Gå til innhold
Hundesonen.no

Dinas diffuse plager


Guest 2ne

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Neimen så kjekt at du vet det da, da spiller det jo ingen rolle at prøvene kan indikere begynnende pankreasproblemer. Forøvrig finnes det andre ting enn EPI som kan være feil.

Pankreas insuffisiens kjennetegnes som oftest av kronisk diare - hunder med pankreas er ofte svært svært tynne og avmagret. Diare og vekttap er de viktigste kjennetegnene sammen med matvegring.

1. Dina er ikke avmagret og underernært

2. Dina har aldri diare eller løs mage

3. Dina spiser alt hun kommer over inkludert leverpostebokser

At prøvene viser avvik kan komme av andre grunner.

4. Pelsen som i fjor var matt og ullen er nå - etter spesialfor for nyrer - blitt svart, blank og den er heller ikke lenger krøllete.

Punkt 4 er vel mest det som leder meg bort fra Pankreas - for pankreas blir aldri bedre, det blir værre og siden pels og almenntilstand tilsynelatende er bedre så blir det liksom litt feil.

Men vi får vente å se.

Skrevet

Pankreas insuffisiens kjennetegnes som oftest av kronisk diare - hunder med pankreas er ofte svært svært tynne og avmagret. Diare og vekttap er de viktigste kjennetegnene sammen med matvegring.

1. Dina er ikke avmagret og underernært

2. Dina har aldri diare eller løs mage

3. Dina spiser alt hun kommer over inkludert leverpostebokser

At prøvene viser avvik kan komme av andre grunner.

4. Pelsen som i fjor var matt og ullen er nå - etter spesialfor for nyrer - blitt svart, blank og den er heller ikke lenger krøllete.

Punkt 4 er vel mest det som leder meg bort fra Pankreas - for pankreas blir aldri bedre, det blir værre og siden pels og almenntilstand tilsynelatende er bedre så blir det liksom litt feil.

Men vi får vente å se.

Exokrin pancreasinsuffisiens er EN spesifikk tilstand i pankreas som forekommer spesielt hos schäfer. Det finnes også endokrin insuffisiens, kreft, cyster, pankreatitt (autoimmun og andre årsaker), medfødte feil (som faktisk sjelden medfører symptomer), osv. Alt dette kan arte seg på forskjellige måter, og avhengig av alvorlighetsgrad og sykdomstype vil symptomene kunne svinge og være mer eller mindre alvorlige.

Jeg har aldri påstått eller insinuert at Dina har EPI. Alvorlig EPI vil arte seg blant annet som en tynn, syk hund med veldig fet avføring og/eller diaré, helt riktig.

Det jeg sier er at prøvene og symptomene tilsier at bukspyttkjertelen KAN være en av årsakene til problemene. Huskt at særlig autoimmune sykdommer kan svinge og være "lumske" og vanskelige å bli klok på.

Fortsatt - jeg har ikke diagnostisert noen hund, det er et forslag, og ingen andre enn veterinærer kan si noe om hva en hund faktisk har eller ikke har. Og selv de er ikke ufeilbarlige.

Skrevet

[*]I slutten av november var vi hos veterinær for å se om vi fant noen som plaget henne. Da tok vi en utvidet blodprøve som viste at hun hadde nedsatt nyrefunksjon. I tillegg var hun blitt undervektig - og da snakker vi om en hund som har vært vanskelig å holde nede i vekt. For min del så var vel ikke problemet nødvendigvis at hun veide det hun gjorde, men at den manglende vekta stort sett besto av manglende muskler. Altså har hun hatt en form for muskelsvinn - ribbeina hennes var ikke så lite polstret at det i seg selv var noen grunn til bekymring, om dere forstår hva jeg mener? Etter dette veterinærbesøket gikk hun over på Hills skånefôr for nyrene.

