Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene-trening


Tonje

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt oppgitt her nå og vet ikke hvordan jeg bør gå fram videre. Felix er 2,5 år,har bodd hos meg i 1,5år og bodd sammen med en annen/andre hunder hele livet fram til i høst. Vi bor sånn at det så og si alltid er folk eller en hund hjemme i leiligheten,så jeg har liksom ikke tenkt over dette så nøye for da jeg bodde alene var han og Ike vant til å tilbringe hele arbeidsdager alene hjemme.

Men nå låner jeg en leilighet hvor vi er alene og jeg har nå prøvd å ha han alene her to ganger og begge gangene vet jeg at han har vært urolig og i dag da jeg kom hjem så hørte jeg han ule. Da hadde han vært dårlig i magen og gjort fra seg inne,pluss at han hoster og nyser litt så det KAN jo bare være det,men siden han virka så stressa sist så tror jeg ikke det.

Hvordan bør jeg gå frem her? Starte helt på nytt med henting av post-hjemme alene? Eller bare la han venne seg til det igjen uten mer dill? Nå skal jeg jo i praksis snart også,og om han blir med meg eller må passes her hjemme så er han pent nødt til å være alene,så dette bekymrer meg litt nå :D

Tanker anyone?

Skrevet

Det kan jo hende han ble dårlig i magen av stress også fordi han var alene. Det er jo en ny situasjon for ham uten Ike (?) så jeg ville begynt litt på nytt igjen og prøve å trygge han.

Skrevet

Det kan jo være det og. Idag fikk jeg startproblemer med bilen så jeg måtte løpe litt ut og inn mellom hvert "hjelpemannskap" her,og han likte ikke det heller nei.Sutring og småpiping og han satt ved døra. Dette lover ikke bra altså. :blink:

Skrevet

Hvordan er han dersom du for eksempel setter han på et annet rom om natten? Av den lille erfaringen jeg har hatt med dette hjelper det å ta "baby skritt" som å hente posten lite til ingenting.

Skrevet

Hvordan er han dersom du for eksempel setter han på et annet rom om natten? Av den lille erfaringen jeg har hatt med dette hjelper det å ta "baby skritt" som å hente posten lite til ingenting.

Han har alltid vært vant til å sove på samme rom som meg,men nå når han har mulighet til å gå ut av soverommet så sover han en del på stua og. Og han har ikke noe problem med at jeg er på badet med lukket dør f.eks.

Nei jeg har ikke helt tro på babysteps her jeg heller,for dette har han "kunnet",men bare sammen med en annen hund før. Og dessuten har vi bare noen uker på oss før han må være alene ganske mange timer om dagen igjen,enten jeg vil eller ikke. Men synes det er litt fælt å bare dra avgårde mange timer også...

Skrevet

Å være igjen med en annen hund når begge er løse på sammen sted er noe helt annet enn å være alene. Jeg vil anbefale deg å prøve å sette han på et annet rom en hel natt og se hvordan han oppfører seg.

Dersom du føler at du blir stående fast kan du sende meg en PM så skal jeg prøve å hjelpe deg. Når du først finner en metode som fungerer for din hund vil du se progresjon raskt.

Skrevet

Ja det er jo tydelig at for Felix så er det stor forskjell på "alene" og alene. Jeg kan jo alltids prøve å lukke soveromsdøra,men ser ikke på det som noen løsning for der jeg vanligvis bor så må han være på soverommet. Ikveld fikk jeg besøk av ei vennine så da hun skulle ut å røyke så kledde jeg på meg og ble med.Da lå han i ro i sofaen hele tiden,kom ikke ut i gangen for å sjekke om han fikk være med heller.Skjønner meg ikke på han i det hele tatt om dagen altså.

Skrevet

Det kan ikke ha skjedd noe som skremte ham da? Ett enkelttilfelle utendørs eller no?

Men du - er det frekt å spørre hva som skjedde med Ike? Er bare nysgjerrig, han virket så fin :blink:

Skrevet

Det kan ikke ha skjedd noe som skremte ham da? Ett enkelttilfelle utendørs eller no?

