Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og varmebehandlede ben


Artemis

Recommended Posts

Jeg kom til å tenke litt på dette her med hunder og varmebehandlede ben, eller ben generelt. Bare man nevner f.eks. kyllingben for de fleste hundeeiere så gisper de nærmest i panikk i frykt for at sine kjære hunder skal få i seg noen av dette hundedreperstoffet. Man hører de verste historier om at hvis hunder får i seg en benbit, så vil benet garantert sitte fast munnen, blokkere spiserøret, føre til forstoppelse og ikke minst perforere tarmen, gi stygge blødninger og påfølgende død. Hvis ikke hunden dør innen den første halvtimen etter å ha lurt i seg et ben, så har den hatt griseflaks. Og noen ringer raskt hysterisk til veterinæren i frykt for at hunden skal dø foran øynene på dem.

Vel, en liten overdrivelse, men noen jeg snakker med er neimen ikke langt unna. Veterinærene jeg har snakket med sier nå stort sett "at det pleier å passere gjennom systemet uten problemer".

Jeg kan jo forstå at folk ikke ønsker å utsette hunden sin for noe som potensielt kan være farlig, men jeg lurer jo på om dette med å gi ben/varmebehandlede ben kan være en tanke overdrevet? Er det å gi hunden sin ben direkte farlig, eller er det hysteri å være så redd for å gjøre det?

Har noen av dere konkrete tilfeller av hunder som har fått alvorlige plager av å spise ben?

Eller har det en eller annen gang i tiden vært en hund eller to som HAR blitt skadet av å spise ben, mens de titusen andre taklet det helt fint, og så har det blitt en tanke massehysteri? Samt at veterinærene advarer hunder mot å spise ben hvisomatte kanskje i tilfelle noe skjer, for å vokte sin egen rygg?

Bare litt tankespinn fra min side. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke stort sett sånt hysteri rundt alt som potensielt kan være dødelig, da? Hvis man ikke helt vet hva man driver med, så kan det gå galt..

Trafikkerte veier for eksempel..potensielt dødelige, men ikkeno problem for de som har kontroll på hunden!

Sikkert mange fler eksempler på dette, men det blir jo ofte hysteri rundt ting som _kan_ gå gæærnt :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dyreklinikken jeg går til, så var jeg faktisk vitne til at en liten berner sennenhund valp på 10 mnd døde på klinikken fordi eier hadde gitt den grillet ben av noe slag. Dette benet var gitt på en lørdag, og de hadde ringt når hunden hadde blitt litt dårlig om jeg ikke husker feil, og fått beskjed at om hunden ble værre så måtte de komme. På mandagen kom de med hunden til klinikken, og da var den så nær døden som det går ann. Og hunden måtte stabiliseres før den kunne opereres. Hunden døde kort tid etterpå. Det var ett grusomt syn skal jeg si dere. Så jeg mener at så lenge at dette kan skje, så er det ikke en risk jeg er villig til å ta. Jeg synes ikke man er overhysterisk når en konsekvens kan være at hunden dør av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av faren ved varmebehandlede ben er jo at de ikke fordøyes og kan sette seg fast som et hvilket som helst annet fremmedlegeme. Jo større ben jo verre, naturligvis - bittesmå biter kan jo sammenliknes med å spise småstein. Det KAN passere gjennom helt fint, eller det kan bli liggende.

Den ene hunden her har fått i seg varmebehandlede beinbiter ved en feil et par ganger, og da kommer det alltid opp igjen dagen etter, helt tydelig at systemet protesterer fordi det blir liggende i magen uten å komme videre. Han tåler alt og blir ikke dårlig i magen av noe, men magesyre kan ikke løse varmebehandede bein...

En annen ting er at det er veldig harde saker, og kan ødelegge tennene - og når det tygges på så kan det splintre, f.eks. kotelettbein kan ha veldig skarpe kanter, ikke noe som hører hjemme i tarmsystemet. Varmebehandlede kyllingbein gir jeg aldri, aldri. De er veldig tynne og siden de ikke brytes ned blir det som "nåler". Setter det seg på tvers og presser på tarmveggene kan det gå hull.

Dette er ting som potensielt kan ta livet av hunden hvis det først blir et problem, eller føre til at man må operere for å (prøve å) redde den. Da ser jeg ganske enkelt ikke poenget med å gi sånt. Ikke fordi jeg er hysterisk og ville dratt sporenstreks til veterinæren hvis de fikk i seg noe sånt, men fordi jeg ikke ser poenget med å utsette hundene mine for fare med vilje, når det er enkelt å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hysterisk og det har da absolutt hendt at bikkjene har fått i seg ben, men det har jo gått helt fint. Ved ett tilfelle var det litt vondt når det skulle ut igjen, men ingenting alvorlig. Når det er sagt så prøver jeg og unngå det og vil jeg gi dem en kotelett eller noe så får de det heller rått :blink: Unntaket er slike ben som man får på dyrebutikken som de ikke klarer tygge over fordi de er så kraftige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme jeg ble lettere bekymret da hunden fikk i seg bein fra pinnekjøtt her i julen. Da gikk jeg på butikken og kjøpte asparges på glass og ga henne et par-tre stykker. Om det hjalp eller ikke vet jeg ikke, men hunden fikk ingen problemer i ettertid heldigvis. Kan tenkte meg at disse beina er ganske harde og kan splintre seg etter å ha dampet i 5 timer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å skippe varmebehandlede bein, selv om Garm greide å stjele en kyllingvinge her om dagen :whistle:

Faren for å kødde til magen gjør at jeg ikke orker å bekymre meg for hva skarpe splinter kan utføre der nede :lol:

Men ellers får han bein rått, så lenge de ikke er vektbærende :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...