Gå til innhold
Hundesonen.no

Tervuren VS. Groendal?


mokken

Recommended Posts

For meg som ikke kjenner disse belgerne veldig godt enda. Hva er forskjellen?

Jeg ser jo at det er noe med fargen altså :)

Men strengt tatt, hva skiller de to ellers? (Ikke brukslinjer)

Gemytt?

Arbeidskapasitet?

Helse?

Egenskaper/drifter?

Feel free til å opplyse en forvirret bergenser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Generell forskjell - de røde er jevnere enn de sorte.

Dvs. at sjansene for å få tak i en rød en som virker til lp, agility kanskje er litt større enn sjansene for å finne en sort en som virker like godt.

Jeg liker jo begge variantene, men jeg må nok innrømme at jeg nok føler at de røde "holder" litt lenger enn de sorte. De sorte har i mitt hus hatt litt greier med å fokusere litt på ting som ikke er så viktig. (joggere, syklister osv.) Heller enn på meg *ler*

Men sånn egentlig så er det ikke noen stor forskjell - den største forskjellen er nok mer i forhold til hvor du kjøper hunden fra og hvilke linjer det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare dømmer litt på individer jeg har sett, men føler ofte det kan ligge litt mer stress i de svarte? Eller er gjerne lett å stresse opp? Ikke noe negativt i den forstand, men tenker litt på de svarte som går ag feks?

Det har jo du sett selv *mokken* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare dømmer litt på individer jeg har sett, men føler ofte det kan ligge litt mer stress i de svarte? Eller er gjerne lett å stresse opp? Ikke noe negativt i den forstand, men tenker litt på de svarte som går ag feks?

Det har jo du sett selv *mokken* :)

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :)

Nettopp. Folk oppfatter det forskjellig. De sorte jeg har sett, er det flertall som har stress. Spesielt i forb. med agility. Men har også sett terver med stress. Ace her kan slå over på forventningsstress om det blir for mye mas og kav før en trening eller konkurranse :) Han har det heldigvis ikke som vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generell forskjell - de røde er jevnere enn de sorte.

Dvs. at sjansene for å få tak i en rød en som virker til lp, agility kanskje er litt større enn sjansene for å finne en sort en som virker like godt.

Jeg liker jo begge variantene, men jeg må nok innrømme at jeg nok føler at de røde "holder" litt lenger enn de sorte. De sorte har i mitt hus hatt litt greier med å fokusere litt på ting som ikke er så viktig. (joggere, syklister osv.) Heller enn på meg *ler*

Men sånn egentlig så er det ikke noen stor forskjell - den største forskjellen er nok mer i forhold til hvor du kjøper hunden fra og hvilke linjer det er.

Ja dette med at det kommer an på linjene har jeg hørt før, men jeg blir jo ikke særlig klokere av det da :)

Om du skulle ha noen kloke ord om hvilke linjer som anbefales eller ikke anbefales så er det lov å sende en pm... :)

Mulig jeg bare dømmer litt på individer jeg har sett, men føler ofte det kan ligge litt mer stress i de svarte? Eller er gjerne lett å stresse opp? Ikke noe negativt i den forstand, men tenker litt på de svarte som går ag feks?

Det har jo du sett selv *mokken* :)

Det er jo det som er "problemet". Jeg har ikke sett så veldig mange belgere i annet enn utstillingsringen så derfor har jeg et heller tynt grunnlag å bedømme det på.

Ikke godt å si om de jeg har sett i noen form for trening/konkurranse er gjennomsnittlig, mer eller mindre.

Den ene ag-svartingen som kan være "litt mye" har oppdretter selv sagt at dette kullet gikk ikke helt som planlagt.

@2ne: quoten din ble borte!

Stress i positiv forstand, ift noe som kan utnyttes bra i trening eller stress som er mer uhåndterbart?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :icon_confused:

Nå har ikke jeg vært belgereier så veldig lenge, men det er mitt inntrykk også. I tillegg har jeg møtt en del svartinger som har hatt litt lite i seg (unntatt jakt) så de ikke har vært spesielt enkle å trene med. Dvs jeg har ikke møtt noen svartinger som ikke går å trene med, men jeg har møtt noen som har litt for lite i seg til å kunne gjøre det bra og konkurrere på høyere nivå.

