Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsomme opplevelser med hunden din


Blondiemamma

Recommended Posts

Vi har sikkert flere lignende tråder, men jeg lager en ny lell...

Kjæresten min sto å renset reker her i stad, og Blondie tittet på med stooore øyne.. Da han slang en reke bort til henne hev hun seg over reka med stor iver.. i det hun satte tennene i reka, så man bare hele bikkjetrynet vrengte seg og hun slapp den momentant.. Æsj :D Kjæresten sin katt kom løpende i full fart og ville gjerne ha en reke ekstra.. Blondie knurret til han og fortet seg å plukke opp reka igjen, men den smakte tydeligvis så fælt at hun slapp den igjen... Pus gir ikke opp håpet, og prøver å stjele den på nytt... Blondie knurrer atter en gang, tar reka i munnen.. Står med den lenge i munnen før hun svelger reka med en grimase.. Ikke pokker om det forba**** katteskinnet skal ta det JEG har fått! :D :D

Har dere noen morsomme historier å fortelle om deres hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi, hvor kan man begynne??? Tror jeg må komme tilbake til denne jeg. Ler jo rått av disse bikkjene hver dag jo! :D

Men ja, sist vi var hos foreldrene mine fant Gry ut at det var skikkelig moro å hoppe fra låvebrua og ned i snøen nedenfor. Såpass mye snø at hele bikkja mer eller mindre forsvant.

Bridie på sin side syns ikke det var Så kult å hoppe (hun landet jo bare PÅ Gry) så hun valgte å løpe rundt istedet for å "ta" Gry når hun hadde landet.

Gry hopper, lander, og jeg ser kun en svart avlang SAK nede i snøen.

Bridie løper rundt, pleier alltid å glefse Gry i nakken for å leke, og kaster seg over den ene siden av det svarte som stikker opp av snøen....

Jeg skal love deg bikkja skvatt da den ANDRE enden snudde seg og glefset tilbake!! Bridie så IKKE den komme idet hele tatt! :D :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, de finner jo på så mangt desse dyra.

For et par uker siden hadde jeg besøk av en veninne som er i utlandet på legestudie, så vi ser ikke hverandre så ofte, vi satt å prata løst om alt mulig, jeg fortalte også om det gode forholdet mellom hundene og kattene, at de leker sammen og virkelig koser seg.

Mens jeg forteller dette, så tusler Nemi(sort langhåra kattepus) over gulvet helt uskyldig.

Jackie har tydeligvis et lite tullføre for hun triver tak i halen til nemi og bruker stakkar pusen til tauleke :D nemi er med på leken og synes det er gøy, men jeg og veninna veksler mellom :D og :D Jackie kaster virkeliv rundt på pusen, det var ikke snakk om mer en kanskje 1/2-1 min men hallo?? så når hun er ferdi å leke med "tauleken" så legger hu seg ned med begge labbene godt plantet på nemi slik hun ikke får gå noen plass, og tygger litt på hu(med tygge mener jeg "klø tygging") Nemi mæler og kooser seg hun :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi så morsomt :D

Jeg husker en dag da jeg, min mor og Hera var ute og vasket bilen, og jeg stod med hageslangen og sprutet litt på Hera. Hun var løs og løp vekk hver gang, for hun likte ikke å bli våt. Etter 2-3 forsøk på å sprute på henne, så jeg at hun stilte seg bak moren min og hver gang moren min gikk fra den ene siden til den andre, fulgte Hera tett etter bak henne. Hun viste at jeg ikke sprutet på moren min, og derfor søkte hun ly bak henne. :D Var ganske morsomt å se på, at hun kunne tenke seg dette. Utrolig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe.. Morsomt :D

Vi har en sånn "ly" episode her vi også... Rimelig fersk også :D Vi var ute å gikk i boligfeltet med ei hundevenninne på lørdagen.. De snøføyka og blåste noe ille, og Blondie var ikke direkte fornøyd.. Brått ble Blondie borte. Jeg ropte og ropte, og da jeg fant henne hadde hun stelt seg under en trapp for å få ly! :) Lille sofabikkja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diesel var ca 5 måneder gammel.

