Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan finner man en god cavalier


minstemann

Recommended Posts

en bekjent av meg vurderer å få seg hund. Aller helst en cavalier. Jeg har fått inntrykk av at det er en rase med mye sykdom og elendighet, men kan jo hende at situasjonen er bedre enn jeg tror...man hører jo alltid mange fler skrekkhistorier enn de med lykkelig slutt. Er det noe man kan/bør være ekstra obs på om man vurderer denne rasen? og hvem er de gode oppdretterne?

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvordan det er med oppdretterne i norge nå, så vil ikke nevne noen. Men, prøv å finne en oppdrettere som er nøye på alderen på avlsdyrene. Cavalierklubben selv anbefaler at minst et av foreldredyrene skal være over 4 år. Høy alder på foreldredyr er absolutt et pluss. (selvsagt med de begrensningene det medører på tisper - men å finne to foreldredyr over 4 år bør man kunne.) Hjerteproblemer kan man sjekke på linjene ved at de skal være testet. Jo eldre hunder med Clear på hjertet, jo bedre. Syringomyelia har man ikke noe registreringsmulighet for og der må man, desverre, bare stole på hva oppdretter sier.

Andre ting å se etter er mentaliteten på linjene - glade, nysgjerrige, aktive cavalierer er viktig. Men heller ikke her har man tester å støtte seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig cavalieren er i en klasse for seg selv når det gjelder enkel og easygoing individer av småhundraser. Fokuset har ligget mye på SM de siste årene, men det er som du sier ofte mer omtale av de syke individene enn alle de friske. Jeg ville lett etter en oppdretter som har holdt på i mange år, nettopp fordi det er en veldig populær rase og det dukker opp nye oppdrettere på hver åskam omtrent. Selv om man er veldig idealistisk som ny oppdretter så trenger man å ha vært der noen år før man har full innsikt. Vil ikke anbefale noen spesifikke kenneler, men fokuser på trivelige og rasetypiske individer. Generelt har det også vært mindre forekomst av SM på helfargede individer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?

Bichon havanais er også en liten rase som er grei å ha med å gjøre. Kanskje hakket mildere enn løwchen(?), men generelt litt mer fysisk og mentalt robust enn dvergpuddel. Ellers har bichonrasene (løwchen er også en bichon) et høyere tempo enn cavalierene. Hvordan kommer hverdagen til hunden til å se ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon frise' er trivelige hunder :blink:

tispe da kanskje? jeg syns bichon frise-gutter ofte har veldig høy kjønnsdrift.

Jeg synes egentlig cavalieren er i en klasse for seg selv når det gjelder enkel og easygoing individer av småhundraser. Fokuset har ligget mye på SM de siste årene, men det er som du sier ofte mer omtale av de syke individene enn alle de friske. Jeg ville lett etter en oppdretter som har holdt på i mange år, nettopp fordi det er en veldig populær rase og det dukker opp nye oppdrettere på hver åskam omtrent. Selv om man er veldig idealistisk som ny oppdretter så trenger man å ha vært der noen år før man har full innsikt. Vil ikke anbefale noen spesifikke kenneler, men fokuser på trivelige og rasetypiske individer. Generelt har det også vært mindre forekomst av SM på helfargede individer..

det var jo en veldig grei opplysning. hvor vanlig er sm egentlig?

Bichon havanais er også en liten rase som er grei å ha med å gjøre. Kanskje hakket mildere enn løwchen(?), men generelt litt mer fysisk og mentalt robust enn dvergpuddel. Ellers har bichonrasene (løwchen er også en bichon) et høyere tempo enn cavalierene. Hvordan kommer hverdagen til hunden til å se ut?

jeg liker havanais bedre en frise. (men det er jo ikke jeg som skal ha hund da) eneste grunnen til at jeg tenkte på løwchen i stedet for havanais er fasongen; havanais er jo en lang og kort hund med alt det medfører av utfordringer; løwchen har "ordentlig" høyde. (ikke for å fornærme noen med lavbent hund altså)

hvor mye høyere tempo mener du bichonrasene har i forhold til cavalier? jeg føler at det er motsatt egentlig. det finnes jo endel trivelige cavalierer som er godt trenbare og som kunne egnet seg som konkurransehunder om man ønsket det, men jeg har ikke Samme inntrykket av bichonene (kanskje med unntak av løwchen da).

hverdagen blir nok helt normal om man kan si det sånn, alene hjemme mens mor er på jobb; turer og kos på ettermiddagen. Lengre turer i helger osv.. kjekt med en hund som kan være med på besøk og sånn. :blink:

tipper hverdagen blir som

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en bekjent av meg vurderer å få seg hund. Aller helst en cavalier. Jeg har fått inntrykk av at det er en rase med mye sykdom og elendighet, men kan jo hende at situasjonen er bedre enn jeg tror...man hører jo alltid mange fler skrekkhistorier enn de med lykkelig slutt. Er det noe man kan/bør være ekstra obs på om man vurderer denne rasen? og hvem er de gode oppdretterne?