@2ne: quoten din ble borte!

Stress i positiv forstand, ift noe som kan utnyttes bra i trening eller stress som er mer uhåndterbart?

Nå er ikke jeg Tone, men... Jeg syns det er begge deler på terven. De aller fleste er gode treningshunder som både er lette å dra opp, som konsentrerer seg og lærer og som roer seg greit ned igjen. Men jeg kjenner også noen som ligger så høyt at de er vanskelige å trene med. Men her må man igjen undersøke linjer og foreldredyr.

Ellers har nok Belgerpia rett. Linjer er nok mer avgjørende enn hvilken variant du velger. Morsomme er de begge :wub:

Ellers syns jeg agility stresser opp de fleste hunder mer enn nødvendig jeg, men det var totalt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har nok Belgerpia rett. Linjer er nok mer avgjørende enn hvilken variant du velger. Morsomme er de begge ;)

Ellers syns jeg agility stresser opp de fleste hunder mer enn nødvendig jeg, men det var totalt OT.

Haha... ja nå ble jeg klokere :wub:

Ift stress og agility, så er nok det ofte førerelatert :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Norge er det jo nesten ingen oppdrettere som avler på gronniser som skal kunne brukes litt, de aller fleste avler familie- og utstillingshunder, mens på tervsiden er det vel litt mer fokus på at de skal kunne brukes også? Eller har jeg misoppfattet hvordan det står til med oppdrett av terv?

Selv har jeg jo blitt hektet på de sorte, men vil samtidig ha en hund som jeg kan trene og nå langt i lydighet med, og som jeg kan bruke til litt bruks og utstilling. Og personlig synes jeg det finnes utrolig lite interessant i Norge. Når jeg derimot kikker innom terv-oppdretternes hjemmesider, da får jeg mye å sikle på :icon_confused: (også blir jeg en liten smule frustrert over at utvalget ikke er likt for de sorte).

Uansett, jeg er enig med de som sier at det er mer variasjoner etter hvilke linjer/oppdrettere man velger, enn hvilke variant. Men, jeg tror det er lettere å finne en god terv til bruk i Norge, enn å finne en god groenendael... selv om det etterhvert ser ut til å dukke opp oppdrettere med fokus på brukende gronniser også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne: quoten din ble borte!

Stress i positiv forstand, ift noe som kan utnyttes bra i trening eller stress som er mer uhåndterbart?

Tja.. Det kan være sånn:

Hun er kanskje ikke representativ for alle terver (men hun er ikke den verste jeg veit om heller) Norrisen, men vi har trent mye på å beherske oss og skru på hodet. Så det er nok et problem man bør ta hensyn til. På groenendaelen så har man kanskje ikke det stresset, men som noen nevnte litt mindre drifter (bortsett fra jakt). Om jeg skal konkludere noe ut fra min erfaring med sort/rød, så må det vel være at de røde ligger litt for høyt i stress, mens de sorte kanskje mangler litt på samarbeidet - men jeg er ikke helt sikker på om den konklusjonen er riktig, i og med at de er fra samme linjer (altså, de røde fra samme linjer, og de sorte fra samme linjer, ikke røde og sorte fra samme linjer).

I Norge er det jo nesten ingen oppdrettere som avler på gronniser som skal kunne brukes litt, de aller fleste avler familie- og utstillingshunder, mens på tervsiden er det vel litt mer fokus på at de skal kunne brukes også? Eller har jeg misoppfattet hvordan det står til med oppdrett av terv?

Selv har jeg jo blitt hektet på de sorte, men vil samtidig ha en hund som jeg kan trene og nå langt i lydighet med, og som jeg kan bruke til litt bruks og utstilling. Og personlig synes jeg det finnes utrolig lite interessant i Norge. Når jeg derimot kikker innom terv-oppdretternes hjemmesider, da får jeg mye å sikle på :icon_confused: (også blir jeg en liten smule frustrert over at utvalget ikke er likt for de sorte).

