Gå til innhold
Hundesonen.no

Prolaps i ryggen


mara

Recommended Posts

Hunden min slo seg i ryggen for ganske nøyaktig ett år siden. Da hadde han et par uker i ro, for så å være i tipp-topp helt fram til des/januar i år.. Da kom symptomene tilbake, i økende grad. Han har nå spist smertestillende og div kosttilskudd i en mnd, uten noe særlig bedring. Noen dager er bedre enn andre, men på en dårlig dag er han skikkelig stiv, dårlig matlyst, nedfor og tydelig preget.

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Jeg spør fordi jeg må snu på hver krone i denne prosessen, og ikke kan gjøre all verdens utredelser med mindre jeg VET det vil føre en eller annen vei...men vil jo likevel prøve alt som kan gjøre han bedre. Er vannvittig glad i denne hunden.

Are Thoresen er forøvrig på saken, i tillegg til to veterinærer og en naturmedisiner.

Det er snakk om en whippethanhund på tre år. Han er slank og muskuløs, hvilket er en stor fordel, men han blir deppa av å ikke kunne løpe løs - det er tross alt det beste han vet.

Hva ville hundesonen-gjengen gjort om dere var meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ingenting om prolaps i ryggen, så der kan jeg desverre ikke uttale meg. Men hvis jeg har forstått deg riktig så står du litt mellom behandle eller avlive. Da kom jeg på en tråd her inne som på mange måter blir lik din, selv om det er snakk om forskjellige diagnoser. Håper den kan hjelpe litt i hvert fall inntil noen andre svarer mer :icon_confused:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=45809&st=0&p=791890&hl=valg&fromsearch=1&#entry791890

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg akkurat noen ekspert, men så vidt jeg vet så er det dårlig prognose på opperasjon av prolaps, ca 50-50. I tilegg koster det litt, hunden må få tid på og komme seg igjen og innebærer en viss risiko med sedering. Prolaps går bestandig(?!) over av seg selv med tiden, men det kan føre til muskelspenninger som henger igjen og skaper samme symptomer, de må i mange tilfeller behandles. Jeg ville investert i et back on track dekken og holdt hunden i gang så mye som mulig. Hundemasasje, akkupunktur og lignende kan også hjelpe. Kanskje noen kan lære deg litt stretching som er med på og holde muskulaturen smidig. Vær nøye med oppvarming og avskritting. Ofte er det muskelspenninger som følge av avlastning som er det verste problemet under prolaps.

Mine tanker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Sa de noe om det var en ny eller gammel prolaps? Altså, er det det han har hatt i et år, eller er det "ferskt"?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Nei, ikke hvis du ikke vil opere uansett, da har det liten verdi.

Prolapser tørker inn av seg selv, men det kan ta lang tid, et par år gjerne. I mellomtiden er det viktig med smertebehandling og faktisk fysisk trening. Hva slags trening du bør drive med må du nesten spørre en veterinær eller en fysioterapeut (utdannet på hund) om.

Hunden kan jo få flere prolapser, men dersom dette er en skade, så er ikke det så sannsynlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Prolapsen er ny, men den er på samme sted som han hadde smerter ifjor. Dengang var det kun muskulært. Ingen tegn til forkalkninger heller, forøvrig..

Vi har blitt anbefalt svømming hvertfall. Og smertebehandling får han jo nå. Men når skal man evt svømme? Jeg kan jo ikke begynne med det nå som han er i smerte, eller?? Får 100mg Rimadyl pr dag, og veier 17kg, så det er en relativt stor dose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er i form til å svømme vil jeg tro.. altså han orker jo å gå små turer, er bare det at da er han verre når han kommer hjem.

Tror jaggu jeg skal investere i noen svømmetimer asap. Vi har jo Aquadog her i Vestfold. Noen som vet om det er OK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det bare og kjøre på med svømming ja :lol: Og jeg vil bare si det igjen, har du råd/mulighet så kjør på med massasje/akkupunktur mot muskelspenninger. Da vil du få en mye bedre effekt av treninga, og se om du kan få lært deg stretching. Det er ikke sikkert trening er nok til og ta det alene. Lykke til, får håpe pelsen blir fort bra igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...