Gå til innhold
Hundesonen.no

Magedreining


Recommended Posts

Jeg lager en egen tråd om magedreining her, siden det ble så mye snakk om det i Akkurat nå-tråden, etter Bella's tilfelle.

Jeg er heller ingen ekspert, så det beste er vel å google det, og få bedre info der.

Jeg vil bare skrive litt om det jeg vet om magedreining.

Jeg har alltid vært redd for magedreining. Har alltid venta et par timer med å gå tur etter fòring, og omvendt.

Jeg har også begrensa hundenes snøspising så godt jeg kan. Da sluker de luft, og det er ikke bra. Det samme hvis de er veldig tørste, og styrtdrikker vann.

Det eneste jeg har slurva med, er at jeg ikke bløter opp fòret til hundene. Det skal jeg begynne med nå.

Man kan tydeligvis ikke være forsiktig nok, og Bella's magedreining har satt en kraftig støkk i meg. Det var SÅ nære på at vi mista henne!

Berner'n dør tidlig nok, og trenger ikke å dø i ung alder av magedreining.

Jeg har alltid hatt skrekken for magedreining i bakhodet, men har vel likevel innerst inne aldri trodd at jeg skulle få oppleve det på hverken mine eller Mona's hunder.

Symptomer på magedreining er at de kan drikke masse vann, og brekke seg uten at det kommer opp noe. Nødvendigvis ikke begge deler samtidig. Magen blir stor og hard, og full av gass. Etterhvert blir slimhinnene bleke pga mangel på oksygen og blodtilførsel. En hund med slike symptomer bør til veterinær så fort som mulig. Da teller hvert minutt. De indre organene blir forskyvet når magen dreies rundt, og siden oksygen -og blodtilførselen i tillegg stoppes, tar det liten tid før døden inntreffer.

Dette er noe av det mest smertefulle en hund kan oppleve, men ikke alle gir uttrykk for smerte. Bella gjorde det ikke. Det kom ikke en lyd ifra henne fra ho fikk det til ho ble dopa ned før operasjonen. :lol:

Sjansen for å overleve avhenger av hvor raskt hunden kommer under behandling. Hvis hunden er hos veterinær før magen har dreid seg rundt, kan den få en slange gjennom halsen, og få tømt magesekken den veien, og/eller det stikkes hull på magen, bak ribbeina, så gassen kan sive ut.

Det siste ble gjort på Bella før ho ble operert.

For å minske faren for magedreining, kan man dele opp hundens matrasjon i flere måltider, istedet for èn gang om dagen, som jeg vet noen gjør. Våre hunder får mat morgen og kveld, men Bella og Oliver skal heretter få 3 måltider pr dag, da det er flere i slekta til Oliver som har hatt, og dødd av magedreining.

Man bør også la hunden fordøye maten i ro et par timer etter fòring.

Det sies at hunder med lang rygg er mer disponerte for magedreining enn de med kort rygg, for der har magen mer plass å dreie seg rundt på. Bella har jo lang rygg..

Jeg har alltid trodd at magedreining var noe store hunder fikk, men på klinikken kunne de fortelle at de hadde mista en dvergpinscher under operasjonen et par uker før Bella ble operert. Den var helt sort innvendig pga mangel på blodtilførsel.

Berneren er ofte utsatt for magedreining, og mange er klar over det, og tar sine forholdsregler. Hunden får oppbløtt fòr, hvile før og etter fòring. Men det er også endel Bernereiere og andre hundeiere som ikke er klar over faren med magedreining. Oppdretterne burde her være flinkere til å opplyse valpekjøperene sine om det, på lik linje med annen info som de gir ut om rasen og hundehold.

Uansett hvor riktig man gjør det, så kan man ikke være helt trygg. Magedreining oppstår gjerne midt på natta, lenge etter både tur og matinntak.

Mange tror at når en hund er operert for magedreining en gang, og fått magesekken stifta fast til bukveggen, så kan den ikke få det igjen. Det er ikke tilfelle.

