Gå til innhold
Hundesonen.no

Er din hund den aller vakreste?


Aya

Recommended Posts

Skal man gå etter hva som er riktig etter rasestandardene, så er vel ikke mine de vakreste. Men en rasestandard trenger ikke å bety at det nødvendigvis er det jeg kaller finest :P Felles for begge mine er at jeg til stadighet får høre at det er nydelige hunder og at "disse må jo vinne alt på utstilling" :P Felles er også at jeg oppriktig og helt objektivt så klart ( :) ) synes at begge har usedvanlig vakre hoder, ansikt og uttrykk. Ansiktet til Tessa er per dags dato det peneste Sheltieansiktet jeg har sett. Kroppen hennes er ikke den vakreste, hun kunne hatt mye bedre overlinje og skuldre for eksempel. Men jeg synes helt klart at hun er en over gjennomsnittlig vakker hund. Vita synes jeg personlig at er en vakker Collie. Nettopp fordi hun ser ut akkurat slik jeg liker Collien. Jeg synes hun har en veldig funksjonell og velproposjonert kropp, samt en pels som samtlige kommenterer. Den skinner rett og slett! Hun ser konstant nyvasket ut ;) Jeg synes også Vita er over gjennomsnittet vakker, men hun har et overbitt som trekker litt ned da. Skjønt hun er ekstremt søt med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Kaizer er den peneste tibben jeg vet om, men det er mange andre raser jeg synes er penere. Jeg liker ikke helt det at de skal ha underbitt, men det er sikkert en smakssak. :)

De SKAL jo ikke ha underbitt. Jeg vet om mange tibber som når langt som ikke har underbitt.

Edit: Huff, nei jeg tok vist feil. De skal såklart ha underbitt. Jeg som bare ikke ser det på venninnen min sin hund, og den har nesten perfekt bitt :)

Av alle hunder i verden så er nok ikke min den vakreste, nei. Blandt papilloner så syns jeg hun er noe av det peneste ihvertfall. Hun har perfekte ører i mitt syn og det er noe som jeg syns er veldig viktig når det gjelder papillon, nettopp fordi de heter papillon. Men hun mangler litt her og der som ikke gjør hun til den aller vakreste, men blandt de vakreste i mitt hode.

Oktober09+127.JPG

Men når det er min hund, og meg hun er mest glad i av alle i hele verden. Når jeg ser dag etter dag hvor herlig personlighet hun har så er hun på den måten den vakreste hunden. Da er alle de andre som er penere enn henne utseende messig ikke så vakre lengre fordi de ikke elsker meg like høyt, fordi de ikke sjarmerer meg like ofte.

4160731141_bb1af1704e_b.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så heldig, at jeg kan bare gløtte bort på stueveggen, så ser jeg dokumentasjonen på at hun faktisk ER verdens vakreste, den tittelen kan ingen ta fra henne.

Jeg synes X'en er helt fantastisk, hun er så vakker, og jeg har ALDRI noen gang ønsket at jeg heller fikk en av hennes søstre (jeg hadde faktisk tredjevalget på tre tisper, og fikk den jeg ville ha for det). Hun er morsom, herlig, søt, nydelig, vakker. Hun er herlig å jobbe med, har en herlig mentalitet, har fakter og ablegøyer jeg smelter av, kan være litt full av **** som vel passer med eierens lynne, og er en vakker berner. Jeg synes faktisk hun helhetlig sett er en meget god berner, men jeg har ingen problem med å se hennes feil og detaljfeil. Også er det jo smak og behag, jeg liker store, grove, røslige tisper og da blir hun åpenbart for meg betydelig bedre enn de bernertispene som er mindre, speere og mer uunnselige. Og andre synes hun blir en stor hannhundlignende tung bernertispe.

Jeg kan se på henne og tenke med bankende hjerte at den hunden er så vakker - men som oppdretter vil jeg aldri komme framover om jeg ikke er i stand til å se hvilke feil hun har for å finne en hannhund som kan oppveie dem.

Men Even, Even er bare perfekt, han. Det er ikke en eneste feil på den gubben. Han er simpelthen perfekt :)

Det tror jeg kanskje er et alderstillegg... Hunder som bikker ti år har nådd perfeksjon og nirvana på jord.

