Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme opplevelser med hunden din


Blondiemamma

Recommended Posts

Vi har sikkert flere lignende tråder, men jeg lager en ny lell...

Kjæresten min sto å renset reker her i stad, og Blondie tittet på med stooore øyne.. Da han slang en reke bort til henne hev hun seg over reka med stor iver.. i det hun satte tennene i reka, så man bare hele bikkjetrynet vrengte seg og hun slapp den momentant.. Æsj :D Kjæresten sin katt kom løpende i full fart og ville gjerne ha en reke ekstra.. Blondie knurret til han og fortet seg å plukke opp reka igjen, men den smakte tydeligvis så fælt at hun slapp den igjen... Pus gir ikke opp håpet, og prøver å stjele den på nytt... Blondie knurrer atter en gang, tar reka i munnen.. Står med den lenge i munnen før hun svelger reka med en grimase.. Ikke pokker om det forba**** katteskinnet skal ta det JEG har fått! :D :D

Har dere noen morsomme historier å fortelle om deres hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi, hvor kan man begynne??? Tror jeg må komme tilbake til denne jeg. Ler jo rått av disse bikkjene hver dag jo! :D

Men ja, sist vi var hos foreldrene mine fant Gry ut at det var skikkelig moro å hoppe fra låvebrua og ned i snøen nedenfor. Såpass mye snø at hele bikkja mer eller mindre forsvant.

Bridie på sin side syns ikke det var Så kult å hoppe (hun landet jo bare PÅ Gry) så hun valgte å løpe rundt istedet for å "ta" Gry når hun hadde landet.

Gry hopper, lander, og jeg ser kun en svart avlang SAK nede i snøen.

Bridie løper rundt, pleier alltid å glefse Gry i nakken for å leke, og kaster seg over den ene siden av det svarte som stikker opp av snøen....

Jeg skal love deg bikkja skvatt da den ANDRE enden snudde seg og glefset tilbake!! Bridie så IKKE den komme idet hele tatt! :D :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de finner jo på så mangt desse dyra.

For et par uker siden hadde jeg besøk av en veninne som er i utlandet på legestudie, så vi ser ikke hverandre så ofte, vi satt å prata løst om alt mulig, jeg fortalte også om det gode forholdet mellom hundene og kattene, at de leker sammen og virkelig koser seg.

Mens jeg forteller dette, så tusler Nemi(sort langhåra kattepus) over gulvet helt uskyldig.

Jackie har tydeligvis et lite tullføre for hun triver tak i halen til nemi og bruker stakkar pusen til tauleke :D nemi er med på leken og synes det er gøy, men jeg og veninna veksler mellom :D og :D Jackie kaster virkeliv rundt på pusen, det var ikke snakk om mer en kanskje 1/2-1 min men hallo?? så når hun er ferdi å leke med "tauleken" så legger hu seg ned med begge labbene godt plantet på nemi slik hun ikke får gå noen plass, og tygger litt på hu(med tygge mener jeg "klø tygging") Nemi mæler og kooser seg hun :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi så morsomt :D

Jeg husker en dag da jeg, min mor og Hera var ute og vasket bilen, og jeg stod med hageslangen og sprutet litt på Hera. Hun var løs og løp vekk hver gang, for hun likte ikke å bli våt. Etter 2-3 forsøk på å sprute på henne, så jeg at hun stilte seg bak moren min og hver gang moren min gikk fra den ene siden til den andre, fulgte Hera tett etter bak henne. Hun viste at jeg ikke sprutet på moren min, og derfor søkte hun ly bak henne. :D Var ganske morsomt å se på, at hun kunne tenke seg dette. Utrolig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe.. Morsomt :D

Vi har en sånn "ly" episode her vi også... Rimelig fersk også :D Vi var ute å gikk i boligfeltet med ei hundevenninne på lørdagen.. De snøføyka og blåste noe ille, og Blondie var ikke direkte fornøyd.. Brått ble Blondie borte. Jeg ropte og ropte, og da jeg fant henne hadde hun stelt seg under en trapp for å få ly! :) Lille sofabikkja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diesel var ca 5 måneder gammel.

