Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden gjemmer bein


Djervekvinnen

Recommended Posts

Chanti har alltid elsket tyggebein av ulike varianter, og har kost seg titt og ofte med dette. Ellers har hun bare latt det ligge på gulvet.

Men nå i det siste har hun begynt å gå rundt i huset og skal gjemme beinet hun får. Hun prøver å "grave" det ned her og der, men blir liksom aldri fornøyd. Men hun vil ikke spise bein mer. Får hun noe, skal hun gjemme det med en gang. Hun virker litt stresset og også med tanke på Nitro som gjerne går å tar beinet etter at hun har "gravd" det ned. Noen ganger kan hun utagere mot han. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta tak i situasjonen. Til nå har jeg tatt det ifra henne når hun har begynt å vandre med det. Men Nitro vil jo gjerne ha bein, og hun tar også hans bein når hun har mulighet.

Hvorfor denne endringen i oppførsel? :icon_redface: Skal jeg bare la henne holde på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi henne bein på en stund, og sørg for at Nitro kun får bein når du har mulighet til å gripe inn?

Casper er slik med griseører iblandt, i perioder der han har fått ganske ofte. Da blir han lei og prøver å gjemme dem i stua istedenfor. Når han begynner slik tar jeg bare en pause fra å gi ham det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker og gi av de minste bena, tror de er 8 cm ca, og de er små nok til at de spiser de opp på 15-30 min. Da har de fått rensket tennene litt, men samtidig slipper jeg og ha ben liggende rundt her hele tiden. Det synes jeg er veldig greit. I din situasjon så kunne du jo gitt de et hver også lar du den som vil spise opp og den som evt ikke spiser mister beinet når den andre er ferdig og må da vente til neste gang du gir bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...