Jeg prøver hardt å la være å le her, men Dina er på ingen måte underernært, hun er i bra hold - det har bare vært vanskeligere å holde vekta hennes stabil, og hun må ha en del mer mat for å holde vekta.

Jeg tror jeg skal poengtere ganske tydelig at dette neppe er Pancreas - skal man dra frem pankreasinsuffisiens som en mulig årsak så må man få med seg at hunder som lider av dette faktisk mangler enzymer og denne mangelen fører til så og si konstant diare. Hundene er som oftes svært avmagret osv.

Dina har IKKE pankreasinsuffisiens - det kan jeg garantere. Hun er ikke tynn og underernært, hun har aldri diare (selv når hun konsumerer leverpostebokser får den hunden dårlig mage).

Dina's plager har kommet smygende over langen, jeg tror - dessverre - at endringen i bevegelsesmønsteret til Dina kommer av spenninger som følge av ubehag invortes. Hvor invortes dette sitter kan hverken jeg eller noen andre spekulere på - det må sjekkes.

Greit å kaste ut ideer her, men jeg tror også det er viktig at man leser det som skrives.

Om jeg skal hive meg på en teori så tror jeg fortsatt dette har med nyrene å gjøre, det kan være smertefullt - og smerter fører til at man spenner seg. Men inntil det er tatt nye blodprøver av Dina så skal ikke jeg spekulere mer - men blodprøver og UL av nyrene høres ut som en god start for meg.

Så koselig at jeg kan gi deg en god latter.

Men det er faktisk ikke hos alle sykdommer følger det vanlig bildet, og det var tenkt som 'noe' en kanskje kunne tenke videre på.

Min hund hadde ikke diare og han spiste mye feit mat uten å bli dårlig. Han gikk bare ikke opp i vekt som han burde. Det ble ikke oppdaget før mellom to og tre år, på testen lå han helt i grenseland for sykdommen.

Jeg tenkte ikke at Dina hadde samme sykdom, men at kanskje det kunne være noe med bukspyttkjertelen som ikke var helt som det skulle.

Så tenkte jeg kunne det være greit å høre at selv om det er 'noe', enten man finner ut hva det er eller ikke, så kan hunden leve et langt og godt liv.

Men det var visst ikke lurt.

Skrevet

Okay, jeg beklager at jeg ikke forklarer ordentlig nok.

Ja, Dina har hatt vekttap, hun har dog kommet opp igjen i vekt nå, men hun trenger høyere vedlikeholdsdose enn hun har gjort tidligere. Vekttapet var dog ikke pga diare, jeg kan ikke huske sist hun hadde diare, så sant det ikke var i 2006, da hun fikk i seg noe dårlig tørrfôr. Hun spiser kattematbokser av folie og leverposteibokser uten å bli dårlig i magen, så diare har ikke vært et problem.

- Og jeg føler jeg må presisere igjen, vekttapet besto stort sett av muskeltap uten at det var noen åpenbar grunn til det. Hun var like polstret på ribbeina som hun alltid har vært, men ryggraden hennes var mer fremtreden. Altså er det ikke vekttapet i seg selv som var underlig, hun har vært nede i den vekta før uten at jeg har bekymret meg (22 kg veide hun, og det er ikke sykelig tynt for en hund som har en matchvekt på 24-25 kg), problemet var hvordan hun tapte vekt.

Ja, pelsen hennes var ullen i våres. Hun har dog fått fin, sort og glansfull pels igjen nå - etter 2 mnd på skånefôr og V&H. For å ha nevnt det også, så har hun inntil slutten av november alltid gått på RC medium.

Nei, hun var ikke fastet på vann, hun fikk bare ikke frokosten sin de dagene vi var hos veterinær. Hun er dog dårlig på å drikke - men hun er ikke noe dårligere på å drikke nå enn hun var før.

