Gå til innhold
Hundesonen.no

Dinas diffuse plager


Guest 2ne

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Neimen så kjekt at du vet det da, da spiller det jo ingen rolle at prøvene kan indikere begynnende pankreasproblemer. Forøvrig finnes det andre ting enn EPI som kan være feil.

Pankreas insuffisiens kjennetegnes som oftest av kronisk diare - hunder med pankreas er ofte svært svært tynne og avmagret. Diare og vekttap er de viktigste kjennetegnene sammen med matvegring.

1. Dina er ikke avmagret og underernært

2. Dina har aldri diare eller løs mage

3. Dina spiser alt hun kommer over inkludert leverpostebokser

At prøvene viser avvik kan komme av andre grunner.

4. Pelsen som i fjor var matt og ullen er nå - etter spesialfor for nyrer - blitt svart, blank og den er heller ikke lenger krøllete.

Punkt 4 er vel mest det som leder meg bort fra Pankreas - for pankreas blir aldri bedre, det blir værre og siden pels og almenntilstand tilsynelatende er bedre så blir det liksom litt feil.

Men vi får vente å se.

Skrevet

Pankreas insuffisiens kjennetegnes som oftest av kronisk diare - hunder med pankreas er ofte svært svært tynne og avmagret. Diare og vekttap er de viktigste kjennetegnene sammen med matvegring.

1. Dina er ikke avmagret og underernært

2. Dina har aldri diare eller løs mage

3. Dina spiser alt hun kommer over inkludert leverpostebokser

At prøvene viser avvik kan komme av andre grunner.

4. Pelsen som i fjor var matt og ullen er nå - etter spesialfor for nyrer - blitt svart, blank og den er heller ikke lenger krøllete.

Punkt 4 er vel mest det som leder meg bort fra Pankreas - for pankreas blir aldri bedre, det blir værre og siden pels og almenntilstand tilsynelatende er bedre så blir det liksom litt feil.

Men vi får vente å se.

Exokrin pancreasinsuffisiens er EN spesifikk tilstand i pankreas som forekommer spesielt hos schäfer. Det finnes også endokrin insuffisiens, kreft, cyster, pankreatitt (autoimmun og andre årsaker), medfødte feil (som faktisk sjelden medfører symptomer), osv. Alt dette kan arte seg på forskjellige måter, og avhengig av alvorlighetsgrad og sykdomstype vil symptomene kunne svinge og være mer eller mindre alvorlige.

Jeg har aldri påstått eller insinuert at Dina har EPI. Alvorlig EPI vil arte seg blant annet som en tynn, syk hund med veldig fet avføring og/eller diaré, helt riktig.

Det jeg sier er at prøvene og symptomene tilsier at bukspyttkjertelen KAN være en av årsakene til problemene. Huskt at særlig autoimmune sykdommer kan svinge og være "lumske" og vanskelige å bli klok på.

Fortsatt - jeg har ikke diagnostisert noen hund, det er et forslag, og ingen andre enn veterinærer kan si noe om hva en hund faktisk har eller ikke har. Og selv de er ikke ufeilbarlige.

Skrevet

[*]I slutten av november var vi hos veterinær for å se om vi fant noen som plaget henne. Da tok vi en utvidet blodprøve som viste at hun hadde nedsatt nyrefunksjon. I tillegg var hun blitt undervektig - og da snakker vi om en hund som har vært vanskelig å holde nede i vekt. For min del så var vel ikke problemet nødvendigvis at hun veide det hun gjorde, men at den manglende vekta stort sett besto av manglende muskler. Altså har hun hatt en form for muskelsvinn - ribbeina hennes var ikke så lite polstret at det i seg selv var noen grunn til bekymring, om dere forstår hva jeg mener? Etter dette veterinærbesøket gikk hun over på Hills skånefôr for nyrene.