Jeg ble fortalt om en engelsk setter som kommer tilbake til klinikken gang på gang med magedreining. Eierne gjør alt de kan for å unngå det, og fòrer den med små porsjoner 5 ganger om dagen, men likevel så får han det.

Dette ble kanskje litt rotete, så for dere som vil vite mer om magedreining, så anbefaler jeg å søke det opp på nettet. Der finner dere sikkert mer utfyllende info enn det jeg klarer å få fram her.. :lol:

Jeg vil poengtere èn gang til, det kan ikke sies ofte nok..:

Har dere mistanke om magedreining, så dra til veterinær med èn gang!

Å vente kan bli fatalt. Det er bedre å dra en bomtur, enn å miste hunden sin på en så smertefull og unødvendig måte.

Edit: Det er sikkert flere her på Sonen som kan mer, og har mer erfaring med magedreining enn det jeg har.

Dere må gjerne komme med deres kunnskap og erfaring.:lol:

Det er ikke meningen å skremme folk, men å opplyse og informere om noe som er ganske vanlig på mange raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott du skriver litt om magedreining. Når man ser hvor fort det kan gå fra full fart i lek til døden nær, er det greit å være obs på faresignalene og forhåndsreglene. Bra alt gikk så bra med Bella..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden(liten bc/setterblanding) til samboeren min døde av magedreining for noen år siden.. Det var visst helt j***, hunden begynte plutselig å hyle, og fortsatte å hyle helt til hun fikk innsovningssprøyte hos vet. Da var det dessverre for sent å gjøre noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott at du skriver! Jeg har hørt tilfeller hvor hunden har dårlig almenntilstand før eier drar på jobb, og eier utsetter veterinærbesøket til de kommer hjem. Men da er hunden allerede død.

Angående det å sluke luft, så hørte jeg fra en veterinær at det var en myte. Men jeg aner ikke om det stemmer eller ikke. Uansett greit å være på den sikre siden. Tror det var snakk om at ingen kunne bevise at luft i magen økte sjansen for magedreining, og at det var gjort såpass mange forsøk på det at det nå er en myte... Men som sagt, heller føre var!

Etter at Bella fikk det har jeg blitt mye mer obs selv også. Min mor skal også bli mer obs, Memphis er jo litt utsatt. Stor buk og mye aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en "nesten" magedreining på en av mine tisper for to dager siden. Det setter en skikkelig støkk i en! Hun hadde tydeligvis spist noe som lå i magen og avga gass. Hun vokste seg så stor at det så ut som hun skulle sprenges (på størrelse med en tispe drektig med 10 valper) Jeg masserte magen forholdsvis hardt da hun blåste opp å fikk da en skikkelig rap og en seriøst illeluktende fis og kastet henne i bilen og kjørte til vet. Vet mente at den massasjen mest sannsynlig hindret magen i å vri seg, for sakte men sikkert kom gassen ut. Dette skjedde på tur, 6-7 timer etter frokost så det hadde ikke noe med mat å gjøre. Den vanvittig grusomme lukta på både rap, fis og avføring sa oss at hun mest sannsynlig hadde spist noe i forråttnelse. Vi fikk også beskjed av vet. at når de først har blås opp en gang bør en være forsiktig fordi magesekken har blitt forstørret og dermed er mer utsatt. Gi flere måltider om dag og passe på aktivitet rett etter måltider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått fulgt med i "Akkurat nå" i det siste, så det var trist å lese at Bella har vært dårlig.. :aww:

Ellers takk for opplysende innlegg om magedreining, dette er et tema jeg har lite erfaring med og kunnskap om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å tro på at det ikke er bra å inhalere luft ved snøspising og styrtdrikking av vann.

Om det kan gi magedreining eller ikke..det får være et åpent spørsmål. :aww:

Mulig ekspertene strides der også.

Det som jeg synes er rart i Bella's tilfelle, er at ho hadde masse mat i magen.

Veterinæren brukte en stor sprøyte som han sugde ut maten med, og bitene av vomma som ho fikk til frokost, var så store at han hadde vansker med å få sugd den inn i sprøyta.

