Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig redd glatte gulv


PsychoLynx

Recommended Posts

Gry er nå 14 mnd gammel. Hun flyttet inn hos oss i begynnelsen av November om jeg ikke husker helt feil. Aldri vært redd for noe, og spinner rundt på gulvet vårt her hjemme som en tulling. Leker med Bridie, løper etter kattene (før jeg rekker å stoppe henne) og bruker ca et kvart sekund fra soverommet og ut døra på morran :getlost: Her hjemme har vi lakkert furu gulv. Altså, glatt.

Fredag for 1 uke siden var vi hos veterinæren for å røntge Gry. Der er det murgulv med belegg på. Har vært der engang tidligere også med Gry, da gikk hun fint inn og fint ut. Ikke noe problem.

Denne gangen kom vi oss inn på vekta (halvveis inn) men der var det stopp. Hun gikk løs siden vi var di eneste på klinikken, og jeg gikk bare videre inn på behandlingsrommet og ropte på henne. Men Gry lå langflat i gangen klemt inntil veggen ved vekta, og nektet å gå. Jeg la meg ned på gulvet og prøvde å "leke" henne til meg. Dette ville normalt fått bikkja til å gå i fistel av glede, men nei. Hu nektet å nærme seg meg, men forsøkte å snike seg opp trappa til andre etasje.

Denne gangen gjorde jeg det enkelt. Jeg tuslet ut, tok bikkja under armen, og lempet henne på undersøkelsesbordet. Gidder ikke noe dill jeg.

Ut igjen gikk hu som forventet når man akkurat har fått oppvåkningssprøyte :icon_redface:

Onsdag var vi på hundetrening. Lokalene vi trener i ligger i kjellern, og ned dit er det murtrapp med lignende epoxybelegg, og noe pusset mur gulv. Denne gangen hadde jeg Bridie og henne i kort hanefot, så Gry hadde vel strengt tatt liten mulighet til å ikke bli med når Bridie VILLE ned trapp og inn gangen, men gry hang som en potetsekk på slep etter og satte ikke beina under seg før vi var inne i treningslokalene og med teppe under beina.

Det samme på vei ut. Men da gikk hundene løse igjen. Hun spant langs veggen med beina oppunder haka, livredd. Men kom seg da ut igjen.

Hjemme derimot? Bryr hu seg ikke filla. Selv om gulvet er langt glattere her enn de andre stedene.

Hva er dette for noe tull? Er det duste-alder? Jeg har ikke sett hu har opplevd noe som strengt tatt burde skremme henne fra slike gulv. Om ikke første rabiesvaksinen hos vet'n satte spor da. Men hu gikk normalt ut igjen den gangen også.

Er det noen spes måte man trener på dette? Eller bare går jeg, og bikkja får komme etter, ferdig med det? Jeg må vel si jeg heller til det siste.. Jeg hater dilling :innocent:

Men har det klikka for blÅndi eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være hun er i spøkelsesalder nummer to, der alt er nytt og skremmende plutselig.

Jeg ville bare dratt henne med uten å gjøre noe av det. Kanskje rose litt når hun kommer på andre siden av det skumle, si at hun var flink som turte noe SÅ skummelt liksom, så kanskje hun tror det var hennes fortjeneste og får litt selvtillit?

Er ihvertfall sånn jeg gjør med Herr Skeptisk, skal ikke ha noe tull, jeg bestemmer, men når han er flink og ikke dør på seg så roser jeg. Det skal liksom lønne seg litt også.

Da han var i spøkelsesalderen (begge egentlig, han hadde to perioder) latet jeg som ingenting når han fikk rare ideer, eller viste han at det (peisovnen, flaggstanga, whatever) ikke var farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei!  I dag hadde jeg et uoppmerksomt øyeblikk, og den yngste hunden i huset forsynte seg fra søppelbøtta… Vi hadde små kyllingklubber til middag, og plutselig sto han å gnagde på et bein…. Han har tygget av den ene enden på beinet, og rakk å svelge før jeg fikk tatt han. Det er en liten hund(ca 3 kg) og 1 år gammel.. Han går på allergifôr og tåler jo ikke kylling(så diare får han uansett i dag)  Har hørt at hunder aldri skal få varmebehandlet bein, og hvertfall ikke kylling. Vetrinær sier at jeg bare må overvåke og se om det går fint…. Jeg blir jo dritnervøs, for å si det mildt.  Noen med erfaring som kan fortelle meg hva jeg skal se etter, om det plutselig skulle gå galt? 
    • Pomeranian har egen klubb: http://www.norskpomklubb.no/
    • Jeg anbefaler dere å gå via raseklubben, de bør ha en oversikt over tilgjengelige hannhunder som er helsetestet. Det er vel Norsk Miniatyrhundklubb som gjelder for pomeranian tror jeg.
    • Hei .Vi søker etter en sunn og frisk pomerian hannhund for parring. Ønsker at den er testet for arvelige sykdommer. Ser frem mot en hyggelig prat. 
    • Ikke så mye nytt. Det har vært mindre av det som er dårlig og mer av det som er bra. Morsomt er at Ede er så stolt av å mestre trapper nå, han vil gjerne gå alle de små trappene han ser, og han bykser opp lange trapper med en sånn iver, jeg er redd for å ødelegge mestringsfølelsen han med å holde ham tilbake så han sklir og får vondt i en klo igjen, hvilket var hva som initierte hele problemet i utgangspunktet.  The Stairmaster tok seg tid til å posere for fotografen på en trapp han har erobret, på tross av å ha iskremsjappa i sikte. Pride > gluttony. Det er tross alt den måneden. Dydsposering er bra i portfolioen, har han hørt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...