Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund


Perly

Recommended Posts

Hei

Trenger litt råd fra hundekjennere.

Vi er en familie på 4 som vurderer å få hund.

Rase har vi ikke diskutert, men vi er enige om at vi ønsker oss en stor hund (retriver str)

Vi er begge oppvokst med hund og eldste datter på 16 er meget hundevant.

Det som holder oss litt tilbake er at yngste jenta på 8 år er autist og har ADHD trekk.

Hun har et veldig ustabilt humør og hun bor 50% på institusjon.

Vi har katt, og katten har løst dette veldig fint med å gjemme seg litt unna når minsten er våken og dukker frem etter leggetid.

Katten er snill og tålmodig og har aldri frest, klort mot 8 åringen som stadig er etter henne enten for å klappe eller klaske litt....

En hund kan jo ikke gjemme seg unna på samme måte, og vi lurer jo veldig på om det er lurt av oss å få hund.

Er det noen av dere som kan gi oss noen råd?

Er det helt utopisk av oss å ansaffe hund eller kan det fungere?

Hilsen en famile som drømmer om hund :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ikke vet hvordan det ville vært så kan jeg desverre ikke svare på det. Men hva med å ta kontakt med en hundeskole/hundesenter e.l. for svar ihnt til det?

Eventuellt ville jeg forhørt meg etter en meget sterk(miljø, sosialisert og den rekken der.) hund å låne, til å ha i hus, for å se hvordan 8-åringen takler det?

Ellers vil jeg si at jeg håper dere får til noe som passer dere o at andre kan gi ett bedre svar en meg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er sikker på at alle barn og barn med autisme spesiellt har godt av å bo i hus med dyr. Det som er viktig blir jo å lære henne hvordan hun skal ha kontakt med hunden. Tren inn ønsket atferd (sitte stille, klappe medhårs, ikke følge etter når hunden går, etc) på trygge hunder, generaliser atferden til flere hunder, ulike steder etc. Få så besøk av hunder hjemme og tren der. En hund kan ikke forventes å gjemme seg hele dagen som en katt (som du skrev), men barn med autisme kan fint læres å omgås hunder. Hvis jeg visste hvor dere bodde, kunne jeg kanskje anbefalt noen dere kunne kontaktet for å få veiledning. Min bakgrunn er vernepleier og spesialpedagog. De siste årene har jeg jobbet (og jobber) som lærer i barneskolen i en gruppe for barn med autisme. Innlæring av ønsket atferd hos barn med spesielle behov er altså det jeg driver med til hverdags :D Nå ble dette litt fagsnakk, men det er nå engang sånn at barn med autisme må trene på ting som andre barn bare snapper opp, ikke sant. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er definitivt ingen ekspert, men vet at hunder i mange tilfeller brukes for terapi . Jeg er helt sikker på at jeg har hørt om hunder som blir brukt ved bipolaritet og autisme, i alle fall. Det er vel som regel veldig stødige, rolige hunder som brukes til det, regner jeg med, kanskje til og med spesialtrente i noen tilfeller. Oppdretteren vi fikk Nansen fra (Sissihøa) fortalte at forrige kull de hadde ga så rolige og trygge hunder at de hadde fått bestilling på nytt kull fra samme foreldre, slik at de kunne brukes som terapihunder. Nå driver de og planlegger nytt kull til sommeren, og de snakka om å gå for den "terapikombinasjonen" igjen, men det er ikke bestemt ennå. Sikkert lurt å gjøre som Ida sa, å kontakte noen for veiledning. Lykke til :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...