Da ho ble syk, hadde det gått 4 timer siden ho fikk mat sist.

En hund bruker normalt ca 4 timer på å fordøye et måltid.

Likevel fant dyrlegen som opererte henne rester av pølseskinn som ho fikk kvelden i forveien.

Bella og Oliver delte da skinnet fra 3 kjøttpølser.

Veterinæren sa at han ofte finner rester av pølser og gulerøtter når han opererer hunder med magedreining. Derfor blir det heretter ingen pølseskinn å få på hundene her.

Tror jeg vil gi dem kokte gulerøtter, men de skal da få dem godt moste, og i små mengder.

Jeg vet ikke om det har noe for seg. Hundene mine har i alle år fått pølseskinn og gulerøtter, og ingen har blitt syke av det.

Albin fikk masse gulerot i maten sin da han var valp. Det er et kjerringråd å gi valper med lyse øyne gulerot, for å øke pigmenteringen på øyet.

Jeg har også tilsatt gulerot og andre grønnsaker når en hund skulle slankes.

Man skal jo ikke bli hysterisk..det er umulig å passe på en hund 24 timer i døgnet. Det er umulig å gjøre alt riktig. Magedreining kan oppstå når man minst venter det.

Men etter skrekkopplevelsen med Bella, så vil iallefall jeg bli enda mer nøye med å minske faren for at hundene mine kan få magedreining.

Det var en opplevelse jeg ikke unner noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en "nesten" magedreining på en av mine tisper for to dager siden. Det setter en skikkelig støkk i en! Hun hadde tydeligvis spist noe som lå i magen og avga gass. Hun vokste seg så stor at det så ut som hun skulle sprenges (på størrelse med en tispe drektig med 10 valper) Jeg masserte magen forholdsvis hardt da hun blåste opp å fikk da en skikkelig rap og en seriøst illeluktende fis og kastet henne i bilen og kjørte til vet. Vet mente at den massasjen mest sannsynlig hindret magen i å vri seg, for sakte men sikkert kom gassen ut. Dette skjedde på tur, 6-7 timer etter frokost så det hadde ikke noe med mat å gjøre. Den vanvittig grusomme lukta på både rap, fis og avføring sa oss at hun mest sannsynlig hadde spist noe i forråttnelse. Vi fikk også beskjed av vet. at når de først har blås opp en gang bør en være forsiktig fordi magesekken har blitt forstørret og dermed er mer utsatt. Gi flere måltider om dag og passe på aktivitet rett etter måltider.

Nøyaktig det samme skjedde med Garm for to dager siden faktisk. Han må ha spist noe, for det luktet IKKE godt det som kom ut (mistenker geitebæsj, men litt rart at han plutselig skal reagere på det). Tenkte først at det bare var luftsluking, men så kom jeg på etterpå at han hadde blitt gradvis mer oppblåst i løpet av dagen (det gikk noen timer mellom frokost til jeg merket noe, og han var aller verst utpå kvelden).

Han ble stinnere og stinnere (han så ut som Tulla på drektig-bildene, buk og brystkasse bulet ut) og jeg prøvde å klemme og massere for å få ut lufta (det funker alltid når han har slukt masse luft og snø), men ingenting skjedde. Kikket på slimhinner og temp, og alt var i orden, så jeg avventet og hadde ham ved siden av meg hele tiden, klar til å ringe etter drosje ved første tegn på forverring.

Fortsatte å massere og klemme, og til slutt fikk jeg en rap - deretter kom det illeluktende luft ut i begge ender og han drakk og drakk og drakk. Satt oppe hele natta til jeg så at magen var blitt mye mindre og han fortsatt "gasset", da la vi oss. Når jeg stod opp var hele stua dekket i tiss fordi han hadde drukket så vanvittige mengder med vann.

