Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervuren VS. Groendal?


mokken

Recommended Posts

For meg som ikke kjenner disse belgerne veldig godt enda. Hva er forskjellen?

Jeg ser jo at det er noe med fargen altså :)

Men strengt tatt, hva skiller de to ellers? (Ikke brukslinjer)

Gemytt?

Arbeidskapasitet?

Helse?

Egenskaper/drifter?

Feel free til å opplyse en forvirret bergenser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Generell forskjell - de røde er jevnere enn de sorte.

Dvs. at sjansene for å få tak i en rød en som virker til lp, agility kanskje er litt større enn sjansene for å finne en sort en som virker like godt.

Jeg liker jo begge variantene, men jeg må nok innrømme at jeg nok føler at de røde "holder" litt lenger enn de sorte. De sorte har i mitt hus hatt litt greier med å fokusere litt på ting som ikke er så viktig. (joggere, syklister osv.) Heller enn på meg *ler*

Men sånn egentlig så er det ikke noen stor forskjell - den største forskjellen er nok mer i forhold til hvor du kjøper hunden fra og hvilke linjer det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare dømmer litt på individer jeg har sett, men føler ofte det kan ligge litt mer stress i de svarte? Eller er gjerne lett å stresse opp? Ikke noe negativt i den forstand, men tenker litt på de svarte som går ag feks?

Det har jo du sett selv *mokken* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare dømmer litt på individer jeg har sett, men føler ofte det kan ligge litt mer stress i de svarte? Eller er gjerne lett å stresse opp? Ikke noe negativt i den forstand, men tenker litt på de svarte som går ag feks?

Det har jo du sett selv *mokken* :)

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :)

Nettopp. Folk oppfatter det forskjellig. De sorte jeg har sett, er det flertall som har stress. Spesielt i forb. med agility. Men har også sett terver med stress. Ace her kan slå over på forventningsstress om det blir for mye mas og kav før en trening eller konkurranse :) Han har det heldigvis ikke som vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generell forskjell - de røde er jevnere enn de sorte.

Dvs. at sjansene for å få tak i en rød en som virker til lp, agility kanskje er litt større enn sjansene for å finne en sort en som virker like godt.

Jeg liker jo begge variantene, men jeg må nok innrømme at jeg nok føler at de røde "holder" litt lenger enn de sorte. De sorte har i mitt hus hatt litt greier med å fokusere litt på ting som ikke er så viktig. (joggere, syklister osv.) Heller enn på meg *ler*

Men sånn egentlig så er det ikke noen stor forskjell - den største forskjellen er nok mer i forhold til hvor du kjøper hunden fra og hvilke linjer det er.

Ja dette med at det kommer an på linjene har jeg hørt før, men jeg blir jo ikke særlig klokere av det da :)

Om du skulle ha noen kloke ord om hvilke linjer som anbefales eller ikke anbefales så er det lov å sende en pm... :)

Mulig jeg bare dømmer litt på individer jeg har sett, men føler ofte det kan ligge litt mer stress i de svarte? Eller er gjerne lett å stresse opp? Ikke noe negativt i den forstand, men tenker litt på de svarte som går ag feks?

Det har jo du sett selv *mokken* :)

Det er jo det som er "problemet". Jeg har ikke sett så veldig mange belgere i annet enn utstillingsringen så derfor har jeg et heller tynt grunnlag å bedømme det på.

Ikke godt å si om de jeg har sett i noen form for trening/konkurranse er gjennomsnittlig, mer eller mindre.

Den ene ag-svartingen som kan være "litt mye" har oppdretter selv sagt at dette kullet gikk ikke helt som planlagt.

@2ne: quoten din ble borte!

Stress i positiv forstand, ift noe som kan utnyttes bra i trening eller stress som er mer uhåndterbart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :icon_confused:

Nå har ikke jeg vært belgereier så veldig lenge, men det er mitt inntrykk også. I tillegg har jeg møtt en del svartinger som har hatt litt lite i seg (unntatt jakt) så de ikke har vært spesielt enkle å trene med. Dvs jeg har ikke møtt noen svartinger som ikke går å trene med, men jeg har møtt noen som har litt for lite i seg til å kunne gjøre det bra og konkurrere på høyere nivå.

