Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan finner man en god cavalier


minstemann

Recommended Posts

en bekjent av meg vurderer å få seg hund. Aller helst en cavalier. Jeg har fått inntrykk av at det er en rase med mye sykdom og elendighet, men kan jo hende at situasjonen er bedre enn jeg tror...man hører jo alltid mange fler skrekkhistorier enn de med lykkelig slutt. Er det noe man kan/bør være ekstra obs på om man vurderer denne rasen? og hvem er de gode oppdretterne?

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvordan det er med oppdretterne i norge nå, så vil ikke nevne noen. Men, prøv å finne en oppdrettere som er nøye på alderen på avlsdyrene. Cavalierklubben selv anbefaler at minst et av foreldredyrene skal være over 4 år. Høy alder på foreldredyr er absolutt et pluss. (selvsagt med de begrensningene det medører på tisper - men å finne to foreldredyr over 4 år bør man kunne.) Hjerteproblemer kan man sjekke på linjene ved at de skal være testet. Jo eldre hunder med Clear på hjertet, jo bedre. Syringomyelia har man ikke noe registreringsmulighet for og der må man, desverre, bare stole på hva oppdretter sier.

Andre ting å se etter er mentaliteten på linjene - glade, nysgjerrige, aktive cavalierer er viktig. Men heller ikke her har man tester å støtte seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig cavalieren er i en klasse for seg selv når det gjelder enkel og easygoing individer av småhundraser. Fokuset har ligget mye på SM de siste årene, men det er som du sier ofte mer omtale av de syke individene enn alle de friske. Jeg ville lett etter en oppdretter som har holdt på i mange år, nettopp fordi det er en veldig populær rase og det dukker opp nye oppdrettere på hver åskam omtrent. Selv om man er veldig idealistisk som ny oppdretter så trenger man å ha vært der noen år før man har full innsikt. Vil ikke anbefale noen spesifikke kenneler, men fokuser på trivelige og rasetypiske individer. Generelt har det også vært mindre forekomst av SM på helfargede individer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?

Bichon havanais er også en liten rase som er grei å ha med å gjøre. Kanskje hakket mildere enn løwchen(?), men generelt litt mer fysisk og mentalt robust enn dvergpuddel. Ellers har bichonrasene (løwchen er også en bichon) et høyere tempo enn cavalierene. Hvordan kommer hverdagen til hunden til å se ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon frise' er trivelige hunder :blink:

tispe da kanskje? jeg syns bichon frise-gutter ofte har veldig høy kjønnsdrift.

Jeg synes egentlig cavalieren er i en klasse for seg selv når det gjelder enkel og easygoing individer av småhundraser. Fokuset har ligget mye på SM de siste årene, men det er som du sier ofte mer omtale av de syke individene enn alle de friske. Jeg ville lett etter en oppdretter som har holdt på i mange år, nettopp fordi det er en veldig populær rase og det dukker opp nye oppdrettere på hver åskam omtrent. Selv om man er veldig idealistisk som ny oppdretter så trenger man å ha vært der noen år før man har full innsikt. Vil ikke anbefale noen spesifikke kenneler, men fokuser på trivelige og rasetypiske individer. Generelt har det også vært mindre forekomst av SM på helfargede individer..

det var jo en veldig grei opplysning. hvor vanlig er sm egentlig?

Bichon havanais er også en liten rase som er grei å ha med å gjøre. Kanskje hakket mildere enn løwchen(?), men generelt litt mer fysisk og mentalt robust enn dvergpuddel. Ellers har bichonrasene (løwchen er også en bichon) et høyere tempo enn cavalierene. Hvordan kommer hverdagen til hunden til å se ut?

jeg liker havanais bedre en frise. (men det er jo ikke jeg som skal ha hund da) eneste grunnen til at jeg tenkte på løwchen i stedet for havanais er fasongen; havanais er jo en lang og kort hund med alt det medfører av utfordringer; løwchen har "ordentlig" høyde. (ikke for å fornærme noen med lavbent hund altså)

hvor mye høyere tempo mener du bichonrasene har i forhold til cavalier? jeg føler at det er motsatt egentlig. det finnes jo endel trivelige cavalierer som er godt trenbare og som kunne egnet seg som konkurransehunder om man ønsket det, men jeg har ikke Samme inntrykket av bichonene (kanskje med unntak av løwchen da).

hverdagen blir nok helt normal om man kan si det sånn, alene hjemme mens mor er på jobb; turer og kos på ettermiddagen. Lengre turer i helger osv.. kjekt med en hund som kan være med på besøk og sånn. :blink:

tipper hverdagen blir som

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en bekjent av meg vurderer å få seg hund. Aller helst en cavalier. Jeg har fått inntrykk av at det er en rase med mye sykdom og elendighet, men kan jo hende at situasjonen er bedre enn jeg tror...man hører jo alltid mange fler skrekkhistorier enn de med lykkelig slutt. Er det noe man kan/bør være ekstra obs på om man vurderer denne rasen? og hvem er de gode oppdretterne?

