Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagens gåte


Mari

  

47 stemmer

  1. 1.

    • Et genmapipulert tyttebær som brukes som basketball for fragler
      9
    • Project Pipsqueak
      25
    • En valentines godterikanin på Ritalin
      9
    • Et lab-eksperiment gone bad: Frankenhamster og en hammer
      0
    • All of the above
      1
    • Annet (spesifiser nedenfor)
      3


Recommended Posts

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Gratulerer! :wub:

Det er godt å høre at det finnes noen som deg, som ikke er superbabysyk og er kvalmende opptatt av rosa skrikende smågriser. Det er bare å være politisk ukorrekt her inne! :icon_cry: Ellers så tror jeg du bør vente litt med tattisene. Ser for meg en liten gutt som er full av tatoveringer og veldig misfornøyd med sin mors smak :)

Å nei, nok et medlem av barnevogn-mafiaen skal se dagens lys. Som om ikke det er nok av dem fra før, der de breier seg både tre og fire vogner bortover fortauet, og gjerne veien med. Her er det bare å flytte seg for barnevogn-mafiaen skal frem! De okkuperer alle byens kafeer der de sitter med løse pupper, stinkende babygulp og brukte bleier på menyen. Det finnes ikke et sted et normalt menneske kan få seg en skikkelig kopp kaffe uten å bli overfalt av mødre med disse tjukke små kjøttpølsene som kalles barn. Klisne fingermerker overalt, legoklosser og tåpelige dukketing suser rundt ørene på andre som våger seg inn. Pr nå er vi heldige som ennå kan skvalpe innpå en bensinstasjonkaffe av dårlig kvalitet, men det varer nok ikke lenge før mafiaen har montert både turbo, antispinn og abs på disse grusefulle vognene sine og så, full fres videre og inntar det eneste fristedet vi ennå har.

Og dere må ikke tro at vi får gå i fred i byens parker heller. Neida, hver eneste lille solprydete grønne gressflekk blir okkupert med rosa og lyseblå pledd, bokstavkjeks og saftflasker. Der velter de seg rundt med kjøttpølsene sine og tror hele verden gleder seg med dem. Og parkbenken kan du bare gi opp, de tar dem også.

Og dette nye medlemmet bidrar ikke bare med alt dette, men attpå til i selskap med siklende, frådende, firbeinte monstre. Firkanthunder kalles de og alle vet jo at disse hundene er livsfarlige der de angriper alt de kommer over, glefser og river og sliter i det alt de får tak i.

Nå er det virkelig gått for langt. Som ikke det er nok å bli feid av veien der de suser av gårde, påmontert plog og støtfangere på vognen. Skal vi nå utsettes for disse blodtørstige vesenene også? Vi har da mer enn nok med å bekjempe barnevogn-mafiaens utrykning som det er.

Kamphundmama is soon to come, BEWARE!

P.S.

Grattis Mari *smil*

:icon_redface::aww::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:):D og :D til Tøfflus!

Jaaaa, de ER sånn! Jeg skal prøve iherdig å ikke bli en sånn en altså. Og håper virkelig jeg ikke er dømt til det!

Ellers begynner visst folk i disse tider å kjenne bevegelser inni der. Tanken friker meg litt ut må jeg innrømme, jeg synes det er litt creepy. Project Pipsqueak blir bare mer og mer alienaktig. Men det blir helt sikkert koselig altså. Når det først skjer. Eller noe sånt...?

Alt i alt så tror jeg at det kommer til å gå bra. Folk gjør jo dette hele tiden liksom, som om det var den mest naturligste ting i verden. Det kan ikke være sååå vanskelig?

Men jeg er veeeeldig takknemlig for at jeg fortsatt har et halvt år å forberede meg på.

