Hvor mye "ordner" du opp i samværet hundene i mellom?

[ida]

Når det gjelder møte mellom dine og fremmede hunder, diverse situasjoner mellom egne hunder, ung/voksen, samme kjønn, motsatt kjønn, stor/liten, frampå/forsiktig, ser det ut til at vi har ulik praksis når det kommer til hvor vi setter grensen og hva vi blander oss i. Setter du bare grenser for egne hunder, eller hugger du like gjerne tak i en fremmed hund som du ser går over dine grenser for akseptabel atferd? Hvor setter du egentlig grensen?

[Midas]

Dette kommer veldig an på. Hunden min er en veldig forsiktig tispe, som unngår hunder hun synes blir for voldsomme. Det har vært episoder hvor hun tydelig sier fra om at hun IKKE vil hilse eller leke, og den andre hunden løper etter henne. Da griper jeg inn, og tar tak i halsbåndet til den andre hunden og holder den unna Dina om den andre hunden er løs. Jeg beskytter henne mot hunder som ikke leser kroppspråket hennes. Jeg slipper henne også ofte slik at hun har mulighet til å gå vekk fra den andre hunden om hun ønsker det. I prinsippet forsvarer jeg Dina i situasjonen hvor jeg ser at hun blir redd og som hun ikke kommer seg ut av selv. Som regel ordner hun opp selv, og varsler at nok er nok. I situasjoner hvor det oppstår slossing som aldri har skjedd med ukjente hunder, men med hunder hun kjenner, prøver jeg å avlede før de fyker sammen. F.eks ei JRT tispe Dina leker mye med er det alltid slossing når de treffes. Ikke alvorlig, men de skal sette standarden. Da bryter jeg inn når jeg ser at begge står med bustepels og flekker tenner ved å f.eks skvette litt vann på de. Da kommer de ut av blokkeringen, og situasjonen er over. Det skal sies at disse to leker godt når dette situasjonen er over da, og at dette alltid oppstår når de treffes igjen.

Prøver å unngå å blande meg inn for mye, men hvis jeg ser hun blir skremt og den andre hunden ikke lytter til henne, blander jeg meg. Jeg løfter ALDRI opp Dina, da holder jeg heller igjen den andre hunden.

[Aussieglis]

Det kommer ann på. Jeg har kastet meg over andres hunder når jeg har følt at det har vært helt nødvendig, men siden jeg ikke vil at andre skal "oppdra" mine hunder så kvier jeg meg for å gjøre det med andres også.

Men f.eks når det hopper hanhunder oppå ryggen til mine for å "voldta" dem når de har løpetid eller ikke, så kommer djevelen min frem, og hvis ikke eieren er rask å fjerne bikkja første gang jeg spør så kan jeg love deg at jeg kommer til å si ifra neste gang den prøver seg..

En gang måtte jeg dytte en svær hanhund av My siden han ikke brydde seg om gaulinga mi.. Han hadde et drypp i hodet i et sår som ikke ville gro, men jeg står jo ikke å ser på at hunden min blir voldtatt mens eieren sitter å LER! :P

For ikke så lenge siden hadde vi en fyr innom som hadde med seg rottweilertispa si. Denne måtte jeg sette forbud for å la leke med My, siden hunden knøvler My konstant og de leker veldig hardhendt. Jeg tror de kan skade hverandre under lek, og det vil jeg ikke ta sjangsen på - så der måtte jeg også gå inn og legge hardt mot hardt siden eieren ikke ville skjønne/høre på hva jeg hadde å si. JEG bestemmer hva som skjer med min hund - og om jeg lar min hund bli lekt med av en hund som ikke tar hensyn og blir alt for voldsom, så er det jo min feil om min hund blir skadet. Ikke den andre hunden sin feil som skadet min hund... Den andre hunden gjorde jo bare det den trodde var "riktig" og eieren hadde ikke vett til å skjønne at han måtte styre hunden sin.

Samme hund og eier som over var innom oss for en stund siden og da fant hunden hans et bein under sofaen som hun begynte å tygge på. Det syntes jeg bare var koselig, for da tusler hun ihvertfall ikke rundt og graver i søpla og alt annet som kan lukte litt mat..