Men du - er det frekt å spørre hva som skjedde med Ike? Er bare nysgjerrig, han virket så fin :blink:

Nei jeg kan ikke skjønne at det skal være det heller egentlig,men jeg vet jo ikke sikkert selvfølgelig.

Neida det er ikke frekt,men kan sende deg en PM om det jeg så det ikke blir helt OT her.

Skrevet

Neida det er ikke frekt,men kan sende deg en PM om det jeg så det ikke blir helt OT her.

Kan jeg også spørre? Så bare litt på bloggen din..

Skrevet

Dete r jo ikke så rart at han reagerer på å være helt alene på nytt sted. Særlig i å med at han alltid har vært vandt til å være sammen med en annen hund..

Whippeten er jo veldig avhengig av andre, noe jeg også merket veldig med Zoey..!

Jeg hadde valgt å begynne stille og rolig, lært han å bli på sofaen mens du tusler rundt og åpner/ lukker døra osv. Jeg brukte denne metoden på min, og det fungerte kjempefint :blink:

Jeg har liksom litt skrekk for den "bare gå i fra og la de takle selv" metoden, for det kan gå så innmari begge veier! Enten så går det bra, eller så går det åt skogen. Det er veldig mye vanskeligere å trene bort om de får seg en skrekk, enn om man tar tar i det før det får satt seg skikkelig tror jeg i hvertfall :D

Lykke til, hold oss oppdatert da :D

Skrevet

Min hund var helt trygg på og være hjemme alene, lenge. Men så passet jeg hunden til en venninde i 3 uker og da var det gjort. Etter det skulle hun ikke være alene lenger. Har passet hund før også, men da mye kortere en dag eller ei helg. Løsningen var og kjøpe en valp:p Jeg hadde lyst på i utgangspunktet og fikk med dette en god unnskyldning. Det gikk da fort et par mnd før jeg fikk den valpen, og jeg klarte ikke og få henne 'trygg' igjen på den tiden. Vet ikke om hun var redd eller bare hadde funnet ut at det var mye bedre og være to..

Løsningen ble og ha henne på soverommet også ha på tv'n på stua slik at hun skulle tro at det var noen der. Hun også kunne godt være på et annet rom enn meg så lenge jeg ikke gikk ut. Eller som jeg da fannt ut så lenge hun ikke merket at jeg gikk ut. Den siste tiden fikk jeg også passe den andre hunden igjen og da var det null problem.

Nå har de vært to i snart to år og jeg har ikke trent nevneverdig på å ha de fra hverandre, men jeg kan fint ta de med på tur en og en, så lenge turen ikke blir for lang. Så i mitt tilfelle hadde jeg nok ikke trengt og gått tilbake til babysteg, men jeg måtte nok begynt litt på nytt om det skulle blitt 100% igjen ja.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Nå er jeg skikkelig lei meg...Rigga opp pcn med webcam og vennine på "andre siden" som skulle følge med mens jeg dro på laben en tur. Og resultatet? 1,5time med konstant traving og uling...Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå frem videre. Kvalifiserer dette til seperasjonsangst liksom?

Skrevet

Nå er jeg skikkelig lei meg...Rigga opp pcn med webcam og vennine på "andre siden" som skulle følge med mens jeg dro på laben en tur. Og resultatet? 1,5time med konstant traving og uling...Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gå frem videre. Kvalifiserer dette til seperasjonsangst liksom?

Ja, det kvalifiserer som seperasjonsangst. Har desverre ingen gode tips til deg, da jeg sliter med det samme på Kahlo. :ahappy:

Skrevet

Om det kvalifiserer som sep.angst eller ikke kommer vel ann på øyet som ser.. For meg er dette sep.angst, mest fordi hunden ikke er rolig mens du er borte..

Skjønner veldig godt at du blir lei deg, og vet så utrolig godt hvordan det er..!

Jeg tok med meg zoey til Gry Løberg, og fikk kjempegod hjelp av henne.

Men det var egentlig ingen mirakeljur, det var bare å ta det kjemperolig, og belønne hver gang hunden taklet "prøven" som kunne være bestående av å ta på seg jakka, e.l..

Hadde jeg vært deg så tror jeg jeg hadde tatt turen til en adferdsterapaut. Det hjalp meg veldig, mest fordi da fikk jeg en plan å følge, og jeg kunne spørre noen hver gang jeg lurte på noe. Ansvaret lå ikke så mye på meg lenger liksom..

