Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og papegøye


Taz

Recommended Posts

Jeg har gått til anskaffelse av en papegøye, og trodde det kom til å gå greit i forhold til Emma, men den gang ei.

Papegøyen er vandt med hund og bryr seg ikke stort om henne, men omvendt går det ikke like greit.

Hun stresser, piper og er totalt fiksert på papegøyen og hver gang papegøyen beveger på vingene, omså bare for å strekke litt på de, så er hun fullt innstilt på jakt eller det er full jakt her.

Hun kobler meg totalt ut, og det er umulig å få kontakt med henne og mer enn ett par ganger så må jeg ta henne ut av rommet for å la papegøyen få strekke litt på vingene og få litt frihet, men får dårlig samvittighet når jeg må ta Emma vekk fra oss hele tiden.

Hun klarer ikke å slappe av i nærheten av fuglen, hun peser og sikler i tillegg. (hun sikler ikke til vanlig)

Så hvordan trener man på sånt? Uten å stresse papegøyen, da den enda ikke føler seg helt trygg her, og tror ikke en jaktgal hund hjelper så mye på det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hos meg har det tatt et par uker før Salza har vendt seg på nye papegøyer, i den periode har det vært en ting som gjelder og det er at når papegøyene er ute og flyr, da må Salza ligge helt urørlig på sin plass. Jeg har lagt henne der før jeg åpner buret og lar henne roe seg ned, og så får hun bare beskjed om å legge seg ned igjen om hun tenker på å flytte seg. Så går det seg til etter en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har blitt strengere regler her, men problemet er jo også at hun ikke klarer å roe seg ned. :P

Hun stresser konstant, uansett avstand.

Ett annet problem er at hun skal forsvare meg hvis papegøyen knurrer.

En gjeterhund med mer jaktinstinkt enn den værste jakthunden. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...