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?

Huff, jeg har også det inntrykket. Først og fremst fordi det er de man hører om, men også fordi den ene cavalieren jeg kjenner har masse plager. Han har bare hatt masse plager hele livet, stakar :blink: Jeg kjenner denne hunden godt og er veldig glad i han, så det er ikke akkurat så veldig moro. Jeg anbefaler ikke cavalier til folk nettopp pga dette, men nå har jo jeg ingen å sammenligne med. Eieren til denne cavalieren tenker på å få seg en cavalier til. Hun elsker rasen og kjenner flere. Hun har jo flere å sammenligne med og kjenner sikkert mange friske individer.

Og den cavalieren jeg snakker om her er alt annet enn "enkel og easygoing" som ble nevnt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg liker havanais bedre en frise. (men det er jo ikke jeg som skal ha hund da) eneste grunnen til at jeg tenkte på løwchen i stedet for havanais er fasongen; havanais er jo en lang og kort hund med alt det medfører av utfordringer; løwchen har "ordentlig" høyde. (ikke for å fornærme noen med lavbent hund altså)

Hva slags utfordringer tenker du på ift. fasongen? En havanais med riktig kroppsbygning har ikke kortere bein ift kroppen enn det f.eks en jack russell har, og den er ikke mer hemmet av det enn en jack russel :blink: Pelsen kan ofte gi en illusjon om at rasen er mer kortbeint enn den egentlig er. Sånn ser de ut under pelsen: http://www.dogbreedinfo.com/havanesephotos7.htm

hvor mye høyere tempo mener du bichonrasene har i forhold til cavalier? jeg føler at det er motsatt egentlig. det finnes jo endel trivelige cavalierer som er godt trenbare og som kunne egnet seg som konkurransehunder om man ønsket det, men jeg har ikke Samme inntrykket av bichonene (kanskje med unntak av løwchen da).

Når det gjelder utholdenhet og hva de krever av morsjon tror jeg ikke at det er så stor forskjell på havanais og cavalier, men cavalierene er som regel litt roligere, og det blir gjerne mer "hurra-meg-rundt" med havanaisene. Men det er klart at det er individuelle forskjeller. De fleste cavalierer jeg har møtt, har syns at havanaisene er noen ordentlige kjasefanter :blink: (Jeg har kjent mange cavalierer og hatt flere havanaiser, så jeg har et visst sammenligningsgrunnlag.)

Til f.eks konkurranselydighet (uten at det egentlig er relevant i denne tråden) ville jeg ha gått for havanais (eller løwchen) fremfor cavalier, men jeg ville definitivt ha valgt cavalier fremfor bichon frisé. Det er mer enn pelsstruktur og farger som skiller havanais og frisé fra hverandre. Jeg trener rallylydighet med min havanais og har planer om å konkurrere. Mulig vi prøver oss på LP etterhvert også. Trente lydighet og diverse triks med forrige havanaisene også. Havanaisen fungerer fint som "bare" selskapshund, men [og her kom jeg borti en knapp da jeg måtte sette fra meg pc'en i full fart for å ordne noe...]

Altså, havanaisen fungerer fint som "bare" selskapshund, men jeg syns at den fungerer best dersom den også får muligheten til å bruke hodet sitt. Men det er ikke en spesielt krevende rase, og den er fornøyd med trening av hverdagslydiget, triks og litt godbitsøk i hagen. I tillegg til de vanlige turene, selvfølgelig :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Media har nok fremstilt SM og elendighetene som KAN forekomme på rasen mye verre enn det det faktisk er.- Trude Mostue og diverse veterinærer som mener rasen burde vært utryddet har ikke gjort saken bedre.

Det er mange oppdrettere som scanner foreldredyrene for å vite mest mulig om sjansen for SM. (se mer om sykdommen her: http://www.syringomyelia.no/)

Hvis du vil vite noen oppdrettere som scanner send meg en PM.