Det er en oppdretter av bruksgroenendael i Norge pr i dag, men ingen som driver bruksoppdrett av terv, selv om det er to oppdrettere av terv som mentaltester sine kull. Det er færre oppdrettere av groenendael enn det er av terv, men jeg tror ikke at det er noe vanskeligere eller lettere å finne groenendael man kan jobbe med om man ikke MÅ kjøpe belger av en av disse oppdretterene som mentaltester som avlsverktøy (ble det forståelig? Det er ikke så svart - no pun intended - på groenendael som det høres ut som, tror jeg). Om man ser på oppdrettere i Sverige så blir utvalget plutselig mye større også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg syns at det er mer stress i de røde enn i de sorte, jeg :icon_confused:

Nå har ikke jeg vært belgereier så veldig lenge, men det er mitt inntrykk også.

Enig med disse to, mitt inntrykk er også at det er mer stress i de røde. Også av den negative typen.

For meg virker det langt enklere å finne noe interessant på terv her i Norge, fordi det finnes et par oppdrettere som selv bruker hundene sine og som faktisk tar hensyn til hele standarden - ikke bare delen om eksteriøret. Det kan godt hende det er groenendaeloppdrettere her i landet med tilsvarende hunder, men det vet man jo ikke fordi de ikke bruker og tester hundene sine. Det finnes som sagt en bruksoppdretter av groenendael - jeg har selv hund derfra. Jeg har sett to hele kull derfra og jeg kunne tatt hvilken som helst av disse valpene og det hadde blitt en god treningshund. Forskjellen på denne kennelen i forhold til tervoppdretterne er at hundene derfra, for det meste, antageligvis ikke vil gjøre det noe særlig på utstilling. Så er det jo opp til en selv om en synes det er et problem eller ikke. :wub:

Edit: Til TS, det heter forøvrig tervueren og groenendael. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en oppdretter av bruksgroenendael i Norge pr i dag, men ingen som driver bruksoppdrett av terv, selv om det er to oppdrettere av terv som mentaltester sine kull. Det er færre oppdrettere av groenendael enn det er av terv, men jeg tror ikke at det er noe vanskeligere eller lettere å finne groenendael man kan jobbe med om man ikke MÅ kjøpe belger av en av disse oppdretterene som mentaltester som avlsverktøy (ble det forståelig? Det er ikke så svart - no pun intended - på groenendael som det høres ut som, tror jeg). Om man ser på oppdrettere i Sverige så blir utvalget plutselig mye større også :icon_confused:

Carina forklarte det jeg mente mye bedre under her, hehe.

Nemlig at det ikke finnes oppdrettere av gronniser som bruker hundene sine noe særlig (altså, om man ser vekk fra at man vil ha en ren brukshund), utenom at de stilles ut og eventuelt mentaltestes.

For min del tror jeg at en bruksbelger vil være litt i meste laget nå, men jeg vil likevel ha en hund med arbeidskapasitet, og ikke en som sovner på kurs (som jeg har hørt om tilfeller av).

For meg virker det langt enklere å finne noe interessant på terv her i Norge, fordi det finnes et par oppdrettere som selv bruker hundene sine og som faktisk tar hensyn til hele standarden - ikke bare delen om eksteriøret. Det kan godt hende det er groenendaeloppdrettere her i landet med tilsvarende hunder, men det vet man jo ikke fordi de ikke bruker og tester hundene sine. Det finnes som sagt en bruksoppdretter av groenendael - jeg har selv hund derfra. Jeg har sett to hele kull derfra og jeg kunne tatt hvilken som helst av disse valpene og det hadde blitt en god treningshund. Forskjellen på denne kennelen i forhold til tervoppdretterne er at hundene derfra, for det meste, antageligvis ikke vil gjøre det noe særlig på utstilling. Så er det jo opp til en selv om en synes det er et problem eller ikke. ;)

Det var det jeg mente :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Carina forklarte det jeg mente mye bedre under her, hehe.

Nemlig at det ikke finnes oppdrettere av gronniser som bruker hundene sine noe særlig (altså, om man ser vekk fra at man vil ha en ren brukshund), utenom at de stilles ut og eventuelt mentaltestes.