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?

Huff, jeg har også det inntrykket. Først og fremst fordi det er de man hører om, men også fordi den ene cavalieren jeg kjenner har masse plager. Han har bare hatt masse plager hele livet, stakar :blink: Jeg kjenner denne hunden godt og er veldig glad i han, så det er ikke akkurat så veldig moro. Jeg anbefaler ikke cavalier til folk nettopp pga dette, men nå har jo jeg ingen å sammenligne med. Eieren til denne cavalieren tenker på å få seg en cavalier til. Hun elsker rasen og kjenner flere. Hun har jo flere å sammenligne med og kjenner sikkert mange friske individer.

Og den cavalieren jeg snakker om her er alt annet enn "enkel og easygoing" som ble nevnt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg liker havanais bedre en frise. (men det er jo ikke jeg som skal ha hund da) eneste grunnen til at jeg tenkte på løwchen i stedet for havanais er fasongen; havanais er jo en lang og kort hund med alt det medfører av utfordringer; løwchen har "ordentlig" høyde. (ikke for å fornærme noen med lavbent hund altså)

Hva slags utfordringer tenker du på ift. fasongen? En havanais med riktig kroppsbygning har ikke kortere bein ift kroppen enn det f.eks en jack russell har, og den er ikke mer hemmet av det enn en jack russel :blink: Pelsen kan ofte gi en illusjon om at rasen er mer kortbeint enn den egentlig er. Sånn ser de ut under pelsen: http://www.dogbreedinfo.com/havanesephotos7.htm

hvor mye høyere tempo mener du bichonrasene har i forhold til cavalier? jeg føler at det er motsatt egentlig. det finnes jo endel trivelige cavalierer som er godt trenbare og som kunne egnet seg som konkurransehunder om man ønsket det, men jeg har ikke Samme inntrykket av bichonene (kanskje med unntak av løwchen da).

Når det gjelder utholdenhet og hva de krever av morsjon tror jeg ikke at det er så stor forskjell på havanais og cavalier, men cavalierene er som regel litt roligere, og det blir gjerne mer "hurra-meg-rundt" med havanaisene. Men det er klart at det er individuelle forskjeller. De fleste cavalierer jeg har møtt, har syns at havanaisene er noen ordentlige kjasefanter :blink: (Jeg har kjent mange cavalierer og hatt flere havanaiser, så jeg har et visst sammenligningsgrunnlag.)

Til f.eks konkurranselydighet (uten at det egentlig er relevant i denne tråden) ville jeg ha gått for havanais (eller løwchen) fremfor cavalier, men jeg ville definitivt ha valgt cavalier fremfor bichon frisé. Det er mer enn pelsstruktur og farger som skiller havanais og frisé fra hverandre. Jeg trener rallylydighet med min havanais og har planer om å konkurrere. Mulig vi prøver oss på LP etterhvert også. Trente lydighet og diverse triks med forrige havanaisene også. Havanaisen fungerer fint som "bare" selskapshund, men [og her kom jeg borti en knapp da jeg måtte sette fra meg pc'en i full fart for å ordne noe...]

Altså, havanaisen fungerer fint som "bare" selskapshund, men jeg syns at den fungerer best dersom den også får muligheten til å bruke hodet sitt. Men det er ikke en spesielt krevende rase, og den er fornøyd med trening av hverdagslydiget, triks og litt godbitsøk i hagen. I tillegg til de vanlige turene, selvfølgelig :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Media har nok fremstilt SM og elendighetene som KAN forekomme på rasen mye verre enn det det faktisk er.- Trude Mostue og diverse veterinærer som mener rasen burde vært utryddet har ikke gjort saken bedre.

Det er mange oppdrettere som scanner foreldredyrene for å vite mest mulig om sjansen for SM. (se mer om sykdommen her: http://www.syringomyelia.no/)

Hvis du vil vite noen oppdrettere som scanner send meg en PM.