Ellers vil jeg anbefale potensiell cavalier eier en tur på cavalierer.com/forum (håper ikke dette ses på som reklame til andre forum i den forstand, slett det om så) der er det masse info om rasen, oppdrettere er medlemmer og saker som er i oppe i dagen med rasen diskuteres der + masse trivelige folk!- Og ett godt utgangspunkt for viten om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags utfordringer tenker du på ift. fasongen? En havanais med riktig kroppsbygning har ikke kortere bein ift kroppen enn det f.eks en jack russell har, og den er ikke mer hemmet av det enn en jack russel :blink: Pelsen kan ofte gi en illusjon om at rasen er mer kortbeint enn den egentlig er. Sånn ser de ut under pelsen: http://www.dogbreedinfo.com/havanesephotos7.htm

Jeg er ikke så veldig begeistret for JRT heller, liker best hunder som har normal kroppsbygning. Det er alltid en litt større risiko for skader og elendighet med de lavbente. Dog kan det jo hende at hun som skal ha hund lever greit med det, så det er jo kun et argument som finnes i mitt hode.

Til f.eks konkurranselydighet (uten at det egentlig er relevant i denne tråden) ville jeg ha gått for havanais (eller løwchen) fremfor cavalier, men jeg ville definitivt ha valgt cavalier fremfor bichon frisé. Det er mer enn pelsstruktur og farger som skiller havanais og frisé fra hverandre. Jeg trener rallylydighet med min havanais og har planer om å konkurrere. Mulig vi prøver oss på LP etterhvert også. Trente lydighet og diverse triks med forrige havanaisene også. Havanaisen fungerer fint som "bare" selskapshund, men [og her kom jeg borti en knapp da jeg måtte sette fra meg pc'en i full fart for å ordne noe...

Godt poeng, igjen så lar jeg med lure av at JEG ikke ville trives med en havanais..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tispe da kanskje? jeg syns bichon frise-gutter ofte har veldig høy kjønnsdrift.

Nei, jeg har hatt hannhund, og han var noe av det enkleste og greieste JEG har hatt av hunder i hvertfall.. Men nå var ikke han en sofabikkje heller da. .Han ble oppdratt og behandlet som hvilken som helst annen hund, trente aktivt i hundeklubben osv.. Utrolig grei og omgjengelig hund :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en bekjent av meg vurderer å få seg hund. Aller helst en cavalier. Jeg har fått inntrykk av at det er en rase med mye sykdom og elendighet, men kan jo hende at situasjonen er bedre enn jeg tror...man hører jo alltid mange fler skrekkhistorier enn de med lykkelig slutt. Er det noe man kan/bør være ekstra obs på om man vurderer denne rasen? og hvem er de gode oppdretterne?

spørsmål to: hvilke raser er egentlig gode alternativer til cavalier? Skal være en enkel og easygoing hund -og helst i den størrelsen. Jeg har tenkt på løwchen og dverg eller mellompuddel. Noen andre forslag?dningen.

Jeg blir litt oppgitt over at cavalieren har fått ett så dårlig rykte når det kommer til helse.

Cavalieren er ikke sykere enn andre raser, det er bare det at denne rasen har fått så mye mer negativ omtale i media som gjør det mer synlig.

Hvis du skal velge cavalieren som rase ville jeg bedt om å se attester på hjerte,kneledd og øyne. på begge foreldre. Det er også et pluss om oppdretteren du velger scanner for SM, men tilgjengligheten for scanning og prisen er så dårlig i Norge at alle oppdrettere ikke kan få gjort det. Det gjør de ikke til dårlige oppdrettere for det.

Når man skal velge cavalieroppdretter ville jeg brukt lista på Cavalierklubbens hjemmeside. Disse skal være godkjent av klubben og ha gjennomført både oppdretterkurs og mentorordning.

Ta kontakt med meg på PM om dere vil ha flere tips :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig begeistret for JRT heller, liker best hunder som har normal kroppsbygning. Det er alltid en litt større risiko for skader og elendighet med de lavbente. Dog kan det jo hende at hun som skal ha hund lever greit med det, så det er jo kun et argument som finnes i mitt hode.

At det er større risiko for skader på ekstremt kortbeinte raser er nok riktig. Men en havanais hører ikke til blant de mest kortbeinte rasene, og har ikke større risiko for skader og elendighet enn de andre rasene som er nevnt her. (Faktisk er det dokumentert at den har mindre risiko for skader og elendighet enn de fleste andre raser: Link.)

Mulig jeg er litt raseblind, men jeg ser ikke helt hvorfor dette skulle være så mye verre i fht beinlengde enn de andre rasene som er nevnt her (eller papillon for den saks skyld):

uppfodare_bichon_havanais.jpg

Jeg vet ikke helt hvor du har fått den store motviljen mot rasen fra, og jeg skal ikke prakke rasen på noen, men det er jo greit å rydde litt opp i fakta :blink: Når jeg nevnte konkurranselydighet var det forøvrig fordi du selv brakte temaet på banen :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
×
×
  • Opprett ny...