Er ganske sikker på at han har hatt en delvis dreining, men ikke "helt rundt" sånn at sirkulasjonen ble avstengt. :lol:

Det veterinæren sa om at magen er blitt utvidet lurer jeg litt på - magesekken kan jo utvide seg og trekke seg sammen over tid (jo større måltider man inntar jo større blir magesekken), men h*n mente kanskje umiddelbart etterpå? Det tar jo gjerne litt tid før den krymper igjen.

Forøvrig blir jeg litt satt ut av den plutselige bølgen - Bella måtte opereres samme dagen som Garm (og tispa til XO) fikk dette her, og dagen etter (i går) døde en annen berner av det samme. :aww:

Det som jeg synes er rart i Bella's tilfelle, er at ho hadde masse mat i magen.

Veterinæren brukte en stor sprøyte som han sugde ut maten med, og bitene av vomma som ho fikk til frokost, var så store at han hadde vansker med å få sugd den inn i sprøyta.

Da tenker jeg at magedreiningen kommer jo av noe. Det skjer ikke "tilfeldig", det er et eller annet som utløser det, og det "et eller annet" kan jo ha pågått en stund før magen slår krøll på seg.

At både Garm og XO-tispa luktet død og fordervelse tyder jo på det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig veldig forskjellige meninger og tanker og påstander om hvorfor, hvordan og hva som forårsaker magedreining. Det man først og fremst har kommet fram til, er vel at man ikke vet sikkert. Det KAN være for mye aktivitet før mat, eller etter mat. At de sluker maten, at de får tørt fôr, at de spiser fra gulvhøyde(noen mener at dersom de får maten i høyt stativ, minsker det faren for magedreining.), at de stresser, at de drikker vann for fort, at de sluker luft, at de spiser snø, at de har fått i seg noe de ikke burde ha fått i seg. Skal en ta hensyn til ALT, blir ikke hundeholdet noe hundehold.

Man sier at dobermann, grand danios, flatcoated retriever og andre med dype brystkasser og smale midjer er mer utsatt for magedreining enn andre raser. Samt store raser, som bl.a. berner sennenhund, sankt bernhardshund og newfoundlandshund.

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal og ikke skal gjøre, men gode forhåndsregler er vel ro før og etter mat(ikke leke og gire opp, gå laange turer, eller la bikkja løpe masse), hvis bikkja sluker maten og ikke tygger så ha vann i, eller eventuelt bløte opp fôret(litt ettersom hva hunden liker også, ofte er det bra nok å bare ha vann i maten, da får de ikke i seg så mye luft mens de kaster i seg maten, og bruker litt lenger tid på å få det i seg), prøve å unngå at hunden spiser mye snø eller is, og at de ikke får i seg så innmari mye rart.

Personlig så lar jeg hundene mine lufte seg før de får mat(på morgenen får de ut i innhegning, mens på kvelden får de løpe løs på tunet, stort sett tusler de bare rundt og snuser), men det er ro etterpå. Det er forsåvidt litt ro før også, da de må vente litt mens jeg lager til maten (Vom & Hundemat), men ikke mer enn 10 minutter. Nå har jo ikke jeg noen veldig utsatt rase, men jeg prøver å ta mine forhåndsregler likevel, da jeg jo har sett hva magedreining gjør med en hund, og aldri aldri aldri vil oppleve det på noen av mine.

Ellers, et symptom til, som Gullen glemte å nevne i farten, er at de gjerne sikler veldig, eller skummer rundt munnen. Sitter og peser med oppblåst mage og sikler/skummer. Ser du hunden din slik, er det bare å kaste deg i bilen. Ikke vent for å se. Det kan føre til at den dør.