Vi gikk tur langs ei strandlinje..

Jeg får jeg øye på en gjeng med gjess som flyr opp, og jeg tar hunden i bånd.

Vi går videre og jeg slipper han løs igjen, etter at fuglene har flydd sin vei.

PLUTSELIG hører vi "GAK GAK GAK GAK GAK", og en gås løper forbi.

Diesel tar turen etter, og gåsa flakser ut i vannet. Dumme dumme lille valpen, følger etter..

Joda, greit nok det. Men det han(vi) ikke så, var det det var en liten marebakke akkurat der.

PLOPP, så forsvant hunden under vann :)

Han kom fort opp igjen og svømte mot oss. Litt forvirret etter den ufrivillige svømmeturen :D

Først fikk jeg nesten litt panikk, men når han kom på land så LO jeg godt.

Det var en pappafugl som passet på mamman med bebiser.

Bra vi ikke møtte på de :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strandepisoden min minner meg om Chico's tur som valp (mamma's Kleiner Münsterländer). Det var en av de få stedene i byen vi bodde i i Mexico hvor det gikk an å ha hunder løst, uten fare for trafikk og/eller andre ting.

Plutselig begynner han å bjeffe og boffe og knurre og gå rundt i ring, som en piruett. Så nesten ut som om han skulle slåss.. og jammen var det det han hold på med. Han og en vanlig størrelse krabbe gikk rundt og rundt i ring, mens krabben fektet med klørne sine og Chico bjeffet og boffet og visste ikke helt hva han skulle tro om dette rare vesenet!

Og dette fortsatte en god stund, mens resten av familien fikk seg en god latter. (dt finnes en film av det, skal se om jeg er så heldig å finne den en dag;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe.. Morsomt :D

Vi har en sånn "ly" episode her vi også... Rimelig fersk også :D Vi var ute å gikk i boligfeltet med ei hundevenninne på lørdagen.. De snøføyka og blåste noe ille, og Blondie var ikke direkte fornøyd.. Brått ble Blondie borte. Jeg ropte og ropte, og da jeg fant henne hadde hun stelt seg under en trapp for å få ly! :D Lille sofabikkja :)

Haha :D Ja det husker jeg :D hehe Raringen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg....! Noen episoder er sånn som blir hysteriskt morsomme i ettertid, men som ikke var fult så artig der og da.. ...Sooom foreksempel da jeg prøvde å få tak i bikkjefilla, og løp etter henne fram og tilbake på stranda i 30 minutter i et forsøk på å hindre hennei å terge på seg alle bikkjene og folka på stranda.. Midt på dagen i sommerferien jah..! :blink:

Men en som var festlig var for litt siden..!

Vi er ute å går tur, og voffan går løs som vanlig.

Vi tusler igjennom er boligfeldt, og i det vi krysser en port/innkjørsel så ser zoey en katt som sitter midt på gårsplassen forran huset.

Jeg rekker ikke reagere før hun spretter mot pusen, lykkelig for kjangsen til kattejakt!

Jeg sukker tungt og tenker "jaja.. **** it, hun kommer jo tilbake etterpå.." Og belager meg på at både katta og bikkja skal forvinne rundt hjørnet..

Men den gang ei..!

Pusen skulle ikke ha noe av at et ovapå bikkjeskinn skulle komme her og komme her på hans gårsplass, så den gikk til motangrep, og før stakkars voffa rakk og reagere satt katta fast i skulderne hennes! Stakkars Voff fikk så sjokk at hun bare rygga unna og hylte, og da så pus sitt snitt! Pusen slapp, og i det voffa rømte tilbake til matmor ga pus Voffen en god rapp over ræva med klørne, samtidig som han løp etter voffa mot utgangen mest han freste og vræla skremselspropaganda..!