Jeg kan fint høre andre kommentere at X'en er sånn og slik av negativ art (til en viss grad, i hvert fall, folk bør lese rasestandarden før de uttaler seg) - men si ikke noe galt om Even!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såklart, og såklart ikke! Jeg klarer å se at det finnes vakrere hunder, både i forhold til rasestandarden og i forhold til smådetaljer jeg setter pris på, enn mine hunder. Men mine hunder er nettopp MINE hunder, og jeg smelter totalt når jeg ser slike bilder som dette, da finnes det ikke noe vakrere på denne jord: :)

_MG_3046%20copy.jpg

joomla%2026.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både i forhold til rasestandarden og andre individer jeg treffer på utstilling av min rase, ser jeg selvfølgelig at mine ikke er de vakreste i den sammenhengen. Likevel er de vakrest, søtest, penest og best verden i MINE øyne, både utseendemessig og personlighetsmessig. Nå mener jeg ikke å være slem mot Orry (begge er fantastiske :)), men Norma har en mye større X-faktor på alle områder (for meg i hvert fall *flir*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Babs er en vakker hund, usedvanlig vakker vil jeg si, til og med en av de vakreste innen rasen sin :). Hun er svært velbygd og funksjonell, har måtelig med pels og har stort sett de korrekte detaljene rasen skal ha. Likevel mangler hun noe - hun har liksom ikke it-faktoren, hun. Hun er jo en snill og behagelig hund (så lenge det ikke er andre hunder tilstede *ler*), hun elsker barn og forsåvidt de fleste mennesker, hun er omgjengelig og behagelig å ha rundt seg - og er i det heletatt den perfekte hund på et vis - men hun mangler DET... Når hun i tillegg synes det er helt greit å bare være vakker uten å gjøre så mye annet, så blir det liksom ikke den helt riktige briarden for meg. Hun er jo ikke noe arbeidsjern å skryte av, og at hun har kommet såpass langt som hun har i bruks er nok mer slit og stahet fra min side, enn naturtalent hos henne *ler*. Men jo - vakker er hun :).

2007-08-05-MezzoforteSurpri.jpg

Willy er også en av de vakre innen sin rase - sammen med mange andre vakre briarder, men for meg har han selvsagt det lille ekstra som gjør at jeg rett og slett er litt forelsket i ham. Han er en rimelig bra bygd hund, ingen overdrivelser å spore. Vinklene passer til hverandre noe som gir ham veldig harmoniske bevegelser. At han i tillegg har et skikkelig show-temperament gjør liksom ikke noe. Han LIKER å vise seg fram i utstillingringen og han ER bare ursøt synes jeg.

Det beste med ham er vel dog at han pr i dag har en veldig bra arbeidsmoral også. Han er en suverent herlig hund å snørekjøre med, og før snøen kom fikk han gang på gang vist at han også er en duganes sporhund som ikke gir opp i første vinkel ;). OK - han er nok ikke perfekt, men han er så langt den mest komplette briarden jeg har hatt iallefall. At han er litt MYE er bare morsomt for meg, jeg har ikke problemer med den biten.

12323_105661729461045_100000516542715_143477_7020250_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt objektivt :)

Cita er faktisk den peneste labradoren jeg vet om. Enten så blir de for tjukke og tønneformet, eller for lange bein og langt snuteparti, og hvis de har perfekt størrelse så har de altfor lyse øyne etter min smak! Cita er liksom liten og butt, og samtidig veldig atletisk og fin. ;)

13749_219207481302_530141302_4717447_4914630_n.jpg

Tia har det peneste aussiehodet jeg vet om. Full pigmentert og med fine tegninger, og veldig feminin. Men ikke den fineste aussien helhetsmessig. Der kommer Tibra og Thornapple What the Doc Ordered.

26760_359321576302_530141302_5383687_3937575_n.jpg

5146_116597256302_530141302_3422364_521550_n.jpg

Når det kommer til vorstehhunder... :) Så er selvfølgelig Memphis den vakreste :P Bare se på han, han er så sinnsykt elegant og med DE bevegelsene. Han er verken for liten og spinkel eller stor og tung.

