Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis dere skulle ha gått et kurs i konkurranselydighet


Imre

Recommended Posts

Skrevet

Jeg holder på å sette opp en kursplan for et konkurranselydighetskurs som jeg skal holde.

Har hatt flere sånne kurs før men kjenner at jeg vil endre litt på opplegget.

Kom med ideer på alt fra teori til praktiske oppgaver!!

Skrevet

På konkurransekurs liker jeg å kjøre det så mye individuelt som mulig. Om to og to går sammen og hjelper hverandre f.eks, mens instruktøren går rundt. Jeg liker å få hjelp til øvelser vi sitter fast med, ikke alt annet som vi kan trene hjemme. Liker også at instruktøren pusher oss til å starte på nye, avanserte øvelser. Jeg husker jeg syns det var veldig motiverende å trene apportering med dirigering for mange år siden, selv om jeg ikke hadde hund i eliten. Vi kom ikke så langt på kurset, men vi kom i gang og da er det enklere å bygge videre på det :)

Skrevet

Ja det er sånn jeg har gjort hittil i alle fall :)Men kjenner enda at jeg enten skulle trenge litt nye ideer eller bli overbevist at det opplegget jeg har er bra nok :)

Skrevet

Jeg liker veldig godt individuell tilpasning. Altså at en og en er på banen og fokuserer på problemer fører har. Jeg er ikke så glad i to og to, da det lett blir surr og skravvel i stedet :) Det siste kurset jeg gikk på, hadde instruktør med seg eggklokke og hver ekvipasje fikk 10 min hver. Det blir jo litt venting, men det er også nyttig for andre å plukke opp hva den enkelte får tips om.

På denne måten kan man jo ikke ha så mange på kurs da...

Skrevet

Helgekurs/endagskurs bruker jeg å kjøre på det viset. Men et vanlig kurs på 7-10 ganger så blir det veldig lite treningstid på hver. Og jeg opplever at nybegynnere i evnet ikke forstår det opplegget.

Skrevet

Yey til individuell tilpasning! Eller der kursdeltakerne kan avtale på forhånd hva de faktisk selv mener de trenger mer trening på. Og dele disse momentene utover, om du skjønner?

Sånn at man faktisk kan trene på det, mens instruktøren underveis kan se på deg, og gi deg tips og råd på veien videre.

Skrevet

Ja individuell tilpasning er en selvfølge.

Jeg tenkte at de på første kurskvelden skal få sette opp en plan for hva de vil jobbe ekstra med under kurset.

Er kjempeglad for alle innspill her :)

Guest Jonna
Skrevet

På konkurransekurs liker jeg å kjøre det så mye individuelt som mulig. Om to og to går sammen og hjelper hverandre f.eks, mens instruktøren går rundt. Jeg liker å få hjelp til øvelser vi sitter fast med, ikke alt annet som vi kan trene hjemme. Liker også at instruktøren pusher oss til å starte på nye, avanserte øvelser. Jeg husker jeg syns det var veldig motiverende å trene apportering med dirigering for mange år siden, selv om jeg ikke hadde hund i eliten. Vi kom ikke så langt på kurset, men vi kom i gang og da er det enklere å bygge videre på det :)

Hadde jeg kommet på ett konkurransekurs hvor dette ble gjort så hadde ikke jeg kommet neste dag :D

Når jeg melder meg på ett kurs for en instruktør så forventer jeg å bli instruert av den instruktøre jeg melder meg på til.

Trene sammen med andre kan jeg gjøre på "fritiden" :D

Skrevet

Jeg har kjørt det på flere kurs og fått bare positive tilbakemeldinger på det fra kursdeltagerne. Det får kursdeltagerne til å begynne å tenke mer selvstendig og starte diskusjoner.

Men da har vi som regel hatt 2 instruktører få grupper så hver gruppe har fått mye tid med instruktør.

Men har også begynt å fundere på om det virkelig er så bra med ganske ferske kursdeltagere som ikke helt hva det er de skal se etter og så er spørsmålet om alle våger å si meningen sin til den som er ute og jobber med sin hund.

Opplever også iblant at det kan bli mye snakk og lite verksted...

Jeg hadde først tenkt å ha det opplegget på dette kurset også, men jeg begynner å tvile litt på det altså...

Skrevet

Jeg ville gjerne hatt mye konkurranse trening, med bånd, kommandering og forstyrrelser utenfor ringen..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...