjøligere der og han har mye pels..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å stenge valpen på kjøkkenet mens jeg var borte, for der var det minst den kunne ødelegge. Jeg har ikke dør til kjøkkenet, så jeg satte en kompostgrind med noe tungt foran, sånn at ho ikke skulle komme seg ut. Mhm :icon_confused: Jeg har en basenjivalp, jeg, og basenjivalpen syns ikke det er noe gøy å bli stengt vekk sånn, og basenjivalpen er en liten Houdini, så ho kom seg løs. Heldigvis hadde de ikke ødelagt noe mens jeg var borte, ho ville bare være sammen med de voksne. Jeg prøvde en del forskjellige måter å stenge ho vekke på, uten å FAKTISK stenge ho helt bort, sånn at ho ikke kunne se de voksne, og jeg hadde ikke noen bur utenom tøybur, og de ville jo ikke holdt en gæærn valp uansett, så til slutt så droppa jeg det bare.

Nå er ho løs hjemme, sammen med de andre hundene, hvis jeg skal noen steder. Jeg gjemmer vekk det jeg er redd for at ho skal tygge på, eller sprayer det med en spray som smaker dritt, selvom ho aldri faktisk har ødelagt noe, det er bare for min egen psykiske helses skyld. :P Det virker som om det går veldig fint, så lenge ho får være sammen med de store, aller helst Nemi. Tror ikke ho sutrer noe særlig heller, faktisk. Håper det holder seg sånn!

Om natta sover ho i senga mi. :D

Det var som å lese om cosmo! Han er jo også basenjigutt :P

Første gang han var alene hjemme var han stengt inn på kjøkkenet siden vi ikke har dør. Han kom seg ut å var i hele leiligheta. Ingenting ødelagt annet enn et lite stearinlys :icon_redface:

Nå er han alene i hele huset, ødelegger aldri noe.

å folk sier at basenji'er ikke kan være alene? Spesielt ikke om de ikke er i bur. TØV! :P

Han sover i senga og ligger i sofaen om jeg sitter der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...