Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er valp/unghunden i huset når du er borte, sover osv?


Renate A

Recommended Posts

Han ligger i bur utenfor soveromsdøra vår på natten.

Når han er alene hjemme, er han også i bur.

Men kun vært hjemme alene 1 gang (i 2 timer) til nå, og det blir vel sjelden/aldri mer enn et par timer i uka frem til han er voksen, iallfall.

Når han blir eldre, og mindre destruktiv, kommer han nok til å få være løs.

Både på natterstid og når han er alene hjemme. Da på avgrenset område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om natten så er valpen/unghunden på soverommet. Ellers så har det variert litt. Yngste her hadde jeg muligheten til å ha med meg på jobb, og ellers var hun med om vi skulle noe. De gangene hun var alene hjemme var hun og den andre tolleren sammen på gangen/kjøkkenet (den eldste er svær og herjer for mye med valper, så ville ha dem under oppsyn når de var sammen). Når hun så ble større flyttet hele gjengen inn i stua, og da har de hatt halve den. Vi kan skille av med en trekkspillvegg. Eldste åpner alt av dører, samt får til å låse opp ytterdøra, så tilgang på hele huset er et ikke-tema. Vi har fikset et hunderom til dem også, som de er på de periodene det er for kaldt til å skille av trekkspillveggen (har ikke nøkkel til stuedøra). Varmepumpa er på ene siden, og det blir for lite sirkulasjon om vi stenger av. Når eldstemann blir borte så blir det ikke like mye om og men for hvor de skal være, tollerkrekene åpner nemlig aldri dører og trenger dermed ikke like mye sikkerhet rundt hvor de blir plasserte. :icon_redface: Har aldri brukt bur inne til hunder, og kommer heller ikke til å gjøre det. Føler meg ikke komfortabel med det, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Orry bodde vi i et hus med tre etasjer. Til å begynne med hadde han én etasje når han var alene; stue, kjøkken og gang. Når han ble eldre, og hadde lært seg å gå i trapper uten å ramle ned (ja, han var litt kløne når han var ung...), hadde han hele huset til rådighet.

Når Norma kom i hus bodde vi i en stor leilighet på ett plan. De hadde tilgang til hele leiligheten med unntak av ett rom når de var alene, og det fungerte utmerket.

Om natten har de fått sove hvor de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, lenge siden jeg har hatt valp, men...

Buffy sov på gulvet på soverommet til Lars dro på jobb, da sov hun i senga med meg. Til hun var stor nok til å hoppe opp i senga selv, da var det senga hele natta :P

Hjemme alene var hun ikke før hun var 5 mnd tror jeg, da satte vi henne i yttergangen (12kvm) de få gangene hun var alene. (dreide seg om 4-5 g bare tror jeg) Ellers var hun med i bilen.

Quoattro, de 4 nettene han var hos oss, skulle han så fint ligge på gulvet, men da jeg våknet noen timer senere sov han søtt på magen til Lars. Så ble visst senga på han også de få dagene han var. (Valp reddet fra avliving, omplassert videre) Aldri alene hjemme.

Luna lå i valpeseng ved siden av senga vår. Med hånda mi nede hos seg. De tre ukene hun var hos oss. Aldri alene hjemme.

Gry kunne vel kanskje kalles unghund når hun kom hit. Sov i bur på soverommet hos oss, fordi hun var vandt med det. De siste 2 mnd har hun ligget i senga når Lars har vært på jobb, og i bur når han har vært hjemme. Bortsett fra de siste 2 nettene, da har Bridie sovet på stua, og Gry i senga hele tida :getlost:

Hjemme alene har hun vært i, tja... 30 min kanskje? Da var hun løs i hele første etasje sammen med Bridie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har hatt valp, men da Ike var valpen sov han i senga mi(det gjorde han resten av livet) om natta og hadde ellers tilgang til hele huset når han var alene. Samme med Felix som kom i hus som 1-åring,sover i senga om natta og har tilgang på de fleste rom ellers. Litt ødeleggelser har jo hendt men det bør man ta med i beregninga med hund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke brukt bur om natta eller når vi har vært borte til noen av hundene våre.

Har hatt 4 hunder i løpet av 22 år.

Mulig vi har hatt flaks, men vi har ikke fått ødelagt noe inventar av den grunn.

Hampus har alltid sovet på rommet vårt om natta, Linus gjorde det i starten, men fikk tidlig velge selv hvor han ville ligge.

Hundene har stort sett tilgang til samme områder enten vi er hjemme eller ikke.

