Bilskrekk

[Kahlua]

Min hund er veldig redd for å kjøre bil.

Hun blir stresset og begynner å sikle noe veldig.

I det siste har hun begynt å sikle allerede lang tid før vi kommer frem til bilen, bare fordi hun har forstått at vi skal ut og kjøre. Det er helt fortvilet og vi får fryktelig dårlig samvittighet for å ta henne med i bilen, men noen ganger er det bare helt nødvendig.

Vi har bur til henne i bilen og dette hjalp litt i begynnelsen, men nå er det ikke til noen hjelp lenger. Når kjøreturen er over har hun siklet ned hele buret og seg selv og er klissvåt.

Den første tiden ble hun ofte bilsyk og kastet opp, men i det siste har hun ikke blitt syk, men bare stressa.

Hun er nå snart 6 mnd gammel og vi har håpet at det ville gå over etterhvert som hun ble eldre.

Det er kun bil hun blir stresset av, buss, t-bane og trikk går helt fint.

Noen gode tips til hvordan vi kan hjelpe henne til å få en mer behagelig kjøretur?

[Malamuten]

Tren på og være i bilen og gjør bilen til noe positivt. Gå ut og inn til hun ikke bryr seg med det lenger, gi godbit eller annet hun liker inne i bilen. Så kan hun ligge i bilen litt uten at dere kjører noen plass, gjerne gi henne en kong, tyggeben/griseøre eller annet hun liker. Når hun forbinder bilen med noe bra og ikke reagerer på det lenger så kjør en kort tur, eller kanskje bare start motoren først, dere må se an raksjonen. Begynn med helt korte turer, og kjør rolig. Bil må alltid være positivt Det høres mye ut, men jeg tror at om dere tar en dag dere har fri eller ei helg og trener så kan dere komme langt. Ta flere økter om dagen. Pass på at hun ikke blir for oppspilt også, prøv heller og få henne til og slappe av.

Som med det meste så hjeper det nok og gå en liten tur først slik at hun ikke har så mye energi. Da kommer hun til og slappe av raskere.

[simira]

Er hun vant til bur ellers? Har dere prøvd bilsele?

For det første ville jeg tatt en lang pause fra bilkjøring, og trene inn helt fra starten. Ta buret inn fra bilen, og ved hjelp av burleker (søk på burleker eller crate games på nettet) gjør det å være i buret til en positiv ting.

Etterhvert så kan du sette buret i bilen, og belønne henne for å gå inn der frivillig. Gjerne la bilen stå med dørene åpne, og la henne gå inn og ut igjen uten å kjøre noe sted.

Videre er det korte turer, kun med positive ting, tur i skogen, lek (kjør gjerne en kort tur til nærmeste grøntområde bare for å leke litt og så dra hjem igjen) osv.

Sikkert flere her som kan gi gode råd også.

[Kahlua]

Hun er vant til bur og har bur inne som hun er veldig glad i. Tror hun generelt forbinner bur med noe positivt siden hun ofte går til buret sitt for å slappe av eller gnage på bein etc.

Det er nok bilen som er hovedproblemet siden hun sikler både med og uten bur og ofte lenge før hun er i bilen.

Hun mister også all matlyst inne i bilen og godbiter som valigvis ville gått ned på høykant forblir urørt.

Da jeg hadde henne med i bilen sist fikk hun en pølsebit da hun kom ut igjen og den bare falt ut av munnen hennes igjen etterpå så det kan jo tenkes at hun blir såpass kvalm at hun ikke har lyst på mat.

Jeg skal prøve med litt tilvenning og se om det hjelper, men får så innmarri dårlig samvittighet for å ta henne med inn i bilen unødvendig. Hun har det tydelig ikke bra der inne.

Vi har ikke prøvd bilsele.

[SusanneL]

Jeg har to forslag som kanskje funker.

Forslag 1: fortsett å kjøre bil, korte turer, avslutte med tur (eller noe annet morsomt). Når det ikke er buret hun er redd - så er det bilen, eller rent fysisk for bevegelsene i bilen (bilsyk). Bilsyketablett kan fungere hvis det er ren bilsyke, men det funker ikke om det er psykisk (dvs mest redd for bilen i seg selv).

