Gå til innhold
Hundesonen.no

Turområder Lørenskog


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nettopp flytta til Skåreråsen på Lørenskog, men jeg er ikke noe kjent her. Håper noen kan fortelle meg om turområdene i nærheten :lol:

Hvor er nærmeste skog man kan gå lange turer i? Er det gåavstand til noen fine turområder fra Skåreråsen, eller må jeg ta buss? Tips om noen fine skogsrunder på 7-8 km? Hvilke turstier bør jeg unngå hvis jeg ikke ønsker å gå i rushtrafikk etc?

Alt av tips ønskes.

Skrevet

Det ser ut som dere bor i rimelig gåavstand til Østmarka. Der er det fantastisk turterreng hele året. Fant dette kartet, men har et mye bedre (eller i grunnen en haug) i papirutgave. Googler gjerne videre,jeg :lol:

Skrevet

Vi har mange fine turområder her på Lørenskog :lol:

Med en kort biltur kan du komme deg inn i Losbymarka, der det er parkering før man kan vandre innover i marka. :)

Hvis du går nedover mot Triaden og inn bak Benterud Skole kan du faktisk gå helt inn mot Elvvåga og Mariholtet.

Over veien ved Sørlikroa ligger det en annen utfartsparkering, på vinterstid går det skispor inn til Losby derfra, på sommeren er det gangvei hele veien inn til Losby derfra.

Jeg selv kjører ofte innover helt inn til Losby gods og parkerer der for å gå videre innover i marka. Det er fint der, men unngå "rushtida" på søndager, da det til tider kan være mye folk innover der om været er bra..

Skrevet

Bare gå imot skogen så finner du alle mulige stier som fører ett eller annet sted har jeg funnet ut. :lol: Men det er ganske så mange, men litt buss må du regne med av og til.

Skrevet

Du kan også kjøre til Bjørndalen (ikke langt fra Triaden) og gå innover der. Egentlig så langt du selv vil. Jeg har kjøpt kart og går en del der. (Enten en runde rundt ved Knutkjern, eller så kan man gå lenger og ende opp ved Mariholtet eller ena lenger). På vintern er det kun skiløyper der tror jeg, så hvis du skal gå til fots er det best når snøen smelter. Ellers kan du også kjøre til Nuggerud (Ellingsrud) og gå innorver mot Mariholtet. Jeg personlig synes bare fram og tilbake til Mariholtet er litt kjedelig, men det finnes en del andre veier og skogsstier underveis der. Går også en del her jeg :icon_redface:

Skrevet

Det er fine turområder bak her jeg bor også, i skogen. Nå er jeg faktisk ikke sikker på hva skogen heter, met det er blåløype (lang), rødløype og mindre og lengre løyper man kan gå. Hanaborgåsen altså.

Mariholtet og områdene bak er jo fine områder de også, men som nevnt kan de bli kjedelig å gå der i lengden. Fortsetter man innover havner man jo fort innenfor oslogrensa, og der er det massevis av muligheter.

Skrevet

Okei. Takk for tips. Da blir det stort sett å kjøre eller busse til skogen skjønner jeg. Uvant.

Gleder meg til å utforske skogene :icon_redface:

Nei, du kan fint gå til skogen. Gikk inn på Gule sider og så hvor du bodde, jeg :lol: Det er bare litt å gå.

Skrevet

Fra skåreråsen er det fin gangavstand til turområder..

Og Østmarka er enormt stor, du kan gå i dagesvis uten å se samme sted to ganger :)

At folk tipser om å kjøre bil når man skal ut på tur synes jeg blir merkelig, det er vel for mosjonen man går tur..?

Skrevet

Fra skåreråsen er det fin gangavstand til turområder..

Og Østmarka er enormt stor, du kan gå i dagesvis uten å se samme sted to ganger :P

At folk tipser om å kjøre bil når man skal ut på tur synes jeg blir merkelig, det er vel for mosjonen man går tur..?

Det kommer vel litt an på hvor man ønsker å gå da. Hvis man kjøper et kart over Østmarka, så kan man ihvertfall finne ut hvor mange av tustiene/veiene er i forhold til hvor en bor.(Eller Google) Og om noen turer starter rett uten for døren til trådstarter så er jo det supert (Den stien/turveien kunne jeg også tenke meg å finne :)). Men som du sier så er Østmarka stort, og noen ganger kan turvalget være såppass langt unna at man tar bilen for å komme dit. Er ikke så merkelig det. Jeg bor rett ved trådstarter og jeg har ikke visst at jeg har gode turstier uten å må gå et godt stykke/kjøre pittelitt først. Og jeg ønsker ikke å gå på veien, men i skogen. Derfor kjører jeg til jeg kommer til et sted jeg vet er fint å gå. Og ikke uten kart på steder jeg ikke har vært før. Men det er jo selvsagt opp til hver enkelt.

Eidt: skriveleif

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...