Gå til innhold
Hundesonen.no

Prolaps i ryggen


mara

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min slo seg i ryggen for ganske nøyaktig ett år siden. Da hadde han et par uker i ro, for så å være i tipp-topp helt fram til des/januar i år.. Da kom symptomene tilbake, i økende grad. Han har nå spist smertestillende og div kosttilskudd i en mnd, uten noe særlig bedring. Noen dager er bedre enn andre, men på en dårlig dag er han skikkelig stiv, dårlig matlyst, nedfor og tydelig preget.

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Jeg spør fordi jeg må snu på hver krone i denne prosessen, og ikke kan gjøre all verdens utredelser med mindre jeg VET det vil føre en eller annen vei...men vil jo likevel prøve alt som kan gjøre han bedre. Er vannvittig glad i denne hunden.

Are Thoresen er forøvrig på saken, i tillegg til to veterinærer og en naturmedisiner.

Det er snakk om en whippethanhund på tre år. Han er slank og muskuløs, hvilket er en stor fordel, men han blir deppa av å ikke kunne løpe løs - det er tross alt det beste han vet.

Hva ville hundesonen-gjengen gjort om dere var meg?

Skrevet

Jeg vet ingenting om prolaps i ryggen, så der kan jeg desverre ikke uttale meg. Men hvis jeg har forstått deg riktig så står du litt mellom behandle eller avlive. Da kom jeg på en tråd her inne som på mange måter blir lik din, selv om det er snakk om forskjellige diagnoser. Håper den kan hjelpe litt i hvert fall inntil noen andre svarer mer :icon_confused:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=45809&st=0&p=791890&hl=valg&fromsearch=1&#entry791890

Skrevet

Nå er ikke jeg akkurat noen ekspert, men så vidt jeg vet så er det dårlig prognose på opperasjon av prolaps, ca 50-50. I tilegg koster det litt, hunden må få tid på og komme seg igjen og innebærer en viss risiko med sedering. Prolaps går bestandig(?!) over av seg selv med tiden, men det kan føre til muskelspenninger som henger igjen og skaper samme symptomer, de må i mange tilfeller behandles. Jeg ville investert i et back on track dekken og holdt hunden i gang så mye som mulig. Hundemasasje, akkupunktur og lignende kan også hjelpe. Kanskje noen kan lære deg litt stretching som er med på og holde muskulaturen smidig. Vær nøye med oppvarming og avskritting. Ofte er det muskelspenninger som følge av avlastning som er det verste problemet under prolaps.

Mine tanker :icon_confused:

Skrevet

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Sa de noe om det var en ny eller gammel prolaps? Altså, er det det han har hatt i et år, eller er det "ferskt"?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Nei, ikke hvis du ikke vil opere uansett, da har det liten verdi.

Prolapser tørker inn av seg selv, men det kan ta lang tid, et par år gjerne. I mellomtiden er det viktig med smertebehandling og faktisk fysisk trening. Hva slags trening du bør drive med må du nesten spørre en veterinær eller en fysioterapeut (utdannet på hund) om.

Hunden kan jo få flere prolapser, men dersom dette er en skade, så er ikke det så sannsynlig.

Skrevet

Takk for svar!

Prolapsen er ny, men den er på samme sted som han hadde smerter ifjor. Dengang var det kun muskulært. Ingen tegn til forkalkninger heller, forøvrig..

Vi har blitt anbefalt svømming hvertfall. Og smertebehandling får han jo nå. Men når skal man evt svømme? Jeg kan jo ikke begynne med det nå som han er i smerte, eller?? Får 100mg Rimadyl pr dag, og veier 17kg, så det er en relativt stor dose.

Skrevet

vis han får til og svømme så begynner du med en gang, vis ikke får du kjøre på med massasje, akkupunktur o.l. og prøve og få han gangbar, og komme igang med trening.

Skrevet

Han er i form til å svømme vil jeg tro.. altså han orker jo å gå små turer, er bare det at da er han verre når han kommer hjem.

Tror jaggu jeg skal investere i noen svømmetimer asap. Vi har jo Aquadog her i Vestfold. Noen som vet om det er OK?

Skrevet

Da er det bare og kjøre på med svømming ja :lol: Og jeg vil bare si det igjen, har du råd/mulighet så kjør på med massasje/akkupunktur mot muskelspenninger. Da vil du få en mye bedre effekt av treninga, og se om du kan få lært deg stretching. Det er ikke sikkert trening er nok til og ta det alene. Lykke til, får håpe pelsen blir fort bra igjen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...