Gå til innhold
Hundesonen.no

Prolaps i ryggen


mara

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min slo seg i ryggen for ganske nøyaktig ett år siden. Da hadde han et par uker i ro, for så å være i tipp-topp helt fram til des/januar i år.. Da kom symptomene tilbake, i økende grad. Han har nå spist smertestillende og div kosttilskudd i en mnd, uten noe særlig bedring. Noen dager er bedre enn andre, men på en dårlig dag er han skikkelig stiv, dårlig matlyst, nedfor og tydelig preget.

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Jeg spør fordi jeg må snu på hver krone i denne prosessen, og ikke kan gjøre all verdens utredelser med mindre jeg VET det vil føre en eller annen vei...men vil jo likevel prøve alt som kan gjøre han bedre. Er vannvittig glad i denne hunden.

Are Thoresen er forøvrig på saken, i tillegg til to veterinærer og en naturmedisiner.

Det er snakk om en whippethanhund på tre år. Han er slank og muskuløs, hvilket er en stor fordel, men han blir deppa av å ikke kunne løpe løs - det er tross alt det beste han vet.

Hva ville hundesonen-gjengen gjort om dere var meg?

Skrevet

Jeg vet ingenting om prolaps i ryggen, så der kan jeg desverre ikke uttale meg. Men hvis jeg har forstått deg riktig så står du litt mellom behandle eller avlive. Da kom jeg på en tråd her inne som på mange måter blir lik din, selv om det er snakk om forskjellige diagnoser. Håper den kan hjelpe litt i hvert fall inntil noen andre svarer mer :icon_confused:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=45809&st=0&p=791890&hl=valg&fromsearch=1&#entry791890

Skrevet

Nå er ikke jeg akkurat noen ekspert, men så vidt jeg vet så er det dårlig prognose på opperasjon av prolaps, ca 50-50. I tilegg koster det litt, hunden må få tid på og komme seg igjen og innebærer en viss risiko med sedering. Prolaps går bestandig(?!) over av seg selv med tiden, men det kan føre til muskelspenninger som henger igjen og skaper samme symptomer, de må i mange tilfeller behandles. Jeg ville investert i et back on track dekken og holdt hunden i gang så mye som mulig. Hundemasasje, akkupunktur og lignende kan også hjelpe. Kanskje noen kan lære deg litt stretching som er med på og holde muskulaturen smidig. Vær nøye med oppvarming og avskritting. Ofte er det muskelspenninger som følge av avlastning som er det verste problemet under prolaps.

Mine tanker :icon_confused:

Skrevet

Røntgenbilder for to uker siden viser prolaps i overgang rygg/bekken. Er det noen som vil dele erfaringer med meg?

Sa de noe om det var en ny eller gammel prolaps? Altså, er det det han har hatt i et år, eller er det "ferskt"?

Er det f eks poeng i å ta CT eller MR? Operasjon? (Dette har jeg omtrent utelukket pga lang rekonvalesens og dårlig prognose)

Nei, ikke hvis du ikke vil opere uansett, da har det liten verdi.

Prolapser tørker inn av seg selv, men det kan ta lang tid, et par år gjerne. I mellomtiden er det viktig med smertebehandling og faktisk fysisk trening. Hva slags trening du bør drive med må du nesten spørre en veterinær eller en fysioterapeut (utdannet på hund) om.

Hunden kan jo få flere prolapser, men dersom dette er en skade, så er ikke det så sannsynlig.

Skrevet

Takk for svar!

Prolapsen er ny, men den er på samme sted som han hadde smerter ifjor. Dengang var det kun muskulært. Ingen tegn til forkalkninger heller, forøvrig..

Vi har blitt anbefalt svømming hvertfall. Og smertebehandling får han jo nå. Men når skal man evt svømme? Jeg kan jo ikke begynne med det nå som han er i smerte, eller?? Får 100mg Rimadyl pr dag, og veier 17kg, så det er en relativt stor dose.

Skrevet

vis han får til og svømme så begynner du med en gang, vis ikke får du kjøre på med massasje, akkupunktur o.l. og prøve og få han gangbar, og komme igang med trening.

Skrevet

Han er i form til å svømme vil jeg tro.. altså han orker jo å gå små turer, er bare det at da er han verre når han kommer hjem.

Tror jaggu jeg skal investere i noen svømmetimer asap. Vi har jo Aquadog her i Vestfold. Noen som vet om det er OK?

Skrevet

Da er det bare og kjøre på med svømming ja :lol: Og jeg vil bare si det igjen, har du råd/mulighet så kjør på med massasje/akkupunktur mot muskelspenninger. Da vil du få en mye bedre effekt av treninga, og se om du kan få lært deg stretching. Det er ikke sikkert trening er nok til og ta det alene. Lykke til, får håpe pelsen blir fort bra igjen :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...