Forslag 2: Fyll opp buret med aviser, la henne sikle og helt enkelt ikke bry dere noe særlig om det. Kjør så laaangt (sånn 5-6 timer).

Ta ut sikleavisene etterhvert såklart, litt lufting, vann, etc. Men ikke noe mer enn det før det er inn i bilen igjen, og kjør videre.

Forslag 2 har fungert hver eneste gang jeg har hatt bilsyke valper/unghunder - vi sliter oss igjennom en hel vinter med sjuk valp - men vips når våren kommer (og NKK Trondheim, når den var i Mai) - var bilsyken over på valpen/unghunden.

Susanne

[Malamuten]

Hun er vant til bur og har bur inne som hun er veldig glad i. Tror hun generelt forbinner bur med noe positivt siden hun ofte går til buret sitt for å slappe av eller gnage på bein etc.

Det er nok bilen som er hovedproblemet siden hun sikler både med og uten bur og ofte lenge før hun er i bilen.

Hun mister også all matlyst inne i bilen og godbiter som valigvis ville gått ned på høykant forblir urørt.

Da jeg hadde henne med i bilen sist fikk hun en pølsebit da hun kom ut igjen og den bare falt ut av munnen hennes igjen etterpå så det kan jo tenkes at hun blir såpass kvalm at hun ikke har lyst på mat.

Jeg skal prøve med litt tilvenning og se om det hjelper, men får så innmarri dårlig samvittighet for å ta henne med inn i bilen unødvendig. Hun har det tydelig ikke bra der inne.

Vi har ikke prøvd bilsele.

Hvis hun blir så dårlig at hun ikke tar mat så legg henne i bilen, og la henne være der helt til hun slapper av nok og blir trygg nok til og ta mat. Når hun gjør det så gi henne godbit og ta henne ut av bilen, masse ros og gå en tur eller gjør noe annet hun liker

[Huldra]

For noen hunder er det selve billukten som gjør det. Flere har opplevd at når de tilfeldigvis har byttet bil, så har bilsyken gått over. Litt drastisk steg kanskje, og så bør man vel prøve det ut før man går til skrittet å kjøpe ny bil også.. Ellers har du fått mange fine tips her.

[Kahlua]

Takk for mange gode tips.

Vi har to biler og reaksjonen er den samme på begge bilene og også på min bror sin bil, så det er nok selve kjøringen som gjør henne urolig.

Vi skal på tur til Valdres til helgen så da får hun nesten 3,5 timer i bil. Sist gikk det veldig fint, men da gikk vi laaaang tur først.

[Guest Gråtass]

Hvis hunden sikler så kan det være ett tegn på at hun fortsatt er bilsyk selv om hun ikke kaster opp. Gi henne rå ingefær før kjøreturen, det hjelper ofte. Jeg er enig med susanne, det er to utveier her, masse positivt eks la bilen stå på gårdplassen med bakluka opp og matskåla i buret og LUKK igjen døren.. Slik at hunden til slutt er så fristet av maten at den har bare en tanke i hodet, det er å komme fortest mulig inn i buret i bilen og få maten sin. Eller ta dere en skikkelig langtur.

[eple]

Min var på samme måten, spydde og siklet om hverandre. Vi prøvde å bare putte henne i bilen uten noe tull, men kom ingen vei. Dette gjorde vi ganske lenge, flere måneder tror jeg. Vi brukte bilsyketabletter ved lange turer, da verken spydde eller siklet hun. Men de måtte tas 2 timer før, eller virket de ikke i begynnelsen av turen.

Det ble etterhvert så ille at hun begynte å sikle når vi gikk inn i parkeringshuset, jeg tolket det som stress og redsel pga at hun visste vi skulle kjøre og kom til å bli bilsyk. Selv etter hun sluttet å spy siklet hun forferdelig. Om hun var bilsyk eller bare så redd at hun ble dårlig er ikke godt å si. Men det var nok bilsyken i første omgang som utløste redselen og som gjorde at hun ble dårlig hver gang vi skulle kjøre.

