Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorsteh?


Ane

Recommended Posts

(vet ikke om dette er riktig sted å poste denne..)

Hvor mange her inne har vorsteh? Korthår, strihår, langhår!

Hvilken Kennel er den fra? :whistle:

Jeg har 5 korthåra.

- Ulvesvollen BSI Ani

- Rugdelias LME Henni

- Fjellfanten's AHH Mia (Eget oppdrett)

- Fjellfanten's BMR Vita (Eget oppdrett)

- Fjellfantenæ's BMR Brøyt (Eget oppdrett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Våre er over hodet ikke vandt med katter, og de drepte dessverre en katt i vinter :yawn: Tror nok at det går an å venne dem til det fra de er små da, men våre voksne kan nok ikke vennes til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har Rugdelia's OZC Memphis, som jeg stiller ut når jeg har sjansen.

13040_193200336302_530141302_4493510_3511826_n.jpg

n530141302_1493876_2850.jpg

n530141302_1493875_2199.jpg

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

De kan godt vennes til husets katt men nabokatten kan godt bli drept.

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først har en tråd om vorstehere, hva er greia med disse OGH/AGH/HDF sakene før navna? Hva er poenget/meningen med det? Ser flere settere også har det?

Kan bare svare for min egen, som har OT foran navnet. Det er fordi faren heter Orkan og moren Troya, så de to bokstavene gjenspeiler forbokstaven til foreldre, og dermed hvilket kull den kommer fra og hvem som er foreldrene.

...men når det er tre bokstaver vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

For å si det sånn, jeg stoler mer på Vorstehren til søsteren min, enn min Kooiker når det gjelder katter (og generelt alt som beveger seg). Og nå er jo faktisk vorsteh en jakthund, så man bør vel ikke bli FOR overrasket over at de faktik har et visst jaktinnstinkt (i tillegg til at det jo faktisk er sånn at alle de hundene vi driver å tar med oss inn i hjemmene våre faktisk er rovdyr;)

Og så svar på det som egentlig var spørsmålet: Søsteren min har en glatthåret, Lasse (til daglig kalt Mayo), vet ikke oppdretter, men han er fra Sverige. Blir brukt i hundekjøring, og gjør det svært så bra:) Det er han som har lært meg at Vorstehhunder er noen hærlige hunder, med masse personlighet, men ikke alt for mye mellom øra. Før jeg ble kjent med Mayo (og noen av hans "likemenn") trodde jeg det var en heeelt håpløs rase. Ivertfall for mitt bruk.

Bilde av Mayo i en ganske vanlig stilling:30x7pzs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Vil si det er like mye sannhet i det som i forhold til hvilken som helst annen rase med instinktene i behold (les: rase som er større enn katten og i tillegg har litt jakt i seg). Skjønner ikke hvorfor AKKURAT den rasen er noe værre enn mange andre, men ja, sånt kan skje... Derfor det er lurt med en bra innkalling/bra stå/etc. Og sånn jeg ser det så er en vorsther (sikkert litt avh av hva den er avlet for) relativt lett å få "hverdagslydig". Som eksempel er vår vorsther den "hveerdagslydigste" vi har, og vi har også en flat og en kooiker. Begge de er veldig godt lydighetstrent, men er smarte nok til å lære seg hvordan de kan snike seg unna. Vorstheren tar det vi sier som fasiten, og thats it. Sier vi at han skal komme, så er det ikke noe spørsmål om det (har nok litt med hans personlighet å gjøre også). Så derfor er jeg mindre redd for at han skal ta en katt (som nevnt) enn kooikeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vorstehren er noe værre ang. katter enn andre hunder med jaktinstinkt. Våres har løpt etter katter mange ganger, men aldri drept en. De har hatt katter i munnen, men de slipper når de blir bedt om det!

Desse (vanligvis) tre bokstavene forran navnet:

Eksempel: Ulvesvollen BSI Ani

B'en står for at det er B-kullet til Ulvesvollen, altså kull nr. 2.

S'en står for moren's navn, Sigma.

Og I'en står for faren's navn Irgas :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Jeg sa også at hunden var av individ litt stresset OG altfor dårlig stimulert. Men slikt kan jo faktisk skje hvilken som helst rase. Vi hadde på den tiden også en Bouvier, men han var for "dum" til å klare å ta katta+ for treg, men hadde han klart å ta katten, så hadde nok han også gjort det.

Men trur nå det hele handler om lydighet, hva de er vant til, jaktinstikt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :frantics:

Det var da svært. Det er faktisk hunder det er snakk om, og vorstehhunden er nok ikke værre enn andre raser med mye jakt. Jeg hater generalisering av raser når det som oftest skyldes eierne og heller dårlig kontroll. Som sagt hadde jeg blitt langt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt, enn dersom aussien min gjør det. Vorstehhunden utsettes hele tiden for situasjoner hvor lydigheten må stå sterkere enn instiktene (han trenes mye på fugl som de fleste jakthunder som brukes) enn det aussien min gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke har kontroll på aussien sine instikter, men vi utsettes veldig sjeldent for fristelser som trigger jakten hennes mye, og hvis hun først møter en katt som beiner av gårde og jeg ikke har henne i bånd, så vet jeg faktisk ikke om hun ville hørt på meg eller ikke. Det ville vorstehhunden ha gjort.

Han har jeg sett flere ganger på stevner! Han er flott. Er han etter Zenobia & Conrad? :icon_redface:

Takk :innocent: Ja, han er veldig fin. Han er etter Z og C, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...