Jeg fikk litt hetta da det skjedde, tilfelle pus fikk tatt noe øyne ol, men det gikk fint, så jeg måtte bare flire..!

Stakkars Voff ble helt knust og halta hjem med en særdeles såret stolthet!

Og neste gang vi passerte den gårsplassen skal jeg fortelle deg at hun gikk i stooooor bue rundt porten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tunell til kattene her. Sånn mini agilitytunell. Bridie er jo ag.hund, og ja.. da MÅ man jo bare teste...

"Bridie! Gjennom!!"

Bridie tok fart hun, og fikk bråstopp... LITT liten plass kanskje? Men vi tenkte i vårt stille her at jammen hadde det vært kult å "kle" den tunellen på bikkja. Labber ut om hullene på siden, hodet ut om ene enden osv. Det gikk ikke helt, kan man si.. Og Bridie så bare furt ut.

Så vi tenkte vi fikk prøve en frivillig "gjennom" til istedet. :)

Bridie satset, og ved hjelp av to frolic, hadde bikkja på 53 cm og 20 kg krøpet gjennom tunellen som er ca 25cm i diameter og 1,5-2 meter lang... :wub::D Flinke jenta mi det tenker jeg! :lol::lol: Hu gjør virkelig ALT for en godbit hu! Og litt latter fra tilskuerne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden flyttet jeg hjem til foreldrene mine etter et samlivs brudd med Toya og Rusken ( gamle hunden ). Foreldrene mine hadde en katt ( Felix ) som Toya var helt betatt av.

Rusken og Toya hadde hver sin hunde seng men det ble slik at Rusken lå i sin seng, Felix lå i Toya sin seng og Toya lå på gulvet - snakk om å bli tråkket ned på rangstigen av en katt.

Og prøvde Toya å bevege seg inn på soverommet til foreldrene mine ble hun jaget ut av Felix.

Kan forsatt se det for meg, Toya som lister seg inn og ser på katten som sover i senga. Plutselig spretter katten opp og jager Toya ut av rommet med en sånn fart at Toya kræsjet i veggen på utsiden av døra. Rimlig fortumlet kan man si. Skjedde flere ganger, helt til Toya ikke turte å sette sine bein på det rommet.

Ellers måtte jeg le i sommer da jeg drev med noe i hagen og stod i skråningen og Toya kom tuslende for å se hva jeg drev med. Samtidig kommer nabo katten luskende, den ser ikke at Toya er der og spaserer gjennom hagen ( Toya har ikke oppdaget den enda ). Når katten er på høyde med Toya så skvetter den til da den oppdager Toya og i samme sekund blir Toya oppmerksom på katten. Du verden for en fart de fikk gjennom hagen. Uttrykket til katten da den plutselig så Toya sa noe sånt som " **** å ...nå har jeg driti meg ut - best å stikke i en helvetes fart" :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en god stund siden passet jeg en hund, Kaisa het hun.

Kaisa, svigersøsteren min og jeg var ute å gikk tur, da Kaisa stoppet og fant noe å snuse på. Stod der en liten stund, da en chihuahua kom bort. Og jeg er helt seriøs når jeg sier at de to stod 10 cm fra hverandre. Kaisa merket ingenting. Og Anniken(som svigersøsteren min heter) og jeg begynte å lure på hvorfor Kaisa ikke så opp. Vi tenkte igjen og igjen, at hun måtte da merke at den andre hunden var der. Men neida, Chihuahuaen stod fortsatt 10 cm forran Kaisa, ansikt mot ansikt, og lurte på hvem dette var. Etter rundt 1 minutt kikker Kaisa opp, og skvetter som bare det! Hun hoppet bakover, og lurte på hvem i all verden den hunden var!

Svigersøsteren min og jeg fikk oss en veldig god latter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
×
×
  • Opprett ny...