Det som funket for oss var at hun fikk gå inn i bilen i eget tempo og sitte slik hun ville. Lokket henne først i forsetet ved siden av førersetet og ga masse godbiter og ros når hun hoppet inni. Vi trente på at hun skulle ligge seg ned og bli liggende. Dette funket veldig bra. Hun roet seg ned ved hjelp av godbiter og øvelsen vi øvde på, men dt krever litt konsentrasjon å kjøre samtidig som man kontinuerlig belønner for at hunden ligger stille. Jeg så at av og til når jeg ventet for lenge mellom godbitene igjen begynte hun å sikle litt. Da måtte jeg øke frekvensen. Jeg hadde ikke sjans til å få henne til å spise i bilburet mens vi kjørte så jeg kunne ikke trent på det samme der.

Etter hvert har hun nå flyttet bak i baksetet og nå belønner jeg nesten aldri. Hun er blitt 1 år og de fleste hunder har jeg hørt vokser av seg bilsyken rundt denne alderen. Så nå blir hun ikke dårlig lenger, men hun er ikke spesielt glad i bilen. Hun hopper inni selv, men jeg må si til henne at hun skal hoppe inn.

På min hund funket det veldig dårlig med å bare dra henne etter meg i bånd bort til bilen og løfte henne inn. Virket som om det forsterket redselen. Det var mye bedre å la henne hoppe inn selv og belønne med godbiter. Jeg hadde trodd at det ikke var så lurt å bruke godbiter egentlig, at hun bare kom til å spy de opp, men det roet henne ned så hun ikke ble så dårlig. Virket som hun ble mer kvalm av å være redd og stresset.

Vi skal ha henne bak i bur til slutt, men styrer ikke med det ennå. Vi skal tilvenne henne buret igjen veldig forsiktig med å la henne hoppe inn selv og få masse godbiter osv der. Per i dag har vi ikke bilen nærmt nok huset til at vi kan trene så mye på det, men det er nok denne metoden som er best for vår hund.

Forøvrig er det ikke så rart at hunder kan bli bedre av å bytte plass i bilen eller å bytte bil osv når de er større. Min hund ble aldri bilsyk av å kjøre buss feks. Det var vår bil hun var mest redd for og litt redd andre biler også. Etterhvert går jo bilsyken over, men redselen sitter igjen. Da kan det nok hjelpe å bytte bil eller sitteplass i bilen osv. Men samtidig tilvenne gradvis ny plass eller ny bil slik at ikke dette minner for mye om det som har skjedd tidligere. Jeg kunne ønske at vi ikke hadde ventet så lenge med å trene på bilkjøring. Det er ikke dilling bare fordi man tar ting i hundens tempo. Hvis du fortsetter å bare ha henne med uten å trene eller bruke bilsyketabletter kan du risikere at hunden bare blir mer og mer redd bilen. Kan hende det plutselig går over også, det blir en sjanse du må ta. Jeg ville helt klart brukt bilsyketabletter på lange turer for ikke å forsterke redselen mer og mer. Og jeg ville stoppet med kjøring inntil videre til dere har fått henne til å slappe av mens bilen står i ro. Prøve så godt dere får til å få henne til å gå inn i bilen av seg selv og ta imot godbiter.

Vi prøvde ingefær, men funket dessverre ikke for vår hund.

[jeanette-k]

Det er ganske ubehagelig både for deg og hunden at hunden ikke trives i bil. Jeg vet nøyaktig hvordan det er. Min første hund var helt grusom å ha i bil, ikke bare sikklet han, men han bjeffet helt hysterisk så og si hele tiden, han fikk vi ikke til å "fikse" for å si det sånn.