@2ne: quoten din ble borte!

Stress i positiv forstand, ift noe som kan utnyttes bra i trening eller stress som er mer uhåndterbart?

Nå er ikke jeg Tone, men... Jeg syns det er begge deler på terven. De aller fleste er gode treningshunder som både er lette å dra opp, som konsentrerer seg og lærer og som roer seg greit ned igjen. Men jeg kjenner også noen som ligger så høyt at de er vanskelige å trene med. Men her må man igjen undersøke linjer og foreldredyr.

Ellers har nok Belgerpia rett. Linjer er nok mer avgjørende enn hvilken variant du velger. Morsomme er de begge :wub:

Ellers syns jeg agility stresser opp de fleste hunder mer enn nødvendig jeg, men det var totalt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har nok Belgerpia rett. Linjer er nok mer avgjørende enn hvilken variant du velger. Morsomme er de begge ;)

Ellers syns jeg agility stresser opp de fleste hunder mer enn nødvendig jeg, men det var totalt OT.

Haha... ja nå ble jeg klokere :wub:

Ift stress og agility, så er nok det ofte førerelatert :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge er det jo nesten ingen oppdrettere som avler på gronniser som skal kunne brukes litt, de aller fleste avler familie- og utstillingshunder, mens på tervsiden er det vel litt mer fokus på at de skal kunne brukes også? Eller har jeg misoppfattet hvordan det står til med oppdrett av terv?

Selv har jeg jo blitt hektet på de sorte, men vil samtidig ha en hund som jeg kan trene og nå langt i lydighet med, og som jeg kan bruke til litt bruks og utstilling. Og personlig synes jeg det finnes utrolig lite interessant i Norge. Når jeg derimot kikker innom terv-oppdretternes hjemmesider, da får jeg mye å sikle på :icon_confused: (også blir jeg en liten smule frustrert over at utvalget ikke er likt for de sorte).

Uansett, jeg er enig med de som sier at det er mer variasjoner etter hvilke linjer/oppdrettere man velger, enn hvilke variant. Men, jeg tror det er lettere å finne en god terv til bruk i Norge, enn å finne en god groenendael... selv om det etterhvert ser ut til å dukke opp oppdrettere med fokus på brukende gronniser også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: quoten din ble borte!

Stress i positiv forstand, ift noe som kan utnyttes bra i trening eller stress som er mer uhåndterbart?

Tja.. Det kan være sånn:

Hun er kanskje ikke representativ for alle terver (men hun er ikke den verste jeg veit om heller) Norrisen, men vi har trent mye på å beherske oss og skru på hodet. Så det er nok et problem man bør ta hensyn til. På groenendaelen så har man kanskje ikke det stresset, men som noen nevnte litt mindre drifter (bortsett fra jakt). Om jeg skal konkludere noe ut fra min erfaring med sort/rød, så må det vel være at de røde ligger litt for høyt i stress, mens de sorte kanskje mangler litt på samarbeidet - men jeg er ikke helt sikker på om den konklusjonen er riktig, i og med at de er fra samme linjer (altså, de røde fra samme linjer, og de sorte fra samme linjer, ikke røde og sorte fra samme linjer).

I Norge er det jo nesten ingen oppdrettere som avler på gronniser som skal kunne brukes litt, de aller fleste avler familie- og utstillingshunder, mens på tervsiden er det vel litt mer fokus på at de skal kunne brukes også? Eller har jeg misoppfattet hvordan det står til med oppdrett av terv?

Selv har jeg jo blitt hektet på de sorte, men vil samtidig ha en hund som jeg kan trene og nå langt i lydighet med, og som jeg kan bruke til litt bruks og utstilling. Og personlig synes jeg det finnes utrolig lite interessant i Norge. Når jeg derimot kikker innom terv-oppdretternes hjemmesider, da får jeg mye å sikle på :icon_confused: (også blir jeg en liten smule frustrert over at utvalget ikke er likt for de sorte).