Vi gikk tur langs ei strandlinje..

Jeg får jeg øye på en gjeng med gjess som flyr opp, og jeg tar hunden i bånd.

Vi går videre og jeg slipper han løs igjen, etter at fuglene har flydd sin vei.

PLUTSELIG hører vi "GAK GAK GAK GAK GAK", og en gås løper forbi.

Diesel tar turen etter, og gåsa flakser ut i vannet. Dumme dumme lille valpen, følger etter..

Joda, greit nok det. Men det han(vi) ikke så, var det det var en liten marebakke akkurat der.

PLOPP, så forsvant hunden under vann :)

Han kom fort opp igjen og svømte mot oss. Litt forvirret etter den ufrivillige svømmeturen :D

Først fikk jeg nesten litt panikk, men når han kom på land så LO jeg godt.

Det var en pappafugl som passet på mamman med bebiser.

Bra vi ikke møtte på de :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strandepisoden min minner meg om Chico's tur som valp (mamma's Kleiner Münsterländer). Det var en av de få stedene i byen vi bodde i i Mexico hvor det gikk an å ha hunder løst, uten fare for trafikk og/eller andre ting.

Plutselig begynner han å bjeffe og boffe og knurre og gå rundt i ring, som en piruett. Så nesten ut som om han skulle slåss.. og jammen var det det han hold på med. Han og en vanlig størrelse krabbe gikk rundt og rundt i ring, mens krabben fektet med klørne sine og Chico bjeffet og boffet og visste ikke helt hva han skulle tro om dette rare vesenet!

Og dette fortsatte en god stund, mens resten av familien fikk seg en god latter. (dt finnes en film av det, skal se om jeg er så heldig å finne den en dag;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe.. Morsomt :D

Vi har en sånn "ly" episode her vi også... Rimelig fersk også :D Vi var ute å gikk i boligfeltet med ei hundevenninne på lørdagen.. De snøføyka og blåste noe ille, og Blondie var ikke direkte fornøyd.. Brått ble Blondie borte. Jeg ropte og ropte, og da jeg fant henne hadde hun stelt seg under en trapp for å få ly! :D Lille sofabikkja :)

Haha :D Ja det husker jeg :D hehe Raringen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne jeg....! Noen episoder er sånn som blir hysteriskt morsomme i ettertid, men som ikke var fult så artig der og da.. ...Sooom foreksempel da jeg prøvde å få tak i bikkjefilla, og løp etter henne fram og tilbake på stranda i 30 minutter i et forsøk på å hindre hennei å terge på seg alle bikkjene og folka på stranda.. Midt på dagen i sommerferien jah..! :blink:

Men en som var festlig var for litt siden..!

Vi er ute å går tur, og voffan går løs som vanlig.

Vi tusler igjennom er boligfeldt, og i det vi krysser en port/innkjørsel så ser zoey en katt som sitter midt på gårsplassen forran huset.

Jeg rekker ikke reagere før hun spretter mot pusen, lykkelig for kjangsen til kattejakt!

Jeg sukker tungt og tenker "jaja.. **** it, hun kommer jo tilbake etterpå.." Og belager meg på at både katta og bikkja skal forvinne rundt hjørnet..

Men den gang ei..!

Pusen skulle ikke ha noe av at et ovapå bikkjeskinn skulle komme her og komme her på hans gårsplass, så den gikk til motangrep, og før stakkars voffa rakk og reagere satt katta fast i skulderne hennes! Stakkars Voff fikk så sjokk at hun bare rygga unna og hylte, og da så pus sitt snitt! Pusen slapp, og i det voffa rømte tilbake til matmor ga pus Voffen en god rapp over ræva med klørne, samtidig som han løp etter voffa mot utgangen mest han freste og vræla skremselspropaganda..!