Ellers vil jeg anbefale potensiell cavalier eier en tur på cavalierer.com/forum (håper ikke dette ses på som reklame til andre forum i den forstand, slett det om så) der er det masse info om rasen, oppdrettere er medlemmer og saker som er i oppe i dagen med rasen diskuteres der + masse trivelige folk!- Og ett godt utgangspunkt for viten om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags utfordringer tenker du på ift. fasongen? En havanais med riktig kroppsbygning har ikke kortere bein ift kroppen enn det f.eks en jack russell har, og den er ikke mer hemmet av det enn en jack russel :blink: Pelsen kan ofte gi en illusjon om at rasen er mer kortbeint enn den egentlig er. Sånn ser de ut under pelsen: http://www.dogbreedinfo.com/havanesephotos7.htm

Jeg er ikke så veldig begeistret for JRT heller, liker best hunder som har normal kroppsbygning. Det er alltid en litt større risiko for skader og elendighet med de lavbente. Dog kan det jo hende at hun som skal ha hund lever greit med det, så det er jo kun et argument som finnes i mitt hode.

Til f.eks konkurranselydighet (uten at det egentlig er relevant i denne tråden) ville jeg ha gått for havanais (eller løwchen) fremfor cavalier, men jeg ville definitivt ha valgt cavalier fremfor bichon frisé. Det er mer enn pelsstruktur og farger som skiller havanais og frisé fra hverandre. Jeg trener rallylydighet med min havanais og har planer om å konkurrere. Mulig vi prøver oss på LP etterhvert også. Trente lydighet og diverse triks med forrige havanaisene også. Havanaisen fungerer fint som "bare" selskapshund, men [og her kom jeg borti en knapp da jeg måtte sette fra meg pc'en i full fart for å ordne noe...

Godt poeng, igjen så lar jeg med lure av at JEG ikke ville trives med en havanais..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tispe da kanskje? jeg syns bichon frise-gutter ofte har veldig høy kjønnsdrift.

Nei, jeg har hatt hannhund, og han var noe av det enkleste og greieste JEG har hatt av hunder i hvertfall.. Men nå var ikke han en sofabikkje heller da. .Han ble oppdratt og behandlet som hvilken som helst annen hund, trente aktivt i hundeklubben osv.. Utrolig grei og omgjengelig hund :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en bekjent av meg vurderer å få seg hund. Aller helst en cavalier. Jeg har fått inntrykk av at det er en rase med mye sykdom og elendighet, men kan jo hende at situasjonen er bedre enn jeg tror...man hører jo alltid mange fler skrekkhistorier enn de med lykkelig slutt. Er det noe man kan/bør være ekstra obs på om man vurderer denne rasen? og hvem er de gode oppdretterne?

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?dningen.

Jeg blir litt oppgitt over at cavalieren har fått ett så dårlig rykte når det kommer til helse.

Cavalieren er ikke sykere enn andre raser, det er bare det at denne rasen har fått så mye mer negativ omtale i media som gjør det mer synlig.

Hvis du skal velge cavalieren som rase ville jeg bedt om å se attester på hjerte,kneledd og øyne. på begge foreldre. Det er også et pluss om oppdretteren du velger scanner for SM, men tilgjengligheten for scanning og prisen er så dårlig i Norge at alle oppdrettere ikke kan få gjort det. Det gjør de ikke til dårlige oppdrettere for det.

Når man skal velge cavalieroppdretter ville jeg brukt lista på Cavalierklubbens hjemmeside. Disse skal være godkjent av klubben og ha gjennomført både oppdretterkurs og mentorordning.

Ta kontakt med meg på PM om dere vil ha flere tips :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig begeistret for JRT heller, liker best hunder som har normal kroppsbygning. Det er alltid en litt større risiko for skader og elendighet med de lavbente. Dog kan det jo hende at hun som skal ha hund lever greit med det, så det er jo kun et argument som finnes i mitt hode.

At det er større risiko for skader på ekstremt kortbeinte raser er nok riktig. Men en havanais hører ikke til blant de mest kortbeinte rasene, og har ikke større risiko for skader og elendighet enn de andre rasene som er nevnt her. (Faktisk er det dokumentert at den har mindre risiko for skader og elendighet enn de fleste andre raser: Link.)

Mulig jeg er litt raseblind, men jeg ser ikke helt hvorfor dette skulle være så mye verre i fht beinlengde enn de andre rasene som er nevnt her (eller papillon for den saks skyld):

uppfodare_bichon_havanais.jpg

Jeg vet ikke helt hvor du har fått den store motviljen mot rasen fra, og jeg skal ikke prakke rasen på noen, men det er jo greit å rydde litt opp i fakta :blink: Når jeg nevnte konkurranselydighet var det forøvrig fordi du selv brakte temaet på banen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...