Jeg trodde jeg var kvitt dette problemet da jeg fikk Bono, men den gang ei. Etter ca 9 mnd, begynnte problemene. Jeg har alltid vært bevisst med han at vi alltid gjorde noe positivt på enden av bilturene, men det har ikke hjulpet oss. Har prøvd å la han sitte i framsetet og baksetet, med og uten sele. Men han trives ikke i selen og han hopper frem og tilbake i bilen ellers, og det er farlig for både meg og han. Vi har brukt mest bur og det funker greitt ved at han ikke kan komme seg av flekken, men mye bråk er det. Det jeg har funnet ut er at om jeg dekker til buret sånn at han ikke kan se ut i det hele tatt og heller ikke gir han noe oppmerksomhet så roer han seg etter bare noen få minutter og er stille resten av turen, uansett hvor lang den måtte være. Han får da ikke muigheten til å følge med på bildene som farer forbi, eller som kommer bak bilen, han får være på sin egne private plass. Og jeg og hvem andre som sitter på får snakke sammen i normal stemmevolum Nå har jeg ikke problem med at han sikkler, men det kan gå an å prøve å dekke buret om det er alt rundt henne i bilen som gjør henne urolig

Lykke til håper dere får det til, for det er ikke kjekt å ha en hund i bil som ikke trives

[Midas]

Det er skikkelig slitsomt når de synes det er så pyton å være i bil. Dina var også og er fortsatt også litt redd bilen. Det var værre før. Hun sikler ikke, men hun peser og skjelver litt. Buret henne skranglet litt tidligere, så det tapet jeg slik at det ikke lagde en lyd- Dette hjalp litt. Hun vil ikke ha godbiter, men det vil hun ikke når hun er usikker. Jeg har bare kjørt med henne jeg. Kjører mellom Trondheim og Oslo mange ganger i året. Det jeg gjør er å stoppe jevnlig slik at hun får gå på do og gått litt rundt. Gå lang tur først og kjør ivei.

Det som jeg synes er litt spesielt å se er at hvis jeg går ut med Dina her og hun skjønner at vi skal kjøre, så bruker hun laaaang tid på å tisse og vimse rundt og vil ikke i bilen. Når vi er i stallen derimot, og hun er lei av klengete hannhunder, da hopper hun fornøyd inn i buret og legger seg der og slapper av. Det tolker jeg som at bilen er ikke så ille likevel, kanskje bare kjedelig. Jeg tror det er bare å kjøre mye med henne jeg, når hun er sliten, og lenge slik at hun bare må slappe av tilslutt. Lykke til :rolleyes2:

[Guest lijenta]

Ser det står BOrdercollie/Kelpi blanding hos deg og da har jeg et forslag som kanskje kan hjelpe. Dem vil jo gjerne gjete på alt mellom himmel og jord og blir da stresset av det. Prøv en liten tur i bilen hvor hun ikke ser ut av bilen. BC til sønnen min hadde de tendensene når den var liten og fikk amnge turer i bur hvor hun ikke så ut og seinere så hadde hun lært og sitter nå i bur hos meg og bare titter på ting som farer forbi og stresser ikke.

[Kahlua]

Vi var på hytta i helgen og prøve da alt for å gjøre bilturen hennes mest mulig behagelig. (3 timers tur Oslo-Valdres)

-Bilsyketabletter i god tid før turen

-Lang gåtur rett før bilturen

-Bilbur med teppe over så hun ikke kan se ut

-Lite mat før tur så hun ikke har noe å kaste opp

Inget av dette så ut til å ha noe effekt, hun satt hele turen og smattet og siklet.

Hadde en luftepause ved Høefoss og da strittet hun imot da vi gikk mot bilen, måtte bære henne siste 50 meter.

Når vi kom frem til hytta var hun søkkvåt men blid og glad for å komme ut av bilen.

På søndag tok vi henne med på skitur (2 timer) før avreise. Hun var utslitt ved hjemkomst og sov på sofagulvet de 10 min det tok før vi var klare til å dra. Var våken hele veien hjem og satt og stirret inn i bagasjerommet. Siklet og smattet og hadde det helt klart ikke bra.

Vi er litt fortvila og føler at vi driver med dyreplageri når vi putter henne inn i bilen. Er hun redd, er hun kvalm, er hun stressa, vil det gå over eller vil hun bli merket for livet?

I dag fikk hun være hjemme alene fremfor å være med på jobb siden hun da må sitte i bil i 20 min. Forhåpentligvis er det litt bedre for henne.

