Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor er valp/unghunden i huset når du er borte, sover osv?


Renate A

Recommended Posts

Han ligger i bur utenfor soveromsdøra vår på natten.

Når han er alene hjemme, er han også i bur.

Men kun vært hjemme alene 1 gang (i 2 timer) til nå, og det blir vel sjelden/aldri mer enn et par timer i uka frem til han er voksen, iallfall.

Når han blir eldre, og mindre destruktiv, kommer han nok til å få være løs.

Både på natterstid og når han er alene hjemme. Da på avgrenset område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om natten så er valpen/unghunden på soverommet. Ellers så har det variert litt. Yngste her hadde jeg muligheten til å ha med meg på jobb, og ellers var hun med om vi skulle noe. De gangene hun var alene hjemme var hun og den andre tolleren sammen på gangen/kjøkkenet (den eldste er svær og herjer for mye med valper, så ville ha dem under oppsyn når de var sammen). Når hun så ble større flyttet hele gjengen inn i stua, og da har de hatt halve den. Vi kan skille av med en trekkspillvegg. Eldste åpner alt av dører, samt får til å låse opp ytterdøra, så tilgang på hele huset er et ikke-tema. Vi har fikset et hunderom til dem også, som de er på de periodene det er for kaldt til å skille av trekkspillveggen (har ikke nøkkel til stuedøra). Varmepumpa er på ene siden, og det blir for lite sirkulasjon om vi stenger av. Når eldstemann blir borte så blir det ikke like mye om og men for hvor de skal være, tollerkrekene åpner nemlig aldri dører og trenger dermed ikke like mye sikkerhet rundt hvor de blir plasserte. :icon_redface: Har aldri brukt bur inne til hunder, og kommer heller ikke til å gjøre det. Føler meg ikke komfortabel med det, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Orry bodde vi i et hus med tre etasjer. Til å begynne med hadde han én etasje når han var alene; stue, kjøkken og gang. Når han ble eldre, og hadde lært seg å gå i trapper uten å ramle ned (ja, han var litt kløne når han var ung...), hadde han hele huset til rådighet.

Når Norma kom i hus bodde vi i en stor leilighet på ett plan. De hadde tilgang til hele leiligheten med unntak av ett rom når de var alene, og det fungerte utmerket.

Om natten har de fått sove hvor de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hum, lenge siden jeg har hatt valp, men...

Buffy sov på gulvet på soverommet til Lars dro på jobb, da sov hun i senga med meg. Til hun var stor nok til å hoppe opp i senga selv, da var det senga hele natta :P

Hjemme alene var hun ikke før hun var 5 mnd tror jeg, da satte vi henne i yttergangen (12kvm) de få gangene hun var alene. (dreide seg om 4-5 g bare tror jeg) Ellers var hun med i bilen.

Quoattro, de 4 nettene han var hos oss, skulle han så fint ligge på gulvet, men da jeg våknet noen timer senere sov han søtt på magen til Lars. Så ble visst senga på han også de få dagene han var. (Valp reddet fra avliving, omplassert videre) Aldri alene hjemme.

Luna lå i valpeseng ved siden av senga vår. Med hånda mi nede hos seg. De tre ukene hun var hos oss. Aldri alene hjemme.

Gry kunne vel kanskje kalles unghund når hun kom hit. Sov i bur på soverommet hos oss, fordi hun var vandt med det. De siste 2 mnd har hun ligget i senga når Lars har vært på jobb, og i bur når han har vært hjemme. Bortsett fra de siste 2 nettene, da har Bridie sovet på stua, og Gry i senga hele tida :getlost:

Hjemme alene har hun vært i, tja... 30 min kanskje? Da var hun løs i hele første etasje sammen med Bridie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har hatt valp, men da Ike var valpen sov han i senga mi(det gjorde han resten av livet) om natta og hadde ellers tilgang til hele huset når han var alene. Samme med Felix som kom i hus som 1-åring,sover i senga om natta og har tilgang på de fleste rom ellers. Litt ødeleggelser har jo hendt men det bør man ta med i beregninga med hund synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke brukt bur om natta eller når vi har vært borte til noen av hundene våre.

Har hatt 4 hunder i løpet av 22 år.

Mulig vi har hatt flaks, men vi har ikke fått ødelagt noe inventar av den grunn.

Hampus har alltid sovet på rommet vårt om natta, Linus gjorde det i starten, men fikk tidlig velge selv hvor han ville ligge.

Hundene har stort sett tilgang til samme områder enten vi er hjemme eller ikke.