For min del tror jeg at en bruksbelger vil være litt i meste laget nå, men jeg vil likevel ha en hund med arbeidskapasitet, og ikke en som sovner på kurs (som jeg har hørt om tilfeller av).

En litt ond sirkel det kanskje, at ingen som vil jobbe med hund kjøper groenendael fordi ingen jobber med groenendael. Det er dog en og annen nordmann som sjanser og gjør det greit allikevel, helt uten all verdens av tester og resultater på foreldrene - vi har f.eks Breakpoints Okey of Harley i bruks A, og Chicla's Bajaz som fikk opprykk til B-rundering på lokalklubbens stevne i oktober ifjor. Fakaiser's Exit ble LP-champion, og Nadjarah's Hurricane fikk opprykk til LP2 med 178 poeng på debuten i Bø - om jeg ikke husker feil.

Så, som jeg sa, jeg tror det er mulig å få brukbare sorte, selv om man ikke nødvendigvis kjøper de av bruksoppdrettere, men av oppdrettere som ikke bruker sine hunder.. Ikke hvor som helst, men det er ikke umulig heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode forklaringer alle sammen :icon_confused:

Fikk ikke sett filmen du la ut 2ne, noe galt hos meg eller har flere problemer med den?

Edit: Nå kom den!

Så altså i Norge er det mer sjangsespill å kjøpe groendael (flink nå? :wub: ) enn terv om man ønsker en brains and beauty hund, om jeg forstår dere rett.

Er generelt de norske oppdretterne flinke til å stille gode helsekrav til avlsdyrene sine, eller er det noen steder man bør trå varsomt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt ond sirkel det kanskje, at ingen som vil jobbe med hund kjøper groenendael fordi ingen jobber med groenendael. Det er dog en og annen nordmann som sjanser og gjør det greit allikevel, helt uten all verdens av tester og resultater på foreldrene - vi har f.eks Breakpoints Okey of Harley i bruks A, og Chicla's Bajaz som fikk opprykk til B-rundering på lokalklubbens stevne i oktober ifjor. Fakaiser's Exit ble LP-champion, og Nadjarah's Hurricane fikk opprykk til LP2 med 178 poeng på debuten i Bø - om jeg ikke husker feil.

Så, som jeg sa, jeg tror det er mulig å få brukbare sorte, selv om man ikke nødvendigvis kjøper de av bruksoppdrettere, men av oppdrettere som ikke bruker sine hunder.. Ikke hvor som helst, men det er ikke umulig heller..

Ja, det er nok en ond sirkel. Man må nesten ha kjennskap til mor og far (og linjene) for å kunne velge ut valp etter de. Chiclas hadde jeg forresten glemt, de har jo en del hunder som blir brukt i NRH :icon_confused:

Jeg har et par kombinasjoner i sikte, der foreldrene bare er utstillingshunder, så det er en risiko å ta når man helst vil ha et lydighetsemne. Men uten å satse, så vinner man iallfall ikke. Går det helt skeis, får heller neste hund igjen bli en terv fra en av de to kennelene som konkurrerer aktivt med sine hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok en ond sirkel. Man må nesten ha kjennskap til mor og far (og linjene) for å kunne velge ut valp etter de. Chiclas hadde jeg forresten glemt, de har jo en del hunder som blir brukt i NRH ;)

Jeg har et par kombinasjoner i sikte, der foreldrene bare er utstillingshunder, så det er en risiko å ta når man helst vil ha et lydighetsemne. Men uten å satse, så vinner man iallfall ikke. Går det helt skeis, får heller neste hund igjen bli en terv fra en av de to kennelene som konkurrerer aktivt med sine hunder :icon_confused:

Driver å sikler litt på en søt tispe derfra også :wub:

Montemorenja og Izgara?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså i Norge er det mer sjangsespill å kjøpe groendael (flink nå? :icon_confused: ) enn terv om man ønsker en brains and beauty hund, om jeg forstår dere rett.