Jeg prøver hardt å la være å le her, men Dina er på ingen måte underernært, hun er i bra hold - det har bare vært vanskeligere å holde vekta hennes stabil, og hun må ha en del mer mat for å holde vekta.

Jeg tror jeg skal poengtere ganske tydelig at dette neppe er Pancreas - skal man dra frem pankreasinsuffisiens som en mulig årsak så må man få med seg at hunder som lider av dette faktisk mangler enzymer og denne mangelen fører til så og si konstant diare. Hundene er som oftes svært avmagret osv.

Dina har IKKE pankreasinsuffisiens - det kan jeg garantere. Hun er ikke tynn og underernært, hun har aldri diare (selv når hun konsumerer leverpostebokser får den hunden dårlig mage).

Dina's plager har kommet smygende over langen, jeg tror - dessverre - at endringen i bevegelsesmønsteret til Dina kommer av spenninger som følge av ubehag invortes. Hvor invortes dette sitter kan hverken jeg eller noen andre spekulere på - det må sjekkes.

Greit å kaste ut ideer her, men jeg tror også det er viktig at man leser det som skrives.

Om jeg skal hive meg på en teori så tror jeg fortsatt dette har med nyrene å gjøre, det kan være smertefullt - og smerter fører til at man spenner seg. Men inntil det er tatt nye blodprøver av Dina så skal ikke jeg spekulere mer - men blodprøver og UL av nyrene høres ut som en god start for meg.

Så koselig at jeg kan gi deg en god latter.

Men det er faktisk ikke hos alle sykdommer følger det vanlig bildet, og det var tenkt som 'noe' en kanskje kunne tenke videre på.

Min hund hadde ikke diare og han spiste mye feit mat uten å bli dårlig. Han gikk bare ikke opp i vekt som han burde. Det ble ikke oppdaget før mellom to og tre år, på testen lå han helt i grenseland for sykdommen.

Jeg tenkte ikke at Dina hadde samme sykdom, men at kanskje det kunne være noe med bukspyttkjertelen som ikke var helt som det skulle.

Så tenkte jeg kunne det være greit å høre at selv om det er 'noe', enten man finner ut hva det er eller ikke, så kan hunden leve et langt og godt liv.

Men det var visst ikke lurt.

Skrevet

Okay, jeg beklager at jeg ikke forklarer ordentlig nok.

Ja, Dina har hatt vekttap, hun har dog kommet opp igjen i vekt nå, men hun trenger høyere vedlikeholdsdose enn hun har gjort tidligere. Vekttapet var dog ikke pga diare, jeg kan ikke huske sist hun hadde diare, så sant det ikke var i 2006, da hun fikk i seg noe dårlig tørrfôr. Hun spiser kattematbokser av folie og leverposteibokser uten å bli dårlig i magen, så diare har ikke vært et problem.

- Og jeg føler jeg må presisere igjen, vekttapet besto stort sett av muskeltap uten at det var noen åpenbar grunn til det. Hun var like polstret på ribbeina som hun alltid har vært, men ryggraden hennes var mer fremtreden. Altså er det ikke vekttapet i seg selv som var underlig, hun har vært nede i den vekta før uten at jeg har bekymret meg (22 kg veide hun, og det er ikke sykelig tynt for en hund som har en matchvekt på 24-25 kg), problemet var hvordan hun tapte vekt.

Ja, pelsen hennes var ullen i våres. Hun har dog fått fin, sort og glansfull pels igjen nå - etter 2 mnd på skånefôr og V&H. For å ha nevnt det også, så har hun inntil slutten av november alltid gått på RC medium.

Nei, hun var ikke fastet på vann, hun fikk bare ikke frokosten sin de dagene vi var hos veterinær. Hun er dog dårlig på å drikke - men hun er ikke noe dårligere på å drikke nå enn hun var før.

