Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervuren VS. Groendal?


mokken

Recommended Posts

Ja, det er greit å ta tak i det med en gang før det blir en innarbeidet greie.. Og en annen ting - det er ikke lurt å le av de når de støter deg i hofta, selv om de er små og søte og ikke veier noe når de begynner med det :)

*klippe vekk litt*

Det med støting er ikke såå ille, det er kenguruhoppene som er værst. Nåre hu blir ivrig og vi prøver å ta korte 10min økter med litt trening (sitt, dekk og kontakt), så kommer de hoppene frem. Hitill bare overser jeg de, men ser ikke ut til å hjelpe sååå mye. Men jeg kjente liksom igjen de hoppene i min frøken, som hoppene i den filmen i denne tråden(ikke i like stor grad selvfølgelig..). Og jeg har sett flere belgere som har vært ganske like, det med sånne spretthopp :D

Men var jo ikke meningen å gå helt OT, men måtte bare høre når vi først var på belgersnakk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt?

Tja, det er litt vanskelig å si noe om, siden januar-09 er det øyelyst 35 groenendael og 47 tervueren, det er 5 sorte med diagnose, 8 terver (om jeg ikke husker feil). Det største problemet, syns jeg, er at det er så få som øyelyser, så vi veit ikke hvor stort problem det er, eller hvordan fordelt det er :ahappy:

Sitter her med belgerbladet nr. 1/2010. I følge en artikkel der ble det i 2009 øyenlyst 34 tervueren, 4 av disse har fått kataraktdiagnose. 27 groenendael er øyenlyst i 2009, 4 med kataraktdiagnose. Antall belgere med andre diagnoser enn katarakt er ikke oppgitt i artikkelen.

3 øyensykdommer er påvist hos belger, katarakt (bakre polkatarakt), pannus/keratitt og PPM (Persistent Pupill Membran).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er litt vanskelig å si noe om, siden januar-09 er det øyelyst 35 groenendael og 47 tervueren, det er 5 sorte med diagnose, 8 terver (om jeg ikke husker feil). Det største problemet, syns jeg, er at det er så få som øyelyser, så vi veit ikke hvor stort problem det er, eller hvordan fordelt det er :ahappy:

Nei, for meg det er fint lite i en MH som isolert sett gjør at jeg avskriver en hund fra avl. Det er lov til å bli redd, men da burde hunden tørre å sjekke det ut, og den bør være ferdig med det når den har sjekka det ut, om den førstes skal være en pingle, liksom.

Sånn som Nora, hun flyktet på kjeledressen (overraskelse), men ikke mer enn 5 meter. Hun brukte også tid på å tørre å gå bort til kjeledressen, hun kom ikke bort før jeg satt på huk og ropte på henne. Det formidlende med Nora, er at hun hadde ingen gjenstående redsel når hun hadde sjekket ut kjeledressen. Hun har en forholdsvis stor reaksjon når hun blir skremt, og hun har ikke mot nok til å sjekke ut sånt på egenhånd, men hun er i det minste ferdig med det når hun har sjekka det ut, ikke sant.

Hun har noe av det samme på skramlet (lydfølsomhet), hun flykter, hun trenger min støtte for å sjekke det ut, men når det er sjekket ut, så slipper hun redselen helt. (Jeg velger å bruke disse to som eksempler, for spøkelser var ikke like skummelt som kjeledresser og skrammel :ahappy: ).

Eneste momentet som ofte blir lagt vekt på, er skuddet. Og med det jeg skriver nå, så mener jeg ikke at skuddfasthet ikke er viktig, men jeg syns at resten av MH'en er minst like interessant som det enkelte momentet. Jeg syns f.eks at en hund som har 1 på kontaktmomentene (avviser kontakt, vil ikke følge til tross for lokkeforsøk og lar seg ikke håndtere) ikke har noe i avl å gjøre, selv om den har 1 på skuddet - sånn i utgangspunktet.

Ja avreagering er jo en viktig del av momentet, hvis jeg nå leser rett.

Må få tatt meg tur på en MH å se hva som skjer, alt dette blir jo bare tori for meg foreløpig. :ahappy:

Er "Idealkarakterene" (på hjemmesiden) som belgerklubben har satt på MH noe som er ok å ha som en standard (sånn for oss uvitende)?

ame='*mokken*' date='10 March 2010 - 21:07 PM' timestamp='1268251679' post='885056']

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt? /quote]

Sitter her med belgerbladet nr. 1/2010. I følge en artikkel der ble det i 2009 øyenlyst 34 tervueren, 4 av disse har fått kataraktdiagnose. 27 groenendael er øyenlyst i 2009, 4 med kataraktdiagnose. Antall belgere med andre diagnoser enn katarakt er ikke oppgitt i artikkelen.