13040_193200341302_530141302_4493511_6813626_n.jpg

Helt objektivt *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg fullstendig uinteressert i hvordan en hund er satt opp mot sin rases standard. Dermed faller "mitt" svar egentlig utenfor det TS setter rammene rundt. Hvordan jeg ser på en hund er dermed fullstendig utifra det respektive individ og dennes personlighet. Og akkurat der er min flipseflops den største og mest fantastiske med alle sine spillopper og sjarmøroffensiver i min verden akkurat nå!

Og for vanlige hundeeiere flest, mener jeg at det bør være slik. Men dersom en er oppdretter er personligheten bare en bit av et større puslespill (men også der ranker Flippa høyt :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Beklager - jeg googlet Saluki på bilder, og tok en av de aller første ... Skal finne link! Litt ned i denne bloggen!

Vala: Jeg tenkte egentlig ikke å trekke opp rasestandard som utgangspunkt ... Jeg mente mer å peke på "enhver har de vakreste barna i verden"-fenomenet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg fullstendig uinteressert i hvordan en hund er satt opp mot sin rases standard. Dermed faller "mitt" svar egentlig utenfor det TS setter rammene rundt. Hvordan jeg ser på en hund er dermed fullstendig utifra det respektive individ og dennes personlighet.

Litt sånn jeg også tenkte da jeg så denne tråden. Utstillingsresultater, rasestandard eller funksjonalitet er uinteressant - her var det rent snakk om "herregud så ****** behagelig/nydelig/majestetisk og så videre... den hunden er å se på". Om min er det? Helt klart! :) Tror det har mye med at man vet hva som bor bak blikket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn jeg også tenkte da jeg så denne tråden. Utstillingsresultater, rasestandard eller funksjonalitet er uinteressant - her var det rent snakk om "herregud så ****** behagelig/nydelig/majestetisk og så videre... den hunden er å se på". Om min er det? Helt klart! :) Tror det har mye med at man vet hva som bor bak blikket.

Hey! Du klippa ut det om at Flipseflopsen min er den vakreste, morsomste og mest fantastiske hunden ever! *grrr*

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk Turbo er en av verdens vakreste, ikke bare utseendemessig, men også gemyttmessig. Jeg vet ikke om noen med like bra språk og med like stort hjerte. Så, jeg kan vel si at han er den vakreste hunden jeg vet om i det totale, og den vakreste blandingshunden utseendemessig :) Hvis dere skjønner hva jeg mener? :)

turboen.jpg

DSC_0326.jpg

Den vakreste rasehunden jeg vet om utseendemessig tror jeg må bli Bracco Italianoen Axel Del Monte Alago, han er rett og slett helt syk å se løpe rundt i ringen, eneste hunden jeg virkelig har fått gåsehud og tårer i øynene av når den entret storeringen!

Axel-del-Monte-Alago.jpg

axel.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at jeg har ikke bare Norges,men verdens vakreste hunder her.

Den ene er fin i følge rasestandard også,men ingen rasestandard kan yte en sånn personlighet rettferdighet :) Han har tatt meg med storm og fått meg til å nesten helt svikte yndlingsrasen min...

Den andre er kanskje en av de vakreste schæfere jeg har sett,flotte farger og uten tvil et hjerte av gull og edelstener.

Likevel er nok den vakreste nålevende hunden jeg vet om en av forhundene jeg hadde.Han har ikke noe på en utstilling å gjøre,men er patruljehund i Forsvaret og det er godt nok.

Utseendemessig er han alt for stor og grov,han har stålpels og er grå.Inni er han perfekt :)

Modig,snill,fornuftig,leken og den eneste virkelig dominante hanhunden jeg har hatt.

Jeg savner ham så det gjør vondt innimellom og venter desperat på at tjeneste tiden hans skal være over.... ;) Han er og har alt jeg vil ha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi må du spørre så vanskelig da :)

Har alltid gått utifra at Ellie såklart er den vakreste hunden i verden, helt til jeg måtte begynne å tenke :)

Og da kommer jeg vel frem til at nei hun er kanskje ikke det, hun er bare det for meg av grunner som andre har nevnt før meg. ;)

Men hun er jo nydelig da...

På dette bildet er hun ikke estetisk vakker - men det er likevel et av de bildene jeg får i hodet når jeg tenker på hvor vakker hun er. Hun er rufstete etter å ha lekt og badet, og sier liksom; 'jeg kan godt stå her litt å posere hvis det gjør deg glad, men skal vi ikke snart leke oss videre gjennom livet?'

