Dagens gåte

[Mika]

Å nei, nok et medlem av barnevogn-mafiaen skal se dagens lys....

Kamphundmama is soon to come, BEWARE!

P.S.

Grattis Mari *smil*

fantastisk skrevet!

[Artemis]

Gratulerer!

Det er godt å høre at det finnes noen som deg, som ikke er superbabysyk og er kvalmende opptatt av rosa skrikende smågriser. Det er bare å være politisk ukorrekt her inne! Ellers så tror jeg du bør vente litt med tattisene. Ser for meg en liten gutt som er full av tatoveringer og veldig misfornøyd med sin mors smak

Å nei, nok et medlem av barnevogn-mafiaen skal se dagens lys. Som om ikke det er nok av dem fra før, der de breier seg både tre og fire vogner bortover fortauet, og gjerne veien med. Her er det bare å flytte seg for barnevogn-mafiaen skal frem! De okkuperer alle byens kafeer der de sitter med løse pupper, stinkende babygulp og brukte bleier på menyen. Det finnes ikke et sted et normalt menneske kan få seg en skikkelig kopp kaffe uten å bli overfalt av mødre med disse tjukke små kjøttpølsene som kalles barn. Klisne fingermerker overalt, legoklosser og tåpelige dukketing suser rundt ørene på andre som våger seg inn. Pr nå er vi heldige som ennå kan skvalpe innpå en bensinstasjonkaffe av dårlig kvalitet, men det varer nok ikke lenge før mafiaen har montert både turbo, antispinn og abs på disse grusefulle vognene sine og så, full fres videre og inntar det eneste fristedet vi ennå har.

Og dere må ikke tro at vi får gå i fred i byens parker heller. Neida, hver eneste lille solprydete grønne gressflekk blir okkupert med rosa og lyseblå pledd, bokstavkjeks og saftflasker. Der velter de seg rundt med kjøttpølsene sine og tror hele verden gleder seg med dem. Og parkbenken kan du bare gi opp, de tar dem også.

Og dette nye medlemmet bidrar ikke bare med alt dette, men attpå til i selskap med siklende, frådende, firbeinte monstre. Firkanthunder kalles de og alle vet jo at disse hundene er livsfarlige der de angriper alt de kommer over, glefser og river og sliter i det alt de får tak i.

Nå er det virkelig gått for langt. Som ikke det er nok å bli feid av veien der de suser av gårde, påmontert plog og støtfangere på vognen. Skal vi nå utsettes for disse blodtørstige vesenene også? Vi har da mer enn nok med å bekjempe barnevogn-mafiaens utrykning som det er.

Kamphundmama is soon to come, BEWARE!

P.S.

Grattis Mari *smil*

[Mari]

og til Tøfflus!

Jaaaa, de ER sånn! Jeg skal prøve iherdig å ikke bli en sånn en altså. Og håper virkelig jeg ikke er dømt til det!

Ellers begynner visst folk i disse tider å kjenne bevegelser inni der. Tanken friker meg litt ut må jeg innrømme, jeg synes det er litt creepy. Project Pipsqueak blir bare mer og mer alienaktig. Men det blir helt sikkert koselig altså. Når det først skjer. Eller noe sånt...?

Alt i alt så tror jeg at det kommer til å gå bra. Folk gjør jo dette hele tiden liksom, som om det var den mest naturligste ting i verden. Det kan ikke være sååå vanskelig?

Men jeg er veeeeldig takknemlig for at jeg fortsatt har et halvt år å forberede meg på.

Babyverden er jammen meg big unchartered territory. I am boldy going where no Mari has gone before... _\\//

[ida]

Nå kjenner du snart små sommerfugler som prøver vingene sine i magen din Det er ikke skummelt, bare vidunderlig rart og fint Hilsen den klamme

[Huldra]

