Gå til innhold
Hundesonen.no

Vorsteh?


Ane

Recommended Posts

(vet ikke om dette er riktig sted å poste denne..)

Hvor mange her inne har vorsteh? Korthår, strihår, langhår!

Hvilken Kennel er den fra? :whistle:

Jeg har 5 korthåra.

- Ulvesvollen BSI Ani

- Rugdelias LME Henni

- Fjellfanten's AHH Mia (Eget oppdrett)

- Fjellfanten's BMR Vita (Eget oppdrett)

- Fjellfantenæ's BMR Brøyt (Eget oppdrett)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Humbug.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

Våre er over hodet ikke vandt med katter, og de drepte dessverre en katt i vinter :yawn: Tror nok at det går an å venne dem til det fra de er små da, men våre voksne kan nok ikke vennes til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har Rugdelia's OZC Memphis, som jeg stiller ut når jeg har sjansen.

13040_193200336302_530141302_4493510_3511826_n.jpg

n530141302_1493876_2850.jpg

n530141302_1493875_2199.jpg

Helt OT men kan jeg spørre om den ting ang Vorstere? Hører flere si at Vorstere dreper katter, og at det ikke går å venne de til dem, og at de alltid dreper(og spiser) de.

Regner med dette er overdrevet, og ikke stemmer helt, eller..?

Noen som kan bekrefte/avkrefte dette?

De kan godt vennes til husets katt men nabokatten kan godt bli drept.

Når jeg var yngre(12 år eller noe), så drepte OG spiste Vorstheren våres opp katta våres. Dvs vi fant ut at katta var død da hunden spydde opp katta HEL. :yawn:

Men så skal man jo aldri trekke alle under en kam da, og han var av enkelt individ ganske stresset og understimulert desverre!

Men de er jo UTROLIG fine da, spesielt korthårs vorshtene..

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi først har en tråd om vorstehere, hva er greia med disse OGH/AGH/HDF sakene før navna? Hva er poenget/meningen med det? Ser flere settere også har det?

Kan bare svare for min egen, som har OT foran navnet. Det er fordi faren heter Orkan og moren Troya, så de to bokstavene gjenspeiler forbokstaven til foreldre, og dermed hvilket kull den kommer fra og hvem som er foreldrene.

...men når det er tre bokstaver vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kunne like gjerne ha vært en annen hund med mye jakt i seg. Og jeg hadde faktisk blitt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt enn hvis aussien min tok en katt.

For å si det sånn, jeg stoler mer på Vorstehren til søsteren min, enn min Kooiker når det gjelder katter (og generelt alt som beveger seg). Og nå er jo faktisk vorsteh en jakthund, så man bør vel ikke bli FOR overrasket over at de faktik har et visst jaktinnstinkt (i tillegg til at det jo faktisk er sånn at alle de hundene vi driver å tar med oss inn i hjemmene våre faktisk er rovdyr;)

Og så svar på det som egentlig var spørsmålet: Søsteren min har en glatthåret, Lasse (til daglig kalt Mayo), vet ikke oppdretter, men han er fra Sverige. Blir brukt i hundekjøring, og gjør det svært så bra:) Det er han som har lært meg at Vorstehhunder er noen hærlige hunder, med masse personlighet, men ikke alt for mye mellom øra. Før jeg ble kjent med Mayo (og noen av hans "likemenn") trodde jeg det var en heeelt håpløs rase. Ivertfall for mitt bruk.

Bilde av Mayo i en ganske vanlig stilling:30x7pzs.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Vil si det er like mye sannhet i det som i forhold til hvilken som helst annen rase med instinktene i behold (les: rase som er større enn katten og i tillegg har litt jakt i seg). Skjønner ikke hvorfor AKKURAT den rasen er noe værre enn mange andre, men ja, sånt kan skje... Derfor det er lurt med en bra innkalling/bra stå/etc. Og sånn jeg ser det så er en vorsther (sikkert litt avh av hva den er avlet for) relativt lett å få "hverdagslydig". Som eksempel er vår vorsther den "hveerdagslydigste" vi har, og vi har også en flat og en kooiker. Begge de er veldig godt lydighetstrent, men er smarte nok til å lære seg hvordan de kan snike seg unna. Vorstheren tar det vi sier som fasiten, og thats it. Sier vi at han skal komme, så er det ikke noe spørsmål om det (har nok litt med hans personlighet å gjøre også). Så derfor er jeg mindre redd for at han skal ta en katt (som nevnt) enn kooikeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vorstehren er noe værre ang. katter enn andre hunder med jaktinstinkt. Våres har løpt etter katter mange ganger, men aldri drept en. De har hatt katter i munnen, men de slipper når de blir bedt om det!

Desse (vanligvis) tre bokstavene forran navnet:

Eksempel: Ulvesvollen BSI Ani

B'en står for at det er B-kullet til Ulvesvollen, altså kull nr. 2.

S'en står for moren's navn, Sigma.

Og I'en står for faren's navn Irgas :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :yawn:

Å finne igjen katta si HEL etter at hunden spyr den opp tok kaka for min del, fytte grisen :P

Jeg sa også at hunden var av individ litt stresset OG altfor dårlig stimulert. Men slikt kan jo faktisk skje hvilken som helst rase. Vi hadde på den tiden også en Bouvier, men han var for "dum" til å klare å ta katta+ for treg, men hadde han klart å ta katten, så hadde nok han også gjort det.

Men trur nå det hele handler om lydighet, hva de er vant til, jaktinstikt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er litt sannhet og ikke bare humbug i Vorsterens dårlige katterykte ??! :frantics:

Det var da svært. Det er faktisk hunder det er snakk om, og vorstehhunden er nok ikke værre enn andre raser med mye jakt. Jeg hater generalisering av raser når det som oftest skyldes eierne og heller dårlig kontroll. Som sagt hadde jeg blitt langt mer overrasket om vorstehhunden vår tok en katt, enn dersom aussien min gjør det. Vorstehhunden utsettes hele tiden for situasjoner hvor lydigheten må stå sterkere enn instiktene (han trenes mye på fugl som de fleste jakthunder som brukes) enn det aussien min gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke har kontroll på aussien sine instikter, men vi utsettes veldig sjeldent for fristelser som trigger jakten hennes mye, og hvis hun først møter en katt som beiner av gårde og jeg ikke har henne i bånd, så vet jeg faktisk ikke om hun ville hørt på meg eller ikke. Det ville vorstehhunden ha gjort.

Han har jeg sett flere ganger på stevner! Han er flott. Er han etter Zenobia & Conrad? :icon_redface:

Takk :innocent: Ja, han er veldig fin. Han er etter Z og C, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...