Gå til innhold
Hundesonen.no

Atferd rundt en valp


Karina&Chica

Recommended Posts

Broren min har fått en Jack Russel Terrier valp, og den kommer ofte på besøk. Chica har i det hele tatt en kort lunte i forhold til henne av en eller annen grunn. Vanligvis er hun ganske tålmodig med valper, sier ifra hvis hun får nok. Men jeg tenker at hun kanskje har en kortere lunte nå av flere grunner; 1)hun har løpetid(kan det ha en effekt?), 2)valpen er veldig vill, noe som kan bli litt for mye av det gode for Chica(hun er en rolig tibbe), 3) hun liker ikke at en annen hund kommer inn på teritoriuemt hennes og hun må plutselig dele oppmerksomhet.

Uansett, i forhold til denne valpen knurrer og sier hun ifra ganske raskt, men valpen gir seg ikke med å hoppe og lekebite etter henne. Spørsmålet er egentlig hvor langt vi skal la det gå? Skal vi bare la Chica sette henne på plass uten å bryte inn? Jeg vet at man helst bør la hundene ordne opp og at valpen må lære seg hundespråket, men jeg vil ikke at valpen skal bli redd eller skadet på noen måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lære hundespråk uten å engang brekke en øyevipp i prosessen?

Nah! :) Jeg hadde fulgt med dem hele tiden, men dersom den voksne tispen virket plaget uten å sette en endelig grense valpen respekterte, hadde jeg nok brutt inn og vist valpen at "slik og sånn" ikke er greit, og gitt den noe annet å gjøre istedenfor.

Men ideelt sett, hadde jeg bare latt det gå, i håp om at tispa ville "knøvle" valpen slik at den skjønte og respekterte meldingen hun kom med allerede i knurringen valpen overhørte 100 ganger. - Knøvling as in: "En eksplosiv hendelse uten blod, men som regel med masse lyd". Meget ufarlig, og veldig raskt overstått. :D

Uansett utvikling, må man følge med nøye, og bryte inn umiddelbart dersom den voksne tispen virker å reagere på en sykelig måte, og faktisk vil skade valpen. Det siste skjer veldig skjelden, har jeg inntrykk av.

Ellers, vær oppmerksom på matforsvar og lekeforsvar for å unngå sammenstøt der etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg syns jo ikke at det virker som at valpen helt skjønner at hunden din har kort lunte, jeg? Om den fortsetter å hoppe og lekebite når Chica har sagt fra, så tar jo ikke valpen henne spesielt alvorlig..? Kanskje det er derfor lunta hennes er kort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha fjernet valpen umiddelbart når den voksne hunden sa fra. Bare løftet den vekk, uten noe snikksnakk. Den voksne hunden fortjener å bli respektert og den lille fotjener ikke å bli snakket til i store bokstaver, noe som sannsynligvis ville blitt neste skritt. Selvfølgelig er det vårt ansvar å hjelpe hundene å "ordne" opp, så all læring blir så smertefri og tydelig som mulig.

Edit: Jeg ville aller helst fjernet valpen før den voksne måtte si fra. Man kjenner jo gjerne sin hund og vet når den går litt på akkord med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres igrunnen akkurat ut som Emma da jeg fikk My i hus. Emma virket interessert og nysgjerrig på valpe-My, men My var jo såååå høyt og lavt hele tiden og skjønte ingenting av grensene som Emma prøvde å sette for henne.

Emma knurret, glefset og "gaula" og gjorde alt i sin makt for at valpen skulle forstå. Det var ikke like ille helt i begynnelsen men det eskalerte - antageligvis fordi Emma ikke følte at valpen skjønte noenting.

Inne måtte jeg bare la Emma si ifra til en viss grad, samtidig som jeg selv prøvde å gå inn og stoppe valpen når den ble for mye for henne. Utendørs var det 100 ganger verre så der måtte jeg ha langline på valpen og stoppe den når jeg så at den kom til å "prøve seg på" Emma. My var jo like tung som Emma da hun kom i hus, så jeg måtte jo på en måte være litt hard og gå inn litt "eksplosivt" for at ikke My skulle skade Emma under sin ville jakt på noen å leke med :blink:

Dette pågikk noen uker, kanskje en måneds tid, også begynte valpe-My å bli litt større valp - og vips skjønte hun så mye mer av det Emma prøvde å formidle. Derifra gikk det bare bedre og bedre, og nå er det Emma som har full kontroll over My enda Emma veier 2,5kg og My veier 16kg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kom det visst noen litt motstridende tips, hehe:)

Har selv prøvd mye av det dere sier.. La dem holde på, sette Chica bort, fjerne valpen, prøve å få valpen til å gjøre noe annet. Det kan gå i en liten periode, men så er på'n igjen. Det er nok som du sier, 2ne, at valpen ikke forstår Chicas grenser ennå, og at Chica derfor har blitt ekstra utålmodig(jeg tror løpetiden er en liten del av bildet også). Hun har aldri vært så utålmodig med valper tidligere, hun har vært ganske flink med dem, egentlig..

Angående det å fjerne valpen, er det ikke sånn at det ikke bør gjøres, nettopp for å forhindre at valpen skal bli redd for andre hunder? Det er nå det jeg lærte da jeg leste masse om det å få valp før jeg fikk Chica.. valpen må jo i tilegg lære seg hundespråket!

Jaja, det minste jeg kan gjøre er jo å prøve så godt jeg kan å legge til rette for at både chica og valpen skal få bedre opplevelser av hverandre.. ikke lage noe stort show, respektere den store hunden og ikke la ting gå utover den lille, og passe på at Chica får ha maten og tingene sine i fred! Takk for innspill:)

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Større hunder lemper man fra hverandre for så å stille seg imellom dem, med et kroppssråk som ikke levner noen tvil om at her går grensen.

Stopper voldsom lek mellom mine enda, jeg. Ufin oppførsel er ikke hyggelig. Noen ganger er den ene teit og andre ganger den andre. Bebreider ingen, men skiller dem med et "nok" og muligens en kontant hundelemping. Det kan hende at det er for eksempel er Scilos som røsker tak i båndet til Fibi og drar henne med seg hit og dit. Artig for ham, ikke fullt så morsomt for hun som sitter fast i andre enden. Ikke særlig behagelig heller, når man faktisk går i bånd. Da er det greit at det er jeg som ordner opp og ikke hun. Det er jo bare en del av ansvaret du har som oppdrager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fjerner valpen når han en sjelden gang krysser grensa til K - knurrer hun og han ikke skvetter unna så er jeg der og tar han bort. Hos oss er det såpass stor størrelsesforskjell at selv et "ha deg bort" glefs som treffer feil kan skade valpen. Plukker han også av henne om han har funnet seg et fint punkt under brystkassa hennes og hengt seg fast - for da får ikke K han av seg uten å legge seg ned, og det vil hverken hun eller jeg at hun skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå tror jeg du blander kortene litt. Det er jo ikke snakk om at du hysterisk løfter opp valpen hver gang dere muligens møter på en annen hund. Det er snakk om at du rolig løfter den vekk fra en hund som signaliserer at den har fått nok, eller som du forstår at har fått nok, uten at den har sagt fra enda. Du kan jo slenge på et: "Nok", slik at valpen kanskje etter hvert forbinder "nok" med å holde opp med hva den nå driver med.

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :whistle: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er fullt mulig jeg blander kortene litt.. :ahappy: Skal følge nøye med og følge tipset ditt! Takk:)

Det går sikkert kjempebra. Det er jo beundringsverdig at du ser situasjonen og tar den på alvor. Det er det jo slett ikke alle som gjør. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...