Boden, vaskerommet og soverommene er ikke tilgjengelige, badet varierer om jeg husker å lukke døra eller ikke, men resten disponerer de fritt.

Og siden vi har hatt så god erfaring med å gjøre det sånt, så blir det nok sånn med neste hund også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er valp/unghunden i bur eller ute eller med meg når jeg skal bort. Om natten så ligger dem i buret, fordi dem har en tendens til åå finne ut at senga mi er best men med liten seng og to hunder oppi så svåkner jeg ikke men sover dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie hadde jeg i senga om natten også hadde hun huset til fri disposisjon når vi var borte.

Ved første løpetid ble hun plassert i 1 etasje (stue, kjøkken, bad og gang) om natten og det gikk utmerket.

Ble vel noe ødelagt men må regne med litt svinn når man har valp :ahappy:

Demi lå i åpent bur + kompostbinge de to første ukene om natten. Hun skulle være hos oppdretter når vi var i Egypt i 2 uker så jeg ville hun skulle være litt vant til buret.

Etter det havnet hun i sengen.

På dagen går hun fritt i 1. etasje når vi er borte.

Hun har aldri ødelagt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Ulrik var valp så var han i bur om natten, rett og slett fordi det var det jeg fikk anbefalt. Han var sjeldent alene før han nådde voksen alder.

Med Shensi er det noe annet. Hun bruker vi ikke bur til. Hun er på rommet om natten, velger selv om hun vil ligge i kurv eller senga vår. Her er det Bamse (7 år) som må settes innenfor kompostgrinder :innocent: men det er fordi han ikke får fred for Shensi hvis de begge er løse sammen. Det funker helt fint. Shensi har ikke vært alene enda i noen nevneverdig tid. Bare sånn vi er på kjøkkenet med døra lukket feks, da er hun på stua. Når hun skal begynne å være alene så får hun vel tilgang på stua sammen med Bamse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Da Maja var valp, lå hun på soverommet om natta til ca 4 mnd alder. Etter det er hun på stua. Nå har jeg to hunder, begge er på stua sammen om natta. Men er jeg borte på dagtid, blir de delt, da er de på hver sin stue, ettersom de kan finne på å herje litt rundt når de kjeder seg og er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden min er løs i hele leiligheten når han er alene, det har han vært helt siden vi begynte alene hjemme-treningen. Om natten er han på soverommet med oss, løs, på gulvet. De første nettene lå han i sengen med oss. Av og til har vi soveromsdøren åpen, da hender det han går og legger seg et annet sted (ser for meg at i sommer kommer han til å foretrekke å ligge i entréen siden det er kjøligere der og han har mye pels..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å stenge valpen på kjøkkenet mens jeg var borte, for der var det minst den kunne ødelegge. Jeg har ikke dør til kjøkkenet, så jeg satte en kompostgrind med noe tungt foran, sånn at ho ikke skulle komme seg ut. Mhm :icon_confused: Jeg har en basenjivalp, jeg, og basenjivalpen syns ikke det er noe gøy å bli stengt vekk sånn, og basenjivalpen er en liten Houdini, så ho kom seg løs. Heldigvis hadde de ikke ødelagt noe mens jeg var borte, ho ville bare være sammen med de voksne. Jeg prøvde en del forskjellige måter å stenge ho vekke på, uten å FAKTISK stenge ho helt bort, sånn at ho ikke kunne se de voksne, og jeg hadde ikke noen bur utenom tøybur, og de ville jo ikke holdt en gæærn valp uansett, så til slutt så droppa jeg det bare.

Nå er ho løs hjemme, sammen med de andre hundene, hvis jeg skal noen steder. Jeg gjemmer vekk det jeg er redd for at ho skal tygge på, eller sprayer det med en spray som smaker dritt, selvom ho aldri faktisk har ødelagt noe, det er bare for min egen psykiske helses skyld. :P Det virker som om det går veldig fint, så lenge ho får være sammen med de store, aller helst Nemi. Tror ikke ho sutrer noe særlig heller, faktisk. Håper det holder seg sånn!

Om natta sover ho i senga mi. :D

Det var som å lese om cosmo! Han er jo også basenjigutt :P

Første gang han var alene hjemme var han stengt inn på kjøkkenet siden vi ikke har dør. Han kom seg ut å var i hele leiligheta. Ingenting ødelagt annet enn et lite stearinlys :icon_redface:

Nå er han alene i hele huset, ødelegger aldri noe.

å folk sier at basenji'er ikke kan være alene? Spesielt ikke om de ikke er i bur. TØV! :P

Han sover i senga og ligger i sofaen om jeg sitter der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...