Gå til innhold
Hundesonen.no

Nova scotia duck tolling retriever (?)


Mirai

Recommended Posts

Som jeg har lest meg frem til så er tolleren ikke en førstegangshund, da de kan være meget krevende på de fleste pungter...

Men den skal være meget lærevillig..

Her var en kort oppsumering jeg fant nå...

http://home.online.no/~ciciknut/toller.htm

Tolleren blir min/vår neste hund... :D gleder meg...

Vil du ha enda mere info kan du maile en av de i Raserådet for Tolleren...

http://www.retrieverklubben.no/cm/public/o...D=1067894942171

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, har over 6års erfaring med tolleren.

Sykdommer er det samme som med alle retriverene. Altså den kan få HD. Men tolleren er jo vesentlig lettere enn de andre retriverene så jeg vil faktisk tro at det er bedre å ha en toller med middels HD enn en Labrador med middels HD.

Tolleren går egentlig for å ikke være noen førstegangshund. Men det mener jeg kommer veldig ann på eieren. Kjenner mange som har toller som førstegangshund og det går strålende. Tolleren burde bli brukt til noe og den er i tillegg utrolig lettlært og intelligent så derfor trenger den utfordringer og hjernetrim.

I tillegg kan den være litt sta av natur og kan virke som en hard hund men er det ikke. Derfor må man trene med positiv forsterking og faktisk av og til overse "rampestreker" istedenfor å straffe. Tolleren trenger i tillegg godt med sosialisering og miljøtrening ellers kan den lett bli litt skeptisk til nye og uvante ting. Men hvis man lar den få bruke hodet sitt og får godt med miljøtrening så får man en stabil og alle tiders toller.

Noe mer du lurte på så bare spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett over hjemmesiden din nå... (Flott side.!)

Argon så jo ut som den lille pøbelen på valpebildene da... :D

Jeg lurer på om du vet om noen merkbare forsjeller på hann&tispe..?

Klarer lixom ikke å bestemme oss 100%...

Tispene er klart mest populær fra oppdretterne, å vi ble tilbydd en hannhund...

(men så kom det brev om det **pip** militæret som ødela alt å vi måtte avbestille... #-o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg ikke syns den er noen god førstegangshund, er fordi (som sagt over) at den trenger så mye miljøtrening og sosialisering for å bli en trygg hund. Jeg kjenner veldig mange tollere som er skeptisk til nye og uvante ting, men også mange herlige, trygge tollere :wink:

Rasen er lettlært, men som de fleste retrievere bør treningen være positiv, ellers har de lett for å bli passive, sure og melde seg helt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LItt OT kanskje, men...

Har ikke erfaring med så altfor mange tollere, men samtlige hanntollere (2-3) jeg har truffet og vært med over tid (dvs mer dager og uker under samme tak) har vært stressa og "überkåte", vandrende hormonbomber. Dog har disse også vært uten særlig trening og dressur da, heh.

Er dette noe som ligger i rasen og at å velge tispe dermed faller enklere og blir mer populære?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo positive og negative ting som veier opp mot hverandre når det gjelder tispe og hannhund på alle raser, men hvis jeg skulle sagt noe så ville det vel kanskje blitt at tispene har lettere for å være litt skeptiske. Hannhundene er tøffere og tåler litt mer. Jeg synes i tillegg hannhundene ser mye flottere ut. Er litt kraftigere og flottere pels. Også er de litt større. Noen tisper synes jeg kan være nesten litt for små.

Når det gjelder sosialisering og miljøtrening så trenger jo alle hunder det og tolleren trenger ikke noe spesielt mer enn en vanlig hund. Jeg har ikke trent tolleren min noe annerledes enn mine tidligere golden retrivere eller labrador når det gjelder miljøtrening. De er med på alt og skal få lov til å se, høre og snuse/hilse på alt nytt, det er mitt motto. Det er en retriver og retrivere er jo avlet til å ha denne flotte egenskapen til å koble ut i forskjellige miljøer og være rolig og følge med, så de har det i seg og trenger bare å få trent på det. De har jo også et vennelig gemytt og er lette å trene til å takle ting. Og hvis man går på kurs og trener forskjellige ting som spor, agility eller lydighet så får den den posjonen sosialisering og hjernetrim den trenger.

Hehe, og ja, Argon var en liten pøbel når han var valp. Men er dem ikke alle det? bare at man fortrenger det litt med åra og hver gang man får en ny valp så var de tidligere hundene ALDRI sånn:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vipsen:

Hannhund retrivere generellt går for å være jentegale:)

Argon f.eks har 2 labradortisper han er helt gal etter, samma om dem har løpertid eller ikke. Han kan sitte og halvveis riste hvis jeg møter på dem ute og blir stående å prate med eieren:)

Men jeg synes det er litt luksusproblem jeg. Værre hvis han hadde gått i strupen på de:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke så mye til rasen, men jeg vet at den trenger ekstremt mye sosialisering, som Handler91 sa. Jeg har ALDRI møtt en grei og normal toller. Alle jeg har møtt har vært klin gærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uffda, det var synd for de fleste tollere er kjempeflotte hunder. Åssen klin gærne mener du da? Ble litt nysgjerrig for jeg har aldri møtt på en glin gal toller. Kun noen få tollere som har hatt vanlige adferdsproblemer som alle andre hunderaser får.

Jeg og Argon får nesten komme en tur på besøk så du endrer meningen litt:) Han står nå sidenav meg med en bamse i munnen og grynter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke så mye til rasen, men jeg vet at den trenger ekstremt mye sosialisering, som Handler91 sa. Jeg har ALDRI møtt en grei og normal toller. Alle jeg har møtt har vært klin gærne.

Vel,den eneste klin gærne tolleren jeg har møtt var min egen.

Jeg har bare godord å si om rasen til tross for mine problemer.Ingen av Pan sine vansker var rasebetinget.Flott rase :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg allverdens erfaring med tollere enda, siden jeg bare har hatt min i to måneder. Men enda har jeg ikke sett noe til det negative jeg hørte om rasen før jeg kjøpte ham, og jeg er veldig glad jeg ikke lot meg skremme. Han er veldig grei å ha med å gjøre, litt sta ja, men det er jeg også, så...:) Han lærer utrolig lett, er glad og sosial, og i det hele tatt... En flott, herlig hund med mye driv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...