3 øyensykdommer er påvist hos belger, katarakt (bakre polkatarakt), pannus/keratitt og PPM (Persistent Pupill Membran).

Takk for oversikt :ahappy:

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett spøtsmål angående terv og groenendael.

Hvordan kan det komme seg at Groenendaeler kan få trevuren valper?

Og hvorfor sier mange at det er malle bak i linjene?

Kan man liksom parre en Groenendael med en Tervuren?

Håper dere forsto hva jeg mente

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett spøtsmål angående terv og groenendael.

Hvordan kan det komme seg at Groenendaeler kan få trevuren valper?

Og hvorfor sier mange at det er malle bak i linjene?

Kan man liksom parre en Groenendael med en Tervuren?

Håper dere forsto hva jeg mente

Her kan du lese om genetikk og nedarving av farge, nederst står det et eksempel med tervueren av groenendael foreldre. Jeg er elendig på å forklare genetikk, så jeg skal ikke begi meg ut på det, men vet at en av de norske oppdretterne har en oversikt over pelsfarge og fordeling av fargevarianter hos belgere. Ellers står det vel litt i denne tråden.

Over til de andre spårsmålene. I noen land er krysningsavl tillatt, hovedargumentet her er vel for å ha større genmateriale å velge i. I Norge holder de på å utarbeide regler og krav for kryssparringer. Men, ja, i enkelte tilfeller er det lov å parre groenendael med tervueren :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Tja, akkurat det der står det ingenting om i artikkelen, så du får google :ahappy:

Det anbefales å øyenlyse når hunden er 1, 4 og 7 år, og det er neppe tilfeldig vil jeg tro...

Vet om en belger på cirka 1 år som har fått diagnosen PPM, men PPM er kommer av en "teknisk feil" under fosterstadiet (uvisst om dette er arvelig hos belger) og hunden er født med det. Det er ikke noe som utvikler seg over tid, slik som katarakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er "Idealkarakterene" (på hjemmesiden) som belgerklubben har satt på MH noe som er ok å ha som en standard (sånn for oss uvitende)?

Den ideal-MH'en er det nesten ingen belgere som er innenfor, det er jo vanskelig å lage den perfekte hunden (skjønt en hund er mye mer enn hvor bra MH den har gått). Men den kan være greit å ha som et utgangspunkt, så lenge en ikke henger seg for mye opp i at MHen skal se nøyaktig slik ut.

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Pannus (keratitt) kommer ofte ikke før hunden er voksen, og dette er vel en langt verre sykdom enn feks katarakt, selv om man selvsagt ikke ønsker noen av delene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her med belgerbladet nr. 1/2010. I følge en artikkel der ble det i 2009 øyenlyst 34 tervueren, 4 av disse har fått kataraktdiagnose. 27 groenendael er øyenlyst i 2009, 4 med kataraktdiagnose. Antall belgere med andre diagnoser enn katarakt er ikke oppgitt i artikkelen.

3 øyensykdommer er påvist hos belger, katarakt (bakre polkatarakt), pannus/keratitt og PPM (Persistent Pupill Membran).

Jeg veit, det er jeg som skreiv den artikkelen :ahappy: Tallene jeg oppga i forrige innlegg er fra januar 2009 til nå i dag 2010.

Ja avreagering er jo en viktig del av momentet, hvis jeg nå leser rett.

Må få tatt meg tur på en MH å se hva som skjer, alt dette blir jo bare tori for meg foreløpig. :ahappy:

Det er greit å se MH for å lære hvordan man leser skjema, ja :ahappy: Jeg tror belgerklubben avd. Hordaland skal ha MH nå denne våren en gang, du kan jo dra dit se om du har mulighet.

Er "Idealkarakterene" (på hjemmesiden) som belgerklubben har satt på MH noe som er ok å ha som en standard (sånn for oss uvitende)?

Vi ønsker at belgeren skal være sånn, målet er at belgeren skal være sånn, etterhvert :wub:

Om jeg har forstått riktig er vel det en (om ikke fler) øyensykdommer på belger som ofte først vises i 3-4 års alder?

Katarakt hos belger er det vi kaller utviklingskatarakt. Det vil si at den kan utvikle katarakt hele livet, men det ser ut til at det er noe som skjer når hunden er en 3-5 år gammel. Keratitt er også en øyesykdom som oppstår vanligvis når hunden er godt voksen, men det er tilfeller der hunder får denne sykdommen når de er yngre også. 2 av Dinas døtre f.eks fikk keratitt etter at de ble 2 år. Den ene av de to måtte avlives pga atferdsendringer relatert til denne sykdommen :ahappy:

EDIT: Jeg har forøvrig lagt ut artikkelen i bloggen min, du kan lese den der om du er interessert :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...