Jeg vet ikke om dette er så bra jeg.. Altså; vi er jo noen friker når det kommer til hund - vil vite mest mulig, om ALT. Vi studerer bæsjen som kommer ut bak (ser den kanskje en anelse løs ut, eller er det ikke litt lenge siden sist?), og er det noe galt når tispa som vanligvis bare tisser to ganger på tur, nå tisser tre ganger? Potene er kanskje ikke så myke som man skulle håpet (lese seg opp på hva man kan tilsette for å få mykere poter), og pelsen skulle vel også vært litt mer blank? Vi kan alt om treningsfilosofi og metoder; vi vet hva vi vil, og vi vet hva vi IKKE vil. For ikke å snakke om fôring; Mari har jo i alle fall satt seg inn i dèt emnet, og gudene vet hvilke linke-henvisninger hun kan komme med hvis vi spør! Poenget mitt er; mange av oss, og Mari inkludert, har ikke hund bare for å gå en runde rundt nabolaget, kose litt på kvelden og that's it. Vi vet så utrolig mye om hund, og det er liksom livet vårt. Men jeg lurer på - vil dette snu nå? Vil Mari legge all sin lidenskapelige galskap over til en squeak? Vil hun bli like fanatisk opptatt av den, opparbeide seg så mye kunnskap om slike? Og hva om hun melder seg inn i et baby-forum?! Forsvinner du herfra da Mari? Skal du heller sitte der og diskutere farge, konsistens og hyppighet på bajs med andre mødre? Skal trenings, eh - oppdragelsesmetoder diskuteres i titalls sider lange tråder? Mating og riktig ernæring for den lille; nye linker og forskningsrapporter må leses og henvises til. Kommer du i det hele tatt til å ha tid til å dele dine betraktninger med oss?

[Carma]

Uff... nå gjorde du meg trist, Huldra....

Jeg kjenner ei dame som levde og åndet for hunden sin, de gikk laaange turer hver dag, hun leste bøker og gikk på kurs og ga den lille (nuh vel, doberman så....) den beste maten og all sin oppmerksomhet! Så fikk hun seriøs kjærste, men hunden hadde fremdeles førsteplassen hos henne! Så ble hun gravid og måtte planlegge hundetreningen litt mer for å ikke kollidere med morgenkvalme og svangerskapskurs osv, men fremdeles var hunden den viktigste! Plutselig en dag kom babyen ut og nærmest over natta (eller faktisk bokstavlig talt over natta!) ble hunden en ikke-ting! Alt var baby baby baby og all jobb med tur etc gikk over til samboeren (hun glemte tom å gi hunden mat!)... Etter kort tid begynte hun å synes at det var litt ekkelt med hunden i huset for den hadde bakterier og kunne skade ungen så innen ungen var et halvt år var hunden omplassert, temmelig uten såre følelser og savn for den tidligere hundeelskende eieren.... Trist og fullstendig sann historie...

[Gjest]

Uff... nå gjorde du meg trist, Huldra....

Jeg kjenner ei dame som levde og åndet for hunden sin, de gikk laaange turer hver dag, hun leste bøker og gikk på kurs og ga den lille (nuh vel, doberman så....) den beste maten og all sin oppmerksomhet! Så fikk hun seriøs kjærste, men hunden hadde fremdeles førsteplassen hos henne! Så ble hun gravid og måtte planlegge hundetreningen litt mer for å ikke kollidere med morgenkvalme og svangerskapskurs osv, men fremdeles var hunden den viktigste! Plutselig en dag kom babyen ut og nærmest over natta (eller faktisk bokstavlig talt over natta!) ble hunden en ikke-ting! Alt var baby baby baby og all jobb med tur etc gikk over til samboeren (hun glemte tom å gi hunden mat!)... Etter kort tid begynte hun å synes at det var litt ekkelt med hunden i huset for den hadde bakterier og kunne skade ungen så innen ungen var et halvt år var hunden omplassert, temmelig uten såre følelser og savn for den tidligere hundeelskende eieren.... Trist og fullstendig sann historie...

Trodde dette var en kjedelig gåte tråd jeg

Så gratulerer litt på etterskudd

[PsychoLynx]

*snip innlegget som kan få enhver hardhaus, inkl Lars Monsen, til å grine*

[Blondiemamma]

Troode dette var en litt sånn kjip tråd for smarte hjerner jeg, men jaggu leser jeg at mari skal ha baby! GRATTIS MARI! :D

[MegaMarie]

*snip fra Tøfflus*

Hahaha Kjempe bra skrevet!

Bra det fins slike som deg i verden Mari som skal få barn. Da kan jeg se hvordan ditt syn på barn blir praktisert når "parasitten" kommer til verden Gratulerer!