Boden, vaskerommet og soverommene er ikke tilgjengelige, badet varierer om jeg husker å lukke døra eller ikke, men resten disponerer de fritt.

Og siden vi har hatt så god erfaring med å gjøre det sånt, så blir det nok sånn med neste hund også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er valp/unghunden i bur eller ute eller med meg når jeg skal bort. Om natten så ligger dem i buret, fordi dem har en tendens til åå finne ut at senga mi er best men med liten seng og to hunder oppi så svåkner jeg ikke men sover dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bonnie hadde jeg i senga om natten også hadde hun huset til fri disposisjon når vi var borte.

Ved første løpetid ble hun plassert i 1 etasje (stue, kjøkken, bad og gang) om natten og det gikk utmerket.

Ble vel noe ødelagt men må regne med litt svinn når man har valp :ahappy:

Demi lå i åpent bur + kompostbinge de to første ukene om natten. Hun skulle være hos oppdretter når vi var i Egypt i 2 uker så jeg ville hun skulle være litt vant til buret.

Etter det havnet hun i sengen.

På dagen går hun fritt i 1. etasje når vi er borte.

Hun har aldri ødelagt noen ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Ulrik var valp så var han i bur om natten, rett og slett fordi det var det jeg fikk anbefalt. Han var sjeldent alene før han nådde voksen alder.

Med Shensi er det noe annet. Hun bruker vi ikke bur til. Hun er på rommet om natten, velger selv om hun vil ligge i kurv eller senga vår. Her er det Bamse (7 år) som må settes innenfor kompostgrinder :innocent: men det er fordi han ikke får fred for Shensi hvis de begge er løse sammen. Det funker helt fint. Shensi har ikke vært alene enda i noen nevneverdig tid. Bare sånn vi er på kjøkkenet med døra lukket feks, da er hun på stua. Når hun skal begynne å være alene så får hun vel tilgang på stua sammen med Bamse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Da Maja var valp, lå hun på soverommet om natta til ca 4 mnd alder. Etter det er hun på stua. Nå har jeg to hunder, begge er på stua sammen om natta. Men er jeg borte på dagtid, blir de delt, da er de på hver sin stue, ettersom de kan finne på å herje litt rundt når de kjeder seg og er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unghunden min er løs i hele leiligheten når han er alene, det har han vært helt siden vi begynte alene hjemme-treningen. Om natten er han på soverommet med oss, løs, på gulvet. De første nettene lå han i sengen med oss. Av og til har vi soveromsdøren åpen, da hender det han går og legger seg et annet sted (ser for meg at i sommer kommer han til å foretrekke å ligge i entréen siden det er kjøligere der og han har mye pels..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å stenge valpen på kjøkkenet mens jeg var borte, for der var det minst den kunne ødelegge. Jeg har ikke dør til kjøkkenet, så jeg satte en kompostgrind med noe tungt foran, sånn at ho ikke skulle komme seg ut. Mhm :icon_confused: Jeg har en basenjivalp, jeg, og basenjivalpen syns ikke det er noe gøy å bli stengt vekk sånn, og basenjivalpen er en liten Houdini, så ho kom seg løs. Heldigvis hadde de ikke ødelagt noe mens jeg var borte, ho ville bare være sammen med de voksne. Jeg prøvde en del forskjellige måter å stenge ho vekke på, uten å FAKTISK stenge ho helt bort, sånn at ho ikke kunne se de voksne, og jeg hadde ikke noen bur utenom tøybur, og de ville jo ikke holdt en gæærn valp uansett, så til slutt så droppa jeg det bare.

Nå er ho løs hjemme, sammen med de andre hundene, hvis jeg skal noen steder. Jeg gjemmer vekk det jeg er redd for at ho skal tygge på, eller sprayer det med en spray som smaker dritt, selvom ho aldri faktisk har ødelagt noe, det er bare for min egen psykiske helses skyld. :P Det virker som om det går veldig fint, så lenge ho får være sammen med de store, aller helst Nemi. Tror ikke ho sutrer noe særlig heller, faktisk. Håper det holder seg sånn!

Om natta sover ho i senga mi. :D

Det var som å lese om cosmo! Han er jo også basenjigutt :P

Første gang han var alene hjemme var han stengt inn på kjøkkenet siden vi ikke har dør. Han kom seg ut å var i hele leiligheta. Ingenting ødelagt annet enn et lite stearinlys :icon_redface:

Nå er han alene i hele huset, ødelegger aldri noe.

å folk sier at basenji'er ikke kan være alene? Spesielt ikke om de ikke er i bur. TØV! :P

Han sover i senga og ligger i sofaen om jeg sitter der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...