Men når Emma klarer å lage en diskusjon om at den andre tispa hadde beinet hennes, tenkte jeg det var lurest å få eieren til å ta ifra hunden beinet slik at vi slapp å ha to hunder hvorav den ene veier 2,5kg og den andre 50kg som krangler om et bein under bordet..

"jada, bare ta beinet" sa han.

Veeeeel... Jeg vet ikke om det er sunn fornuft, eller om jeg er et nervevrak, men jeg tar ikke ifra en "fremmed hund" et bein når den knurrer til meg bare jeg ser på beinet. "hun er så snill så gjør ingenting, bare ta det" fikk jeg som svar når jeg kviet meg..

Etter spørsmål nummer tre, som egentlig ikke var et spørsmål, så fikk jeg eieren til å reise ræva opp av sofaen for å ta beinet ut av kjeften på hunden sin og legge det på hylla..

SUKK

[Blondiemamma]

Nå har Blondie aldri vært i noen form for slosskamp eller noen knuffing, men hun er tydeligvis et yndet "jokke objekt" for hannhunder Så hvis jeg hører Blondie sier fra med irritert bjeffing, og hannhundene ikke gir seg etter x antall ganger, så hender det jeg må gripe inn å ta hann hunden i båndet med et strengt nei.. Utover det har jeg heldigvis ikke behøvd å gripe inn så mye, da Blondie er en lite dominant tispe

[Djervekvinnen]

Ja jeg har grenser for andre hunder og mine egne hunder. Jeg går imellom hvis andre hunder "plager" seg på mine, og jeg går imellom hvis en av mine er for pågående etc mot andre. Hvis ikke mine ser den andre sin grense, bryter jeg inn.

Mine må også forholde seg rolig inne og de får ikke bråke seg imellom. Nitro får ikke lov å knurre hvis Chanti kommer litt borti han når hun legger seg inærheten av han (eller knurrer på oss), eller Chanti får ikke lov å utagere mot han når vi leker med henne (forsvare leker), eller hvis vi koser med en av dem får den andre ikke lov å gå imellom. De får ikke lov å bjeffe så mye heller. Ja slike type ting.

Så jeg styrer endel ja, for å holde ro og orden. Og jeg prøver å skåne dem for uheldige opplevelser, men jeg er samtidig ikke en sånn hysterisk eier, men lar de få være hunder også da. De har godt av å bli satt på plass av andre hunder og motsatt, hvis det er på normalt vis, og hunden får lov å si ifra til hverandre hvis det er mat eller bein (gjelder ikke oss), eller hvis den ene er for innpåsliten mot den andre i lek.

[Raksha]

Med Kahlo så er det helst jeg som må passe på at hun ikke blir for mye for andre hunder. Mens med Kasko så må jeg passe på han siden han er så liten enda. Så da blir det endel ordning for å få dem to til å funke også. Kahlo får ikke "jakte" på han, hverken ute eller inne, og Kasko får ikke bite seg fast i Kahlo og bli hengende der.

[JailyTina]

Det varierer veldig hvor mye jeg "ordner opp" mellom Jaily og andre hunder. Hun har et par hundevenner hvor jeg ikke gjør noe som helst fordi det ikke er behov for det. Men Jaily er veldig voldsom av seg og kan fort bli bøllete om ikke andre hunder er med på leken hennes. Og da går jeg mellom. Hun får ikke hersje med andre hunder bare fordi de ikke er like hurra-meg-rundt som hun kan være.

Og det gjelder forøvrig andre veien og. Det er en fin linje mellom hva hun syns er kult av herjing fra andre hunder til hva hun syns er for mye. Blir det for voldsomt lar jeg ikke andre hunder hersje med Jaily heller.

[Malamuten]

Det varierer. Her hjemme ordner jeg opp ganske mye fordi tispa mi er alt for snill med 'valpen' og han er ganske lite hensynsfull. jeg vil ikke at han skal lære seg og bli en bølle. Jeg synes uansett det er greit og ordne det meste i hjemmet for og unngå konflikter, altså det er jeg som bestemmer over ressurser og det er jeg som passer på at alle får det de skal og at ingen blir plaget. Uten at det blir helt nazi da. Ute får de herje som de vil i lek, de har samme måte og leke på så det er ingen som brysr seg om at det blir røft.