Og så får men em forklaring på hvorfor det er sånn, og man blir beroliget på en måte (i hvertfall ble jeg det) i steden for å gå rundt å lure på om det ordner seg eller ikke..

Og det er jo ikke så rart om han reagerer hvis han alltid har vært sammen med andre hunder alene hjemme.. :ahappy:

Skrevet

Det som bekymrer meg er at jeg ikke får trent på dette der jeg vanligvis bor,for det er stort sett alltid folk eller hunder hjemme. Så pr idag er det jo ikke et problem i den forstand,bortsett fra at han nå må passes av min far når jeg skal i praksis i 7 uker(jeg kan ikke la han stå å ule på hybelen hele dagen),og da må han også være alene en hel arbeidsdag...Jeg kjenner ingen som er hjemmeværende som kan passe han. Kunne jo hatt han med meg og latt han være i bilen 4 dager i uka,men iløpet av Mai kan det bli veldig varme dager og da blir det fort verre. Så nå tenker jeg at det kommer til å gå åt skogen ja,rett og slett. :ahappy:

Skrevet

Det som bekymrer meg er at jeg ikke får trent på dette der jeg vanligvis bor,for det er stort sett alltid folk eller hunder hjemme. Så pr idag er det jo ikke et problem i den forstand,bortsett fra at han nå må passes av min far når jeg skal i praksis i 7 uker(jeg kan ikke la han stå å ule på hybelen hele dagen),og da må han også være alene en hel arbeidsdag...Jeg kjenner ingen som er hjemmeværende som kan passe han. Kunne jo hatt han med meg og latt han være i bilen 4 dager i uka,men iløpet av Mai kan det bli veldig varme dager og da blir det fort verre. Så nå tenker jeg at det kommer til å gå åt skogen ja,rett og slett. :ahappy:

Hmm.. Det kan jo kanskje være en fordel at han blir trent der han skal være mest alene, hvertfall erfarte jeg at det var greit med Zoey.. Hun hadde jo ingen problemer med å være alene der hun hadde vært fra hun var valp, det var først når vi flyttet problemet oppsto.. Et annet alternativ kan jo være å kjøpe en voksen hund, som er helt trygg i alle alene situasjone, og ha de sammen, så slipper han å være alene. Om problemene er løst om han er sammen med noen andre så kan det jo være en løsning tenker jeg da.. Selv om det muligens kanskje er litt å gråsonen for kjøp av hund sånn egentlig, men dog.. Jeg vurderte det selv, men en annen hund hadde så liten effekt på min at jeg la det fra meg igjen..

Skrevet

Å kjøpe ny hund er ikke noe alternativ pr i dag hvertfall. Dessuten har jeg jo ingen garanti for at akkurat den hunden vil trygge Felix,så jeg ser ikke på det som noen løsning. Vi må vel bare vente til jeg flytter ut før vi får trent, og bare håpe at han ikke blir helt bananas av å være alene hos faren min når han må være der. Og isåfall må jeg finne på en kriseløsning.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Å kjøpe ny hund er ikke noe alternativ pr i dag hvertfall. Dessuten har jeg jo ingen garanti for at akkurat den hunden vil trygge Felix,så jeg ser ikke på det som noen løsning. Vi må vel bare vente til jeg flytter ut før vi får trent, og bare håpe at han ikke blir helt bananas av å være alene hos faren min når han må være der. Og isåfall må jeg finne på en kriseløsning.

Hei,

Jeg har en hund som nå har fått samme problemet. Bor også i blokk og naboen er rimelig sur allerede. Skjønner det så godt, for det er jo ikke artig å ha en ulende hund i naboleiligheten.

Jeg har gått til innkjøp av bur og skal begynne burtrening, men er som deg rimelig desperat.

Jeg har også dårlig tid og det er jo det som er mye av problemet. Det må være stille nå og ikke om noen uker, måneder. Dog er jeg i gang som deg.

Synd du bor så langt unna, ellers kunne vi jo ha prøvd å ha våre hunder sammen på dagtid, siden de har samme problemet og kan hende villet roe seg når de hadde en hund til på besøk. Er i alle fall endel som har sagt det til meg.

