Gå til innhold
Hundesonen.no

Nova scotia duck tolling retriever (?)


Mirai

Recommended Posts

Som jeg har lest meg frem til så er tolleren ikke en førstegangshund, da de kan være meget krevende på de fleste pungter...

Men den skal være meget lærevillig..

Her var en kort oppsumering jeg fant nå...

http://home.online.no/~ciciknut/toller.htm

Tolleren blir min/vår neste hund... :D gleder meg...

Vil du ha enda mere info kan du maile en av de i Raserådet for Tolleren...

http://www.retrieverklubben.no/cm/public/o...D=1067894942171

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, har over 6års erfaring med tolleren.

Sykdommer er det samme som med alle retriverene. Altså den kan få HD. Men tolleren er jo vesentlig lettere enn de andre retriverene så jeg vil faktisk tro at det er bedre å ha en toller med middels HD enn en Labrador med middels HD.

Tolleren går egentlig for å ikke være noen førstegangshund. Men det mener jeg kommer veldig ann på eieren. Kjenner mange som har toller som førstegangshund og det går strålende. Tolleren burde bli brukt til noe og den er i tillegg utrolig lettlært og intelligent så derfor trenger den utfordringer og hjernetrim.

I tillegg kan den være litt sta av natur og kan virke som en hard hund men er det ikke. Derfor må man trene med positiv forsterking og faktisk av og til overse "rampestreker" istedenfor å straffe. Tolleren trenger i tillegg godt med sosialisering og miljøtrening ellers kan den lett bli litt skeptisk til nye og uvante ting. Men hvis man lar den få bruke hodet sitt og får godt med miljøtrening så får man en stabil og alle tiders toller.

Noe mer du lurte på så bare spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett over hjemmesiden din nå... (Flott side.!)

Argon så jo ut som den lille pøbelen på valpebildene da... :D

Jeg lurer på om du vet om noen merkbare forsjeller på hann&tispe..?

Klarer lixom ikke å bestemme oss 100%...

Tispene er klart mest populær fra oppdretterne, å vi ble tilbydd en hannhund...

(men så kom det brev om det **pip** militæret som ødela alt å vi måtte avbestille... #-o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnene til at jeg ikke syns den er noen god førstegangshund, er fordi (som sagt over) at den trenger så mye miljøtrening og sosialisering for å bli en trygg hund. Jeg kjenner veldig mange tollere som er skeptisk til nye og uvante ting, men også mange herlige, trygge tollere :wink:

Rasen er lettlært, men som de fleste retrievere bør treningen være positiv, ellers har de lett for å bli passive, sure og melde seg helt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LItt OT kanskje, men...

Har ikke erfaring med så altfor mange tollere, men samtlige hanntollere (2-3) jeg har truffet og vært med over tid (dvs mer dager og uker under samme tak) har vært stressa og "überkåte", vandrende hormonbomber. Dog har disse også vært uten særlig trening og dressur da, heh.

Er dette noe som ligger i rasen og at å velge tispe dermed faller enklere og blir mer populære?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo positive og negative ting som veier opp mot hverandre når det gjelder tispe og hannhund på alle raser, men hvis jeg skulle sagt noe så ville det vel kanskje blitt at tispene har lettere for å være litt skeptiske. Hannhundene er tøffere og tåler litt mer. Jeg synes i tillegg hannhundene ser mye flottere ut. Er litt kraftigere og flottere pels. Også er de litt større. Noen tisper synes jeg kan være nesten litt for små.

Når det gjelder sosialisering og miljøtrening så trenger jo alle hunder det og tolleren trenger ikke noe spesielt mer enn en vanlig hund. Jeg har ikke trent tolleren min noe annerledes enn mine tidligere golden retrivere eller labrador når det gjelder miljøtrening. De er med på alt og skal få lov til å se, høre og snuse/hilse på alt nytt, det er mitt motto. Det er en retriver og retrivere er jo avlet til å ha denne flotte egenskapen til å koble ut i forskjellige miljøer og være rolig og følge med, så de har det i seg og trenger bare å få trent på det. De har jo også et vennelig gemytt og er lette å trene til å takle ting. Og hvis man går på kurs og trener forskjellige ting som spor, agility eller lydighet så får den den posjonen sosialisering og hjernetrim den trenger.

Hehe, og ja, Argon var en liten pøbel når han var valp. Men er dem ikke alle det? bare at man fortrenger det litt med åra og hver gang man får en ny valp så var de tidligere hundene ALDRI sånn:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vipsen:

Hannhund retrivere generellt går for å være jentegale:)

Argon f.eks har 2 labradortisper han er helt gal etter, samma om dem har løpertid eller ikke. Han kan sitte og halvveis riste hvis jeg møter på dem ute og blir stående å prate med eieren:)

Men jeg synes det er litt luksusproblem jeg. Værre hvis han hadde gått i strupen på de:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke så mye til rasen, men jeg vet at den trenger ekstremt mye sosialisering, som Handler91 sa. Jeg har ALDRI møtt en grei og normal toller. Alle jeg har møtt har vært klin gærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uffda, det var synd for de fleste tollere er kjempeflotte hunder. Åssen klin gærne mener du da? Ble litt nysgjerrig for jeg har aldri møtt på en glin gal toller. Kun noen få tollere som har hatt vanlige adferdsproblemer som alle andre hunderaser får.

Jeg og Argon får nesten komme en tur på besøk så du endrer meningen litt:) Han står nå sidenav meg med en bamse i munnen og grynter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke så mye til rasen, men jeg vet at den trenger ekstremt mye sosialisering, som Handler91 sa. Jeg har ALDRI møtt en grei og normal toller. Alle jeg har møtt har vært klin gærne.

Vel,den eneste klin gærne tolleren jeg har møtt var min egen.

Jeg har bare godord å si om rasen til tross for mine problemer.Ingen av Pan sine vansker var rasebetinget.Flott rase :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg allverdens erfaring med tollere enda, siden jeg bare har hatt min i to måneder. Men enda har jeg ikke sett noe til det negative jeg hørte om rasen før jeg kjøpte ham, og jeg er veldig glad jeg ikke lot meg skremme. Han er veldig grei å ha med å gjøre, litt sta ja, men det er jeg også, så...:) Han lærer utrolig lett, er glad og sosial, og i det hele tatt... En flott, herlig hund med mye driv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...