18.JPG

Ellers syntes jeg Clara var utrolig vakker da hun i en alder av 12 år så sånn her ut:

n679816398_3010363_3014538.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er jo en blandingshund så jeg har ingenting å sammenligne henne med. Uansett er vel ikke akkurat "vakker" det første ordet som kommer ramlende når man ser denne:

4340681716_30e4ac3b8d.jpg

4272493548_ee778e1800.jpg

Søtest og morsomt derimot er mer passende ord :P Også har hun verdens største personlighet og er sluere enn reven. Hun har full kontroll på alt rundt seg (tror hun) og alle er hennes personlige koseslaver. Hun tror hun har full rett på oppmerksomhet til enhver tid, og hvis hun ikke får det så slenger hun seg ned på bakken og lager syke lyder mens hun ruller rundt og er helt mongis :P Hun er kresen i matveien, men spiser ALT så lenge My har lyst på det. Også har hun verdens dårligste ånde!

4273641127_6d6ef5ba72.jpg

en "beautiiiiiifuuuuul" My som er i full gang med røytingen sin

My derimot, vil jeg si er en ganske vakker hund. Om hun er en så vakker aussie er jeg ikke helt sikker på, men jeg syns personlig at hun har en ekstremt flott kropp som er 100% funksjonell. Hun har også en ganske fin pels når hun bare orker å ha den sittende fast på kroppen (det MERKES når hun røyter!). Den er veldig mørk og veldig svart og det har hun fått flere kommentarer på. Bicolor-aussier blir ofte litt blasse i fargen, men My er så å si kullsvart. Og de hvite tegningene hennes er ikke helt "off" plassert, og det ser ganske vakkert ut med all den hvite pelsen på brystet og på undersiden av kroppen. Også har hun jo fire hvite sokker på beina. :P

4338602880_62f4fd1202_m.jpg4332033284_710260cc2f_m.jpg4274384324_e85ffe2aff_m.jpg

4272494064_17db0b9865.jpg

4271748379_11e63bd65c.jpg

Hun har et utrolig yndig og feminint hode som gjør at hun ser veldig søt og uskyldig ut :D Også har hun et par NYDELIGE ører som sitter perfekt plassert på hodet hennes. De har perfekt størrelse syns jeg og de er akkurat passe "stive" og har 100% perfekt vipp. De blir forandret til rosenører når hun beveger seg eller hvis du ser på henne :)

Men My har også en enoorm personlighet, og noen ganger tror jeg hun spiller dum for å tjene på det :) Hun prater masse (minner litt om slike lyder som rottweilere ofte lager en del av) og er EKSTREMT kosete. Hun kan ligge å kose i en hel evighet om det er opp til henne. Blir aldri lei.

Humøret hennes er uansett det som gjør My til My tror jeg. Hun har et så enestående humør som hun aldri mister. Hun er like glad hele tiden, og det smitter lett over på eieren. Hun hopper rundt og man ser at hun virkelig koser seg :D Baser i snøen og finner på sine egne små eventyr, og kommer titt og stadig bort for å bumpe på meg eller gi meg et stooooort aussieglis før hun løper videre i 120km/t :D

Også er hun jo så glad i å trene og være med på alt mulig. Alt kan brukes som belønning, enten det er en ball eller gress :P Hun jobber for alt mulig! ;)

Så ja, jeg har de fineste hundene i verden :P

3517605995_5d888a92bb.jpg

Fineste finingene! My med massemasse pels og Emma som sitt vanlige seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.

post-5538-1267356664,7155_thumb.jpg

Men hun har sine øyeblikk hun også.. :)

DSC_0008.jpg

DSC_0044.jpg

Utenom henne er den en rase jeg virkelig får gåsehud og pustebesvær av å se på, og det er elegante bruksmaller. Helst da de litt små og spinkle/lettbygde, med godt opptrukken buk og mørkere partier.. Det finnes ikke vakrere hunder.

Så Occurrence, ikke kom å si at du ikke har en eksepsjonelt vakker hund :)

Mene det kommer kanskje litt an på øyet som ser ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...