Babyverden er jammen meg big unchartered territory. I am boldy going where no Mari has gone before... _\\//

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette er så bra jeg.. :) Altså; vi er jo noen friker når det kommer til hund - vil vite mest mulig, om ALT. Vi studerer bæsjen som kommer ut bak (ser den kanskje en anelse løs ut, eller er det ikke litt lenge siden sist?), og er det noe galt når tispa som vanligvis bare tisser to ganger på tur, nå tisser tre ganger? Potene er kanskje ikke så myke som man skulle håpet (lese seg opp på hva man kan tilsette for å få mykere poter), og pelsen skulle vel også vært litt mer blank? Vi kan alt om treningsfilosofi og metoder; vi vet hva vi vil, og vi vet hva vi IKKE vil. For ikke å snakke om fôring; Mari har jo i alle fall satt seg inn i dèt emnet, og gudene vet hvilke linke-henvisninger hun kan komme med hvis vi spør! Poenget mitt er; mange av oss, og Mari inkludert, har ikke hund bare for å gå en runde rundt nabolaget, kose litt på kvelden og that's it. Vi vet så utrolig mye om hund, og det er liksom livet vårt. Men jeg lurer på - vil dette snu nå? Vil Mari legge all sin lidenskapelige galskap over til en squeak? Vil hun bli like fanatisk opptatt av den, opparbeide seg så mye kunnskap om slike? Og hva om hun melder seg inn i et baby-forum?! :D Forsvinner du herfra da Mari? :D Skal du heller sitte der og diskutere farge, konsistens og hyppighet på bajs med andre mødre? Skal trenings, eh - oppdragelsesmetoder diskuteres i titalls sider lange tråder? Mating og riktig ernæring for den lille; nye linker og forskningsrapporter må leses og henvises til. Kommer du i det hele tatt til å ha tid til å dele dine betraktninger med oss? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... nå gjorde du meg trist, Huldra.... :)

Jeg kjenner ei dame som levde og åndet for hunden sin, de gikk laaange turer hver dag, hun leste bøker og gikk på kurs og ga den lille (nuh vel, doberman så....) den beste maten og all sin oppmerksomhet! Så fikk hun seriøs kjærste, men hunden hadde fremdeles førsteplassen hos henne! Så ble hun gravid og måtte planlegge hundetreningen litt mer for å ikke kollidere med morgenkvalme og svangerskapskurs osv, men fremdeles var hunden den viktigste! Plutselig en dag kom babyen ut og nærmest over natta (eller faktisk bokstavlig talt over natta!) ble hunden en ikke-ting! Alt var baby baby baby og all jobb med tur etc gikk over til samboeren (hun glemte tom å gi hunden mat!)... Etter kort tid begynte hun å synes at det var litt ekkelt med hunden i huset for den hadde bakterier og kunne skade ungen så innen ungen var et halvt år var hunden omplassert, temmelig uten såre følelser og savn for den tidligere hundeelskende eieren.... Trist og fullstendig sann historie... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... nå gjorde du meg trist, Huldra.... :)

Jeg kjenner ei dame som levde og åndet for hunden sin, de gikk laaange turer hver dag, hun leste bøker og gikk på kurs og ga den lille (nuh vel, doberman så....) den beste maten og all sin oppmerksomhet! Så fikk hun seriøs kjærste, men hunden hadde fremdeles førsteplassen hos henne! Så ble hun gravid og måtte planlegge hundetreningen litt mer for å ikke kollidere med morgenkvalme og svangerskapskurs osv, men fremdeles var hunden den viktigste! Plutselig en dag kom babyen ut og nærmest over natta (eller faktisk bokstavlig talt over natta!) ble hunden en ikke-ting! Alt var baby baby baby og all jobb med tur etc gikk over til samboeren (hun glemte tom å gi hunden mat!)... Etter kort tid begynte hun å synes at det var litt ekkelt med hunden i huset for den hadde bakterier og kunne skade ungen så innen ungen var et halvt år var hunden omplassert, temmelig uten såre følelser og savn for den tidligere hundeelskende eieren.... Trist og fullstendig sann historie... :D

:D:P

Trodde dette var en kjedelig gåte tråd jeg :D

Så gratulerer litt på etterskudd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner du snart små sommerfugler som prøver vingene sine i magen din :P Det er ikke skummelt, bare vidunderlig rart og fint :D Hilsen den klamme :P

:D Du er herved utnevt til klammedame! :P Jeg håper det drøyer litt med den der følbare kravlingen inni der. Det er litt freaky...