Litt OT, men en ting til som KAN føre til magedreining i noen tilfeller, er hvis de får i seg veldig mye mat på en gang. Men det kan også føre til sprengt magesekk, dersom det dreier seg om tørrfôr. Det viktigste i slike tilfeller, er at de ikke får tilgang på vann, fordi da vil tørrfôret svelle, og sprenge magesekken. Man må selvsagt ringe veterinær og få info om hva man bør gjøre, men stort sett er det ikke så mye man får gjort, pga brekkmiddel vil få tørrfôret til å svelle, og å kaste opp tørre fôrbiter kan skade halsen på hunden. Vi hadde en her på pensjonatet som fikk i seg nærmere 2 liter fôr, så magen ble helt hard, en cocker, og da sa dyrlegen at vi bare måtte avvente, og ikke gi ham vann, fordi de spiser til de er mette, altså til magen er full, og gir du vann da, så sveller det og sprenger magen.. Gikk 4 timer(klokka ett på natten), da kastet han opp av seg selv(og da gikk vi og la oss, for da visste vi det gikk greit, for da var ikke magen fullt så hard lenger), og hadde tisset inne på morgenen, hadde diaré i to dager(fikk ikke mat på halvannen dag heller) og så var alt bra. Heldigvis! Det eneste dyrlegen eventuelt kunne gjort, var å operere ut maten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nøyaktig det samme skjedde med Garm for to dager siden faktisk. Han må ha spist noe, for det luktet IKKE godt det som kom ut (mistenker geitebæsj, men litt rart at han plutselig skal reagere på det). Tenkte først at det bare var luftsluking, men så kom jeg på etterpå at han hadde blitt gradvis mer oppblåst i løpet av dagen (det gikk noen timer mellom frokost til jeg merket noe, og han var aller verst utpå kvelden).

Han ble stinnere og stinnere (han så ut som Tulla på drektig-bildene, buk og brystkasse bulet ut) og jeg prøvde å klemme og massere for å få ut lufta (det funker alltid når han har slukt masse luft og snø), men ingenting skjedde. Kikket på slimhinner og temp, og alt var i orden, så jeg avventet og hadde ham ved siden av meg hele tiden, klar til å ringe etter drosje ved første tegn på forverring.

Fortsatte å massere og klemme, og til slutt fikk jeg en rap - deretter kom det illeluktende luft ut i begge ender og han drakk og drakk og drakk. Satt oppe hele natta til jeg så at magen var blitt mye mindre og han fortsatt "gasset", da la vi oss. Når jeg stod opp var hele stua dekket i tiss fordi han hadde drukket så vanvittige mengder med vann.

Er ganske sikker på at han har hatt en delvis dreining, men ikke "helt rundt" sånn at sirkulasjonen ble avstengt. :lol:

Det veterinæren sa om at magen er blitt utvidet lurer jeg litt på - magesekken kan jo utvide seg og trekke seg sammen over tid (jo større måltider man inntar jo større blir magesekken), men h*n mente kanskje umiddelbart etterpå? Det tar jo gjerne litt tid før den krymper igjen.

Forøvrig blir jeg litt satt ut av den plutselige bølgen - Bella måtte opereres samme dagen som Garm (og tispa til XO) fikk dette her, og dagen etter (i går) døde en annen berner av det samme. :aww:

Da tenker jeg at magedreiningen kommer jo av noe. Det skjer ikke "tilfeldig", det er et eller annet som utløser det, og det "et eller annet" kan jo ha pågått en stund før magen slår krøll på seg.

At både Garm og XO-tispa luktet død og fordervelse tyder jo på det samme.

En annen ting som vet. sa som også var litt merkelig med hele greia var at Aylar var på grensen til å være dehydrert. Aylar er ei tispe som normalt er flink til å drikke mye og jeg husker også hun hadde drukket som normalt den dagen det skjedde. Derfor vil jeg tro det var noe som skjedde i kroppen om dro til seg veske.

Vet. ga henne også renset parafin for å få ut eventuelt "dritt" som var i magen. Det var ikke store mengder som kom ut, men det som kum ut luktet så ille at man brekte seg og det var veldig mørkt, men ikke svart og blodig.

Det var egentlig ingenting med hendelsen som skulle være typisk for magedreining sånn som jeg ser det. Det skjedde 6-7 timer etter frokost som også er et lite måltid. Aylar er liten, bare 22 kg, hun har ikke dyp brystkasse, det er ingen historie på magedreining i familien som jeg vet om. Hun hadde ikke drukket mengder eller spist mengder med snø. Men hun var aktiv da det skjedde og det skjedde på bare noen få minutter, jeg sto formelig å så på at hun vokste så det så ut som hun skulle sprekke. Hun viste ingen tegn til smerte uten at jeg tok på magen og virket kvikk og livlig.

