Gå til innhold
Hundesonen.no

Seperasjonsangst


Lappe_Embla

Recommended Posts

For litt over en uke side tok jeg over den nesten 2 år gamle hunden til stemora til samboeren min. Dette er en hund jeg har kjent siden den var valp, en nydelig liten blanding av schæfer/labrador, underdanig, lærevillig og ikke annet enn ekstremt glad til alle døgnets tider.

Hun er godt trent på de fleste måter, og hun tar ting veldig fort, men vi har et par småproblemer med henne, pluss et ekstremt problem. Nå er jeg klar over at hun fortsatt vender seg til at dette er "hjemme", men jeg vil gjerne spørre om litt råd og tips siden jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Altså, før hun kom til oss var hun vandt til å være alene hjemme, hun sov på gangen med bare litt lyd til vi var borte og hun ikke kunne høre oss mer (dette er bekreftet av naboer).

Når hun kom til meg kjøpte jeg et bur til henne, et slikt vanlig nr 4 bur mener jeg det kalles, der ligger hun etter tur og om natta (da med døra lukket). Hun er blitt ganske glad i buret og plassen hennes så det har gått mer strykende enn vi kunne forventet.

Men dette er da bare når vi er hjemme. Når vi drar bryter, og ja, ******* bryter løs. Det er bjeffing nærmest uten stopp, og ikke en vanlig bjeffing men denne paniske bjeffingen (Det er veldig mye schæfer i henne så det er den typiske schæfer bjeffinga når hun leker osv).

Vi har ikke noe rituale når vi drar, det er bare å kle på oss mens hunden ligger pent på gulvet, så ta henne inn i buret og drar, ikke noe prat ingenting. Så fort vi er ute starter panikken, og når vi går inn igjen (vi har pr dags dato aldri reist, bare stått utenfor til hun har et opphold i bjeffinga så gått inn) da er buret flyttet på seg og hun er helt vill. Det er ikke noe alternativ å ha henne ute av buret da vi bor i leie leilighet. Kan nevne at jeg har prøvd å la både radio og tv stå på, til ingen nytte, hun har også fått en god tur før vi drar så alt det nødvendige er gjort.

Noen som har vært borti noe liknende og har noen råd?

Dette er desverre så ille at jeg og samboer har avtalt etter vi har prøvd alt (og da er det alt) så må vi gi henne bort, noe som ikke vil være heldig siden hun allerede har blitt flyttet litt på, men når jeg begynner å jobbe igjen krever det at hun kan være hjemme alene en 4 timers tid. Hun er verdens snilleste hund på alle måter, og jeg vet hun kan være alene hjemme, men etter hun kom hjem til oss etter det som skjedde i familien hennes så... ja dere skjønner.

(Jeg beklager et veldig rotete innlegg, jeg er bare veldig frustrert og lei meg nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som hun blir redd i bur alene - ser du skriver det ikke er noe alternativ å la henne være løs i leiligheten - men har dere mulighet til å begrense området ellers da og droppe buret?

Jeg har vurdert gangen, det eneste er at jeg er veldig redd for at hun skal skrape på dører/vegger mens hun er alene... Hun er her litt på nåde av huseier :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun kom til meg kjøpte jeg et bur til henne, et slikt vanlig nr 4 bur mener jeg det kalles, der ligger hun etter tur og om natta (da med døra lukket). Hun er blitt ganske glad i buret og plassen hennes så det har gått mer strykende enn vi kunne forventet.

Men dette er da bare når vi er hjemme. Når vi drar bryter, og ja, ******* bryter løs. Det er bjeffing nærmest uten stopp, og ikke en vanlig bjeffing men denne paniske bjeffingen (Det er veldig mye schæfer i henne så det er den typiske schæfer bjeffinga når hun leker osv).

Vi har ikke noe rituale når vi drar, det er bare å kle på oss mens hunden ligger pent på gulvet, så ta henne inn i buret og drar, ikke noe prat ingenting. Så fort vi er ute starter panikken, og når vi går inn igjen (vi har pr dags dato aldri reist, bare stått utenfor til hun har et opphold i bjeffinga så gått inn) da er buret flyttet på seg og hun er helt vill. Det er ikke noe alternativ å ha henne ute av buret da vi bor i leie leilighet. Kan nevne at jeg har prøvd å la både radio og tv stå på, til ingen nytte, hun har også fått en god tur før vi drar så alt det nødvendige er gjort.

Noen som har vært borti noe liknende og har noen råd?

Dette skrev du. Det blir ettersom jeg forstår total passivisering i bur både natt og dag. Det er ikke noe rart hun får panikk. Nytt hjem, nye rutiner og ingen mulighet til å finne sin egen yndlingsplass når hun er alene, engang. Mine hunder har aldri skrapt på vegger eller dører. Gi nå hunden en sjanse. Dessuten burde dere venne henne gradvis til å være alene, fordi dette jo er en ny setting for henne. Er bur det eneste dere har å tilby henne, vil jeg anbefale dere å gi henne til noen andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, før hun kom til oss var hun vandt til å være alene hjemme, hun sov på gangen med bare litt lyd til vi var borte og hun ikke kunne høre oss mer (dette er bekreftet av naboer).

Hvis hun bare sov før når hun var hjemme alene løs, hvorfor skal dere da plutselig nå på død og liv stappe henne i bur for sikkerhets skyld?

Og hvorfor bur på natta og etter tur hvis hunden i 2år har klart seg fint uten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hun hatt seperasjonsangst kunne ikke stemoren til samboeren din hatt henne løs flere timer om dagen uten at hun hadde ødelagt det det hun fikk tak i og lagd mye lyd.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du skal bruke bur på henne når hun er vant til å gå løs og dette går helt fint. Dersom du absolutt skal bruke bur må du tilvenne henne å være alene i dette også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er ganske vanlig at hunder som omplasseres kan få sep.angst.

Så man skal ikke ta det som en selvfølge at de kan være alene i et nytt hjem, selv om de kunne det hos forrige eier. Man må rett og slett begynne på nytt med noen hunder, dvs lære dem at de at er ok å bli forlatt i nytt hus også.

Har selv hatt en omplasseringshund som utvilket sep.angst fordi da jeg flyttet i ny leilighet. Hun var akkurat blitt trygg i den jeg bodde i da jeg overtok henne, også flyttet jeg. Det ble for mye på kort tid av nye ting, og trygheten forsvant igjen. Jeg brukte da en tid på å trene dette gradvis, så gikk det over igjen.

Er forøvrig enig med det andre over her, dette kan skyldea at hunden får klaus i bur fordi den ikke er vant til det, og at den ville roet seg fortere om den var løs i leiligheten/evnt avgrenset område, så hadde jo vært greit å prøve dette da..

Jeg ville tatt kontakt med en atferdskonsulent (Manimal, Fjellanger ol) for å få en utredning, og et program for å trene dette bort.

Det lønner seg ofte å være nøye nå i starten, slik at dere får et lykkelig hundehold de neste 10 årene:) Selv om det krever en del planleggig og tålmodighet:)

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
×
×
  • Opprett ny...