Jeg vet ikke om dette er så bra jeg.. :P Altså; vi er jo noen friker når det kommer til hund - vil vite mest mulig, om ALT. Vi studerer bæsjen som kommer ut bak (ser den kanskje en anelse løs ut, eller er det ikke litt lenge siden sist?), og er det noe galt når tispa som vanligvis bare tisser to ganger på tur, nå tisser tre ganger? Potene er kanskje ikke så myke som man skulle håpet (lese seg opp på hva man kan tilsette for å få mykere poter), og pelsen skulle vel også vært litt mer blank? Vi kan alt om treningsfilosofi og metoder; vi vet hva vi vil, og vi vet hva vi IKKE vil. For ikke å snakke om fôring; Mari har jo i alle fall satt seg inn i dèt emnet, og gudene vet hvilke linke-henvisninger hun kan komme med hvis vi spør! Poenget mitt er; mange av oss, og Mari inkludert, har ikke hund bare for å gå en runde rundt nabolaget, kose litt på kvelden og that's it. Vi vet så utrolig mye om hund, og det er liksom livet vårt. Men jeg lurer på - vil dette snu nå? Vil Mari legge all sin lidenskapelige galskap over til en squeak? Vil hun bli like fanatisk opptatt av den, opparbeide seg så mye kunnskap om slike? Og hva om hun melder seg inn i et baby-forum?! :P Forsvinner du herfra da Mari? :P Skal du heller sitte der og diskutere farge, konsistens og hyppighet på bajs med andre mødre? Skal trenings, eh - oppdragelsesmetoder diskuteres i titalls sider lange tråder? Mating og riktig ernæring for den lille; nye linker og forskningsrapporter må leses og henvises til. Kommer du i det hele tatt til å ha tid til å dele dine betraktninger med oss? :)

Nei nei nei! Det er jo dette jeg har mannen til! Han skal bli den engasjerte og flink forelderen nemlig. Den som gjør at det ikke er så farlig at det skranter ltt med morsegenskapene mine, for han veier opp på alle plan, ikke sant? Jeg nekter plent på at livet mitt skal forandres til det ugjenkjennelige nemlig, jeg må ha et fast holdepunkt som er urokkelig. Ellers gir jeg opp hele prosjektet med en gang. Denne tingen skal for meg være hund. Basta finale.

Om man kan pumpe patter for å dra på hundekurs så kan man også pumpe patter for å lete etter obskure råfôringslinker eller skrible ned teite historier om hva som skjedde på nevnte kurskveld tenker jeg da. Og mannen er veldig fin og jeg tror han kommer til å synes puddingen er superkul, så jeg trenger neppe å mase.

Vi er to om å få denna dingsen, og siden jeg er den som går drektig så synes jeg at han kan ta mye av det mest tidkrevende når den kravler seg ut. Fair is fair. :P

Jeg kjenner ei dame som levde og åndet for hunden sin, de gikk laaange turer hver dag, hun leste bøker og gikk på kurs og ga den lille (nuh vel, doberman så....) den beste maten og all sin oppmerksomhet! Så fikk hun seriøs kjærste, men hunden hadde fremdeles førsteplassen hos henne! Så ble hun gravid og måtte planlegge hundetreningen litt mer for å ikke kollidere med morgenkvalme og svangerskapskurs osv, men fremdeles var hunden den viktigste! Plutselig en dag kom babyen ut og nærmest over natta (eller faktisk bokstavlig talt over natta!) ble hunden en ikke-ting! Alt var baby baby baby og all jobb med tur etc gikk over til samboeren (hun glemte tom å gi hunden mat!)... Etter kort tid begynte hun å synes at det var litt ekkelt med hunden i huset for den hadde bakterier og kunne skade ungen så innen ungen var et halvt år var hunden omplassert, temmelig uten såre følelser og savn for den tidligere hundeelskende eieren.... Trist og fullstendig sann historie... :P

Du, dette havnet dønn i igore-filteret mitt altså. Sånne folk får ikke lov til å eksistere. :D

Og takk til Blondie og Blondie og Marie. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...