JEg skal også gå til innkjøp av et DAP halsbånd, som man får på apoteket, for å se om det hjelper. Kan jo hende at han roer seg litt bedre da. Hva vet jeg. JEg skal i alle fall prøve det. Skal si ifra om det hjelper her. Kan hende reagerer din hun mye bedre på dette halsbåndet enn min. Er i alle fall et humant halsbånd.

..men finner du en fin løsning, vil jeg gjerne høre hvordan du har klart å ordne dette, da det er rimelig slitsomt og sliter på gode naboforhold.

HIlsen meg

Blomsten40 ..som har en Golden Retriever valp som nå plutselig har funnet ut at det er greit å sitte å ule når jeg har gått og som også gjør dette når han står utenfor butikken. Akkurat butikken skal jeg klare å ordne, men det med hjemmeulingen er verre... ...men er jeg hjemme, er han rolig og avbalansert...

Skrevet

Det är en svår och jobbig fråga egentligen men det jag tänker är att det går att pröva att du går en lång tur med hunden så han är trött och sliten när ni kommer in. Så väntar du en stund tills han lugnat ner sig och då kan han få mat, efter att de ätit så utlöser det ett naturligt behov av att sova en stund. Då lägger han sig säkert för att vila efter både lång promenad och mat. Så går du helt lugnt ut, utan att säga ett ord och inte titta på honom. Så går du in igen efter bara en minut, men också där helt utan att säga något. Viktigt att inte gå in om/när hunden gnäller eller ylar men att gå in när hunden är stilla.

Och så inte göra en stor sak av det när man kommer in igen utan bara ta av sig skorna och jacka helst inte säga eller se på hunden alls först även fast hunden är överlycklig och beter sig som du varit borta i en vecka. Men så kan du sätta dig ner någonstans och så när hunden kommer till ro, då kan man klappa och prata med hunden. Det ska liksom vara en naturlig och vanlig sak för hunden att vara ensam en stund, inte något den "ska klara".

Så ökar man i tid allt eftersom i små steg.

Man kan också pröva sätta på radion på låg volym när man går, det kan verka lugnande för vissa hundar.

Skrevet

Takk for svar,begge to. Vi har ikke fått trent noe mer på dette ennå, men det blir når jeg kommer hjem igjen fra praksis.Da må jeg rett og slett bare benytte meg av de øyeblikkene når de andre hundene der vi bor er ute på tur å trene da. Men noe bur kommer ikke på tale her da, vi skal finne en annen løsning.

  • 4 months later...
Skrevet

Her kommer en bitteliten oppdatering om problemet vårt.

Nå har det seg sånn at vi fremdeles deler leilighet med Besta og hennes to hunder. Pga hennes valp ikke er helt husren enda så må jeg ha lukket dør til hybelen min når jeg er borte eller ikke følger med. I går da jeg skulle dra på skolen hadde Felix lagt seg godt til rette under dyna i senga så jeg lukka bare døra og tenkte at besta slipper han ut når/om han bråker(for det regna jeg med han kom til å gjøre når han så meg dro). Da jeg kom hjem fikk jeg høre at Felixen ikke ble sluppet ut av hybelen før 13.30,altså 6 timer etter at jeg dro. I alle dager spurte jeg,har han stått og hylt der inne i hele dag han da?? Neida,det hadde ikke vært en lyd fra rommet de 6 timene så da hadde hun latt ham være der(hun var ikke sikker på om hun skulle ta ham ut når han var stille). Så besta var jo der,bortsett fra når hun turet sine egne,men det betyr altså at han har sett meg dra,hørt besta gå ut med sine,komme inn igjen med sine og alt dette uten en lyd! Og det synes jeg lover bra! :aww:

Dessuten hadde vi en liten opptur i sommer også hvor jeg og Besta dro på butikken mens Felix var på hybelen og Lillebroren min sattt i stua. Jeg ba han slippe Felix ut dersom han laga lyd(litt dumt kanskje med tanke på treninga, men jeg har ikke hatt hjerte til annet),og selv om Felix så oss dra så hadde han lagt seg til ro igjen uten et pip :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...