Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis dere skulle ha gått et kurs i konkurranselydighet


Imre

Recommended Posts

Jeg holder på å sette opp en kursplan for et konkurranselydighetskurs som jeg skal holde.

Har hatt flere sånne kurs før men kjenner at jeg vil endre litt på opplegget.

Kom med ideer på alt fra teori til praktiske oppgaver!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På konkurransekurs liker jeg å kjøre det så mye individuelt som mulig. Om to og to går sammen og hjelper hverandre f.eks, mens instruktøren går rundt. Jeg liker å få hjelp til øvelser vi sitter fast med, ikke alt annet som vi kan trene hjemme. Liker også at instruktøren pusher oss til å starte på nye, avanserte øvelser. Jeg husker jeg syns det var veldig motiverende å trene apportering med dirigering for mange år siden, selv om jeg ikke hadde hund i eliten. Vi kom ikke så langt på kurset, men vi kom i gang og da er det enklere å bygge videre på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er sånn jeg har gjort hittil i alle fall :)Men kjenner enda at jeg enten skulle trenge litt nye ideer eller bli overbevist at det opplegget jeg har er bra nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt individuell tilpasning. Altså at en og en er på banen og fokuserer på problemer fører har. Jeg er ikke så glad i to og to, da det lett blir surr og skravvel i stedet :) Det siste kurset jeg gikk på, hadde instruktør med seg eggklokke og hver ekvipasje fikk 10 min hver. Det blir jo litt venting, men det er også nyttig for andre å plukke opp hva den enkelte får tips om.

På denne måten kan man jo ikke ha så mange på kurs da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgekurs/endagskurs bruker jeg å kjøre på det viset. Men et vanlig kurs på 7-10 ganger så blir det veldig lite treningstid på hver. Og jeg opplever at nybegynnere i evnet ikke forstår det opplegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yey til individuell tilpasning! Eller der kursdeltakerne kan avtale på forhånd hva de faktisk selv mener de trenger mer trening på. Og dele disse momentene utover, om du skjønner?

Sånn at man faktisk kan trene på det, mens instruktøren underveis kan se på deg, og gi deg tips og råd på veien videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja individuell tilpasning er en selvfølge.

Jeg tenkte at de på første kurskvelden skal få sette opp en plan for hva de vil jobbe ekstra med under kurset.

Er kjempeglad for alle innspill her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

På konkurransekurs liker jeg å kjøre det så mye individuelt som mulig. Om to og to går sammen og hjelper hverandre f.eks, mens instruktøren går rundt. Jeg liker å få hjelp til øvelser vi sitter fast med, ikke alt annet som vi kan trene hjemme. Liker også at instruktøren pusher oss til å starte på nye, avanserte øvelser. Jeg husker jeg syns det var veldig motiverende å trene apportering med dirigering for mange år siden, selv om jeg ikke hadde hund i eliten. Vi kom ikke så langt på kurset, men vi kom i gang og da er det enklere å bygge videre på det :)

Hadde jeg kommet på ett konkurransekurs hvor dette ble gjort så hadde ikke jeg kommet neste dag :D

Når jeg melder meg på ett kurs for en instruktør så forventer jeg å bli instruert av den instruktøre jeg melder meg på til.

Trene sammen med andre kan jeg gjøre på "fritiden" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjørt det på flere kurs og fått bare positive tilbakemeldinger på det fra kursdeltagerne. Det får kursdeltagerne til å begynne å tenke mer selvstendig og starte diskusjoner.

Men da har vi som regel hatt 2 instruktører få grupper så hver gruppe har fått mye tid med instruktør.

Men har også begynt å fundere på om det virkelig er så bra med ganske ferske kursdeltagere som ikke helt hva det er de skal se etter og så er spørsmålet om alle våger å si meningen sin til den som er ute og jobber med sin hund.

Opplever også iblant at det kan bli mye snakk og lite verksted...

Jeg hadde først tenkt å ha det opplegget på dette kurset også, men jeg begynner å tvile litt på det altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...