Det er en oppdretter av bruksgroenendael i Norge pr i dag, men ingen som driver bruksoppdrett av terv, selv om det er to oppdrettere av terv som mentaltester sine kull. Det er færre oppdrettere av groenendael enn det er av terv, men jeg tror ikke at det er noe vanskeligere eller lettere å finne groenendael man kan jobbe med om man ikke MÅ kjøpe belger av en av disse oppdretterene som mentaltester som avlsverktøy (ble det forståelig? Det er ikke så svart - no pun intended - på groenendael som det høres ut som, tror jeg). Om man ser på oppdrettere i Sverige så blir utvalget plutselig mye større også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :icon_confused:

Nå har ikke jeg vært belgereier så veldig lenge, men det er mitt inntrykk også.

Enig med disse to, mitt inntrykk er også at det er mer stress i de røde. Også av den negative typen.

For meg virker det langt enklere å finne noe interessant på terv her i Norge, fordi det finnes et par oppdrettere som selv bruker hundene sine og som faktisk tar hensyn til hele standarden - ikke bare delen om eksteriøret. Det kan godt hende det er groenendaeloppdrettere her i landet med tilsvarende hunder, men det vet man jo ikke fordi de ikke bruker og tester hundene sine. Det finnes som sagt en bruksoppdretter av groenendael - jeg har selv hund derfra. Jeg har sett to hele kull derfra og jeg kunne tatt hvilken som helst av disse valpene og det hadde blitt en god treningshund. Forskjellen på denne kennelen i forhold til tervoppdretterne er at hundene derfra, for det meste, antageligvis ikke vil gjøre det noe særlig på utstilling. Så er det jo opp til en selv om en synes det er et problem eller ikke. :wub:

Edit: Til TS, det heter forøvrig tervueren og groenendael. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en oppdretter av bruksgroenendael i Norge pr i dag, men ingen som driver bruksoppdrett av terv, selv om det er to oppdrettere av terv som mentaltester sine kull. Det er færre oppdrettere av groenendael enn det er av terv, men jeg tror ikke at det er noe vanskeligere eller lettere å finne groenendael man kan jobbe med om man ikke MÅ kjøpe belger av en av disse oppdretterene som mentaltester som avlsverktøy (ble det forståelig? Det er ikke så svart - no pun intended - på groenendael som det høres ut som, tror jeg). Om man ser på oppdrettere i Sverige så blir utvalget plutselig mye større også :icon_confused:

Carina forklarte det jeg mente mye bedre under her, hehe.

Nemlig at det ikke finnes oppdrettere av gronniser som bruker hundene sine noe særlig (altså, om man ser vekk fra at man vil ha en ren brukshund), utenom at de stilles ut og eventuelt mentaltestes.

For min del tror jeg at en bruksbelger vil være litt i meste laget nå, men jeg vil likevel ha en hund med arbeidskapasitet, og ikke en som sovner på kurs (som jeg har hørt om tilfeller av).

For meg virker det langt enklere å finne noe interessant på terv her i Norge, fordi det finnes et par oppdrettere som selv bruker hundene sine og som faktisk tar hensyn til hele standarden - ikke bare delen om eksteriøret. Det kan godt hende det er groenendaeloppdrettere her i landet med tilsvarende hunder, men det vet man jo ikke fordi de ikke bruker og tester hundene sine. Det finnes som sagt en bruksoppdretter av groenendael - jeg har selv hund derfra. Jeg har sett to hele kull derfra og jeg kunne tatt hvilken som helst av disse valpene og det hadde blitt en god treningshund. Forskjellen på denne kennelen i forhold til tervoppdretterne er at hundene derfra, for det meste, antageligvis ikke vil gjøre det noe særlig på utstilling. Så er det jo opp til en selv om en synes det er et problem eller ikke. ;)

Det var det jeg mente :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Carina forklarte det jeg mente mye bedre under her, hehe.

Nemlig at det ikke finnes oppdrettere av gronniser som bruker hundene sine noe særlig (altså, om man ser vekk fra at man vil ha en ren brukshund), utenom at de stilles ut og eventuelt mentaltestes.