Når det gjelder andre hunder så passer jeg på at ikke mine plager andre, om de skulle gjøre det så stopper jeg de. Det samme gjør jeg om de blir for voldsomme i lek med andre, de er jo ikke så små så. Jeg er har bestandig et øye med de når de er løse med andre, spesielt hannen min med andre hanner, slik at ved det minste lille tegn på anspenthet og 'stillhet' så bryter jeg inn med et HALLO eller noe lignende. Det er nok til og avverge fight og jeg snakker til min uansett hvem som begynner/ypper for han trenger ikke svare.

Stort sett så passer jeg på mine egne, men skulle vi møte en annen hund som er så plagsom eller bøllete at det brygger til fight da hadde jeg nok gått inn og tatt den andre hunden om ikke eier gjør det.

[Emilie]

Minst mulig. Mine hunder er for det meste løse og det har vist seg å fungere veldig greit. Men så er hele gjengen her vant med å omgås alle mulige hunder, i alle størrelser og fasonger. Det eneste er små valper, der passer jeg litt ekstra på, siden jeg mener man har langt mindre tabbekvote med en hund i utvikling enn med en voksen hund. Hvis jeg ser tendenser til ypping, pleier jeg å slå ned på det, men uten å lage noe oppstyr eller spetakkel - det kan gjøre vondt verre. Så når alt kommer til alt så er jeg ganske avslappet når det kommer til møte med fremmede hunder, men ikke fullstendig passiv heller.

[Marthe]

Minst mulig. Mine hunder er for det meste løse og det har vist seg å fungere veldig greit. Men så er hele gjengen her vant med å omgås alle mulige hunder, i alle størrelser og fasonger. Det eneste er små valper, der passer jeg litt ekstra på, siden jeg mener man har langt mindre tabbekvote med en hund i utvikling enn med en voksen hund. Hvis jeg ser tendenser til ypping, pleier jeg å slå ned på det, men uten å lage noe oppstyr eller spetakkel - det kan gjøre vondt verre. Så når alt kommer til alt så er jeg ganske avslappet når det kommer til møte med fremmede hunder, men ikke fullstendig passiv heller.

Slik er det her også. Jeg gjør minst mulig. Nå er hundene mine vant med å gå med "alt og alle". Det går greit inntil motparten provoserer, da svarer de opp.

Jeg ser det selvfølgelig an hvilke hunder jeg slipper mine med. Har eieren god kontroll på sine (når JEG mener folk har god kontroll, så er det GOD kontroll), så går det som regel greit. Mine hunder leker som regel kun med hunder som er i "flokken", går vi tur med andre hunder, så vil de GÅ tur og være for seg selv. Godtar de andre hundene det, så kan hvem som helst gå med de.

Når det gjelder med mine to tisper, så har jeg fikset opp alltid. Tassa på 16 kg har ikke så mye å stille opp med mot Extra på 27 kg. Derfor fikser jeg opp der før det skjer noe.

[Nano]

Jeg pleier alltid å følge med på hva hun gjør og hva som skjer med henne. Det er ikke så ofte jeg har måttet ordne opp. De gangene det har skjedd, så har det vært store hunder som har jaget henne og hoppet på henne, mens hun løper med halen mellom beina. Vanligvis vil hun gjemme seg bak meg hvis hun er skeptisk til en annen hund, og da står jeg bare i mellom. Men om hunden er veldig stor i forhold til henne og de havner i en sånn jaging, setter jeg meg ned og roper på henne for at hun skal få søkt dekning mellom beina mine, sånn at jeg får satt ut en hånd til å "ta i mot" den jagende hunden og ropt "nei" til den. Først da våkner den og eieren! Det er bare når jeg føler det er en fysisk fare at jeg faktisk setter meg ned. Ellers tar jeg henne med meg og går andre veien hvis det blir noe tull, hun kommer etter. Det har hendt to ganger at den bøllete hunden har kommet etter, og da har jeg stått i mellom og sagt "nei!" til den. Slik at eieren faktisk kan få kontakt med hunden sin igjen, hvis de faktisk prøver da ... Jeg har også grepet tak i bånd når eieren ikke har fått tak i det selv, siden hun gjemmer seg mellom beina mine om noen angriper henne. Det skjedde en gang og nå unngår jeg den parken en god stund fremover, fordi jeg ikke vil at hun skal bli enda mer usikker på andre hunder. Stakkar'n som egentlig bare vil leke med alt som beveger på seg