[SusanneL]

"Vi er litt fortvila og føler at vi driver med dyreplageri når vi putter henne inn i bilen. Er hun redd, er hun kvalm, er hun stressa, vil det gå over eller vil hun bli merket for livet?"

Hvis hun er rent fysisk kvalm vil bilsyketabletter funke.

Hvis hun bare er redd og/eller stressa VIL det gå over, og om hun aldri lærer å ELSKE bile, vil hun helt sikkert i alle fall akseptere bilkjøringen.

Har dere prøvd å kjøre bil sammen med en annen hund (gjerne en god kompis)?

Susanne

[Midas]

Uff, dette forstår jeg er vondt for dere :rolleyes2: Jeg tenker også som Susanne at hvis hun hadde vært kvalm og bilsyk hadde vel tablettene virket. Det virker mer som det er stress og angst i forhold til bilen hun sliter med. Jeg tenker jeg da ville prøvd å starte fra starten. Ikke kjør med henne en stund, og begynn med å la henne ligge litt i bilen uten å starte den og øk gradvis. Jeg tenker kanskje her at det ikke vil hjelpe fordi hun vil ikke glemme den fæle bilen fordi om dere ikke kjører med henne på en stund... Kanskje du kan bare sitte sammen med henne i bilen? Sett dere i bilen med henne og les en bok og kos med henne. Prøve dette en stund uten å i det hele tatt starte opp. Er hun glad i mat? Hva med å gi henne alle måltidene i bilen? Prøv å sakte men sikkert få henne til å oppleve det litt mindre grusomt å være i bilen. Det kan ta laang tid. Minner meg om en hest jeg hadde som hadde angst for hengere. Hun fikk hvert måltid kraftfór på hengeren hver dag i flere mnd. Vi startet utenfor hengeren og jeg fikk henne gradvis lenger innpå. Tilslutt gikk hun frivillig inn der. Hun var virkelig helt panisk og umulig å laste. Prøv dette og bruk lang tid. Ikke kjør med henne mens dette står på, da må dere starte helt på nytt.

Ble litt surrete dette, men deler bare tankene min... Håper det kan være til litt hjelp.

[eple]

Fikk hunden postafen 2 timer før avreise? Hvor stor dose fikk hun og hvor stor er hunden?

[Raksha]

Stakkars hund, og stakkars dere. Må bare spørre - har dere prøvd å ha henne forran beina til en passasjer? På gulvet der? Både min nåværende riesen og min tidligere schnauzer fikk kurert bilskrekken sin ved å være der. Gamlemor la seg aldri ned - men hun satt nå der da, uten å bli så innmari kvalm. Kahlo legger seg ned og sovner. Hun blir fremdeles bilsyk om hun står bak i bil og har for stor plass.

[Guest Belgerpia]

En ting er sikkert i alle fall og det er at hun ALDRI kommer til å like å kjøre bil om du ikke legger av deg vanen med å få dårlig samvittighet og synes synd på henne FØR dere skal ut å kjøre. Din holdning smitter over på hunden, og uansett om du tror du ikke endrer adferd når dere skal ha henne med på tur så kan du være rimelig sikker på at det gjør du, dette fanger hun opp og så forsterker dette adferden.

Har hunden en hundekompis som hun elsker å være med?

Har hun en favoritt tur?

1. Neste gang du skal ha henne med ut å kjøre bil, gå direkte til bilen - putt henne inn (løft henne FØR hun får tid til å protestere.) Vær kontant, men vennlig og ikke gi henne noen som helst sjanse til å vise ubehage og protester før hun sitter i bilburet.

2. Kjør til favorittstedet og la henne ha det storveis gøy med masse lek og morro

3. Repeter punkt 1 - og igjen - hun skal ALDRI får sjansen til å protestere og vise ubehag før hun sitter i bilen.

[Kahlua]

Takk igjen for masse gode råd.

Skal prøve å svare på noen av spørsmålene.

-Hun fikk bilsyketabletter (men ikke Prostafen, men en annen tablett spesielt for hunder som kostet svinmye, 1000,- for en pakke på 8 tabletter, husker ikke hva de heter, men det hadde ingen effekt)

-Hun er snart 6 måneder gammel og veier 20 kg

-Hun har desverre ingen bestekompis siden hun kun er 6 mnd, burde hun hatt dette? Flere av naboene har hund og ene naboen har en tispe som er 1 uke yngre, kanskje hun er glad i å kjøre bil, dette skal vi sjekke.

