Hvordan fant du ut at du er et hundemenneske?

[Papillon]

Jeg tror jeg alltid har vært hundemenneske! Når jeg var liten løp jeg så fort jeg kunne ut på veien om det var noen som gikk med hund Om det var en hund som var der var hund det eneste som stod i hodet mitt Har alltid passet å gått tur med hundene til familien og venta bare på at jeg skulle få min egen, selvom det tok aaltfor lang tid (syntes jeg da).

[MariaN]

Jeg pugget hundebøker som lita.

Mange hundeeiere ble imponerte når jeg spurte om hunden deres var den og den rasen

[Huldra]

Jeg er ikke vokst opp med hund i familien, men i et land med mange løshunder, og noen av disse løshundene ble mine beste venner. Det var spesielt en som kom og skulle være med hver gang moren min skulle trille meg - og nåde den som prøvde å gjøre meg noe! Enten det var andre hunder som nærmet seg, eller det var folk som ville kose med en liten, lys jente, så ble de nøye overvåket av min "beskytter". Moren min ble nesten litt bekymret, for det var jo ikke hennes hund, og hvis hun prøvde å snakke hardt til den, begynte den å forsvare meg igjen. Hvis noen av foreldrene mine prøvde å "snakke hardt" til meg, fikk de også beskjed om å klappe igjen! Og fra der ballet det vel bare på seg tror jeg? :rolleyes2:

Jeg var alltid å finne rundt dyr; hester og hunder var min lidenskap fra jeg var pitteliten. Små valper eller store hester - det var ikke så farlig bare det var DYR! Da jeg var to år stabbet jeg meg under magen på en mannevond hest. Ingen skjønner hva som skjedde, for hesten gjorde meg ingenting.

Jeg har så utrolig mange minner fra "løshundene mine"; husker spesielt godt da jeg ble forsvart av en tispe i en liten flokk jeg "hang" med, mot en annen, større flokk. Hadde det ikke vært for den tispa hadde jeg antageligvis ikke kommet meg hjem den kvelden. Den andre flokken ble nemlig aggressiv da jeg skulle passere deres "territorie", men dette oppfattet den nevnte tispa, så hun kom og stilte seg mellom meg og de andre hundene, truet de tilbake, og fulgte meg ned til deres territorie. Makan!

Lenge var hester det store, men da jeg oppdaget at hunder var litt enklere å ha (man trenger liksom ikke en stall), så ble det hund. Og hest og hund er litt vanskelig å kombinere når man er student på flyttefot, så da ble det hund. Har aldri angret, og det kommer garantert til å være minst en hund i hus.