Vi sjekker flere ting, rett og slett fordi vi ikke vet hva vi ser etter. Vi så ikke etter noe spesielt når vi tok blodprøve første gangen, derav den såpass omfattende prøven. Det er fullt mulig at det er noe tull med bukspyttkjertelen hennes, men da syns jeg - til tross for at jeg veit at veterinærer kan gjøre feil - at det er rart at vår veterinær bekymret seg for nyrene, ikke bukspyttkjertelen.

Det er flere avvik på prøven, som dere kan se, og jeg spurte spesifikt om det var noe å bekymre seg for, og veterinæren syns ikke at det var det. Mulig fordi nyreverdiene hennes var såpass forhøyet som de var den gangen, jeg vet ikke - men det er en dyktig veterinær, han har et godt rykte og han har en stor kundekrets med hundeeiere som heller sitter på hans venterom i 4 timer fremfor å dra til en mindre travel veterinær. Det tyder på kvalitet i min bok :whistle:

Men takk for forslag, jeg skal nevne både borrelia og bukspyttkjertel når vi skal til veterinær igjen, så får vi høre hva han tenker om det :ahappy:

Skrevet

Spørsmålet var jo egentlig en oppfordring til idémyldring, og du har ihvertfall fått et par forslag. :P Når jeg sa at veterinærer ikke er ufeilbarlige var ikke det myntet på din altså, at han har gjort noe feil, det var mer en generell betraktning rundt det å vite ting sikkert. At veterinæren har gått bredt ut er jo i utgangspunktet veldig bra.

Håper uansett at man finner ut hva som plager henne, noe er det jo tydeligvis, og at det ikke er noe alvorlig. Hun ER for ung til å være gammel, synes jeg. :yawn:

Skrevet

Selv om du sverger til en vet hadde det ikke vært en mulighet og prøvd en annen en en gang? Noen ganger går det an og kjøre seg litt fast uansett hvor flink man er, og det skader jo uansett ikke. Du trenger jo ikke bytte vet på fast basis fordi om prøver og få inn noen nye råd. Du kan jo ta med deg alt av røntgenbilder og prøveresultater til evt ny vet slik at h*n har like mye og gå etter. Og du kan ta med deg evt nye tips og råd til din faste vet igjen så kanskje h*n får mer og gå etter.

Det er vertfall hva jeg ville gjort om ting stoppet litt opp.

Skrevet

Selv om du sverger til en vet hadde det ikke vært en mulighet og prøvd en annen en en gang? Noen ganger går det an og kjøre seg litt fast uansett hvor flink man er, og det skader jo uansett ikke. Du trenger jo ikke bytte vet på fast basis fordi om prøver og få inn noen nye råd. Du kan jo ta med deg alt av røntgenbilder og prøveresultater til evt ny vet slik at h*n har like mye og gå etter. Og du kan ta med deg evt nye tips og råd til din faste vet igjen så kanskje h*n får mer og gå etter.

Det er vertfall hva jeg ville gjort om ting stoppet litt opp.

Du misforstår. Han er ikke den vanlige veterinæren jeg bruker til mine hunder, fordi jeg har andre alternativer som er nærmere. Jeg dro til nettopp han fordi jeg veit han er flink. Ting har ikke "stoppet litt opp" heller, hun er fortsatt under utredning, men siden det er diffuse plager så er det vanskelig å finne ut akkurat hva det er. Hun er jo ikke sjuk-sjuk, det er bare småting som jeg har reagert på :yawn:

EDIT: Argyros: Ja, jeg ba om idemyldring, og jeg er takknemlig for alle forslag, selv om det kanskje ikke virker sånn :P Vi har fått noen flere ting å tenke på, og jeg håper jo at vi finner ut hva det nå enn er før det er alvorlig :P

Skrevet

Okei, men er det den eneste veterinæren som har sjekket hunden for dette? for isåfall gjelder jo det samme. Og det er jo det jeg mener med 'stopper litt opp' at man ikke har en diagnose etter flere vet besøk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...