Det vet. sa var at jeg skulle holde henne rolig i en ukes tid, gi mange og små måltider en ukes tid og følge godt med på henne i den perioden. Så forsto jeg det sånn at jeg skulle fortsette som normalt. Men vet. sa også at når magen ble sprengt ut til langt over det normale tok det lang tid før elastisiteten var tilbake på normalen. Og at hunder dette hadde skjedd med var mer utsatt for at det kunne skje igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at flere kommer med innspill om sine erfaringer her.:aww:

Som Nowisclee nevner her, så glemte jeg å skrive det om sikling og skumming rundt munnen.

Bella sikla og skumma litt på vei til klinikken, men ikke så mye.

Mulig at symptomene er forskjellige fra hund til hund, og at man ikke skal forvente at hunden har ALLE symptomene før man reagerer.

For eksempel så ga ikke Bella uttrykk for smerte i form av lyd, enda det må ha gjort sinnsykt vondt.

Det viktigste tegnet på magerdreining må vel være den store, harde magen, og brekninger der det ikke kommer opp noe.

Kennel XO og Argyros masserte og klemte på magen til hundene sine da de viste tegn til magedreining...med godt resultat.

Det hadde vært interessant å vite om det er å anbefale, for jeg kan ikke se for meg at jeg hadde turt å gjøre det på min hund. Jeg hadde vært redd for å gjøre skade.

Siden begge to her fikk avverga full magedreining med massasje, så spørs det om jeg ikke vil prøve det hvis jeg - måtte Gud forby - kommer til å oppleve noe sånt igjen.

Hundeklubber arrangerer ofte temakvelder, og jeg vil virkelig anbefale å hyre inn en veterinær som kan komme og prate om fòring, magedreining og andre ting som hundeeiere har godt av å vite mer om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden begge to her fikk avverga full magedreining med massasje, så spørs det om jeg ikke vil prøve det hvis jeg - måtte Gud forby - kommer til å oppleve noe sånt igjen.

Jeg vil bare understreke at om det som skjedde med Bella hadde skjedd med Garm, så hadde jeg hevet meg i bilen sporenstreks. Grunnen til at jeg ikke gjorde det, var jo at alt gikk så sakte at jeg var sikker på at han IKKE hadde noen full dreining.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å dra til veterinær tvert og med en gang hvis jeg mistenker magedreining på hundene mine. Jeg vil ikke ta noen sjanser.

Det jeg mente var at jeg vil mest sannsynlig prøve å massere magen til hunden på vei til veterinæren. Hvis det kan hjelpe. Jeg vil jo nødig gjøre ting vondt verre.

Men jeg håper at jeg aldri, aldri kommer til å oppleve noe sånt igjen!

I skrivende stund står den syke her, proppa full av energi, og maser på meg, og vil ha meg med ut.

Ho skjønner ikke, stakkars lita, hvorfor ho bare får små lufteturer.

Ho vil herje og leke med Oliver, og hoppe og sprette rundt når vi er ute. Ho blir lufta i bånd, så vi har litt kontroll på bevegelsene hennes.

Sulten er ho også.

De små porsjonene med fiskeboller og kok ris er visst ikke så veldig mettende..

Bare en dag til med kun fiskeboller og ris nå, så kan ho få litt Intestinalfòr i tillegg.:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, bank i bordet, heldigvis aldri opplevd magedreining på hund. Vet ikke hvor utsatt riesen er for det, og jeg må inrømme at det er ikke noe jeg har tenkt på sånn voldtsomt med noen av mine, men noen av hundene på kennelen har jeg tenkt på det og fått beskjed av eier om å passe på. Men kommer absolutt til å tenke mer på det fremover. Fy fader så skummelt, og marginene virker å være innmari små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...