[Mari]

Nå kjenner du snart små sommerfugler som prøver vingene sine i magen din Det er ikke skummelt, bare vidunderlig rart og fint Hilsen den klamme

Du er herved utnevt til klammedame! Jeg håper det drøyer litt med den der følbare kravlingen inni der. Det er litt freaky...

Jeg vet ikke om dette er så bra jeg.. Altså; vi er jo noen friker når det kommer til hund - vil vite mest mulig, om ALT. Vi studerer bæsjen som kommer ut bak (ser den kanskje en anelse løs ut, eller er det ikke litt lenge siden sist?), og er det noe galt når tispa som vanligvis bare tisser to ganger på tur, nå tisser tre ganger? Potene er kanskje ikke så myke som man skulle håpet (lese seg opp på hva man kan tilsette for å få mykere poter), og pelsen skulle vel også vært litt mer blank? Vi kan alt om treningsfilosofi og metoder; vi vet hva vi vil, og vi vet hva vi IKKE vil. For ikke å snakke om fôring; Mari har jo i alle fall satt seg inn i dèt emnet, og gudene vet hvilke linke-henvisninger hun kan komme med hvis vi spør! Poenget mitt er; mange av oss, og Mari inkludert, har ikke hund bare for å gå en runde rundt nabolaget, kose litt på kvelden og that's it. Vi vet så utrolig mye om hund, og det er liksom livet vårt. Men jeg lurer på - vil dette snu nå? Vil Mari legge all sin lidenskapelige galskap over til en squeak? Vil hun bli like fanatisk opptatt av den, opparbeide seg så mye kunnskap om slike? Og hva om hun melder seg inn i et baby-forum?! Forsvinner du herfra da Mari? Skal du heller sitte der og diskutere farge, konsistens og hyppighet på bajs med andre mødre? Skal trenings, eh - oppdragelsesmetoder diskuteres i titalls sider lange tråder? Mating og riktig ernæring for den lille; nye linker og forskningsrapporter må leses og henvises til. Kommer du i det hele tatt til å ha tid til å dele dine betraktninger med oss?

Nei nei nei! Det er jo dette jeg har mannen til! Han skal bli den engasjerte og flink forelderen nemlig. Den som gjør at det ikke er så farlig at det skranter ltt med morsegenskapene mine, for han veier opp på alle plan, ikke sant? Jeg nekter plent på at livet mitt skal forandres til det ugjenkjennelige nemlig, jeg må ha et fast holdepunkt som er urokkelig. Ellers gir jeg opp hele prosjektet med en gang. Denne tingen skal for meg være hund. Basta finale.

Om man kan pumpe patter for å dra på hundekurs så kan man også pumpe patter for å lete etter obskure råfôringslinker eller skrible ned teite historier om hva som skjedde på nevnte kurskveld tenker jeg da. Og mannen er veldig fin og jeg tror han kommer til å synes puddingen er superkul, så jeg trenger neppe å mase.

Vi er to om å få denna dingsen, og siden jeg er den som går drektig så synes jeg at han kan ta mye av det mest tidkrevende når den kravler seg ut. Fair is fair.

Jeg kjenner ei dame som levde og åndet for hunden sin, de gikk laaange turer hver dag, hun leste bøker og gikk på kurs og ga den lille (nuh vel, doberman så....) den beste maten og all sin oppmerksomhet! Så fikk hun seriøs kjærste, men hunden hadde fremdeles førsteplassen hos henne! Så ble hun gravid og måtte planlegge hundetreningen litt mer for å ikke kollidere med morgenkvalme og svangerskapskurs osv, men fremdeles var hunden den viktigste! Plutselig en dag kom babyen ut og nærmest over natta (eller faktisk bokstavlig talt over natta!) ble hunden en ikke-ting! Alt var baby baby baby og all jobb med tur etc gikk over til samboeren (hun glemte tom å gi hunden mat!)... Etter kort tid begynte hun å synes at det var litt ekkelt med hunden i huset for den hadde bakterier og kunne skade ungen så innen ungen var et halvt år var hunden omplassert, temmelig uten såre følelser og savn for den tidligere hundeelskende eieren.... Trist og fullstendig sann historie...

Du, dette havnet dønn i igore-filteret mitt altså. Sånne folk får ikke lov til å eksistere.

Og takk til Blondie og Blondie og Marie.