Vi sjekker flere ting, rett og slett fordi vi ikke vet hva vi ser etter. Vi så ikke etter noe spesielt når vi tok blodprøve første gangen, derav den såpass omfattende prøven. Det er fullt mulig at det er noe tull med bukspyttkjertelen hennes, men da syns jeg - til tross for at jeg veit at veterinærer kan gjøre feil - at det er rart at vår veterinær bekymret seg for nyrene, ikke bukspyttkjertelen.

Det er flere avvik på prøven, som dere kan se, og jeg spurte spesifikt om det var noe å bekymre seg for, og veterinæren syns ikke at det var det. Mulig fordi nyreverdiene hennes var såpass forhøyet som de var den gangen, jeg vet ikke - men det er en dyktig veterinær, han har et godt rykte og han har en stor kundekrets med hundeeiere som heller sitter på hans venterom i 4 timer fremfor å dra til en mindre travel veterinær. Det tyder på kvalitet i min bok :whistle:

Men takk for forslag, jeg skal nevne både borrelia og bukspyttkjertel når vi skal til veterinær igjen, så får vi høre hva han tenker om det :ahappy:

Skrevet

Spørsmålet var jo egentlig en oppfordring til idémyldring, og du har ihvertfall fått et par forslag. :P Når jeg sa at veterinærer ikke er ufeilbarlige var ikke det myntet på din altså, at han har gjort noe feil, det var mer en generell betraktning rundt det å vite ting sikkert. At veterinæren har gått bredt ut er jo i utgangspunktet veldig bra.

Håper uansett at man finner ut hva som plager henne, noe er det jo tydeligvis, og at det ikke er noe alvorlig. Hun ER for ung til å være gammel, synes jeg. :yawn:

Skrevet

Selv om du sverger til en vet hadde det ikke vært en mulighet og prøvd en annen en en gang? Noen ganger går det an og kjøre seg litt fast uansett hvor flink man er, og det skader jo uansett ikke. Du trenger jo ikke bytte vet på fast basis fordi om prøver og få inn noen nye råd. Du kan jo ta med deg alt av røntgenbilder og prøveresultater til evt ny vet slik at h*n har like mye og gå etter. Og du kan ta med deg evt nye tips og råd til din faste vet igjen så kanskje h*n får mer og gå etter.

Det er vertfall hva jeg ville gjort om ting stoppet litt opp.

Skrevet

Selv om du sverger til en vet hadde det ikke vært en mulighet og prøvd en annen en en gang? Noen ganger går det an og kjøre seg litt fast uansett hvor flink man er, og det skader jo uansett ikke. Du trenger jo ikke bytte vet på fast basis fordi om prøver og få inn noen nye råd. Du kan jo ta med deg alt av røntgenbilder og prøveresultater til evt ny vet slik at h*n har like mye og gå etter. Og du kan ta med deg evt nye tips og råd til din faste vet igjen så kanskje h*n får mer og gå etter.

Det er vertfall hva jeg ville gjort om ting stoppet litt opp.

Du misforstår. Han er ikke den vanlige veterinæren jeg bruker til mine hunder, fordi jeg har andre alternativer som er nærmere. Jeg dro til nettopp han fordi jeg veit han er flink. Ting har ikke "stoppet litt opp" heller, hun er fortsatt under utredning, men siden det er diffuse plager så er det vanskelig å finne ut akkurat hva det er. Hun er jo ikke sjuk-sjuk, det er bare småting som jeg har reagert på :yawn:

EDIT: Argyros: Ja, jeg ba om idemyldring, og jeg er takknemlig for alle forslag, selv om det kanskje ikke virker sånn :P Vi har fått noen flere ting å tenke på, og jeg håper jo at vi finner ut hva det nå enn er før det er alvorlig :P

Skrevet

Okei, men er det den eneste veterinæren som har sjekket hunden for dette? for isåfall gjelder jo det samme. Og det er jo det jeg mener med 'stopper litt opp' at man ikke har en diagnose etter flere vet besøk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...