-Jeg har ikke prøvd å ha henne på gulvet ved beina, dette skal helt klart testes.

Vi fikk bilsele i går og skal teste ut denne ved neste kjøretur.

[ida]

Vår Bimbo bedlington siklet og skalv seg gjennom alle tog- og bilturer i fjorten år. Han jumpet glad inn i bilen og så satte det igang. Husker de vi kjøpte han av sa at et par av valpene var like redde (de var tolv små) og hadde nok arvet det fra sin mor. Men altså, alternativet var jo å ikke få være med og det ville han jo ikke. Vi dillet ikke noe med det, vi. Dette var jo på den tiden hundene satt løst i bilen, så han satt stort sett midt i baksetet og siklet ned gulvet. Lekkert. På lange turer la vi nok inn flere pauser enn vi gjør med de hundene vi har nå, ellers fikk han nå bare drive på. Det virket nærmest som en automatisk reaksjon. Han var liksom ikke redd redd, om dere skjønner.

[TonjeM]

Takk igjen for masse gode råd.

Skal prøve å svare på noen av spørsmålene.

-Hun fikk bilsyketabletter (men ikke Prostafen, men en annen tablett spesielt for hunder som kostet svinmye, 1000,- for en pakke på 8 tabletter, husker ikke hva de heter, men det hadde ingen effekt)

-Hun er snart 6 måneder gammel og veier 20 kg

-Hun har desverre ingen bestekompis siden hun kun er 6 mnd, burde hun hatt dette? Flere av naboene har hund og ene naboen har en tispe som er 1 uke yngre, kanskje hun er glad i å kjøre bil, dette skal vi sjekke.

-Jeg har ikke prøvd å ha henne på gulvet ved beina, dette skal helt klart testes.

Vi fikk bilsele i går og skal teste ut denne ved neste kjøretur.

Du skal ha masse lykke til!

Erfaringsmessig synes jeg at valper alltid har lett for å bli bilsyke og dårlige, så da skjønner man jo at de får imot hele bil-opplegget. Vi har alltid begynt med en "ulovlig fase" de første ukene med valp. Valpen sitter på fang - og vi kjører kun bittelitt til et sted hvor den får løpe litt løs&utforske&leke sånn at det betyr masse gøy å få lov å kjøre. Etterhvert får den komme bak i bilbur - sammen med den andre hunden da (som gjerne er spinnvill av lykke over å skulle kjøre) slik at det hjelper også.

Men i første omgang går vår biltrening på å unngå bilsyke simpelthen. Kjenner en del som sliter med det, og det er ikke noe moro (og så skrekkelig for hunden, etterhvert blir nemlig bilsyken mentalt - kvalme har veldig lett for å feste seg "mentalt", og bare fordi det er mentalt forårskaet så betyr jo ikke det at ikke følelsen er høyst reell!).

Jo lenger foran i bilen hunden er, jo mindre bilsyke. Jo større mulighet for å se ut av vinduer, jo mindre bilsyke. Tror du gjør lurt jeg - sett hunden med bilsele i forsetet! Og begynn veldig pent og forsiktig nå i starten, kanskje bare sitte uten å kjøre de første gangene, så noen ganger hvor man bare kjører 5-10 m osv. Jeg hadde tatt det der veldig pent i starten (og ja, jeg veit, mange vil kalle det dilling men når en slik "fobi" har satt seg, så ville jeg være villig til å bruke en god del tid å være sikker på at dette ble bra fremfor en "quick and dirty" som feiler og så har man brukt opp alle ideer/tiltak..).

[Gjest]

Jeg ville også 'dillet', dere har jo allerede kjørt ganske langt uten at det hjalp. Med det mener jeg å bare henge litt i bilen, spise mat der o.l som Marit nevnte, så gjøre det samme med motoren i gang, også kjøre kortkorte turer å gjøre noe kjempegøy.