For min del tror jeg at en bruksbelger vil være litt i meste laget nå, men jeg vil likevel ha en hund med arbeidskapasitet, og ikke en som sovner på kurs (som jeg har hørt om tilfeller av).

En litt ond sirkel det kanskje, at ingen som vil jobbe med hund kjøper groenendael fordi ingen jobber med groenendael. Det er dog en og annen nordmann som sjanser og gjør det greit allikevel, helt uten all verdens av tester og resultater på foreldrene - vi har f.eks Breakpoints Okey of Harley i bruks A, og Chicla's Bajaz som fikk opprykk til B-rundering på lokalklubbens stevne i oktober ifjor. Fakaiser's Exit ble LP-champion, og Nadjarah's Hurricane fikk opprykk til LP2 med 178 poeng på debuten i Bø - om jeg ikke husker feil.

Så, som jeg sa, jeg tror det er mulig å få brukbare sorte, selv om man ikke nødvendigvis kjøper de av bruksoppdrettere, men av oppdrettere som ikke bruker sine hunder.. Ikke hvor som helst, men det er ikke umulig heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode forklaringer alle sammen :icon_confused:

Fikk ikke sett filmen du la ut 2ne, noe galt hos meg eller har flere problemer med den?

Edit: Nå kom den!

Så altså i Norge er det mer sjangsespill å kjøpe groendael (flink nå? :wub: ) enn terv om man ønsker en brains and beauty hund, om jeg forstår dere rett.

Er generelt de norske oppdretterne flinke til å stille gode helsekrav til avlsdyrene sine, eller er det noen steder man bør trå varsomt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt ond sirkel det kanskje, at ingen som vil jobbe med hund kjøper groenendael fordi ingen jobber med groenendael. Det er dog en og annen nordmann som sjanser og gjør det greit allikevel, helt uten all verdens av tester og resultater på foreldrene - vi har f.eks Breakpoints Okey of Harley i bruks A, og Chicla's Bajaz som fikk opprykk til B-rundering på lokalklubbens stevne i oktober ifjor. Fakaiser's Exit ble LP-champion, og Nadjarah's Hurricane fikk opprykk til LP2 med 178 poeng på debuten i Bø - om jeg ikke husker feil.

Så, som jeg sa, jeg tror det er mulig å få brukbare sorte, selv om man ikke nødvendigvis kjøper de av bruksoppdrettere, men av oppdrettere som ikke bruker sine hunder.. Ikke hvor som helst, men det er ikke umulig heller..

Ja, det er nok en ond sirkel. Man må nesten ha kjennskap til mor og far (og linjene) for å kunne velge ut valp etter de. Chiclas hadde jeg forresten glemt, de har jo en del hunder som blir brukt i NRH :icon_confused:

Jeg har et par kombinasjoner i sikte, der foreldrene bare er utstillingshunder, så det er en risiko å ta når man helst vil ha et lydighetsemne. Men uten å satse, så vinner man iallfall ikke. Går det helt skeis, får heller neste hund igjen bli en terv fra en av de to kennelene som konkurrerer aktivt med sine hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok en ond sirkel. Man må nesten ha kjennskap til mor og far (og linjene) for å kunne velge ut valp etter de. Chiclas hadde jeg forresten glemt, de har jo en del hunder som blir brukt i NRH ;)

Jeg har et par kombinasjoner i sikte, der foreldrene bare er utstillingshunder, så det er en risiko å ta når man helst vil ha et lydighetsemne. Men uten å satse, så vinner man iallfall ikke. Går det helt skeis, får heller neste hund igjen bli en terv fra en av de to kennelene som konkurrerer aktivt med sine hunder :icon_confused:

Driver å sikler litt på en søt tispe derfra også :wub:

Montemorenja og Izgara?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså i Norge er det mer sjangsespill å kjøpe groendael (flink nå? :icon_confused: ) enn terv om man ønsker en brains and beauty hund, om jeg forstår dere rett.