Jeg sliter litt med å svare ja her, for det er langt flere terv-oppdrettere enn oppdrettere på sorte i det store og hele. Men i utgangspunktet så er folk mer aktive med sine terver enn de er med de sorte, ja :wub:

Er generelt de norske oppdretterne flinke til å stille gode helsekrav til avlsdyrene sine, eller er det noen steder man bør trå varsomt?

De er generelt flinke til å røntge, om ikke noe annet ;)

De to kennelene man snakker om her som driver aktivt er vel først og fremst Montmorenja og Heierås, som har hatt hhv 7 og 9 tervueren kull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver å sikler litt på en søt tispe derfra også :icon_confused:

Montemorenja og Izgara?

Kjenner en som har to tisper fra Chicla, begge trenes til å bli redningshunder. Han er iallfall veldig fornøyd med de som oppdretter, og jeg tror den yngste tispen hans har god motor. Var selv og kikket på D-kullet deres da de var valper, og det var en gjeng med skikkelige sjarmtroll :wub: Slet med å komme meg derifra uten valp, hehe.

Montmorenja har jeg selv drevet og sett på, og som 2ne nevner, Heierås. De driver jo aktivt med egne hunder, og har veldig aktive valpekjøpere, så det er lettere å se hva man kan få derifra. Jeg drømmer litt om en terv fra en av dem ;)

Ellers er det vel i belgermiljøet som med alle andre raser, det er litt av hvert. Noen er skjuler negative ting om egne hunder, andre er åpne om alt.

Kan forøvrig tipse deg om at belgerklubben avdeling hordaland starter opp trening på Myrbø på fredag klokken 18. Dit er du nok hjertelig velkommen :) På belgeren.com står datoene for treningene fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en som har to tisper fra Chicla, begge trenes til å bli redningshunder. Han er iallfall veldig fornøyd med de som oppdretter, og jeg tror den yngste tispen hans har god motor. Var selv og kikket på D-kullet deres da de var valper, og det var en gjeng med skikkelige sjarmtroll :icon_confused: Slet med å komme meg derifra uten valp, hehe.

Montmorenja har jeg selv drevet og sett på, og som 2ne nevner, Heierås. De driver jo aktivt med egne hunder, og har veldig aktive valpekjøpere, så det er lettere å se hva man kan få derifra. Jeg drømmer litt om en terv fra en av dem ;)

Ellers er det vel i belgermiljøet som med alle andre raser, det er litt av hvert. Noen er skjuler negative ting om egne hunder, andre er åpne om alt.

Kan forøvrig tipse deg om at belgerklubben avdeling hordaland starter opp trening på Myrbø på fredag klokken 18. Dit er du nok hjertelig velkommen :) På belgeren.com står datoene for treningene fremover.

Jeg har snakket litt med Anne Tove og førsteinntrykket så langt er bra, vi får se når den tid kommer.

Har sett litt på Montemorenja tidligere, skal få tittet litt på Heierås også.

De jeg har snakket med så langt virker veldig åpene og intressert i å fortelle om rasen og egne hunder, so far so good :)

Jo jeg skal ut på Myrbø, må bare få det til klaffe en dag de har lydighetstrening og jeg har tidligvakt/fri. Ser de ha hyppige ringtreninger også, men det er ikke like intressant :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så altså i Norge er det mer sjangsespill å kjøpe groendael (flink nå? :icon_confused: ) enn terv om man ønsker en brains and beauty hund, om jeg forstår dere rett.

Er generelt de norske oppdretterne flinke til å stille gode helsekrav til avlsdyrene sine, eller er det noen steder man bør trå varsomt?

Nesten flink. :) Groenendael. ;) Det er et større sjansespill fordi du ikke helt vet hva du får, ikke fordi hundene nødvendigvis er så mye dårligere, om du skjønner?

De norske oppdretterne er stort sett flinke til å røntge, men det er ikke alle som er like flinke til å feks øyenlyse. Det er litt spesielt synes jeg, siden det prosentvis er større andel av belgerne som øyenlyses med anmerkninger enn de som røntges med anmerkninger. Med andre ord ser øyeproblemer ut til å være mer utbredt enn både HD og AA, men dessverre er det en del oppdrettere som stikker hodet litt i sanden og ikke synes at det er et problem. Det er også flere eksempler på hunder i Norge som går i avl til tross for feks påvist katarakt.