Jeg fikk litt hetta da det skjedde, tilfelle pus fikk tatt noe øyne ol, men det gikk fint, så jeg måtte bare flire..!

Stakkars Voff ble helt knust og halta hjem med en særdeles såret stolthet!

Og neste gang vi passerte den gårsplassen skal jeg fortelle deg at hun gikk i stooooor bue rundt porten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en tunell til kattene her. Sånn mini agilitytunell. Bridie er jo ag.hund, og ja.. da MÅ man jo bare teste...

"Bridie! Gjennom!!"

Bridie tok fart hun, og fikk bråstopp... LITT liten plass kanskje? Men vi tenkte i vårt stille her at jammen hadde det vært kult å "kle" den tunellen på bikkja. Labber ut om hullene på siden, hodet ut om ene enden osv. Det gikk ikke helt, kan man si.. Og Bridie så bare furt ut.

Så vi tenkte vi fikk prøve en frivillig "gjennom" til istedet. :)

Bridie satset, og ved hjelp av to frolic, hadde bikkja på 53 cm og 20 kg krøpet gjennom tunellen som er ca 25cm i diameter og 1,5-2 meter lang... :wub::D Flinke jenta mi det tenker jeg! :lol::lol: Hu gjør virkelig ALT for en godbit hu! Og litt latter fra tilskuerne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mange år siden flyttet jeg hjem til foreldrene mine etter et samlivs brudd med Toya og Rusken ( gamle hunden ). Foreldrene mine hadde en katt ( Felix ) som Toya var helt betatt av.

Rusken og Toya hadde hver sin hunde seng men det ble slik at Rusken lå i sin seng, Felix lå i Toya sin seng og Toya lå på gulvet - snakk om å bli tråkket ned på rangstigen av en katt.

Og prøvde Toya å bevege seg inn på soverommet til foreldrene mine ble hun jaget ut av Felix.

Kan forsatt se det for meg, Toya som lister seg inn og ser på katten som sover i senga. Plutselig spretter katten opp og jager Toya ut av rommet med en sånn fart at Toya kræsjet i veggen på utsiden av døra. Rimlig fortumlet kan man si. Skjedde flere ganger, helt til Toya ikke turte å sette sine bein på det rommet.

Ellers måtte jeg le i sommer da jeg drev med noe i hagen og stod i skråningen og Toya kom tuslende for å se hva jeg drev med. Samtidig kommer nabo katten luskende, den ser ikke at Toya er der og spaserer gjennom hagen ( Toya har ikke oppdaget den enda ). Når katten er på høyde med Toya så skvetter den til da den oppdager Toya og i samme sekund blir Toya oppmerksom på katten. Du verden for en fart de fikk gjennom hagen. Uttrykket til katten da den plutselig så Toya sa noe sånt som " **** å ...nå har jeg driti meg ut - best å stikke i en helvetes fart" :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en god stund siden passet jeg en hund, Kaisa het hun.

Kaisa, svigersøsteren min og jeg var ute å gikk tur, da Kaisa stoppet og fant noe å snuse på. Stod der en liten stund, da en chihuahua kom bort. Og jeg er helt seriøs når jeg sier at de to stod 10 cm fra hverandre. Kaisa merket ingenting. Og Anniken(som svigersøsteren min heter) og jeg begynte å lure på hvorfor Kaisa ikke så opp. Vi tenkte igjen og igjen, at hun måtte da merke at den andre hunden var der. Men neida, Chihuahuaen stod fortsatt 10 cm forran Kaisa, ansikt mot ansikt, og lurte på hvem dette var. Etter rundt 1 minutt kikker Kaisa opp, og skvetter som bare det! Hun hoppet bakover, og lurte på hvem i all verden den hunden var!

Svigersøsteren min og jeg fikk oss en veldig god latter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...