Jeg sliter litt med å svare ja her, for det er langt flere terv-oppdrettere enn oppdrettere på sorte i det store og hele. Men i utgangspunktet så er folk mer aktive med sine terver enn de er med de sorte, ja :wub:

Er generelt de norske oppdretterne flinke til å stille gode helsekrav til avlsdyrene sine, eller er det noen steder man bør trå varsomt?

De er generelt flinke til å røntge, om ikke noe annet ;)

De to kennelene man snakker om her som driver aktivt er vel først og fremst Montmorenja og Heierås, som har hatt hhv 7 og 9 tervueren kull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver å sikler litt på en søt tispe derfra også :icon_confused:

Montemorenja og Izgara?

Kjenner en som har to tisper fra Chicla, begge trenes til å bli redningshunder. Han er iallfall veldig fornøyd med de som oppdretter, og jeg tror den yngste tispen hans har god motor. Var selv og kikket på D-kullet deres da de var valper, og det var en gjeng med skikkelige sjarmtroll :wub: Slet med å komme meg derifra uten valp, hehe.

Montmorenja har jeg selv drevet og sett på, og som 2ne nevner, Heierås. De driver jo aktivt med egne hunder, og har veldig aktive valpekjøpere, så det er lettere å se hva man kan få derifra. Jeg drømmer litt om en terv fra en av dem ;)

Ellers er det vel i belgermiljøet som med alle andre raser, det er litt av hvert. Noen er skjuler negative ting om egne hunder, andre er åpne om alt.

Kan forøvrig tipse deg om at belgerklubben avdeling hordaland starter opp trening på Myrbø på fredag klokken 18. Dit er du nok hjertelig velkommen :) På belgeren.com står datoene for treningene fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en som har to tisper fra Chicla, begge trenes til å bli redningshunder. Han er iallfall veldig fornøyd med de som oppdretter, og jeg tror den yngste tispen hans har god motor. Var selv og kikket på D-kullet deres da de var valper, og det var en gjeng med skikkelige sjarmtroll :icon_confused: Slet med å komme meg derifra uten valp, hehe.

Montmorenja har jeg selv drevet og sett på, og som 2ne nevner, Heierås. De driver jo aktivt med egne hunder, og har veldig aktive valpekjøpere, så det er lettere å se hva man kan få derifra. Jeg drømmer litt om en terv fra en av dem ;)

Ellers er det vel i belgermiljøet som med alle andre raser, det er litt av hvert. Noen er skjuler negative ting om egne hunder, andre er åpne om alt.

Kan forøvrig tipse deg om at belgerklubben avdeling hordaland starter opp trening på Myrbø på fredag klokken 18. Dit er du nok hjertelig velkommen :) På belgeren.com står datoene for treningene fremover.

Jeg har snakket litt med Anne Tove og førsteinntrykket så langt er bra, vi får se når den tid kommer.

Har sett litt på Montemorenja tidligere, skal få tittet litt på Heierås også.

De jeg har snakket med så langt virker veldig åpene og intressert i å fortelle om rasen og egne hunder, so far so good :)

Jo jeg skal ut på Myrbø, må bare få det til klaffe en dag de har lydighetstrening og jeg har tidligvakt/fri. Ser de ha hyppige ringtreninger også, men det er ikke like intressant :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså i Norge er det mer sjangsespill å kjøpe groendael (flink nå? :icon_confused: ) enn terv om man ønsker en brains and beauty hund, om jeg forstår dere rett.

Er generelt de norske oppdretterne flinke til å stille gode helsekrav til avlsdyrene sine, eller er det noen steder man bør trå varsomt?

Nesten flink. :) Groenendael. ;) Det er et større sjansespill fordi du ikke helt vet hva du får, ikke fordi hundene nødvendigvis er så mye dårligere, om du skjønner?

De norske oppdretterne er stort sett flinke til å røntge, men det er ikke alle som er like flinke til å feks øyenlyse. Det er litt spesielt synes jeg, siden det prosentvis er større andel av belgerne som øyenlyses med anmerkninger enn de som røntges med anmerkninger. Med andre ord ser øyeproblemer ut til å være mer utbredt enn både HD og AA, men dessverre er det en del oppdrettere som stikker hodet litt i sanden og ikke synes at det er et problem. Det er også flere eksempler på hunder i Norge som går i avl til tross for feks påvist katarakt.