Ja, det er nok en ond sirkel. Man må nesten ha kjennskap til mor og far (og linjene) for å kunne velge ut valp etter de. Chiclas hadde jeg forresten glemt, de har jo en del hunder som blir brukt i NRH :)

Jeg har et par kombinasjoner i sikte, der foreldrene bare er utstillingshunder, så det er en risiko å ta når man helst vil ha et lydighetsemne. Men uten å satse, så vinner man iallfall ikke. Går det helt skeis, får heller neste hund igjen bli en terv fra en av de to kennelene som konkurrerer aktivt med sine hunder :wub:

Cichlas tror jeg har stort sett greie hunder, har hilst på en del av dem og det virker som veldig trivelige hunder. Jeg har vel ikke sett så mange av dem i arbeid, så det kan jeg ikke uttale meg om. Anne Tove har også begynt å vise litt interesse for mentaltesting, hun har vært på MH med noen av hundene sine og har vel også tatt figurantkurs for MH/K-test/FA nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten flink. :D Groenendael. :whistle: Det er et større sjansespill fordi du ikke helt vet hva du får, ikke fordi hundene nødvendigvis er så mye dårligere, om du skjønner?

De norske oppdretterne er stort sett flinke til å røntge, men det er ikke alle som er like flinke til å feks øyenlyse. Det er litt spesielt synes jeg, siden det prosentvis er større andel av belgerne som øyenlyses med anmerkninger enn de som røntges med anmerkninger. Med andre ord ser øyeproblemer ut til å være mer utbredt enn både HD og AA, men dessverre er det en del oppdrettere som stikker hodet litt i sanden og ikke synes at det er et problem. Det er også flere eksempler på hunder i Norge som går i avl til tross for feks påvist katarakt.

Cichlas tror jeg har stort sett greie hunder, har hilst på en del av dem og det virker som veldig trivelige hunder. Jeg har vel ikke sett så mange av dem i arbeid, så det kan jeg ikke uttale meg om. Anne Tove har også begynt å vise litt interesse for mentaltesting, hun har vært på MH med noen av hundene sine og har vel også tatt figurantkurs for MH/K-test/FA nå.

Herregud så vanskelig dette skulle være da :P

Tror jeg nøyer meg med terv og gronnis!

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt?

Ang MH, velger man vekk hunder hvis den har noen få momenter som ikke får "god karakter" eller velger man å se hele MH`en som en helhetlig vurdering?

Altså om en tispe på "8a Spøkelser. Trussel, aggresjon" ender opp på "Viser stor

trusselatferd og noen angrep" er det da en hund man bør utelukke som fremtidig avlshund?

Beklager om dette fremstår noe søkt, men dette med MH er en ny verden for meg :P:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle velge meg hund, så sto valget mellom Terv og groenendael. Men havnet på en svart ei fordi flere folk sa de hadde mindre stress og dels mindre driv i seg, dette kom da fra folk som har hatt begge variantene. Og i og med at dette er min første valp så måtte jeg gå for den som (forhåpentligvis) har minst stress i seg. Når jeg snakker om stress så er det ikke alltid ment i negativ forstand altså!

Jeg havnet da på en groenendal fra "utstillings"linjer, hvor begge foreldrene var Mentaltestet, godt premierte, øyelyst og røngtet fri. Hvordan frøkna selv vil bli vil jo tiden vise, men hitill må jeg jo bare si meg fornøyd.

Men det skal sies, jeg merker vel at jeg har kjøpt meg en belger, for det er mer enn normal intensivitet på hu iblant, spesielt ved litt trening :whistle: (Trur jeg da). Da kommer det kenguruhopp, pesing og meget arbeidslyst frem, om dette er belgeroppførsel eller valpeoppførsel vet ikke jeg. Men på valpekurset vi var på, så kom det TYDELIG frem at jeg har en arbeidsvillig, samarbeidsvillig hund/rase i forhold til de andre valpene, som tok ting mye saktere og ikke med like mye iver!

1mnd som belgereier, og jeg er bare såååå fornøyd!

