Gå til innhold
Hundesonen.no

Prolaps i ryggen


mara

Recommended Posts

Hunden min slo seg i ryggen for ganske nøyaktig ett år siden. Da hadde han et par uker i ro, for så å være i tipp-topp helt fram til des/januar i år.. Da kom symptomene tilbake, i økende grad. Han har nå spist smertestillende og div kosttilskudd i en mnd, uten noe særlig bedring. Noen dager er bedre enn andre, men på en dårlig dag er han skikkelig stiv, dårlig matlyst, nedfor og tydelig preget.

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Jeg spør fordi jeg må snu på hver krone i denne prosessen, og ikke kan gjøre all verdens utredelser med mindre jeg VET det vil føre en eller annen vei...men vil jo likevel prøve alt som kan gjøre han bedre. Er vannvittig glad i denne hunden.

Are Thoresen er forøvrig på saken, i tillegg til to veterinærer og en naturmedisiner.

Det er snakk om en whippethanhund på tre år. Han er slank og muskuløs, hvilket er en stor fordel, men han blir deppa av å ikke kunne løpe løs - det er tross alt det beste han vet.

Hva ville hundesonen-gjengen gjort om dere var meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ingenting om prolaps i ryggen, så der kan jeg desverre ikke uttale meg. Men hvis jeg har forstått deg riktig så står du litt mellom behandle eller avlive. Da kom jeg på en tråd her inne som på mange måter blir lik din, selv om det er snakk om forskjellige diagnoser. Håper den kan hjelpe litt i hvert fall inntil noen andre svarer mer :icon_confused:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=45809&st=0&p=791890&hl=valg&fromsearch=1&#entry791890

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg akkurat noen ekspert, men så vidt jeg vet så er det dårlig prognose på opperasjon av prolaps, ca 50-50. I tilegg koster det litt, hunden må få tid på og komme seg igjen og innebærer en viss risiko med sedering. Prolaps går bestandig(?!) over av seg selv med tiden, men det kan føre til muskelspenninger som henger igjen og skaper samme symptomer, de må i mange tilfeller behandles. Jeg ville investert i et back on track dekken og holdt hunden i gang så mye som mulig. Hundemasasje, akkupunktur og lignende kan også hjelpe. Kanskje noen kan lære deg litt stretching som er med på og holde muskulaturen smidig. Vær nøye med oppvarming og avskritting. Ofte er det muskelspenninger som følge av avlastning som er det verste problemet under prolaps.

Mine tanker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Sa de noe om det var en ny eller gammel prolaps? Altså, er det det han har hatt i et år, eller er det "ferskt"?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Nei, ikke hvis du ikke vil opere uansett, da har det liten verdi.

Prolapser tørker inn av seg selv, men det kan ta lang tid, et par år gjerne. I mellomtiden er det viktig med smertebehandling og faktisk fysisk trening. Hva slags trening du bør drive med må du nesten spørre en veterinær eller en fysioterapeut (utdannet på hund) om.

Hunden kan jo få flere prolapser, men dersom dette er en skade, så er ikke det så sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Prolapsen er ny, men den er på samme sted som han hadde smerter ifjor. Dengang var det kun muskulært. Ingen tegn til forkalkninger heller, forøvrig..

Vi har blitt anbefalt svømming hvertfall. Og smertebehandling får han jo nå. Men når skal man evt svømme? Jeg kan jo ikke begynne med det nå som han er i smerte, eller?? Får 100mg Rimadyl pr dag, og veier 17kg, så det er en relativt stor dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er i form til å svømme vil jeg tro.. altså han orker jo å gå små turer, er bare det at da er han verre når han kommer hjem.

Tror jaggu jeg skal investere i noen svømmetimer asap. Vi har jo Aquadog her i Vestfold. Noen som vet om det er OK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det bare og kjøre på med svømming ja :lol: Og jeg vil bare si det igjen, har du råd/mulighet så kjør på med massasje/akkupunktur mot muskelspenninger. Da vil du få en mye bedre effekt av treninga, og se om du kan få lært deg stretching. Det er ikke sikkert trening er nok til og ta det alene. Lykke til, får håpe pelsen blir fort bra igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det nytt? Mistet hundene for et par år siden, og var noen år før det igjen vi var på bilferie utenlands, men da måtte vi kjøre på rødt. Tillegg: Denne veiviseren er veldig fin, og helt klar på at man skal gå på rødt fra Litauen (selv om man kommer gjennom Sverige): https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/reise-med-kjaeledyr 
    • Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.
    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...