Ja, det er nok en ond sirkel. Man må nesten ha kjennskap til mor og far (og linjene) for å kunne velge ut valp etter de. Chiclas hadde jeg forresten glemt, de har jo en del hunder som blir brukt i NRH :)

Jeg har et par kombinasjoner i sikte, der foreldrene bare er utstillingshunder, så det er en risiko å ta når man helst vil ha et lydighetsemne. Men uten å satse, så vinner man iallfall ikke. Går det helt skeis, får heller neste hund igjen bli en terv fra en av de to kennelene som konkurrerer aktivt med sine hunder :wub:

Cichlas tror jeg har stort sett greie hunder, har hilst på en del av dem og det virker som veldig trivelige hunder. Jeg har vel ikke sett så mange av dem i arbeid, så det kan jeg ikke uttale meg om. Anne Tove har også begynt å vise litt interesse for mentaltesting, hun har vært på MH med noen av hundene sine og har vel også tatt figurantkurs for MH/K-test/FA nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten flink. :D Groenendael. :whistle: Det er et større sjansespill fordi du ikke helt vet hva du får, ikke fordi hundene nødvendigvis er så mye dårligere, om du skjønner?

De norske oppdretterne er stort sett flinke til å røntge, men det er ikke alle som er like flinke til å feks øyenlyse. Det er litt spesielt synes jeg, siden det prosentvis er større andel av belgerne som øyenlyses med anmerkninger enn de som røntges med anmerkninger. Med andre ord ser øyeproblemer ut til å være mer utbredt enn både HD og AA, men dessverre er det en del oppdrettere som stikker hodet litt i sanden og ikke synes at det er et problem. Det er også flere eksempler på hunder i Norge som går i avl til tross for feks påvist katarakt.

Cichlas tror jeg har stort sett greie hunder, har hilst på en del av dem og det virker som veldig trivelige hunder. Jeg har vel ikke sett så mange av dem i arbeid, så det kan jeg ikke uttale meg om. Anne Tove har også begynt å vise litt interesse for mentaltesting, hun har vært på MH med noen av hundene sine og har vel også tatt figurantkurs for MH/K-test/FA nå.

Herregud så vanskelig dette skulle være da :P

Tror jeg nøyer meg med terv og gronnis!

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt?

Ang MH, velger man vekk hunder hvis den har noen få momenter som ikke får "god karakter" eller velger man å se hele MH`en som en helhetlig vurdering?

Altså om en tispe på "8a Spøkelser. Trussel, aggresjon" ender opp på "Viser stor

trusselatferd og noen angrep" er det da en hund man bør utelukke som fremtidig avlshund?

Beklager om dette fremstår noe søkt, men dette med MH er en ny verden for meg :P:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle velge meg hund, så sto valget mellom Terv og groenendael. Men havnet på en svart ei fordi flere folk sa de hadde mindre stress og dels mindre driv i seg, dette kom da fra folk som har hatt begge variantene. Og i og med at dette er min første valp så måtte jeg gå for den som (forhåpentligvis) har minst stress i seg. Når jeg snakker om stress så er det ikke alltid ment i negativ forstand altså!

Jeg havnet da på en groenendal fra "utstillings"linjer, hvor begge foreldrene var Mentaltestet, godt premierte, øyelyst og røngtet fri. Hvordan frøkna selv vil bli vil jo tiden vise, men hitill må jeg jo bare si meg fornøyd.

Men det skal sies, jeg merker vel at jeg har kjøpt meg en belger, for det er mer enn normal intensivitet på hu iblant, spesielt ved litt trening :whistle: (Trur jeg da). Da kommer det kenguruhopp, pesing og meget arbeidslyst frem, om dette er belgeroppførsel eller valpeoppførsel vet ikke jeg. Men på valpekurset vi var på, så kom det TYDELIG frem at jeg har en arbeidsvillig, samarbeidsvillig hund/rase i forhold til de andre valpene, som tok ting mye saktere og ikke med like mye iver!

1mnd som belgereier, og jeg er bare såååå fornøyd!