Apropo kenguruhopp, syns alle belgerne har dette jeg. Spesielt at de "støter" mot eieren ved innkalling også. Om hu frøkna mi allerde har tendenser til det nå, er det noe hu antageligvis vil komme til å ha som voksen?! Og evt hvordan bli kvitt "uvanen"...?

(måtte snike inn litt OT når vi først var i gang). :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo kenguruhopp, syns alle belgerne har dette jeg. Spesielt at de "støter" mot eieren ved innkalling også. Om hu frøkna mi allerde har tendenser til det nå, er det noe hu antageligvis vil komme til å ha som voksen?! Og evt hvordan bli kvitt "uvanen"...?

(måtte snike inn litt OT når vi først var i gang). :)

Uten at jeg er noen belgerekspert er dette ting som er lett å lære vekk, simpelthen ved at hunden ikke får belønningen sin om den støter. For å få den til å lykkes kan man begynne med kortere avstand (lavere fart / trene innkomstene separat) + trene høy fart ved innkalling, og så sette dette sammen tilsutt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang øyesykdommer, er det noe overvekt der på sort eller rød, eller er det jevnt fordelt?

Tja, det er litt vanskelig å si noe om, siden januar-09 er det øyelyst 35 groenendael og 47 tervueren, det er 5 sorte med diagnose, 8 terver (om jeg ikke husker feil). Det største problemet, syns jeg, er at det er så få som øyelyser, så vi veit ikke hvor stort problem det er, eller hvordan fordelt det er :D

Ang MH, velger man vekk hunder hvis den har noen få momenter som ikke får "god karakter" eller velger man å se hele MH`en som en helhetlig vurdering?

Altså om en tispe på "8a Spøkelser. Trussel, aggresjon" ender opp på "Viser stor

trusselatferd og noen angrep" er det da en hund man bør utelukke som fremtidig avlshund?

Nei, for meg det er fint lite i en MH som isolert sett gjør at jeg avskriver en hund fra avl. Det er lov til å bli redd, men da burde hunden tørre å sjekke det ut, og den bør være ferdig med det når den har sjekka det ut, om den førstes skal være en pingle, liksom.

Sånn som Nora, hun flyktet på kjeledressen (overraskelse), men ikke mer enn 5 meter. Hun brukte også tid på å tørre å gå bort til kjeledressen, hun kom ikke bort før jeg satt på huk og ropte på henne. Det formidlende med Nora, er at hun hadde ingen gjenstående redsel når hun hadde sjekket ut kjeledressen. Hun har en forholdsvis stor reaksjon når hun blir skremt, og hun har ikke mot nok til å sjekke ut sånt på egenhånd, men hun er i det minste ferdig med det når hun har sjekka det ut, ikke sant.

Hun har noe av det samme på skramlet (lydfølsomhet), hun flykter, hun trenger min støtte for å sjekke det ut, men når det er sjekket ut, så slipper hun redselen helt. (Jeg velger å bruke disse to som eksempler, for spøkelser var ikke like skummelt som kjeledresser og skrammel :D ).

Eneste momentet som ofte blir lagt vekt på, er skuddet. Og med det jeg skriver nå, så mener jeg ikke at skuddfasthet ikke er viktig, men jeg syns at resten av MH'en er minst like interessant som det enkelte momentet. Jeg syns f.eks at en hund som har 1 på kontaktmomentene (avviser kontakt, vil ikke følge til tross for lokkeforsøk og lar seg ikke håndtere) ikke har noe i avl å gjøre, selv om den har 1 på skuddet - sånn i utgangspunktet.

Apropo kenguruhopp, syns alle belgerne har dette jeg. Spesielt at de "støter" mot eieren ved innkalling også. Om hu frøkna mi allerde har tendenser til det nå, er det noe hu antageligvis vil komme til å ha som voksen?! Og evt hvordan bli kvitt "uvanen"...?

(måtte snike inn litt OT når vi først var i gang). :)

Ja, det er greit å ta tak i det med en gang før det blir en innarbeidet greie.. Og en annen ting - det er ikke lurt å le av de når de støter deg i hofta, selv om de er små og søte og ikke veier noe når de begynner med det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...