Apropo kenguruhopp, syns alle belgerne har dette jeg. Spesielt at de "støter" mot eieren ved innkalling også. Om hu frøkna mi allerde har tendenser til det nå, er det noe hu antageligvis vil komme til å ha som voksen?! Og evt hvordan bli kvitt "uvanen"...?

(måtte snike inn litt OT når vi først var i gang). :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo kenguruhopp, syns alle belgerne har dette jeg. Spesielt at de "støter" mot eieren ved innkalling også. Om hu frøkna mi allerde har tendenser til det nå, er det noe hu antageligvis vil komme til å ha som voksen?! Og evt hvordan bli kvitt "uvanen"...?

(måtte snike inn litt OT når vi først var i gang). :)

Uten at jeg er noen belgerekspert er dette ting som er lett å lære vekk, simpelthen ved at hunden ikke får belønningen sin om den støter. For å få den til å lykkes kan man begynne med kortere avstand (lavere fart / trene innkomstene separat) + trene høy fart ved innkalling, og så sette dette sammen tilsutt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt?

Tja, det er litt vanskelig å si noe om, siden januar-09 er det øyelyst 35 groenendael og 47 tervueren, det er 5 sorte med diagnose, 8 terver (om jeg ikke husker feil). Det største problemet, syns jeg, er at det er så få som øyelyser, så vi veit ikke hvor stort problem det er, eller hvordan fordelt det er :D

Ang MH, velger man vekk hunder hvis den har noen få momenter som ikke får "god karakter" eller velger man å se hele MH`en som en helhetlig vurdering?

Altså om en tispe på "8a Spøkelser. Trussel, aggresjon" ender opp på "Viser stor

trusselatferd og noen angrep" er det da en hund man bør utelukke som fremtidig avlshund?

Nei, for meg det er fint lite i en MH som isolert sett gjør at jeg avskriver en hund fra avl. Det er lov til å bli redd, men da burde hunden tørre å sjekke det ut, og den bør være ferdig med det når den har sjekka det ut, om den førstes skal være en pingle, liksom.

Sånn som Nora, hun flyktet på kjeledressen (overraskelse), men ikke mer enn 5 meter. Hun brukte også tid på å tørre å gå bort til kjeledressen, hun kom ikke bort før jeg satt på huk og ropte på henne. Det formidlende med Nora, er at hun hadde ingen gjenstående redsel når hun hadde sjekket ut kjeledressen. Hun har en forholdsvis stor reaksjon når hun blir skremt, og hun har ikke mot nok til å sjekke ut sånt på egenhånd, men hun er i det minste ferdig med det når hun har sjekka det ut, ikke sant.

Hun har noe av det samme på skramlet (lydfølsomhet), hun flykter, hun trenger min støtte for å sjekke det ut, men når det er sjekket ut, så slipper hun redselen helt. (Jeg velger å bruke disse to som eksempler, for spøkelser var ikke like skummelt som kjeledresser og skrammel :D ).

Eneste momentet som ofte blir lagt vekt på, er skuddet. Og med det jeg skriver nå, så mener jeg ikke at skuddfasthet ikke er viktig, men jeg syns at resten av MH'en er minst like interessant som det enkelte momentet. Jeg syns f.eks at en hund som har 1 på kontaktmomentene (avviser kontakt, vil ikke følge til tross for lokkeforsøk og lar seg ikke håndtere) ikke har noe i avl å gjøre, selv om den har 1 på skuddet - sånn i utgangspunktet.

Apropo kenguruhopp, syns alle belgerne har dette jeg. Spesielt at de "støter" mot eieren ved innkalling også. Om hu frøkna mi allerde har tendenser til det nå, er det noe hu antageligvis vil komme til å ha som voksen?! Og evt hvordan bli kvitt "uvanen"...?

(måtte snike inn litt OT når vi først var i gang). :)

Ja, det er greit å ta tak i det med en gang før det blir en innarbeidet greie.. Og en annen ting - det er ikke lurt å le av de når de støter deg i hofta, selv om de er små og søte og ikke veier noe når de begynner med det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...